En effektiv etterforsking må klart differensieres fra politiets øvrige arbeid, noe som er regulert av ulike regelsett, og som Stortinget har formelt stilt seg bak. I denne veiledende rammeverket defineres etterforskingen ikke bare som et middel til å avgjøre tiltale, men også som forberedelse til rettssaken og som fullbyrdelse av straff og reaksjoner.
Hovedformålene som etterforskingen skal oppnå, omfatter ikke bare å etablere straffskyld, men også å forstå subjektiv skyld, tilregnelighet og eventuelle straffrihetsgrunner som nødverge eller nødrett. En solid etterforskingsprosess må også gi rettens nødvendige grunnlag for hovedforhandlingen, inkludert vitner og bevis. Videre er det viktig at etterforskingen dekker også sivile krav knyttet til sakene.
Etterforskingen krever en dyptgående innsikt i straffeloven, men også taktiske og tekniske ferdigheter. En hensiktsmessig etterforskingsplan, som kan omfatte arbeidssiktelser og bevisnotater, fungerer som en veiviser. Rettledningen skal være tett koordinert mellom påtalemyndigheten og politifaglig etterforskingsledelse, og dette samarbeidet er grunnlaget for å optimalisere kompetanse og ressurser. Dette fordrer en grundig balanse mellom påtalefaglig og politifaglig ledelse.
Innledende fasen i etterforskningen spiller en kritisk rolle, da den kan sette tonen for sakens løpet. Derfor bør planlegging og organisering av arbeidet inkludere en vurdering av metoder og teknikker som skal benyttes. Riksadvokatens anbefaling om bruk av etterforskingsplaner er en sterk retningslinje for struktur og kvalitet i arbeidet. Disse planene gir ikke bare en klar struktur, men også en helhetlig forståelse av saken som underbygger beslutningsprosessen.
Det er også viktig å skape en balanse mellom sakens alvor og kompleksitet, og å bruke nødvendige juridiske verktøy for å unngå unødig ressurskrevende prosesser. Samtidig må det vurderes om det er hensiktsmessig å samle likeartede saker for effektivitet.
Konklusjonen er klar: etterforsking i straffesaker er mer enn en mekanisk prosess, det er en strategisk ledelsesoppgave. Gjennom en målrettet etterforsking kan påtalemyndigheten forvandle komplekse situasjoner til strukturerte og rettferdige rettsprosesser. Dette krever ikke bare juridisk innsikt, men også taktiske og tekniske ferdigheter som må forenes i en balansert helhet.