Artikkel 7 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av ofrene

Artikkel 7 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av ofrene

Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, også kjent som Istanbul-konvensjonen, er en banebrytende internasjonal avtale som tar sikte på å beskytte kvinner og jenter fra alle former for vold og overgrep. Artikkel 7 i konvensjonen fokuserer spesielt på beskyttelse av ofrene, og fastsetter en rekke forpliktelser som skal sikre at ofrene for vold og overgrep får nødvendig beskyttelse og støtte.

Artikkel 7 fastslår at statene som er parter i konvensjonen, skal iverksette nødvendige tiltak for å beskytte ofrene for vold og overgrep mot ytterligere skade. Dette inkluderer blant annet å etablere effektive beskyttelsestiltak som kan hindre gjentatte overgrep, og å sørge for at ofrene får tilgang til relevant hjelp og støtte. Artikkelen fastslår også at statene skal iverksette tiltak for å sikre at ofrene får nødvendig rettshjelp og at deres rettigheter blir ivaretatt.

En av de viktigste forpliktelsene som artikkel 7 fastsetter, er kravet om at statene skal sørge for at det finnes mekanismer for å beskytte ofrene mot trusler og sjikane fra gjerningspersonen eller personer som står i gjerningspersonens tjeneste. Dette kan inkludere å etablere beskyttelsesordrer og tiltak for å forhindre at gjerningspersonen får tilgang til ofrene.

Artikkelen fastslår også at statene skal iverksette tiltak for å sikre at ofrene får tilgang til relevant støtte og hjelp, inkludert krisesentre, hjelpetelefoner og støtte fra helsepersonell og sosialarbeidere. Staten skal også sørge for at politi og rettsvesen får nødvendig opplæring for å håndtere saker som omhandler vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.

Artikkel 7 understreker også at ofrene har rett til å delta i rettsprosessen og at deres rettigheter skal ivaretas. Dette inkluderer retten til å få tilgang til rettshjelp, til å bli hørt og til å gi sin egen versjon av hendelsene.

Konvensjonen pålegger også statene å iverksette tiltak for å sikre at ofrene får tilgang til nødvendig rehabilitering og støtte, inkludert psykologisk støtte og annen hjelp som kan hjelpe dem å komme seg etter traumene de har vært utsatt for.

Hvorfor er bistandsadvokaten viktig?

Hvorfor er bistandsadvokaten viktig?

Bistandsadvokater spiller en avgjørende rolle i rettssystemet og er viktige for å ivareta og beskytte fornærmedes rettigheter. Her er en analyse av hvorfor bistandsadvokater er viktige:

  1. Beskyttelse av fornærmedes interesser: Bistandsadvokater er spesialiserte advokater som representerer fornærmede i straffesaker. Deres hovedoppgave er å sikre at fornærmedes interesser blir ivaretatt på best mulig måte gjennom hele rettsprosessen.
  2. Støtte og veiledning: Bistandsadvokater gir fornærmede nødvendig støtte og veiledning gjennom hele rettsprosessen. De hjelper fornærmede med å forstå sine rettigheter, prosessen, og hvilke valg de har.
  3. Informasjon og innsyn: Bistandsadvokater sørger for at fornærmede har tilgang til all nødvendig informasjon om saken, inkludert dokumenter, bevis og vitneforklaringer. De gir fornærmede innsyn i prosessen og bistår dem med å ta informerte beslutninger.
  4. Tilstedeværelse i rettssalen: Bistandsadvokater er til stede i rettssalen og representerer fornærmede under rettssakene. De kan stille spørsmål, fremme argumenter og påse at fornærmede får anledning til å uttrykke seg og bli hørt.
  5. Ivaretakelse av rettferdighet: Bistandsadvokater bidrar til å opprettholde rettferdighet i straffesaker ved å sikre at fornærmede får en rettferdig behandling. De påser at bevismateriale blir presentert på en rettferdig og korrekt måte og at fornærmedes rettigheter blir respektert.
  6. Søke erstatning: Bistandsadvokater kan bistå fornærmede med å søke erstatning for skader og tap som følge av lovbruddet. De hjelper fornærmede med å navigere gjennom erstatningsprosessen og sikre at de får den kompensasjonen de har krav på.
  7. Utjevning av maktbalansen: Bistandsadvokater bidrar til å utjevne maktbalansen mellom fornærmede og den tiltalte. De sikrer at fornærmede ikke står alene i møte med rettssystemet, men har en erfaren juridisk representant som kan kjempe for deres rettigheter.
  8. Sikring av rettssikkerhet: Bistandsadvokater spiller en viktig rolle i å sikre rettssikkerheten for fornærmede. Gjennom sin kompetanse og kunnskap om strafferetten og rettsprosessen, kan de påse at rettferdighetsprinsippene blir opprettholdt og at fornærmedes rettigheter blir ivaretatt på en forsvarlig måte.

Samlet sett er bistandsadvokater avgjørende for å sikre at fornærmede får en rettferdig behandling i straffesaker. Deres tilstedeværelse, støtte og juridiske ekspertise bidrar til å balansere rettssystemet og sikre at fornærmedes interesser blir ivaretatt på en profesjonell og rettferdig måte.

Betydningen av kontakt mellom bistandsadvokater og politiet i straffesaker

bistandsadvokat, politiet, kontakt, rettssaker, rettigheter, informasjonsdeling, rettighetsbeskyttelse, bevisinnsamling, vitnestøtte, effektiv rettsprosess, samarbeid, rettferdighet, straffesaker, fornærmede, etterlatte, rettssystemet, juridisk støtte, rettferdig behandling, klientinteresser, balanse, kontradiksjon, bevisfremlagt, vitneavhør, rettighetsivaretakelse, rettssikkerhet, rettsprosess, kommunikasjon, rettferdighetssystemet, juridisk veiledning, prosedyrer

I straffesaker spiller bistandsadvokater en viktig rolle i å ivareta rettighetene til fornærmede og etterlatte. Samtidig er politiet ansvarlige for å etterforske lovbrudd og sørge for at rettferdighet blir oppnådd. I denne analysen skal vi se nærmere på betydningen av kontakt mellom bistandsadvokater og politiet, og hvorfor et godt samarbeid mellom disse aktørene er avgjørende for en rettferdig og effektiv rettsprosess.

  1. Informasjonsdeling: Kontakt mellom bistandsadvokater og politiet legger grunnlaget for nødvendig informasjonsdeling. Bistandsadvokater har rett til å få tilgang til etterforskningsmaterialet og dokumentasjonen som er relevant for saken. Dette gir dem muligheten til å danne et helhetlig bilde av saken og ivareta sine klienters interesser på best mulig måte.
  2. Rettighetsbeskyttelse: Bistandsadvokater er der for å sikre at fornærmede og etterlatte får ivaretatt sine rettigheter gjennom hele rettsprosessen. Gjennom kontakt med politiet kan bistandsadvokater aktivt påse at deres klienters rettigheter blir respektert, som retten til informasjon, kontradiksjon og deltakelse i rettsmøter. Dette sikrer en balanse mellom partene og bidrar til rettferdighet.
  3. Bevisinnsamling: Bistandsadvokater kan ha en viktig rolle i å bistå politiet med bevisinnsamling. Ved å ha god kontakt med politiet kan bistandsadvokater bidra med informasjon og perspektiver som kan være relevante for etterforskningen. Dette kan bidra til å styrke saken og sikre at alle relevante bevis blir fremlagt.
  4. Vitnestøtte: Under avhør og vitneførsel kan bistandsadvokater være til støtte for fornærmede eller etterlatte. Gjennom kontakt med politiet kan bistandsadvokater sørge for at deres klienter blir ivaretatt under disse prosessene. De kan hjelpe med å forberede klientene på hva de kan forvente og være til stede for å sikre at avhøret eller vitneførselen skjer på en trygg og respektfull måte.
  5. Effektiv rettsprosess: En god kontakt mellom bistandsadvokater og politiet bidrar til en mer effektiv rettsprosess. Ved å ha en åpen dialog og et godt samarbeid kan de bidra til å identifisere og løse eventuelle utfordringer eller misforståelser som oppstår underveis. Dette kan redusere unødvendige forsinkelser og sikre at saken behandles på en rettferdig og effektiv måte.

Koordinerende bistandsadvokater: Organisering og samordning av bistandsadvokatenes arbeid

Koordinerende bistandsadvokater: Organisering og samordning av bistandsadvokatenes arbeid

I enkelte straffesaker med et høyt antall pårørende/etterlatte kan det være praktisk å oppnevne en eller flere koordinerende bistandsadvokater. Dette har blitt aktuelt i saker som den såkalte «Lommemann-saken» og terrorangrepene 22. juli 2011. Som en konsekvens av denne typen saker ble straffeprosessloven § 107h tilføyd ved lov i 2012.

