dissosiasjon

Dissosiasjon og dissosiative lidelser: En innsikt i psykologiens komplekse verden

av
Hvordan kan dissosiasjon fungere som en overlevelsesmekanisme, 2. Hva er kjernesymptomene i dissosiative lidelser, 3. Hva involverer behandlingen av dissosiative lidelser, 4. Hvordan påvirker dissosiative lidelser en persons daglige liv, 5. Hva er målet med behandlingen av dissosiative lidelser?

Dissosiasjon, et fenomen som innebærer frakobling eller adskillelse av elementer som vanligvis hører sammen, representerer et fasinerende og komplekst aspekt av menneskelig psykologi. Dette konseptet står i kontrast til assosiasjon, hvor elementer er knyttet sammen. Dissosiative opplevelser kan variere fra milde tilstander, som å handle på automatikk eller å føle seg frakoblet fra egen kropp, til mer alvorlige former der traumatiske hendelser er for overveldende til å integreres i bevisstheten.

Disse alvorlige formene for dissosiasjon oppstår ofte som en ubevisst overlevelsesmekanisme i møte med ekstremt traumatiske hendelser. For eksempel kan et barn som opplever seksuelle overgrep og konfliktfylte familieforhold, utvikle en form for dissosiasjon hvor livet hjemme og livet på skolen blir opplevd som to separate virkeligheter. Dette kan lede til glemsel av visse selvopplevelser og forvirring omkring egen identitet.

Når dissosiasjon blir en dominerende overlevelsesstrategi og påvirker daglig fungering, kan det klassifiseres som en dissosiativ lidelse. Kjernesymptomene i dissosiative lidelser inkluderer glemsel relatert til personlige erfaringer og identitetsforvirring eller -veksling. Dette kan manifestere seg gjennom indre konflikter, vanskeligheter med å ta valg, eller variabel oppførsel i ulike sammenhenger.

Andre symptomer på dissosiative lidelser kan inkludere fremmedgjøring fra seg selv, som å observere seg selv utenifra, og en opplevelse av at omverdenen virker fremmed. Noen kan oppleve syns- og hørselshallusinasjoner, samt kroppslige symptomer som besvimelser, anfall, og tap av syn eller hørsel uten en fysisk årsak.

Behandling av dissosiative lidelser er en kompleks og tidkrevende prosess, vanligvis spredt over flere år. Den omfatter bygging av en trygg relasjon til behandleren og en spesifikk fokus på dissosiative symptomer. Behandlingen kan deles inn i flere faser, som starter med å hjelpe personen til å håndtere symptomene og det mentale innholdet, etterfulgt av arbeid med minner fra traumatiske hendelser og til slutt fokus på sorgbearbeidelse og overvinning av frykt for å leve et normalt liv.

Målet med behandlingen er å integrere splittete erfaringer, slik at personen kan eie sine opplevelser og anerkjenne at selv om traumatiske hendelser skjedde, er de nå en del av fortiden. Dette innebærer en prosess der personen gradvis anerkjenner og aksepterer sine erfaringer, noe som kan føre til større helhet og sammenheng i livet.

Kilde: Dissosiasjon og dissosiative lidelser – Psykologforeningen

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Når barndommen preger voksenlivet: Å forstå og helbrede som fornærmet i straffesaker

av
fornærmede, straffesaker, misbruk, omsorgssvikt, voksenliv, psykisk helse, følelsesliv, mestringsstrategier, dissosiasjon, traumer, terapi, helbredelse, livsmønstre, profesjonell hjelp, relasjoner, tillit, angst, depresjon, selvutvikling, tro på seg selv, bistandsadvokat Mosjøen, advokat Mosjøen, helgeland advokat, nordland advokat, bistandsadvokat helgeland, advokat nordland, advokatbistand Mosjøen, juridisk hjelp Mosjøen, rettshjelp Mosjøen, juridisk bistand helgeland, advokattjenester Mosjøen, rettsrådgivning Mosjøen, advokatkontor Mosjøen, juridiske tjenester helgeland, advokatfirma Mosjøen, juridisk rådgivning helgeland, advokathjelp Mosjøen, rettssaker Mosjøen, rettslig bistand helgeland, advokatpraksis Mosjøen

Et skiftende humør og uforutsigbare reaksjoner – slik kan livet være for de som har opplevd utrygge oppvekstforhold. Misbruk og mangel på støttende omsorg kan sette sine dype spor og påvirke hvordan vi håndterer følelser som voksne. Mangelen på en voksenperson som hjelper oss å forstå og uttrykke følelsene våre kan føre til at vi tyr til uheldige strategier for å dempe det turbulente følelseslivet. Selvskading, rusmisbruk, promiskuøs atferd eller isolasjon kan bli midlertidige lindrende metoder, men de hindrer oss også i å finne indre ro og balanse.

