Hva er kjønnsbasert vold?

kjønnsbasert vold, vold mot kvinner, kjønnsidentitet, seksuell orientering, menneskerettigheter, Istanbul-konvensjonen, LHBT+ personer, sosiale strukturer, kulturelle normer, maktforhold, kvinners rettigheter, seksuell vold, psykologisk vold, emosjonell vold, verbalt overgrep, hatytringer, likestilling, forebygging av vold, samfunnsverdier, kjønnsrelasjoner, overlegenhet, feminisme, kjønnsnormer, kvinnekamp, kvinnesak

Kjønnsbasert vold og vold mot kvinner er to begreper som ofte blir brukt om hverandre, da de fleste tilfeller av vold mot kvinner blir påført (av menn) av kjønnsbaserte årsaker, og kjønnsbasert vold rammer kvinner i uforholdsmessig grad. FNs erklæring om avskaffelse av vold mot kvinner definerer vold mot kvinner som ethvert akt av kjønnsbasert vold som resulterer i, eller sannsynligvis vil resultere i, fysisk, seksuell eller psykologisk skade eller lidelse for kvinner, inkludert trusler om slike handlinger, tvang eller vilkårlig frihetsberøvelse, enten det skjer i det offentlige eller i privatlivet.

I nyere juridiske dokumenter har det blitt eksempler på at de to begrepene blir fusjonert, og begrepet “kjønnsbasert vold mot kvinner” blir brukt. For eksempel, i Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbul-konvensjonen), gir artikkel 3 følgende definisjon: Kjønnsbasert vold mot kvinner betyr vold som er rettet mot en kvinne fordi hun er kvinne, eller som rammer kvinner i uforholdsmessig grad.

Slike definisjoner gjelder for tilfeller der kjønn er grunnlaget for vold rettet mot en person. Imidlertid er kjønn mer enn bare å være mann eller kvinne: noen kan være født med kvinnelige kjønnskarakteristika, men identifisere seg som mann, eller som både mann og kvinne samtidig, eller noen ganger verken som mann eller kvinne. LHBT+ personer (lesbiske, homofile, bifile, transkjønnede og andre som ikke passer inn i den heteroseksuelle normen eller tradisjonelle kjønnsbåsene) opplever også vold som er basert på deres faktiske eller oppfattede seksuelle orientering og/eller kjønnsidentitet. Av den grunn faller vold mot slike mennesker inn under omfanget av kjønnsbasert vold. Videre kan også menn være mål for kjønnsbasert vold: statistisk sett er antallet slike tilfeller mye mindre sammenlignet med kvinner, men det bør ikke neglisjeres.

Ved å bruke definisjonen av “kjønnsbasert vold mot kvinner” fra rapport til Istanbul-konvensjonen som utgangspunkt, kan vi si at: Kjønnsbasert vold refererer til enhver type skade som blir påført en person eller gruppe mennesker på grunn av deres faktiske eller oppfattede kjønn, kjønnsidentitet, seksuell orientering og/eller kjønnsidentitet. Kjønnsbasert vold er basert på en ubalanse av makt og blir utført med hensikt å ydmyke og få en person eller gruppe mennesker til å føle seg mindreverdige og/eller underordnede. Denne typen vold er dypt forankret i samfunnets sosiale og kulturelle strukturer, normer og verdier, og blir ofte opprettholdt av en kultur av benektelse og taushet. Kjønnsbasert vold kan skje både i det private og det offentlige rom og rammer kvinner i uforholdsmessig grad. Kjønnsbasert vold kan være seksuell, fysisk, verbal, psykologisk (emosjonell) eller økonomisk, og den kan ta mange former – fra verbale overgrep og hatytringer på internett til voldtekt eller drap. Den kan bli utført av hvem som helst: en nåværende eller tidligere ektefelle/partner, et familiemedlem, en kollega fra jobben, skolekamerater, venner, en ukjent person eller personer som handler på vegne av kulturelle, religiøse, statlige eller mellomstatlige institusjoner. Kjønnsbasert vold, som med enhver form for vold, er et spørsmål om maktforhold. Den er basert på en følelse av overlegenhet og en intensjon om å hevde denne overlegenheten i familien, på skolen, på jobben, i samfunnet eller samfunnet som helhet.