En koordinerende bistandsadvokat har ansvar for å organisere og samordne bistandsadvokatenes arbeid. I henhold til straffeprosessloven § 107h annet ledd første punktum skal koordinerende bistandsadvokater samordne bistandsadvokatenes syn på spørsmål som oppstår under etterforskningen og forberedelsen av hovedforhandlingen, samt bidra til en hensiktsmessig gjennomføring av saken i samarbeid med øvrige aktører.

Vilkårene for oppnevning av koordinerende bistandsadvokater er kumulative. Strpl. § 107h første ledd begrenser bestemmelsen til saker hvor antall fornærmede og andre med bistandsadvokat, samt sakens omfang og kompleksitet gjør det hensiktsmessig å oppnevne koordinerende bistandsadvokat. Justis- og beredskapsdepartementet nevner i forarbeidene til loven eksempler som terrorangrepene 22. juli 2011 og «Lommemann-saken».

Det kan oppnevnes en eller flere koordinerende bistandsadvokater, og det er ikke noe rettslig i veien for at en koordinerende bistandsadvokat også har egne klienter i samme sak. Likevel har det blitt tatt til orde for at det bør være slik at den koordinerende advokaten ikke har egne klienter i samme sak. Dette skyldes at det kan oppstå misforståelser og sammenblanding av hvilken hatt advokaten opptrer under hvis vedkommende innehar begge rollene, både overfor klientene, media og omverden for øvrig.

Avgjørelsen om oppnevning av koordinerende bistandsadvokat treffes av retten ved beslutning, og det forutsettes videre at avgjørelsen treffes under saksforberedelsen. Beslutningen bør kunne ankes av enhver som beslutningen rammer, jf. straffeprosessloven § 377 første ledd. Valget av en bestemt koordinerende bistandsadvokat bør derimot være uangripelig, og avgjørelsen treffes ut fra en skjønnsmessig vurdering av hva som er mest hensiktsmessig og praktisk i hver enkelt sak. Dette ble lovfestet i straffeprosessloven § 107h tredje ledd.

Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold i nære relasjoner

Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold i nære relasjoner - bistandsadvokat i mosjøen

Artikkel 4 i Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, også kjent som Istanbul-konvensjonen, er en av de mest kritiske bestemmelsene i konvensjonen. Artikkel 4 krever at statene tar alle nødvendige tiltak for å beskytte kvinner mot all form for vold i nære relasjoner, inkludert fysisk, seksuell, psykologisk og økonomisk vold.

Fysisk vold i nære relasjoner kan være alt fra slag, spark og kvelning til trusler om å bruke vold og tvang. Seksuell vold inkluderer handlinger som voldtekt, seksuell tvang og tvungen prostitusjon. Psykologisk vold kan manifestere seg som trakassering, trusler, kontroll og isolasjon, mens økonomisk vold kan være alt fra begrensning av økonomisk frihet til økonomisk utpressing og tvang.

Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen krever at statene utvikler en helhetlig tilnærming til forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Dette betyr at det må tas hensyn til alle aspekter av volden og at det må utvikles tiltak som tar hensyn til de spesielle utfordringene kvinner møter.

Konvensjonen krever også at statene gir kvinner tilgang til hjelp og støtte når de har blitt utsatt for vold i nære relasjoner. Dette inkluderer tilgang til krisesentre og hjelpelinjer, samt psykologisk og økonomisk støtte. Det er viktig at kvinner som har blitt utsatt for vold i nære relasjoner får tilstrekkelig hjelp og støtte, slik at de kan gjenoppta livene sine og bygge seg opp igjen etter traumatiske opplevelser.

En annen viktig bestemmelse i artikkel 4 er kravet om at stater må sikre at politi og rettsvesen håndterer saker om vold i nære relasjoner på en riktig og profesjonell måte. Dette innebærer at politiet må ha tilstrekkelig opplæring og ressurser for å håndtere disse sakene, og at rettsvesenet må gi ofrene rettferdighet og beskyttelse.

Istanbul-konvensjonen er en viktig avtale som gir et felles rammeverk for å beskytte kvinner mot vold i nære relasjoner. Artikkel 4 i konvensjonen er avgjørende for å sikre at kvinner får den beskyttelsen og støtten de trenger når de har blitt utsatt for vold. Det er viktig at alle stater som har signert og ratifisert konvensjonen, tar ansvar for å implementere den på en effektiv måte og sikre at kvinner og jenter beskyttes mot vold og overgrep.

De vanligste psykiske diagnosene etter seksuelle overgrep i barndommen

De vanligste psykiske diagnosene etter seksuelle overgrep i barndommen

Seksuelle overgrep kan ha alvorlige konsekvenser for barns psykiske helse og velvære. I noen tilfeller kan overgrepene føre til utvikling av psykiske lidelser senere i livet. Ifølge forskning kan flere diagnoser innen psykisk helse være vanlige hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en av de vanligste diagnosene hos personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. PTSD kan føre til symptomer som flashbacks, mareritt, angst, depresjon, og en generell følelse av å være «nummen» eller «fjern». PTSD kan også føre til søvnproblemer, problemer med konsentrasjon og hukommelse, og en tendens til å være overvåkende eller paranoid.

Depresjon er en annen vanlig diagnose hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Depresjon kan føre til symptomer som følelser av tristhet, håpløshet, hjelpeløshet og tap av interesse i aktiviteter som tidligere ble ansett som hyggelige. Personer som lider av depresjon kan også oppleve søvnproblemer, tap av appetitt, lav energi og selvmordstanker.

Angstlidelser, inkludert generalisert angstlidelse (GAD), panikklidelse og sosial angstlidelse, er også vanlige diagnoser hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Angstlidelser kan føre til symptomer som overdreven bekymring, panikkanfall, skjelving, svette og hjertebank.

Dissosiasjon er en annen vanlig reaksjon hos personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. Dissosiasjon refererer til en forstyrrelse i evnen til å oppleve følelser og kroppssensasjoner på en integrert måte. Dissosiative symptomer kan inkludere depersonalisering, hvor personen føler seg frakoblet fra kroppen sin, og derealisasjon, hvor verden rundt dem virker uvirkelig eller drømmeaktig.

Selvskading og suicidal atferd kan også forekomme hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Selvskading kan omfatte kutting, brenning eller skade på annen måte, og kan være en måte å takle følelsesmessig smerte på. Selvmordstanker og selvmordsforsøk kan også være en konsekvens av å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn.

Det er viktig å merke seg at ikke alle som har opplevd seksuelle overgrep vil utvikle en psykisk lidelse, og at det kan ta tid før symptomer utvikler seg. Det er imidlertid viktig å søke hjelp dersom man har opplevd seksuelle overgrep som barn og opplever symptomer på psykiske lidelser. Terapi og støtte kan hjelpe til å håndtere og redusere symptomene.

Kilder:

  • American Psychiatric Association. (2013). Diagnostic and statistical manual

Strengere straff for voldtekt: Hva sier loven og hvordan brukes den i praksis?

Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen: Strengere straff for voldtekt

I straffeloven 2005 ble straffenivået for alvorlige forbrytelser, inkludert voldtekt, skjerpet. I Ot.prp.nr.22 (2008–2009) side 226 begrunnes dette med at voldtekt er en av de mest alvorlige forbrytelsene mot en persons fysiske, psykiske og seksuelle integritet. Ofte har voldtekt dyptgripende skadevirkninger og kan medføre reduksjon i livskvalitet for den som rammes. Dette gjelder for alle typer voldtekter – ikke bare overfallsvoldtekter eller voldtekter der det blir brukt vold, men også for voldtekter begått mot personer som er ute av stand til å motsette seg handlingen.

For å oppfylle lovgiverens ønske om strengere straff angir forarbeidene normalstraffenivåer for utvalgte sakstyper, jf. Ot.prp.nr.22 (2008–2009) kapittel 7. Normalstraffene danner utgangspunktet for straffutmålingen, men straffen skal fortsatt fastsettes etter en konkret vurdering av omstendighetene i den enkelte sak, se proposisjonen side 228. Dette prinsippet er i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet, som krever at straffen skal være rimelig og stå i forhold til lovbruddet, jf. eksempelvis HR-2022-731-A avsnitt 43.

