Kontaktforbud med elektronisk kontroll er en av tvangsmidlene som kan benyttes av politiet i straffesaker. Det er en del av straffeprosessloven §222d, og kan bare benyttes når det er rimelig grunn til å tro at noen kommer til å begå en handling som rammes av bestemte paragrafer i straffeloven.
Kontaktforbudet kan kombineres med elektronisk kontroll, som gjør det mulig for politiet å overvåke den mistenktes bevegelser og aktiviteter. Dette kan inkludere overvåkning av telefon- og datatrafikk, samt overvåkning av GPS-posisjonen til den mistenkte.
Det er imidlertid viktig å huske på at kontaktforbud med elektronisk kontroll er en alvorlig inngripen i den mistenktes personvern og frihet. Det kan bare benyttes når det er en rimelig grunn til å tro at den mistenkte kommer til å begå en alvorlig forbrytelse, og det må være nødvendig for å avverge handlingen.
I tillegg er det strenge krav til rettssikkerhet og kontroll i bruken av dette tvangsmiddelet. Beslutninger om bruk av kontaktforbud med elektronisk kontroll må godkjennes av retten, og det må legges frem en skriftlig beslutning som opplyser om hva saken gjelder og formålet med bruken av tvangsmiddelet.
Det er også krav om at politiet må legge frem beslutningen for retten innen 24 timer etter at tvangsmiddelet ble tatt i bruk. Dette sikrer at beslutningen blir vurdert av en uavhengig part, og at den mistenktes rettssikkerhet ivaretas.