Mennesker som har opplevd vold og omsorgssvikt kan også virke fraværende i visse situasjoner, som om de befinner seg et annet sted. Dissosiasjon, en mestringsstrategi utviklet fra barndommen, kan føre til en følelse av uvirkelighet og avstand fra egne følelser. Som en flukt fra misbruket kan dissosiasjonen skape en midlertidig følelse av trygghet, men den gjentagende opplevelsen av å være utenfor virkeligheten kan gjøre det vanskelig å etablere sunne relasjoner som voksne.

En av de største utfordringene for de som har opplevd vold og omsorgssvikt er vanskeligheten med å ha gode forhold til andre mennesker. Relasjoner kan oppleves som smertefulle og utrygge, og tillit blir en sjelden vare. Hyper-vaktsomhet blir en konstant tilstand, alltid på vakt for trusler og fare. Tillit blir nesten umulig å oppnå, og selv de nærmeste kan oppfattes som potensielle skadevoldere. Mistilliten og den konstante følelsen av å være i fare frarøver en indre ro og livsglede, og livet blir en langvarig kamp eller en evig flukt fra barndommens utrygghet.

Misbruk kan komme i ulike former: fysisk mishandling, seksuelt misbruk og psykisk misbruk. Måten man husker misbruket på kan variere, noen husker alt, noen kun enkelte ting, og andre husker svært lite eller ingenting. Minner kan dukke opp indirekte gjennom drømmer, mareritt, påtrengende bilder eller fysiske reaksjoner. Når nåværende forhold gjenopplever barndommens traumer, blir man retraumatisert og sliter med å etablere sunne relasjoner. Angst, depresjon, dårlig selvbilde og en følelse av håpløshet er vanlige følgesvenner i livet til de som har opplevd misbruk og omsorgssvikt.

En forståelse av misbrukets innvirkning på voksenlivet kan hjelpe med å bryte de negative livsmønstrene og gjenopprette indre ro og livsglede. Gjennom terapi kan man fortelle sin historie på nytt, avdekke sitt eget mønster og begynne å forandre seg. Det krever profesjonell hjelp for å frigjøre seg fra barndommens hjelpeløshet og gjenoppdage troen på egne evner. For de som har vært fornærmet i straffesaker, kan veien til helbredelse være utfordrende, men det er mulig å gjenoppbygge livet og finne indre balanse.

De vanligste psykiske diagnosene etter seksuelle overgrep i barndommen

av
De vanligste psykiske diagnosene etter seksuelle overgrep i barndommen

Seksuelle overgrep kan ha alvorlige konsekvenser for barns psykiske helse og velvære. I noen tilfeller kan overgrepene føre til utvikling av psykiske lidelser senere i livet. Ifølge forskning kan flere diagnoser innen psykisk helse være vanlige hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en av de vanligste diagnosene hos personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. PTSD kan føre til symptomer som flashbacks, mareritt, angst, depresjon, og en generell følelse av å være «nummen» eller «fjern». PTSD kan også føre til søvnproblemer, problemer med konsentrasjon og hukommelse, og en tendens til å være overvåkende eller paranoid.

Depresjon er en annen vanlig diagnose hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Depresjon kan føre til symptomer som følelser av tristhet, håpløshet, hjelpeløshet og tap av interesse i aktiviteter som tidligere ble ansett som hyggelige. Personer som lider av depresjon kan også oppleve søvnproblemer, tap av appetitt, lav energi og selvmordstanker.

Angstlidelser, inkludert generalisert angstlidelse (GAD), panikklidelse og sosial angstlidelse, er også vanlige diagnoser hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Angstlidelser kan føre til symptomer som overdreven bekymring, panikkanfall, skjelving, svette og hjertebank.

Dissosiasjon er en annen vanlig reaksjon hos personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. Dissosiasjon refererer til en forstyrrelse i evnen til å oppleve følelser og kroppssensasjoner på en integrert måte. Dissosiative symptomer kan inkludere depersonalisering, hvor personen føler seg frakoblet fra kroppen sin, og derealisasjon, hvor verden rundt dem virker uvirkelig eller drømmeaktig.

Selvskading og suicidal atferd kan også forekomme hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Selvskading kan omfatte kutting, brenning eller skade på annen måte, og kan være en måte å takle følelsesmessig smerte på. Selvmordstanker og selvmordsforsøk kan også være en konsekvens av å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn.

Det er viktig å merke seg at ikke alle som har opplevd seksuelle overgrep vil utvikle en psykisk lidelse, og at det kan ta tid før symptomer utvikler seg. Det er imidlertid viktig å søke hjelp dersom man har opplevd seksuelle overgrep som barn og opplever symptomer på psykiske lidelser. Terapi og støtte kan hjelpe til å håndtere og redusere symptomene.

Kilder:

  • American Psychiatric Association. (2013). Diagnostic and statistical manual