Normalstraffenivåene gir føringer for straffutmålingen også utenfor de konkrete sakstypene som normeringen knytter seg til. I Ot.prp.nr.22 (2008–2009) side 229 gir departementet uttrykk for at ved voldtekt til samleie, som etter straffeloven § 292 straffes med fengsel i minst tre år, skal normalstraffen være fire års fengsel. Dette er fulgt opp i rettspraksis. Departementet gir imidlertid uttrykk for at det ikke skal gå noe «markert skille» mellom voldtekter som omfattes av minstestraffen, og andre voldtekter, jf. proposisjonen side 230. Denne uttalelsen er, på samme måte som uttalelsen om fire års normalstraff i minstestrafftilfellene, forstått som et klart uttrykk for lovgiverviljen, jf. Rt-2013-848 avsnitt 12.

I sakstyper der departementet ikke har angitt en konkret normalstraff ved å ta utgangspunkt i et gitt saksforhold, må straffutmålingen bli mer skjønnsmessig og konkret begrunnet.

Slik sett gir normalstraffene føringer for straffutmålingen også utenfor de konkrete sakstypene som normeringen knytter seg til. Det betyr likevel ikke at straffutmålingen er bundet av normalstraffenivåene i alle tilfeller. I sakstyper der departementet ikke har angitt en konkret normalstraff ved å ta utgangspunkt i et gitt saksforhold, må utmålingen bli mer skjønnsmessig og konkret begrunnet. Avgjørende blir en vurdering av straffverdigheten ved handlingen i saken, holdt opp mot utmålingen i sammenlignbare tilfeller.

Det er viktig å påpeke at selv om straffenivået for voldtekt og andre alvorlige forbrytelser har blitt skjerpet, så skal straffutmålingen fortsatt være rimelig og stå i forhold til lovbruddet. Dette prinsippet, kjent som forholdsmessighetsprinsippet, er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti som ivaretar den enkeltes rettigheter og hindrer vilkårlig straffutmåling.

Referanser:

  • Ot.prp.nr.22 (2008–2009) side 226
  • Ot.prp.nr.22 (2008–2009) kapittel 7
  • Proposisjonen side 228
  • HR-2022-731-A avsnitt 43
  • HR-2022-2225-A avsnitt 11
  • Proposisjonen side 229
  • Rt-2013-848 avsnitt 12

Har etterlatte rett til hver sin bistandsadvokat?

Har etterlatte rett til hver sin bistandsadvokat? Advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen

Bistandsadvokatordningen gir mulighet for at fornærmede og etterlatte i en straffesak kan få gratis juridisk bistand fra en bistandsadvokat. Men hva skjer når det er flere etterlatte i samme sak – har hver etterlatt rett til sin egen bistandsadvokat?

Hovedregelen er at det kun oppnevnes én advokat for alle de etterlatte, i saker hvor det er flere. Dette fremkommer i forarbeidene til straffeprosessloven § 107a, Ot.prp.nr.11 (2007-2008) avsnitt 13.4. I særlige tilfeller, som for eksempel hvis det er et sterkt konfliktpreget forhold mellom avdødes ektefelle eller samboer og foreldrene, kan det likevel oppnevnes flere advokater dersom det er behov for det.

En kjennelse fra Høyesteretts kjæremålsutvalg (Rt-2000-1399) bekrefter begrensningen i antall bistandsadvokater. Retten uttalte at det er formelt sett ikke utelukket å oppnevne flere bistandsadvokater i samme sak når fornærmede er død, men at dette kun kan være aktuelt rent unntaksvis. Videre ble det forstått som én advokat per sak, og at ikke hver av fornærmedes nærmeste kan få oppnevnt hver sin advokat i medhold av straffeprosessloven § 107b fjerde ledd, som gir adgang til «i særlige tilfelle» å oppnevne bistandsadvokat «til å vareta hensynet til fornærmede og fornærmedes nærmeste».

En nyere kjennelse fra Borgarting lagmannsrett (LB-2011-134310) bekrefter også at det som hovedregel kun skal oppnevnes én bistandsadvokat for et foreldrepar. Her var spørsmålet om foreldre til en 17-åring som var drept på Utøya 22. juli skulle få hver sin bistandsadvokat. Lagmannsretten så at det ville vanskeliggjøre arbeidet til en felles bistandsadvokat noe, men at forholdet ikke var «tungtveiende nok til å fravike den klare hovedregel om at det skal oppnevnes en felles bistandsadvokat for et foreldrepar».

Kjennelsen tar også opp spørsmålet om hvordan valget om hvilken felles bistandsadvokat som skal fattes. Far i den aktuelle kjennelsen var misfornøyd med at moren hadde tatt avgjørelsen om hvilken bistandsadvokat som skulle oppnevnes uten at hans ønsker var tatt i betraktning. Lagmannsretten uttalte at når situasjonen allerede er slik at det allerede er oppnevnt en bistandsadvokat, må vurderingen for søker nr. 2 ta utgangspunkt i den situasjonen som foreligger. I denne saken, hvor det allerede var oppnevnt et stort antall bistandsadvokater.

Et stort antall bistandsadvokater kan også føre til praktiske utfordringer i saken, både for retten og de øvrige partene. Dette kan inkludere behovet for å koordinere advokatenes arbeid, samt risikoen for at flere advokater kan føre til økt konflikt og forsinkelse av saken.

Det er derfor viktig å vurdere nøye om det er behov for flere bistandsadvokater i en sak med flere etterlatte, og kun kreve det i spesielle tilfeller. Hovedregelen om at det oppnevnes én felles bistandsadvokat bør følges, med mindre det er tungtveiende grunner som tilsier at dette ikke er tilstrekkelig.

Selv om det kan være utfordringer knyttet til valg av felles bistandsadvokat, bør dette i utgangspunktet være en felles beslutning for de etterlatte. Dersom det er uenighet mellom de etterlatte om valg av bistandsadvokat, kan retten være behjelpelig med å finne en løsning som tar hensyn til alles interesser.

Samlet sett er det altså ikke en selvfølge at hver etterlatt har rett til sin egen bistandsadvokat. Dette vil i stor grad avhenge av omstendighetene i den konkrete saken, og det er opp til retten å vurdere om det er behov for flere bistandsadvokater. Hovedregelen om én felles bistandsadvokat bør imidlertid følges, med mindre det foreligger tungtveiende grunner for å oppnevne flere.

Kripos-rapporten: Undersøkelse av biologiske spor i voldtektssaker

Kripos-rapporten: Undersøkelse av biologiske spor i voldtektssaker

I mars 2021 fullførte Kripos en omfattende rapport der de undersøkte biologiske spor i voldtektssaker. Dessverre ble rapporten aldri gjort tilgjengelig for offentligheten, og den var kun beregnet på politiets øyne.

Det tok over seks måneder med innsynsbegjæringer og klager fra NRK før Kripos omsider ga innsyn i en mindre sladdet versjon av rapporten. I rapporten har politiet gjennomgått alle voldtektssakene fra 2019 der anmeldelsen ble levert innen 48 timer etter at voldtekten skal ha funnet sted. Dette gjaldt 25 prosent av totalt 1991 anmeldte voldtekter i 2019.

Rapporten avdekker et tydelig mønster. I mer enn hver fjerde sak gjorde ikke politiet søk etter spor på åstedet eller på mistenkte personer. I disse sakene endte bare fire prosent med at noen ble tiltalt. Når politiet derimot gjennomførte sporsøk, så det annerledes ut. I disse sakene ble en mistenkt gjerningsperson tiltalt i 25 prosent av tilfellene.

Rapporten viser tydelig at det er en stor utfordring i voldtektsetterforskning når det ikke blir gjennomført tilstrekkelige sporsøk. Dette kan føre til at mistenkte gjerningspersoner slipper unna med ugjerningen og at ofrene ikke får den rettferdigheten de fortjener.

Det er viktig at politiet prioriterer grundig etterforskning i alle voldtektssaker og gjennomfører nødvendige sporsøk. Dette vil kunne øke sjansen for at gjerningspersoner blir tatt og dømt, og at ofrene får den rettferdigheten de fortjener. Det er også viktig at offentligheten får innsyn i slike rapporter for å kunne følge med på politiets arbeid og sikre at de gjør jobben sin på en tilfredsstillende måte.

Kilde:

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/helene-ble-voldtatt-av-en-kollega-_-en-flekk-pa-et-laken-ble-avgjorende-1.16363094

Hva er Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)?

Hva er Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)? - Bistandsadvokat i Mosjøen, Christian Wulff Hansen

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er en norsk forskningsinstitusjon som jobber med kunnskap om vold, overgrep, og traumer. Institusjonen ble opprettet i 2004 som et ledd i en større satsning på kunnskapsutvikling og forskning innenfor dette området.

