Spørsmålet om kostnader er et av de første som melder seg når man står i en situasjon der man kan ha behov for bistandsadvokat. Mange frykter at det å involvere en advokat vil innebære utgifter som vanskelig lar seg bære. Nettopp derfor er bistandsadvokatordningen utformet slik at staten dekker advokatutgiftene i et bredt spekter av alvorlige straffesaker. Ordningen skal sikre at den som har vært utsatt for en straffbar handling, eller er etterlatt etter et lovbrudd, får profesjonell bistand uten å måtte vurdere sin økonomiske evne.
Utgangspunktet er straffeprosessloven § 107 a. Her fremgår det at fornærmede og etterlatte har krav på bistandsadvokat i bestemte typer saker, blant annet ved voldtekt, mishandling i nære relasjoner, alvorlige voldssaker og i saker der barn er fornærmet. Når retten til bistandsadvokat foreligger, dekker staten samtlige kostnader. Dette gjelder uavhengig av hvor i prosessen man befinner seg.
Det som ofte overrasker mange, er at retten til bistandsadvokat inntrer allerede før en anmeldelse er inngitt. Dette innebærer at man kan oppsøke en advokat for å få en vurdering av saken – helt uten kostnader – selv om man i etterkant velger å ikke gå videre med anmeldelse. Poenget er å gi den utsatte mulighet til å ta en informert beslutning med støtte fra en profesjonell rådgiver. Staten dekker altså ikke bare kostnadene under en rettssak, men også den innledende fasen hvor man vurderer alternativer.
Selv om ordningen i utgangspunktet gir gratis rettshjelp, finnes det nyanser. Fornærmede eller etterlatte kan velge å bruke en privat advokat på egen regning. Dette følger av straffeprosessloven § 107 f første ledd. I et slikt tilfelle frasier man seg retten til statlig dekket bistandsadvokat, men får til gjengjeld frihet til å velge hvilken advokat man vil, uten at denne nødvendigvis oppnevnes av retten. Den private advokaten kan da utøve alle de prosessuelle rettighetene en bistandsadvokat ellers ville hatt.
En annen situasjon er der den fornærmede ikke har krav på bistandsadvokat etter § 107 a. Da kan vedkommende likevel engasjere en advokat, men da på egen regning. I slike tilfeller vil advokaten kun kunne utøve de rettigheter som fornærmede eller etterlatte selv har, og ikke de utvidede prosessuelle rettighetene som følger med en formell oppnevning. Dette kan være aktuelt dersom saken faller utenfor ordningens kjerneområde, men hvor fornærmede likevel ønsker juridisk bistand.
Det økonomiske spørsmålet koker dermed ned til hvorvidt saken omfattes av straffeprosessloven § 107 a. Dersom vilkårene er oppfylt, skal staten dekke advokatutgiftene fullt ut. Dersom saken ikke faller inn under bestemmelsen, er man overlatt til å dekke utgiftene selv. Fornærmede eller etterlatte står uansett fritt til å velge hvilken advokat de ønsker, men må i sistnevnte tilfelle bære kostnadene selv.
I praksis er det ofte advokatene selv som vurderer og avklarer om vilkårene for oppnevning foreligger. Tar man kontakt med et advokatfirma som arbeider med slike saker, vil advokaten normalt kunne fastslå raskt om man har krav på bistandsadvokat. Dersom man har krav, sendes en begjæring til retten om oppnevning, og staten dekker kostnadene. Dersom man ikke har krav, kan advokaten likevel tilby å bistå, men da på privat basis.
Det er også viktig å merke seg at kostnadsdekningen fra staten ikke begrenses til rettsmøtene. Bistandsadvokaten skal bistå gjennom hele prosessen – fra politianmeldelse, under avhør, ved vurdering av beskyttelsestiltak som besøksforbud, og frem til en eventuell rettssak og erstatningskrav. Staten dekker også arbeidet med å fremme krav om voldsoffererstatning. For fornærmede innebærer dette at man får en kontinuerlig juridisk støtte gjennom hele saksgangen uten økonomisk belastning.
En del klienter uttrykker usikkerhet rundt om det finnes skjulte kostnader, for eksempel egenandeler eller begrensninger i antall timer. På dette punktet er reglene klare: når retten har oppnevnt en bistandsadvokat, dekker staten kostnadene fullt ut. Det kreves ingen egenandel, og fornærmede skal ikke stå overfor regninger fra advokaten for oppdrag som faller inn under ordningen.
Det som kan gi opphav til kostnader, er dersom man velger å kombinere bistandsadvokatordningen med en privat oppnevning, eller dersom man engasjerer en advokat i en sak hvor man ikke har krav. Da må man inngå en privat betalingsavtale. For mange er dette likevel et bevisst valg, for eksempel når saken oppleves som kompleks og man ønsker en advokat med en særskilt spesialisering.
Konklusjonen er derfor at bistandsadvokat i de fleste tilfeller er kostnadsfritt for fornærmede og etterlatte. Staten har tatt på seg ansvaret for at de som rammes av alvorlige lovbrudd, skal få juridisk bistand uavhengig av personlig økonomi. Den enkelte må kun betale dersom man selv velger en privat løsning, eller dersom saken ikke omfattes av lovens bestemmelser.
