Når barna brukes til kontakt og overvåking
«Be mamma ringe meg.» «Send meg et bilde av hvor dere er.» «Hvor sover mamma nå?» Barn kan bli brukt som kanal når direkte kontakt mellom foreldrene er vanskelig, konfliktfylt …
Utforsk kunnskapsbiblioteket
«Be mamma ringe meg.» «Send meg et bilde av hvor dere er.» «Hvor sover mamma nå?» Barn kan bli brukt som kanal når direkte kontakt mellom foreldrene er vanskelig, konfliktfylt …
Vold i et skeivt forhold er ikke en annen juridisk kategori enn vold i andre nære relasjoner. Slag, trusler, seksuell vold, økonomisk kontroll og mishandling vurderes etter de samme straffebestemmelsene. …
Hvis vold, seksuell trakassering eller et overgrep skjer på jobb, i praksis, på studiet, julebordet eller en digital arena knyttet til arbeidsplassen eller lærestedet, kan to systemer starte samtidig. Politiet …
Etter et seksuelt overgrep kan bekymringen for seksuelt overførbare infeksjoner være sterk, også når du ikke har symptomer. Overgrepsmottak kan tilby testing, forebyggende tiltak, vaksiner og oppfølging. Et senere positivt …
Frykten for graviditet kan komme umiddelbart etter et seksuelt overgrep – eller først flere uker senere når mensen uteblir. Du har rett til medisinsk hjelp uavhengig av om du anmelder. …
Et seksualisert bilde kan være falskt og likevel være en reell krenkelse. Med kunstig intelligens kan noen sette ansiktet ditt inn i et nakenbilde, endre klær til nakenhet eller lage …
Partner, søster, venn, forelder eller voksen datter: Når noen forteller deg om vold eller overgrep, kan du få et sterkt behov for å gjøre alt på én gang. Anmelde. Konfrontere. …
I en vanlig straffesak i tingretten er det ofte tre personer som dømmer: én fagdommer og to meddommere. De to meddommerne er ikke jurister som «bare lytter». De er fullverdige …
Etter vold eller overgrep kan du vite at du trenger hjelp, men likevel være usikker på hvor du skal begynne: fastlege, DPS, overgrepsmottak, kommune eller privat psykolog? Og når noen …
Digital sporing kan skje gjennom mer enn en skjult GPS-brikke. En tidligere partner kan følge deg via familiedeling, telefonkonto, bilapp, smartklokke, skylagring, barnets enhet eller en sporingsbrikke i veske eller …
Du kan kontakte en advokat før du bestemmer deg for å anmelde vold eller overgrep. I bestemte sakstyper finnes en ordning med kostnadsfri juridisk rådgivning uten behovsprøving. Samtalen skal hjelpe …
Når et barn skal forklare seg om vold eller seksuelle overgrep, er målet at barnet i størst mulig grad skal slippe å møte i en vanlig rettssal og fortelle det …
Barn under 15 år kan ikke straffes etter norsk strafferett. Det betyr likevel ikke at politiet må late som om hendelsen aldri skjedde. Lovbrudd begått av barn kan etterforskes, fakta …
Stalking er sjelden én dramatisk hendelse. Det er ofte summen av mange hendelser: bilen som stadig står i nærheten, nye kontoer etter blokkering, «tilfeldige» møter, meldinger gjennom venner, uønskede gaver, …
Helsejournalen kan inneholde det mest private du har fortalt noen: psykiske reaksjoner, tidligere traumer, rus, seksualitet, familieforhold og ting som ikke har noe med straffesaken å gjøre. At journalen kan …
Å forlate et voldelig eller kontrollerende forhold er ofte også et økonomisk brudd. Kontoer, boliglån, kredittkort, kausjon, husleie, strømavtaler og BankID kan gjøre at kontakten fortsetter lenge etter at samlivet …
Et barn trenger ikke bli slått for å bli rammet av vold. Barn som ser, hører eller lever med frykten for vold mellom omsorgspersoner kan bli sterkt påvirket. I straffesaker …
Det finnes sjelden en fast frist for hvor lenge en etterforskning kan vare. Her får du konkrete svar på hvorfor saken kan ta tid, hva politiet skal gjøre underveis, og …
En straffesak er ikke én sammenhengende prosess der «politiet bestemmer alt». Ansvar flytter seg mellom politiet, påtalemyndigheten og domstolene, og rollen din som fornærmet endrer seg underveis. Denne siden gir …
Kan du være i rettssalen før du selv forklarer deg? Her får du konkrete svar på hva straffeprosessloven § 93 c betyr for fornærmedes rett til å være til stede …
Når du forklarer deg i hovedforhandlingen, er det du sier ikke bare en del av saken – det er et bevis. Her forklarer vi hvordan retten vurderer fornærmedes forklaring, hva …
Ikke alle trusler behandles likt i retten. Her forklarer vi hva som skal til for at en sak vurderes som grove trusler etter straffeloven § 264, hvilke forhold domstolen ser …
Straffeloven § 304 gjelder seksuell handling uten samtykke. Her forklarer vi hva bestemmelsen omfatter, hvordan den skiller seg fra andre seksuallovbrudd, og hvilke rettigheter du har som fornærmet.
Lyd- og bildeopptak av politiavhør kan få stor betydning for hvordan saken din blir dokumentert og vurdert senere. Her får du en praktisk steg-for-steg veiledning til hva du bør avklare …
Når en sak om deling av krenkende seksuelle bilder går til retten, er det ofte spørsmål om samtykke, identifisering, spredning og digitale spor som står sentralt. Her forklarer vi hva …