NKVTS har som mål å bidra til bedre forebygging, behandling og oppfølging av personer som har vært utsatt for vold og traumer. Institusjonen har også et spesielt fokus på å øke kunnskapen om vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep og vold mot barn.

Gjennom forskning og utvikling av kunnskap, bidrar NKVTS til å styrke samfunnets innsats mot vold og traumer. Institusjonen har også som oppgave å spre kunnskap og informasjon om temaet, både til fagpersoner og allmennheten.

NKVTS samarbeider tett med flere andre institusjoner, både nasjonalt og internasjonalt. De samarbeider blant annet med politi, rettsvesen, helsevesen og barnevern, samt andre forskningsinstitusjoner og organisasjoner innenfor feltet.

Institusjonen har en lang historie med å utvikle kunnskap om vold og traumer, og har gjennom årene vært en viktig bidragsyter til økt kunnskap og forståelse av dette komplekse området.

NKVTS er finansiert av Helsedirektoratet og er en del av spesialisthelsetjenesten i Norge. Institusjonen har en rekke ansatte innenfor ulike fagområder, som psykologi, medisin, samfunnsvitenskap og juss.

Gjennom sitt arbeid bidrar NKVTS til å styrke samfunnets innsats mot vold og traumer, og institusjonen spiller en viktig rolle i å utvikle kunnskap og informasjon om temaet.

Barn som bor på krisesenter over lengre tid: problemstillinger og mulige løsninger

Barn som bor på krisesenter over lengre tid: problemstillinger og mulige løsninger bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen

Krisesenteret er en livreddende ressurs for mange kvinner og barn som opplever vold og overgrep i hjemmet. På krisesenteret kan de få beskyttelse, rådgivning, støtte og omsorg i en vanskelig situasjon. Men hva skjer når barn må bo på krisesenter over lengre tid? Hvilke problemstillinger reiser det, og hva kan gjøres for å hjelpe disse barna?

Det å bo på krisesenter over lengre tid kan ha alvorlige konsekvenser for barnas utvikling og trivsel. Barn som opplever å være på flukt fra vold og overgrep kan ha økt risiko for psykiske problemer, som angst og depresjon. De kan også ha vansker med å etablere stabile relasjoner og oppleve følelsesmessig ustabilitet. Å bo på krisesenter kan også innebære å være på et sted som er preget av konstant forandring og usikkerhet, noe som kan føre til at barna opplever en høy grad av stress.

Krisesenteret vil gjøre sitt beste for å gi barna en trygg og stabil hverdag, men det kan være utfordrende å gi barna den nødvendige omsorgen og oppfølgingen over lengre tid. Krisesenteret har ofte begrenset plass og ressurser, og det kan være vanskelig å gi barna nok tid og oppmerksomhet når det er mange andre som også trenger hjelp.

En mulig løsning kan være å tilby familier som bor på krisesenter over lengre tid, en bolig utenfor krisesenteret. Dette kan gi familien en mulighet til å etablere en mer stabil hverdag og gi barna en mulighet til å bli mer trygge og stabile. En annen løsning kan være å gi barna tilgang til spesialisthjelp, som psykologisk støtte og terapi.

Det er også viktig å huske på at barn som bor på krisesenter har rettigheter. De har rett til å bli hørt, og deres meninger og ønsker må tas på alvor. Barnekonvensjonen pålegger staten å sikre at alle barn har tilgang til nødvendig omsorg og beskyttelse, og at deres beste interesser blir ivaretatt.

For å hjelpe barn som bor på krisesenter over lengre tid, må det tas en helhetlig tilnærming. Dette innebærer å tilby familien en trygg bolig og tilgang til spesialisthjelp, samtidig som barnas rettigheter og beste interesser blir ivaretatt. Det er viktig at samfunnet jobber for å forebygge vold og overgrep, slik at færre familier må oppleve å måtte bo på krisesenter. Men så lenge det er behov for krisesenter, må vi også jobbe for å sikre at barna får den hjelpen og støtten de trenger for å kunne leve et trygt og godt liv.

Vold og overgrep i Norge – en dyster virkelighet

vold og overgrep, omfangsstudie, nasjonal undersøkelse, Norge, voksne, telefonintervju, kvinner, menn, nære relasjoner, seksuell vold, alvorlig vold, forebygging, håndtering, barndom, voldsutsatte, hjelp og støtte, forskningsprogram, Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, delfinansiering

Den nylig publiserte rapporten fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) om omfanget av vold og overgrep i den norske befolkningen gir oss et dystert bilde av virkeligheten. I løpet av perioden juni 2021 til juni 2022 ble 4299 personer intervjuet om sine erfaringer med vold og overgrep, og funnene er alarmerende.

Rapporten viser at vold og overgrep er et alvorlig samfunnsproblem i Norge. Kvinner er særlig utsatt for alvorlig vold i nære relasjoner og seksuell vold, mens menn er mer utsatt for fysisk vold. Det er bekymringsfullt at vold i nære relasjoner og alvorlige seksuelle overgrep ser ut til å øke, og at flere av deltakerne i denne studien rapporterer om alvorlig vold, sammenliknet med deltakerne i den forrige omfangsundersøkelsen.

Det er også verdt å merke seg at politi og rettsvesen var bare kjent med en liten andel av volden, og under halvparten av de utsatte hadde snakket med helsepersonell om det de hadde vært utsatt for. Dette viser at det er behov for bedre samarbeid mellom ulike sektorer, og at det må satses mer på å hjelpe de utsatte.

Rapporten peker på viktige satsingsområder når det gjelder forebygging og håndtering av vold og overgrep i Norge. Det er viktig å forebygge vold fra tidlig alder, fordi den ser ut til å ramme en betydelig andel av befolkningen allerede i barndommen. Forebygging må skje på flere nivå, og voldsutsatte må få tilstrekkelig hjelp og støtte i etterkant.

Vi som samfunn har et ansvar for å ta dette problemet på alvor og jobbe aktivt for å redusere omfanget av vold og overgrep. Det er viktig at vi lytter til de som har blitt utsatt for vold og overgrep, og at vi gir dem den hjelpen og støtten de trenger. Bare på den måten kan vi skape et tryggere samfunn for alle.

Seksuell krenkelse blant ungdommer: Hvem krenker andre og hvem blir krenket?

Seksuell krenkelse blant ungdommer: Hvem krenker andre og hvem blir krenket?

En undersøkelse fra NOVA i 2015 viser en betydelig økning i antall ungdommer som oppgir at de har blitt utsatt for seksuelle krenkelser fra en jevnaldrende venn, venninne, kjæreste eller bekjent. Dette er en alarmerende trend som må tas på alvor. I denne artikkelen vil vi se nærmere på hvem som er de mest utsatte for seksuell krenkelse blant ungdommer, og hvem som står bak disse krenkelsene.

Hvem blir krenket? Det er ikke overraskende at jenter og unge kvinner er de mest utsatte for seksuelle krenkelser blant ungdommer. Ifølge NOVA-undersøkelsen oppgir over 20% av jentene at de har blitt utsatt for en eller annen form for seksuell krenkelse fra en jevnaldrende venn, venninne, kjæreste eller bekjent. Dette tallet er betydelig høyere enn for gutter, der kun 8% rapporterte om slike krenkelser.

Hvem krenker andre? Når det gjelder hvem som står bak disse krenkelsene, viser NOVA-undersøkelsen at det er jevnaldrende som oftest begår slike handlinger. Dette kan være en venn, venninne, kjæreste eller bekjent. Det er viktig å merke seg at selv om det er flest jevnaldrende som står bak slike krenkelser, så er det også en del voksne som begår slike handlinger.

Hva kan gjøres? Det er viktig å ta tak i problemet med seksuelle krenkelser blant ungdommer. Det er nødvendig å snakke åpent om dette temaet og lære ungdommer om hva som er akseptabelt og hva som ikke er det. Skoler, foreldre og samfunnet generelt må jobbe sammen for å skape et trygt og inkluderende miljø for ungdommer.

Slik sikrer vi barn og ungdom en voldsfri hverdag

Slik sikrer vi barn og ungdom en voldsfri hverdag

Vold og overgrep mot barn og unge er en av våre store samfunnsutfordringer. Dessverre er ungdommene også utsatt for krenkelser fra voksne med makt, og det er en reell bekymring at ungdommene selv krenker hverandres grenser. I dette blogginnlegget skal vi se på hva som kan gjøres for å sikre at barn og unge får nødvendig kunnskap og beskyttelse mot alle typer vold og overgrep.

