Krisesenterloven § 2 fastslår at kommunen skal sørge for et krisesentertilbud som kan benyttes av personer som utsettes for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, og som har behov for rådgivning eller midlertidig opphold. Dette tilbudet skal gi brukerne støtte, veiledning og hjelp til å ta kontakt med andre deler av hjelpeapparatet. Tilbudet skal omfatte et krisesenter eller et tilsvarende, gratis, helårs, døgnåpent, trygt og midlertidig botilbud, samt et gratis dagtilbud, en døgnåpen telefonrådgivning, og oppfølging i reetableringsfasen.
Kravet til kommunen om å sørge for god kvalitet på tilbudet inkluderer også at de ansatte skal ha kompetanse til å ta vare på de særskilte behovene til brukerne. Det er også krav om at botilbudet for kvinner og menn skal være fysisk skilt.
Krisesenterloven § 2 fastsetter at kommunene skal ha beredskap for personer som utsettes for vold i nære relasjoner, både i akutte kriseløsninger og i oppfølgingsfasen. Med «vold» menes alle former for vold eller trusler om vold, skremmende oppførsel, andre hensynsløse handlinger eller andre påtvungne begrensninger i en persons liv. Med «nære relasjoner» menes relasjoner som nevnt i straffeloven § 219 og andre nære relasjoner der de involverte har hatt gjensidige plikter eller har vært avhengige av hverandre.
Krisesenterloven § 2 fastsetter dermed rettighetene til personer som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, og det pålegger kommunene et ansvar for å sørge for et trygt og effektivt krisesentertilbud som møter deres behov. Det er viktig å sikre at dette krisesentertilbudet oppfyller kravene fastsatt i loven for å sikre rettighetene til de mest sårbare i samfunnet.