I den norske strafferettsprosessen har fornærmede og deres etterlatte en viktig posisjon. Deres rettigheter og involvering i rettssaker er regulert gjennom en rekke bestemmelser, inkludert reglene om varsling. I dette blogginnlegget vil vi utforske temaet varsling til fornærmede eller deres etterlatte i forbindelse med kriminalomsorgens avgjørelser, spesifikt i tråd med bestemmelsene i Straffegjennomføringsloven.
Regulering av varsling:
Straffegjennomføringsloven (strgjfl.) § 7 b fastsetter reglene om varsling til fornærmede eller deres etterlatte. Denne bestemmelsen gir en samlet henvisning til de ulike lovbestemmelsene som regulerer når varsling skal skje. Det er viktig å merke seg at varsling kun gjelder for spesifikke avgjørelser som er angitt i loven.
Formål med varsling:
Formålet med varsling er å gi fornærmede eller deres etterlatte informasjon om domfeltes posisjon utenfor fengsel i en bestemt periode. Dette gir dem muligheten til å tilpasse seg situasjonen på en hensiktsmessig måte. Det er spesielt viktig å varsle når det kan være belastende eller potensielt farlig for fornærmede eller deres etterlatte å møte domfelte.
Vurdering av behovet for varsling:
Kriminalomsorgen skal foreta en grundig vurdering av behovet for varsling i hver enkelt sak. Dette inkluderer en vurdering av lovbruddets art og alvorlighet, samt forholdet mellom domfelte og fornærmede eller deres etterlatte. Avgjørelsen om varsling er basert på en skjønnsmessig vurdering av om det er «av betydning for» fornærmede eller deres etterlatte.
Sikkerhetsmessige hensyn:
Varsling skal ikke skje dersom det utgjør en sikkerhetsrisiko for domfelte eller fornærmede/etterlatte. I slike tilfeller skal politiet kontaktes for å vurdere eventuelle faremomenter. Den endelige avgjørelsen om varsling skal nedtegnes og følge saken for å sikre notoritet.
Praktisk gjennomføring av varsling:
Varselet skal som hovedregel gis skriftlig, enten per brev eller via Digipost. Unntaksvis kan varsling skje muntlig per telefon, men dette må dokumenteres skriftlig etterpå. Elektroniske metoder som SMS eller e-post skal ikke benyttes av hensyn til sikkerhet og personvern.
Tidsfrister og ytterligere varsel:
Varselet skal gis i god tid før det aktuelle tidspunktet, vanligvis minimum 14 dager i forveien. Dersom det er behov for ytterligere varsling i fremtiden, må dette avtales tydelig og sikres notoritet.
Oppsummering:
Varsling til fornærmede eller deres etterlatte er en viktig del av kriminalomsorgens ansvar for å ivareta offerperspektivet i strafferettsprosessen. Det er basert på nøye vurderinger av sikkerhet, behov og relevante faktorer i hver enkelt sak. Varslingen skal skje på en forsvarlig og hensiktsmessig måte for å sikre at både domfelte og fornærmede/etterlatte blir ivaretatt på en rettferdig og trygg måte.