  1. Ungdommene vet ikke nok

Som nevnt i teksten, så vet ungdommene for lite om hva som er ulovlig og forstår i for liten grad konsekvensene av det som skjer. Dette viser hvor viktig det er å gi dem riktig opplæring. Som foreldre og samfunn har vi et ansvar for å gi barn og ungdom kunnskap om deres rettigheter og hvordan de kan beskytte seg selv.

  1. Vold og overgrep må forebygges

Forebygging av vold og overgrep er en nøkkel i arbeidet mot denne samfunnsutfordringen. Det er viktig å starte med forebygging tidlig, og vi må lære barn og ungdom om deres rett til beskyttelse mot alle typer vold, inkludert seksuell vold. I skolene bør det undervises om temaet, og det bør være lett tilgjengelig informasjon om hvor de kan få hjelp.

  1. Barn og ungdom trenger hjelp og oppfølging

Det er viktig å gi barn og ungdom en trygg arena der de kan fortelle om overgrep og vold de har opplevd. De må også vite hvor de kan henvende seg for å få hjelp og oppfølging dersom de opplever vold eller overgrep. Som samfunn må vi sørge for at det finnes tilstrekkelig med hjelpetilbud og at de er tilgjengelige for alle som trenger det.

  1. FNs barnekonvensjon gir barn egne rettigheter

FNs barnekonvensjon gir barn egne rettigheter som er viktige for arbeidet mot vold og overgrep. Som et land som har forpliktet seg til å oppfylle konvensjonen, må vi sørge for at vi gjør det vi kan for å beskytte barn og ungdom mot vold og overgrep.

Samlivsbrudd og vold: Hvor stor andel av samlivsbrudd skyldes vold i Norden?

Samlivsbrudd og vold: Hvor stor andel av samlivsbrudd skyldes vold i Norden? - bistandsadvokater i Mosjøen, Christian Wulff Hansen - advokatfirmaet wulff

Ifølge en studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er det en sammenheng mellom vold i nære relasjoner og samlivsbrudd. Studien viste at i omtrent halvparten av alle samlivsbrudd hvor det var barn involvert, hadde vold vært et problem i forholdet (NKVTS, 2020).

I Norden ser det ut til at tallene er relativt like. En rapport fra Nordisk Ministerråd viser at i omtrent halvparten av alle samlivsbrudd i Norden var det konflikter eller vold i forholdet (Nordisk Ministerråd, 2020).

Det er viktig å understreke at vold kan være en av flere faktorer som spiller inn ved samlivsbrudd, og at det kan være flere årsaker til at et forhold tar slutt. Men tallene viser likevel at vold kan ha en betydelig innvirkning på samlivsbrudd i Norden.

Referanser:

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (2020). Vold i nære relasjoner og samlivsbrudd. Hentet fra https://www.nkvts.no/content/uploads/2020/05/Samlivsbrudd_og_vold_n%C3%A6re_relasjoner_01_2020.pdf

Nordisk Ministerråd. (2020). Relations that end: The Nordic countries’ shared challenges and strategies. Hentet fra https://www.norden.org/en/publication/relations-end-nordic-countries-shared-challenges-and-strategies

Oppvekst med vold kan føre til voldsutøvelse som voksen: Forskning viser sammenhengen

oppvekstvold og voksen vold, sammenheng mellom oppvekstvold og voldsutøvelse, barndomstraumer og vold, oppvekstvold og psykisk helse, vold i oppveksten og aggressiv atferd, barndomstraumer og vold i nære relasjoner, sammenhengen mellom barndomstraumer og partnervold, effekten av oppvekstvold på voksenlivet, sammenheng mellom oppvekstvold og impulsivitet, barndomstraumer og konflikthåndtering, traumatiske oppvekstopplevelser og voldsatferd, oppvekstvold og emosjonelle problemer, barndomstraumer og personlighetsforstyrrelser, oppvekstvold og aggressivitet, traumer i barndommen og voldelig atferd, vold i oppveksten og sosial tilpasning, sammenhengen mellom oppvekstvold og utvikling av sosiale ferdigheter, barndomstraumer og impulsivitet, oppvekstvold og relasjonsproblemer

Selv om det ikke finnes en direkte årsakssammenheng mellom å oppleve vold som barn og å bli voldsutøver som voksen, er det en sterk korrelasjon mellom disse to faktorene. Flere forskningsstudier har dokumentert denne sammenhengen.

En studie fra 2010 publisert i tidsskriftet «Aggressive Behavior» konkluderte med at personer som hadde blitt utsatt for vold i barndommen hadde økt risiko for å utøve vold mot sin partner som voksen. Studien viste også at risikoen økte jo hyppigere og alvorligere volden var, og at risikoen var større for menn enn kvinner.

En annen studie fra 2015 publisert i tidsskriftet «Child Abuse & Neglect» fant en klar sammenheng mellom opplevd vold i barndommen og utøvelse av vold som voksen. Studien viste også at denne sammenhengen var spesielt sterk hos personer som hadde opplevd vold fra foreldrene sine.

En tredje studie fra 2018 publisert i «Journal of Interpersonal Violence» undersøkte sammenhengen mellom opplevd vold i oppveksten og utøvelse av vold blant unge voksne. Studien fant at opplevd vold i barndommen var en signifikant prediktor for utøvelse av vold blant unge voksne.

Det er viktig å understreke at ikke alle som opplever vold i oppveksten blir voldsutøvere som voksne, og at det finnes flere faktorer som spiller inn på om en person vil utøve vold eller ikke. Likevel er det en sterk sammenheng mellom opplevd vold i oppveksten og risikoen for å utøve vold som voksen.

Kilder:

  • Whitfield CL, Anda RF, Dube SR, Felitti VJ. Violent Childhood Experiences and the Risk of Intimate Partner Violence in Adults: Assessment in a Large Health Maintenance Organization. Aggressive Behavior. 2010;36(5):281-290.
  • Widom CS, Czaja SJ, Dutton MA. Childhood Victimization and Lifetime Revictimization. Child Abuse & Neglect. 2015;48:132-141.
  • Culyba AJ, Ginsburg KR, Fein JA, Branas CC, Richmond TS. Association Between Childhood and Adolescent Experiences of Trauma and Delinquency Profiles in an Urban Young Adult Population. Journal of Interpersonal Violence. 2018;33(1):126-151.
Artikkel 7 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av ofrene
Artikkel 7 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av ofrene
Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner,...
Hvordan påvirker graviditet og morskap interaksjonen i partnervold?
Hvordan påvirker graviditet og morskap interaksjonen i partnervold?
Intim-partner vold (IPV) er et alvorlig samfunnsproblem som kan ha alvorlige konsekvenser for ofrene,...
Ettermøte på barnehuset etter et tilrettelagt avhør - bistandsadvokat
Ettermøte på barnehuset etter et tilrettelagt avhør
Etter at et tilrettelagt avhør er gjennomført på barnehuset, er det viktig å følge opp vitnet på en forsvarlig...
Hvorfor er bistandsadvokaten viktig?
Hvorfor er bistandsadvokaten viktig?
Bistandsadvokater spiller en avgjørende rolle i rettssystemet og er viktige for å ivareta og beskytte...
bistandsadvokat Tilregnelighet som vilkår for å kunne straffes
Tilregnelighet som vilkår for å kunne straffes
Utilregnelighet er en viktig bestemmelse i norsk strafferett, som beskriver situasjoner der en person...
vold i nære relasjoner, utøvere av vold, hjelpetjenester, fastlegen, helsestasjon, sosialtjenesten, psykisk helsevern, familievernkontorene, sinnemestring, Alternativ til Vold, ATV, behandlingstilbud, voksne utøvere av vold, ungdommer med volds- og aggresjonsproblemer, voldsutsatte, barn som lever med vold, behandlingsmodell, varige alternativer til vold, respekt, verdighet
Å be om hjelp: Hva utøvere av vold i nære relasjoner bør vite
Å be om hjelp: Hva utøvere a Norge har lenge vært bevisst på at utøvere av vold i nære relasjoner trenger...
bistandsadvokat, politiet, kontakt, rettssaker, rettigheter, informasjonsdeling, rettighetsbeskyttelse, bevisinnsamling, vitnestøtte, effektiv rettsprosess, samarbeid, rettferdighet, straffesaker, fornærmede, etterlatte, rettssystemet, juridisk støtte, rettferdig behandling, klientinteresser, balanse, kontradiksjon, bevisfremlagt, vitneavhør, rettighetsivaretakelse, rettssikkerhet, rettsprosess, kommunikasjon, rettferdighetssystemet, juridisk veiledning, prosedyrer
Betydningen av kontakt mellom bistandsadvokater og politiet i straffesaker
I straffesaker spiller bistandsadvokater en viktig rolle i å ivareta rettighetene til fornærmede og etterlatte....
Hvilken informasjon skal barnehuset gi til den som skal avhøres? - advokat
Hvilken informasjon skal barnehuset gi til den som skal avhøres?
Å bli avhørt på et barnehus kan være en skremmende opplevelse for et barn. Derfor er det viktig at avhøreren...
Koordinerende bistandsadvokater: Organisering og samordning av bistandsadvokatenes arbeid
Koordinerende bistandsadvokater: Organisering og samordning av bistandsadvokatenes arbeid
I enkelte straffesaker med et høyt antall pårørende/etterlatte kan det være praktisk å oppnevne en eller...
Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold i nære relasjoner - bistandsadvokat i mosjøen
Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold i nære relasjoner
Artikkel 4 i Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære...

