Forskrift om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner gir klare retningslinjer for hvordan tilrettelagte avhør skal gjennomføres. Dette gjelder spesielt når det gjelder avhør av barn og andre personer som kan ha spesielle behov eller som er sårbare på grunn av en traumatisk opplevelse.
En av de viktige bestemmelsene i forskriften er § 9 som handler om gjennomføringen av tilrettelagte avhør. Her påpekes det at avhøret skal gjennomføres etter anerkjente metoder for avhør av barn og særlig sårbare voksne. Dette innebærer at avhørslederen må ha spesialkompetanse og opplæring i slike avhør, og at avhøret må gjennomføres på en måte som tar hensyn til vitnets spesielle behov.
Et annet viktig moment er at vitnet skal avhøres i et eget rom. Dette bidrar til å skape en trygg og behagelig atmosfære for vitnet, samtidig som det reduserer sjansen for forstyrrelser og avbrytelser under avhøret. Hvis det er behov for en tolk eller andre personer som skal ivareta vitnet, kan disse oppholde seg i avhørsrommet etter avhørslederens beslutning.
En annen bestemmelse i § 9 er at andre som kan følge avhøret etter straffeprosessloven § 239d, skal følge avhøret via videooverføring i et annet rom på avhørsstedet. Dette er for å beskytte vitnet mot unødvendig eksponering og for å skape en trygg og behagelig atmosfære. Det er også mulig å lede avhøret fra et annet sted enn barnehuset, dersom avhørslederen finner det ubetenkelig etter å ha konferert med avhører og barnehuset.
Det er viktig å merke seg at forskriften legger stor vekt på å beskytte vitnet og sørge for at avhøret skjer på en måte som tar hensyn til vitnets spesielle behov. Dette kan være avgjørende for å sikre at vitnet gir en korrekt og pålitelig forklaring, samtidig som det kan bidra til å redusere belastningen på vitnet og dets familie.