Samtykke fra fornærmede i tilfeller av vold og drap

Samtykke fra fornærmede i tilfeller av vold og drap - bistandsadvokat

Straffeloven §276 er en bestemmelse som omhandler samtykke fra fornærmede i tilfeller av vold og drap. I slike tilfeller vil gjerningspersonen ikke bli straffet dersom det foreligger samtykke fra den som blir angrepet. Imidlertid gjelder dette bare for visse typer overtredelser, spesifikt §§ 271-274 første ledd, som omhandler kroppskrenkelser og kroppsskade.

Det er viktig å påpeke at samtykket må foreligge i gjerningsøyeblikket, og det kan fritt tilbakekalles. Det er heller ingen formkrav til samtykket, men den som samtykker må forstå rekkevidden av handlingen og kunne vurdere konsekvensene. Dette innebærer at handlingens art og omfang vil stå sentralt i vurderingen av samtykkets gyldighet.

Når det gjelder drap med samtykke eller betydelig skade på kropp eller helse med samtykke, kan gjerningspersonen fortsatt straffes, men straffen kan settes under minstestraffen eller til en mildere straffart enn den som følger av §§ 275 eller 274 annet ledd. Dette betyr at det fortsatt vil være straffbart å utføre slike handlinger med samtykke, men straffen vil bli mildere enn den vanlige straffen for slike overtredelser.

Det er viktig å merke seg at bestemmelsen ikke gjelder for medlidenhetsdrap, som vil bli regulert av § 278. Bestemmelsen gir også en uttømmende regulering av aktiv dødshjelp, noe som betyr at det ikke er rom for anvendelsen av nødrettsbestemmelsen i § 17 i slike tilfeller.

I sum, er straffeloven §276 en bestemmelse som tar hensyn til samtykke fra fornærmede i visse tilfeller av vold og drap. Det er viktig å forstå omfanget av samtykket og at det kan tilbakekalles. Samtidig vil det fortsatt være straffbart å utføre visse handlinger med samtykke, men straffen vil bli mildere enn den vanlige straffen for slike overtredelser.

Ny behandling av sivile krav ved anke i straffesaker – en gjennomgang av straffeprosessloven § § 434

Ny behandling av sivile krav ved anke i straffesaker – en gjennomgang av straffeprosessloven § § 434

Når en dom i en straffesak ankes, kan partene kreve ny behandling av sivile krav dersom visse vilkår er oppfylt. Dette er regulert i straffeprosessloven § § 434, som gir ankegrunner og fremgangsmåter for begjæring om ny behandling av sivile krav.

De tre ankegrunnene er knyttet til bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, avgjørelsen om straff eller rettsfølge som nevnt i § 2 første ledd nr. 1, og andre ankegrunner som samtykkes av ankedomstolen. Begjæring om ny behandling av krav må for siktede inngis sammen med anke eller motanke i straffesaken.

Påtalemyndigheten er forpliktet til å underrette bistandsadvokaten og fornærmede som har fått avgjort krav etter § 3, om anke i straffesaken og ankens innhold. Dersom anken henvises til behandling, skal retten også forkynne henvisningsavgjørelsen for fornærmede og gi en frist for selv å begjære behandling av krav.

Det er viktig å merke seg at begjæring fra fornærmede eller påtalemyndigheten om behandling av krav må fremsettes så tidlig at den annen part har tilstrekkelig tid til å forberede seg på behandlingen. Hvis anken i straffesaken ikke henvises til ankeforhandling eller et sivilt krav ellers ikke avgjøres, skal retten sørge for at melding om dette blir forkynt for den som har fått pådømt krav etter § 3.

Dersom en part ønsker å kreve fortsatt behandling etter at anken i straffesaken trekkes, avvises eller ikke henvises til ankeforhandling, må parten gi retten melding om dette innen én måned etter at slik melding ble forkynt. Hvis et slikt krav ikke fremsettes, skal denne delen av saken heves.


Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Retningslinjer for bistandsadvokater

norges beste bistandsadvokat

Disse retningslinjene er en utdypning av regler for god advokatskikk. Advokatforeningen legger til grunn at medlemmer i Advokatforeningen som er bistandsadvokater følger disse retningslinjene.

Retningslinjene for god advokatskikk finner du her: https://www.advokatforeningen.no/advokatetikk/regler-og-retningslinjer/retningslinjer-for-bistandsadvokater/

Eksempler på noen av retningslinjene er:

“Ved kontakt med barn under 18 år må det utvises særlig varsomhet. Barnets verge bør kontaktes først.”

“Klientens samtykke bør i alminnelighet innhentes før bistandsadvokaten uttaler seg om saken, med mindre hensynet til klienten nødvendiggjør at bistandsadvokaten uttaler seg uten forhåndsgodkjenning.
Bistandsadvokaten skal respektere et ønske fra klienten om ikke å bidra til medieomtale.”

“En advokat bør være varsom med å påta seg et bistandsadvokatoppdrag, når dette vil føre til vesentlig forsinkelse av saken.”

Det er viktig å merke seg at disse retningslinjene kun er veiledende og ikke juridisk bindende. Likevel forventes det at bistandsadvokater følger retningslinjene for å ivareta sine klienters rettigheter og interesser på best mulig måte.

Som nevnt tidligere, har bistandsadvokater en viktig rolle i straffesaker. De skal sørge for at fornærmede eller etterlatte blir ivaretatt på en forsvarlig måte gjennom hele prosessen. Dette innebærer blant annet å være tilgjengelig for klienten, gi god informasjon om prosessen, og holde klienten oppdatert om sakens utvikling.

En bistandsadvokat bør også være varsom med å påta seg flere saker enn det man kan håndtere på en forsvarlig måte. Det er viktig å gi klienten den tiden og oppmerksomheten som saken krever. Det kan derfor være nødvendig å begrense antall saker man tar på seg for å kunne ivareta klientenes interesser på en god måte.

Det er også viktig å respektere klientens ønsker og behov. Hvis klienten ønsker å unngå medieomtale eller ikke ønsker å uttale seg om saken, skal bistandsadvokaten respektere dette ønsket. Det samme gjelder hvis klienten ønsker å stille i avhør alene eller sammen med en tillitsperson, eller hvis klienten ønsker å benytte tolk under avhør.

Alt i alt er retningslinjene for bistandsadvokater ment å sikre at klientene blir ivaretatt på en god måte gjennom hele prosessen. Det er viktig å være bevisst på disse retningslinjene og følge dem for å sikre at man gir klientene den beste mulige hjelpen.