Intimterrorisme og vedvarende vold: En farlig realitet i mange parforhold

vold i nære relasjoner - bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen på Helgeland

Kvinner mest utsatt, men kan også skje med menn: En undersøkelse om partnervold i Norge

Det er en trist realitet at både kvinner og menn i Norge er utsatt for vold fra en partner. Ifølge ferske tall fra FHI har 16 prosent av både menn og kvinner opplevd fysisk vold fra en partner. Men når det gjelder alvorlig partnervold, er tallene betydelig høyere for kvinner enn for menn, med henholdsvis 11 prosent og 3 prosent.

Det er viktig å huske at alvorlighetsgraden av vold kategoriseres ut fra både skadepotensialet i volden, samt hyppighet, intensitet og varighet. I tillegg har 5 prosent av kvinner blitt voldtatt av en partner, og 36 prosent av både menn og kvinner har vært utsatt for kontrollerende atferd.

Selv om det ikke finnes nøyaktige tall på hvor mange i Norge som lever i vold etter samlivsbrudd, kan en studie fra OUS gi en indikasjon. Studien viser at det ikke er store forskjeller mellom de som lever i parforhold og de som er separert eller skilt når det gjelder vold og voldens egenskaper.

Forskning viser at risikoen for vedvarende vold er betydelig i relasjoner der det er felles barn, fordi man tvinges til å forholde seg til hverandre i samarbeid om barna. Det er også i relasjoner hvor det har foregått såkalt intimterrorisme at volden gjerne vedvarer.

Intimterrorisme er en gjentakende og systematisk partnervold over tid. Det kan forstås som en metode for voldsutøveren å utøve vedvarende kontroll over partneren sin, og kan bestå av både fysisk, psykisk, verbal, seksuell, økonomisk og materiell vold.

Intimterrorisme står i motsetning til episodisk vold, som er situasjonsbetinget og ofte oppstår i forbindelse med konflikter i parforholdet, og som ofte betegnes som enkelthendelser.

Det er viktig å merke seg at flest kvinner utsettes for intimterrorisme, og derfor er det flest kvinner som utsettes for vold etter et brudd, selv om det også kan skje med menn.

Vold fra en partner er en alvorlig sak, og det er viktig at både kvinner og menn har tilgang til hjelp og støtte. Det er avgjørende at vi som samfunn arbeider for å redusere forekomsten av partnervold og styrker støtteapparatet for dem som er utsatt for vold.

Slik kan vi støtte barn som har opplevd vold og overgrep

Slik kan vi støtte barn som har opplevd vold og overgrep - bistandsadvokat christian wulff hansen

Barn som har opplevd vold og overgrep trenger støtte og hjelp for å komme seg gjennom traumatiske opplevelser og fortsette å utvikle seg på en sunn måte. Dessverre er det mange barn som ikke får den hjelpen de trenger, og som sliter med å takle følgene av vold og overgrep. I dette innlegget vil vi gå gjennom noen måter vi kan støtte barn som har opplevd vold og overgrep på.

  1. Tro på barnet: Det kan være vanskelig for barn som har opplevd vold og overgrep å snakke om det som har skjedd, og de kan føle seg usikre på om noen vil tro på dem. Det er derfor viktig å vise barnet at du tror på dem og tar det de sier på alvor. Lytt til barnet og gi dem en trygg og støttende atmosfære der de kan føle seg hørt og respektert.
  2. Søk profesjonell: hjelp Barn som har opplevd vold og overgrep trenger ofte profesjonell hjelp for å takle traumatiske opplevelser og bearbeide følelser. Det kan være nyttig å søke hjelp fra en psykolog eller terapeut som har erfaring med å jobbe med barn som har opplevd vold og overgrep.
  3. Skap trygge rutiner: Barn som har opplevd vold og overgrep kan føle seg usikre og engstelige, og det kan hjelpe å skape trygge rutiner i hverdagen. Sørg for at barnet har faste måltider og leggetider, og at det er en trygg og forutsigbar struktur i hverdagen.
  4. Gi barnet kontroll: Barn som har opplevd vold og overgrep kan føle at de har mistet kontroll over livet sitt. Gi barnet kontroll der det er mulig, for eksempel ved å la dem ta valg om hva de vil spise til middag eller hvilken aktivitet de vil gjøre på fritiden.
  5. Vær tålmodig: Å bearbeide traumatiske opplevelser tar tid, og det er viktig å være tålmodig med barnet og gi dem den tiden de trenger for å komme seg gjennom det som har skjedd. Det kan være nyttig å lære seg teknikker for å takle stress og angst, som pusteøvelser og avspenningsteknikker.

Barn som har opplevd vold og overgrep trenger støtte og hjelp for å kunne bearbeide traumatiske opplevelser og fortsette å utvikle seg på en sunn måte. Ved å vise barnet at du tror på dem, søke profesjonell hjelp, skape trygge rutiner, gi barnet kontroll og være tålmodig, kan du gi barnet den støtten de trenger for å komme seg gjennom en vanskelig tid.


Ønsker du kontakt med Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen kan du bruke dette skjemaet:

Krisesenterloven § 2 – Krav til krisesentertilbudet

bistandsadvokat i Mosjøen, Christian Wulff Hansen - Helgeland

Krisesenterloven § 2 fastslår at kommunen skal sørge for et krisesentertilbud som kan benyttes av personer som utsettes for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, og som har behov for rådgivning eller midlertidig opphold. Dette tilbudet skal gi brukerne støtte, veiledning og hjelp til å ta kontakt med andre deler av hjelpeapparatet. Tilbudet skal omfatte et krisesenter eller et tilsvarende, gratis, helårs, døgnåpent, trygt og midlertidig botilbud, samt et gratis dagtilbud, en døgnåpen telefonrådgivning, og oppfølging i reetableringsfasen.

Kravet til kommunen om å sørge for god kvalitet på tilbudet inkluderer også at de ansatte skal ha kompetanse til å ta vare på de særskilte behovene til brukerne. Det er også krav om at botilbudet for kvinner og menn skal være fysisk skilt.

Krisesenterloven § 2 fastsetter at kommunene skal ha beredskap for personer som utsettes for vold i nære relasjoner, både i akutte kriseløsninger og i oppfølgingsfasen. Med «vold» menes alle former for vold eller trusler om vold, skremmende oppførsel, andre hensynsløse handlinger eller andre påtvungne begrensninger i en persons liv. Med «nære relasjoner» menes relasjoner som nevnt i straffeloven § 219 og andre nære relasjoner der de involverte har hatt gjensidige plikter eller har vært avhengige av hverandre.

Krisesenterloven § 2 fastsetter dermed rettighetene til personer som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, og det pålegger kommunene et ansvar for å sørge for et trygt og effektivt krisesentertilbud som møter deres behov. Det er viktig å sikre at dette krisesentertilbudet oppfyller kravene fastsatt i loven for å sikre rettighetene til de mest sårbare i samfunnet.

Når barn blir utsatt for vold og overgrep: deres rettigheter

Kvinnenes kamp for hjelp og rettferdighet etter vold og overgrep

Vold og overgrep mot barn er en alvorlig krenkelse av deres rettigheter, og det er viktig å forstå hva som skjer når et barn blir utsatt for slike handlinger. Når barn blir utsatt for vold og overgrep, kan det påvirke dem på ulike måter, både fysisk og psykisk. Men uansett hvordan de blir påvirket, har de rettigheter som må beskyttes og respekteres.

I Norge har alle barn rett til beskyttelse mot vold og overgrep i henhold til Barnekonvensjonen og andre relevante lover og regler. Hvis et barn blir utsatt for vold eller overgrep, er det viktig at de får hjelp så tidlig som mulig. Foreldre, lærere, helsepersonell og andre voksne som jobber med barn, har en plikt til å melde fra til barnevernet hvis de er bekymret for et barns sikkerhet eller trivsel.

Når et barn blir utsatt for vold eller overgrep, vil barnevernet vanligvis være involvert for å sørge for barnets sikkerhet og velferd. Dette kan inkludere tiltak som å plassere barnet i fosterhjem eller på institusjon, eller å tilby hjelp og støtte til familien. Det er viktig å huske at det ikke er barnets feil at de blir utsatt for vold eller overgrep, og at de ikke skal straffes eller skyldes for det som har skjedd.

I tillegg til beskyttelse og støtte har barn som har blitt utsatt for vold og overgrep også rettigheter når det gjelder rettsprosessen. De har rett til å bli hørt og tatt på alvor, og til å ha en advokat som kan representere dem og deres interesser. Det er viktig at barnet føler seg trygt og ivaretatt under hele prosessen, og at deres rettigheter blir respektert.

Som samfunn må vi jobbe for å beskytte barn mot vold og overgrep, og for å sikre at deres rettigheter blir respektert og opprettholdt. Vi må også sørge for at barn som har blitt utsatt for vold og overgrep, får den hjelpen og støtten de trenger for å komme seg gjennom denne vanskelige perioden i livet sitt.

To eksterne ressurser som kan hjelpe de som har opplevd vold og overgrep:

  1. Reform – ressurssenter for menn Reform er en organisasjon som jobber for å forebygge og bekjempe vold og overgrep mot både kvinner og menn. De tilbyr også hjelp og støtte til menn som har blitt utsatt for vold og overgrep, blant annet gjennom rådgivning og terapi. Du kan lese mer om Reform og deres arbeid på deres nettside: https://www.reform.no/
  2. Alarmtelefonen for barn og unge Alarmtelefonen for barn og unge er en døgnåpen telefonlinje som barn og unge kan ringe hvis de trenger noen å snakke med om vold, overgrep eller andre vanskelige situasjoner. Telefonen er bemannet av fagpersoner som kan gi råd og veiledning, og som kan hjelpe med å sette i gang tiltak hvis det er nødvendig. Du kan finne mer informasjon om Alarmtelefonen for barn og unge på deres nettside: https://alarmtelefonen.no/

Artikkel 6 i Istanbul-konvensjonen: Ofrenes rett til tilgang til nødvendige tjenester og støtte

Artikkel 6 i Istanbul-konvensjonen: Ofrenes rett til tilgang til nødvendige tjenester og støtte - bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen sentrum

Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, også kjent som Istanbul-konvensjonen, er et viktig instrument for å beskytte kvinner mot vold og overgrep i nære relasjoner. Artikkel 6 i konvensjonen har som formål å sikre at ofre for vold og overgrep får tilgang til de nødvendige tjenestene og støtten de trenger for å gjenopprette sin fysiske og psykiske helse og få tilbake kontrollen over sitt eget liv.

Artikkel 6 fastsetter at partene skal iverksette tiltak for å sikre at ofre for vold og overgrep får tilgang til adekvate helsetjenester. Dette inkluderer både fysiske og psykiske helsetjenester, som skal være tilgjengelige og tilpasset ofrenes individuelle behov. Partene skal også sørge for at helsepersonell har den nødvendige opplæringen for å kunne identifisere og behandle ofre for vold og overgrep på en profesjonell og sensitiv måte.

Videre fastsetter artikkel 6 at partene skal sørge for at ofre for vold og overgrep får tilgang til passende juridisk hjelp og støtte. Dette innebærer at ofrene skal ha tilgang til rettshjelp og bistand i forbindelse med anmeldelse og rettsforfølgning av gjerningspersonene. Partene skal også sørge for at ofrene får informasjon om deres rettigheter og muligheter for å få erstatning.

Artikkel 6 inneholder også bestemmelser om at partene skal sørge for at ofrene får tilgang til passende bolig, arbeid og utdanning. Dette er viktig for å sikre at ofrene får muligheten til å bygge opp sitt eget liv og få tilbake kontrollen over sin egen situasjon. Partene skal også sørge for at ofrene får økonomisk støtte og hjelp til å finne midlertidig eller permanent bolig.

Det er viktig å merke seg at artikkel 6 ikke bare gjelder kvinner som har vært utsatt for vold og overgrep, men også menn, barn og andre personer som er utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner. Artikkelen fastsetter at partene skal sørge for at alle ofre for vold og overgrep får tilgang til de nødvendige tjenestene og støtten de trenger, uavhengig av kjønn, alder, seksuell orientering eller andre faktorer.

I Norge har Istanbul-konvensjonen blitt ratifisert og er dermed en del av norsk lov. Dette innebærer at norske myndigheter er forpliktet til å implementere konvensjonen og sørge for at ofre for vold og overgrep får den nødvendige hjelpen og støtten de trenger.

Veiledning og støtte: Betydningen av juridisk assistanse for fornærmede eller etterlatte

betydningen av bistandsadvokater, rolle i straffesaker, rettigheter for fornærmede og etterlatte, juridisk assistanse for fornærmede, støtte til etterlatte, informasjonsflyt i rettsprosessen, innsyn for fornærmede og etterlatte, maktbalanse i rettssystemet, erstatningsrettigheter for fornærmede, psykisk støtte fra bistandsadvokater, tillit til rettssystemet, aktiv deltakelse i rettssaker, fordeler ved å ha en bistandsadvokat, rettslig veiledning for fornærmede, følelsesmessig trygghet, betydning av rettferdighet, styrking av fornærmedes stemme, rettferdig erstatning, bistand i erstatningskrav, bevisinnsamling for fornærmede, rettslig representasjon for etterlatte, bistand under rettssaker, rettslig beskyttelse, rettferdig prosess for alle parter, bistandsadvokatens rolle i straffeprosessen, rettsikkerhet for fornærmede, betydningen av juridisk kunnskap, støtte til vitneførsel, krav om rettferdighet, rettslig likebehandling.

Hvorfor det er viktig at fornærmede eller etterlatte har tilgang på en bistandsadvokat:

  1. Beskyttelse av rettighetene til fornærmede eller etterlatte: En bistandsadvokat spiller en avgjørende rolle i å sikre at rettighetene til fornærmede eller etterlatte blir ivaretatt. Dette inkluderer retten til å bli hørt, retten til informasjon, retten til å delta aktivt i rettsprosessen og retten til å søke erstatning.
  2. Støtte og veiledning gjennom rettsprosessen: En bistandsadvokat er en profesjonell juridisk representant som er spesialisert på å bistå fornærmede eller etterlatte i straffesaker. De gir viktig støtte og veiledning gjennom hele rettsprosessen, slik at de kan forstå og håndtere de juridiske aspektene på en bedre måte.
  3. Informasjon og innsyn: Bistandsadvokaten sørger for at fornærmede eller etterlatte har tilgang til all nødvendig informasjon om saken. Dette inkluderer å gi dem innsyn i etterforskningen, rettens beslutninger, dokumenter og bevis som er relevante for saken. Denne informasjonen er avgjørende for at de skal kunne ta informerte beslutninger og delta aktivt i prosessen.
  4. Rettferdig balanse mellom parter: En bistandsadvokat bidrar til å utjevne den ubalansen i ressurser og makt mellom fornærmede eller etterlatte og den tiltalte. Dette er spesielt viktig i straffesaker, der den tiltalte vanligvis har tilgang til juridisk representasjon. En bistandsadvokat sikrer at fornærmede eller etterlatte har en sterk juridisk stemme og får en rettferdig mulighet til å uttrykke sine synspunkter og interesser.
  5. Søke erstatning og erstatningsrettigheter: En bistandsadvokat kan hjelpe fornærmede eller etterlatte med å forstå og søke erstatning for skader og tap som følge av forbrytelsen. De kan veilede dem gjennom erstatningsprosessen, sikre at de får tilgang til de nødvendige ressursene og bidra til å sikre at deres rettigheter blir ivaretatt.
  6. Trygghet og psykisk støtte: Å ha en bistandsadvokat kan gi fornærmede eller etterlatte en følelse av trygghet og støtte gjennom en ofte vanskelig og emosjonell prosess. Bistandsadvokaten kan være en kilde til psykisk støtte og veilede dem gjennom de ulike trinnene i rettssaken.
  7. Økt tillit til rettssystemet: Når fornærmede eller etterlatte har tilgang til en bistandsadvokat, kan de oppleve økt tillit til rettssystemet. De føler seg bedre ivaretatt og mer involvert i prosessen, noe som kan bidra til å opprettholde integriteten og tilliten til rettssystemet som helhet.