Kilde: 16809e1595 (coe.int)

Latent vold

latent vold, psykologisk vold, nære relasjoner, voldsutsatt, frykt, usikkerhet, trussel, psykisk helse, tverrfaglig tilnærming, juridisk rådgivning, medisinsk oppfølging, støtteapparat, vold i hjemmet, emosjonell vold, kontrollmekanismer, skadelig atferd, psykososial støtte, usynlig vold, voldens psykologi, risikoanalyse, trygge rom, stigmatisering, marginalisering, voldens dynamikk, vold i parforhold, vold mot kvinner, vold mot menn, vold i familien, overlevelsesmekanismer, voldens konsekvenser

Latent vold er en form for vold som ikke nødvendigvis manifesterer seg fysisk, men som likevel har en dyptgripende effekt på den som er utsatt for den. Denne formen for vold er subtil, men dens tilstedeværelse kan føles som en konstant trussel som henger over hverdagen. Det er en vold som virker i kraft av sin mulighet, og som kan bli den dominerende voldsformen i nære relasjoner der det tidligere har forekommet vold.

I slike relasjoner blir den latente volden en usynlig lenke som binder den voldsutsatte til en kontinuerlig tilstand av frykt og usikkerhet. Denne frykten kan påvirke alt fra personlige valg til sosiale interaksjoner. Det er som om den voldsutsatte lever i en tilstand av “hva om”, hvor risikoen for ny vold kan styre hver minste handling, selv om det ikke foreligger noen aktiv trussel.

Denne formen for vold kan også ha en kumulativ effekt over tid. Det vil si at selv om det ikke forekommer fysiske overgrep, kan den psykologiske belastningen av å leve under en latent trussel være like skadelig. Det er derfor viktig å anerkjenne latent vold som en alvorlig form for vold, som krever en like seriøs tilnærming når det gjelder støtte og behandling.

For å adressere latent vold effektivt, er det nødvendig med en tverrfaglig tilnærming som inkluderer psykologisk støtte, juridisk rådgivning og eventuelt medisinsk oppfølging. Det er også viktig å skape trygge rom hvor den voldsutsatte kan uttrykke sine bekymringer og frykt uten å bli stigmatisert eller marginalisert.

I sum er latent vold en kompleks og utfordrende form for vold å adressere, nettopp fordi den ofte er usynlig. Men dens usynlighet gjør den ikke mindre reell, og det er derfor av største viktighet at denne formen for vold blir tatt på alvor i både juridiske og medisinske sammenhenger, samt i det psykososiale støtteapparatet.


Kilde: Per Isdal: Meningen med volden (Kommuneforlaget 2012)

Voldsformer

vold, voldsformer, fysisk vold, psykisk vold, emosjonell vold, materiell vold, seksualisert vold, voldtekt, forsoningssex, latent vold, maktmisbruk, trusler, spark, bitt, kvelertak, følelsesmessig smerte, kontroll, manipulasjon, isolasjon, verdier, personlig integritet, selvbilde, posttraumatisk stresslidelse, angst, depresjon, kompleks problemstilling, bekjempelse av vold, hjelp, voldsutsatte

Vold er en kompleks problemstilling som kan uttrykke seg på mange forskjellige måter. Mange tenker umiddelbart på fysisk og psykisk vold når de hører begrepet, men det finnes mange flere voldsformer som det er viktig å være klar over.

Fysisk vold kan beskrives som all form for fysisk maktmisbruk, ikke bare som å slå noen. Det kan også omfatte trusler, spark, bitt, kvelertak, eller andre handlinger som forårsaker fysisk smerte eller skade. Fysisk vold er en av de mest synlige formene for vold, og det kan ofte være lettere å identifisere enn andre former.

Psykisk vold, også kjent som emosjonell vold, handler om å kontrollere eller manipulere en annen person gjennom å påføre dem følelsesmessig smerte. Dette kan være ved å true, skremme, fornærme eller kritisere den andre personen på en måte som får dem til å føle seg mindreverdige eller underdanige. Psykisk vold kan også innebære isolasjon, der den voldsutsatte blir holdt borte fra familie og venner.

Materiell vold er en mindre kjent form for vold, men like fullt viktig å nevne. Det handler om å ødelegge, kaste eller gå løs på materielle ting. Dette kan være gjenstander som har stor verdi for den voldsutsatte, eller ting som er knyttet til deres personlige integritet eller selvbilde.

Seksualisert vold er en annen form for vold som kan inneholde mange forskjellige handlinger. Det kan være alt fra å mase seg til sex, til voldtekt. Voldtekt kan være både en straff for den voldsutsatte, eller skje som en form for «forsoningssex» der den voldsutsatte blir tvunget til å delta av frykt for ny vold dersom de sier nei.

Latent vold er en mindre kjent form for vold, men like fullt like viktig å være klar over. Dette handler om hvordan en voldsepisode kan påvirke den utsatte lenge etter at volden har funnet sted, selv om det ikke er ny konkret vold i tiden etterpå. Denne voldsformen kan føre til at den voldsutsatte sliter med angst, depresjon og posttraumatisk stresslidelse lenge etter at voldsepisoden har hendt.

I arbeidet med å bekjempe vold, er det viktig å være klar over de forskjellige voldsformene og hvordan de kan manifestere seg. