Den norske advokatrollen rommer mange funksjoner, men de er ikke alltid like synlige for den som søker juridisk bistand. Begrepene «bistandsadvokat» og «ordinær advokat» brukes ofte uten at det tydelig skilles mellom dem. Selv om begge er utdannede jurister med advokatbevilling, har de ulike mandat, rammer og oppgaver. Forskjellen ligger først og fremst i hvordan … Les mer
Spørsmålet om når en person har rett til bistandsadvokat etter en bilulykke, avhenger av bestemmelser i straffeprosessloven og tilknyttede forskrifter. Ordningen er ment å sikre at fornærmede i alvorlige saker får profesjonell juridisk bistand uten kostnad, finansiert av staten. For at rettigheten skal utløses, må visse vilkår være oppfylt, og disse knytter seg til både … Les mer
En bistandsadvokat er en juridisk representant som har som hovedoppgave å ivareta fornærmedes eller etterlattes interesser i straffesaker. Rollen omfatter både rettslige og praktiske funksjoner, og er forankret i straffeprosesslovens bestemmelser om oppnevning og rettigheter. Ordningen innebærer at den som fyller vilkårene for bistandsadvokat, får tilgang til en advokat uten å måtte dekke kostnadene selv, … Les mer
En bistandsadvokat er ikke først og fremst en prosedyreadvokat. Rollen begynner før en sak er en sak. Da handler det om å gi et nøkternt beslutningsgrunnlag: hva innebærer en anmeldelse, hvilke rettigheter utløses, hvilke ulemper og belastninger følger, og hva finnes av andre spor dersom en anmeldelse ikke er ønskelig. Politiet tilbyr i utgangspunktet én … Les mer
Når en klient velger å bytte bistandsadvokat, oppstår et særskilt behov for strukturert og korrekt håndtering av overgangen. Denne prosessen reguleres både av etiske regler og av krav til forsvarlig advokatpraksis. Målet er å sikre at klientens interesser ivaretas uten avbrudd, samtidig som hensynet til tidligere advokatforhold respekteres. Det første steget i et bistandsadvokatbytte er … Les mer