Samlet sett er tilgangen til en bistandsadvokat av avgjørende betydning for å sikre at fornærmede eller etterlatte får en rettferdig og balansert behandling i straffesaker. Det bidrar til å beskytte deres rettigheter, gi nødvendig støtte og veiledning, sikre tilgang til informasjon og ressurser, og skape en følelse av trygghet og tillit i rettssystemet. Bistandsadvokatens rolle er avgjørende for å sikre at fornærmede eller etterlatte kan utøve sine rettigheter og få en rettferdig rettslig prosess.

Bistandsadvokatordningen i private straffesaker

Bistandsadvokatordningen i private straffesaker

I juridisk teori har det tidligere vært usikkerhet om hvorvidt bistandsadvokatordningen etter reglene i straffeprosessloven kapittel 9 også kommer til anvendelse for private straffesaker. Dette spørsmålet ble imidlertid besvart av Høyesteretts Ankeutvalg i en kjennelse inntatt i Rt-2010-323.

Ankeutvalget vurderte spørsmålet om reglene i straffeprosessloven kapittel 9a om bistandsadvokat kommer til anvendelse i private straffesaker. Ifølge straffeprosessloven § 409 første ledd annet punktum skal regler som gjelder om offentlige straffesaker følges «så langt det er mulig og ikke noe annet er bestemt».

Ankeutvalget støttet seg til lagmannsrettens resonnement om at det ikke finnes holdepunkter for at lovgiver har ment at en krenket eller en etterlatt skal få oppnevnt bistandsadvokat i forbindelse med private straffesaker. Ankeutvalget sluttet seg derfor, under en viss tvil, til det som er lagt til grunn i teorien. Lagmannsretten hadde nemlig konkludert med at det er mest naturlig og hensiktsmessig at krav om advokathjelp i private straffesaker, hvor fornærmede opptrer som anklager, må vurderes etter reglene om fri sakførsel.

Ankeutvalget påpekte at den krenkede opptrer «som anklager» eller i påtalemakta sitt sted når det blir reist privat straffesak. Dette innebærer en annen rolle enn den en bistandsadvokat har i straffesaker ellers. Hvis det hadde blitt gitt rett til bistandsadvokat i private straffesaker, ville det således vært i rollen som advokat for saksøker, likestilt med påtalemakta.

Ankeutvalget konkluderte med at det ikke er hjemmel for oppnevning av bistandsadvokat etter straffeprosessloven kapittel 9a i privat straffesak. Dette er i tråd med forarbeidene hvor det uttales at fornærmedes advokat ikke skal opptre som «medaktor» i saken.

Konklusjon

Bistandsadvokatordningen gjelder ikke for private straffesaker. I stedet må krav om advokathjelp vurderes etter reglene om fri sakførsel. Selv om dette kan virke problematisk for krenkede og etterlatte i private straffesaker, er det en konsekvens av hvordan lovgiver har utformet reglene. Det er derfor viktig at man kjenner til reglene og hva som gjelder i de ulike typene straffesaker, både som fornærmet og som saksøker.

Voldsutsatte mødre: Likestilt foreldreskap og kjønnet vold

Voldsutsatte mødre: Likestilt foreldreskap og kjønnet vold

En artikkel fra Voldsprogrammet ved NKVTS gir innsikt i utfordringene som voldsutsatte mødre står overfor når det gjelder likestilt foreldreskap og kjønnet vold i parforhold. Intervjuer med 16 mødre avdekket en skremmende virkelighet hvor reproduktiv og seksuell vold var en del av deres erfaringer.

Halvparten av kvinnene hadde vært utsatt for vold i forbindelse med graviditet og fødsel. Reproduktiv vold, som press om abort, og seksuell vold, som voldtekt som førte til graviditet, var noen av de forferdelige opplevelsene disse kvinnene måtte håndtere. I tillegg ble noen av kvinnene også utsatt for fysisk vold under graviditeten og omsorgssvikt under barsel.

Mødrene som deltok i studien, levde i konstant redsel og frykt for barnefarens voldelige oppførsel. Barnefaren hadde ofte en autoritær foreldrestil og viste liten interesse for barna. Noen ganger ble barna også utsatt for vold fra barnefaren. En mor fortalte om hvordan barnefaren tok livet av katten deres som straff for å ha tatt opp hans manglende interesse for barnet.

For å beskytte seg og barna sine brøt noen av mødrene ut av voldelige forhold. Tidligere forskning har imidlertid vist at dette øker risikoen for vold og drap. Flere av mødrene i studien følte seg mer truet etter å ha brutt ut av forholdet. Dette var spesielt vanskelig fordi barnefaren fortsatt hadde kontakt med dem på grunn av felles barn.

Likestilt foreldreskap kan være en utfordring for voldsutsatte mødre. De må balansere sin egen sikkerhet og beskyttelse av barna med samarbeid og kommunikasjon med barnefaren. Mange av disse mødrene føler seg maktesløse og utrygge, og det kan ha alvorlige konsekvenser for deres mentale og fysiske helse.

Det er viktig at samfunnet tar dette alvorlig og gir støtte og hjelp til voldsutsatte mødre. Det bør opprettes flere ressurser for å hjelpe disse kvinnene med å håndtere vold i forholdet og samarbeid med barnefaren når det gjelder likestilt foreldreskap. Vi må også øke bevisstheten rundt vold i nære relasjoner og arbeide for å forebygge det. Ingen kvinne skal måtte leve i konstant frykt og redsel for seg selv og sine barn.

Normalitet i livet til voldsutsatte barn og unge

Normalitet for voldsutsatte barn og unge, Vold og overgrep i barndommen, Traumer hos barn og unge, Langvarige virkninger av vold og overgrep, Følelsen av å være annerledes, Identitet og tilhørighet, Hverdagslivet for voldsutsatte barn og unge, Rutiner og trygghet, Sosial omgang og fritidsaktiviteter, Skoletilbud for voldsutsatte barn og unge, Tilpassede tiltak for barn og unge som har opplevd vold, Psykososial støtte og terapi, Mestringsstrategier for voldsutsatte barn og unge, Eierskap og kontroll over egen situasjon, Støttende voksenpersoner, Lytte til barnas behov og ønsker, Positive tilbakemeldinger og oppmuntring, Inkluderende og trygge miljøer, Fellesskap og identitet, Tilhørighet til samfunnet, Bidra til normalitet og stabilitet, Skape en positiv atmosfære, Oppmuntre barnas interesser og ferdigheter, Styrke barnas mestringsstrategier, Positiv fremtidstro

Mange barn og unge som har opplevd vold eller overgrep, har ikke bare blitt traumatisert av selve hendelsen, men også av mangelen på normalitet og hverdag i livet. Dette kan føre til en følelse av å være annerledes enn jevnaldrende, og en manglende tilhørighet og identitet. Selv om volden eller overgrepet har opphørt, kan denne følelsen leve videre i lang tid etterpå.

Som fagperson som jobber med voldsutsatte barn og unge, er det derfor viktig å være oppmerksom på betydningen av normalitet i deres hverdag. Normalitet kan defineres som å ha en forutsigbar og trygg hverdag, med rutiner, sosial omgang, fritidsaktiviteter og skolegang som fungerer som en stabil og positiv ramme rundt livet. Normalitet kan hjelpe barn og unge med å gjenopprette en følelse av kontroll og trygghet, og det kan bidra til å styrke deres identitet og tilhørighet til samfunnet.

Som hjelpeapparat kan man støtte barn og unge ved å tilby tjenester og tiltak som bidrar til normalitet i deres hverdag. Dette kan for eksempel være å tilby skoletilbud og fritidsaktiviteter som er tilpasset deres behov og interesser, eller å tilby psykososial støtte og terapi som hjelper dem med å bearbeide traumene og styrke deres mestringsstrategier. Det er også viktig å involvere barna og deres foresatte i planleggingen og gjennomføringen av tiltakene, slik at de føler eierskap og kontroll over sin egen situasjon.

Som fagperson kan man også bidra til å skape en følelse av normalitet og tilhørighet i barn og unges hverdag. Dette kan man gjøre ved å være en støttende og tilgjengelig voksenperson, som lytter til deres behov og ønsker, og som gir dem positive tilbakemeldinger og oppmuntring. Man kan også bidra til å skape en inkluderende og trygg atmosfære i skole- og fritidsmiljøet, der barna og ungdommene opplever å være en del av fellesskapet og deres interesser og ferdigheter blir verdsatt.