Krisesenterloven § 3 fastslår at kommunene skal sørge for at tilbudet på krisesentre blir tilpasset den enkelte brukeren. Dette innebærer at tilbudet skal legges til rette på en måte som tar hensyn til brukerens individuelle behov og situasjon.
For barn som oppholder seg på krisesentre, skal kommunene også sørge for å tilrettelegge på en måte som tar hensyn til barnas spesielle behov. Barn skal få oppfylt rettighetene de har etter annet regelverk, og kommunene skal samarbeide med barnets omsorgsperson for å sikre at tiltakene som settes i verk er tilpasset barnets alder og personlighet.
Kommunene skal også sørge for at brukere av krisesentrene får tilgang til kvalifisert tolk hvis det er nødvendig for at de skal kunne dra nytte av tilbudet. Dette gjelder ikke bare språklige forskjeller, men også andre utfordringer som for eksempel hørselshemming.
Det er viktig å merke seg at kommunene har en plikt til å tilpasse tilbudet så langt det er praktisk mulig. Det betyr at kommunene har en viss skjønnsfrihet når det gjelder å vurdere kravene til individuell tilpasning i hvert enkelt tilfelle.
Krisesenterloven § 3 gir dermed viktige rettigheter og beskyttelse til sårbare grupper som benytter seg av krisesentrene. Det er viktig at kommunene tar denne loven på alvor og sørger for at krisesentrene tilbyr en trygg og tilpasset tjeneste for alle som trenger det.
Eksterne ressurser:
- Krisesentersekretariatet: https://www.krisesenter.com/ Krisesentersekretariatet er en landsdekkende organisasjon som jobber for å styrke arbeidet mot vold i nære relasjoner. På deres nettside kan du finne mer informasjon om krisesentre og Krisesenterloven.
- Lovdata: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-44 Lovdata er en nettportal som gir tilgang til norske lover og forskrifter. På deres nettside kan du lese Krisesenterloven og dens forskrifter i sin helhet.