Kontaktforbud med elektronisk kontroll (omvendt voldsalarm)

Kontaktforbud med elektronisk kontroll (omvendt voldsalarm) bistandsadvokat

Kontaktforbud med elektronisk kontroll er en av tvangsmidlene som kan benyttes av politiet i straffesaker. Det er en del av straffeprosessloven §222d, og kan bare benyttes når det er rimelig grunn til å tro at noen kommer til å begå en handling som rammes av bestemte paragrafer i straffeloven.

Kontaktforbudet kan kombineres med elektronisk kontroll, som gjør det mulig for politiet å overvåke den mistenktes bevegelser og aktiviteter. Dette kan inkludere overvåkning av telefon- og datatrafikk, samt overvåkning av GPS-posisjonen til den mistenkte.

Det er imidlertid viktig å huske på at kontaktforbud med elektronisk kontroll er en alvorlig inngripen i den mistenktes personvern og frihet. Det kan bare benyttes når det er en rimelig grunn til å tro at den mistenkte kommer til å begå en alvorlig forbrytelse, og det må være nødvendig for å avverge handlingen.

I tillegg er det strenge krav til rettssikkerhet og kontroll i bruken av dette tvangsmiddelet. Beslutninger om bruk av kontaktforbud med elektronisk kontroll må godkjennes av retten, og det må legges frem en skriftlig beslutning som opplyser om hva saken gjelder og formålet med bruken av tvangsmiddelet.

Det er også krav om at politiet må legge frem beslutningen for retten innen 24 timer etter at tvangsmiddelet ble tatt i bruk. Dette sikrer at beslutningen blir vurdert av en uavhengig part, og at den mistenktes rettssikkerhet ivaretas.

Fem gode tips/råd for hvordan en fornærmet i en straffesak bør forberede seg på å møte i retten

seksuelle overgrep, støtte, traumer, behandlere, seksuell vold, stigmatisering, sosial støtte, Carlos Cuevas, terapeut, barrierer, overgrepshjelp, seksuell viktimisering, psykisk helse, posttraumatisk stresslidelse, PTSD, depresjon, angst, identitet, kulturell bakgrunn, maskulinitet, LGBTQ+ overgrep, rase, rasisme, sosialt miljø, manglende støtte, overgriper, nasjonale samtaler, sosiale medier, APA

Her er fem gode tips/råd for hvordan en fornærmet i en straffesak bør forberede seg på å møte i retten:

  1. Forbered deg på å gjenoppleve hendelsen: Mange fornærmede opplever det som vanskelig og ubehagelig å måtte gjenfortelle det som skjedde. Det kan være lurt å forberede seg mentalt på å måtte gjenoppleve hendelsen og å snakke om den i detalj.
  2. Få oversikt over saken: Det kan være lurt å sette seg inn i saken og hva som vil skje i retten. Snakk med advokaten din eller kontakt retten for å få informasjon om når og hvor rettssaken vil finne sted, hvem som vil være til stede og hva som forventes av deg som vitne.
  3. Øv deg på å vitne: Øv deg på å svare på spørsmål fra aktor og forsvarer, slik at du føler deg trygg og forberedt når du møter i retten. Tenk gjennom hva du vil si på forhånd og skriv gjerne ned notater som kan hjelpe deg å huske viktige punkter.
  4. Ta vare på deg selv: Det kan være en belastning å delta i en rettssak, så det er viktig å ta vare på seg selv både før og etter rettssaken. Finn på noe som kan avlede tankene dine og gi deg en pause fra det som skjer i retten.
  5. Husk at du har rettigheter: Som fornærmet har du rettigheter i straffesaken, og det er viktig å være klar over hva disse er. Snakk med advokaten din eller ta kontakt med retten for å få informasjon om dine rettigheter som fornærmet i saken.

Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen: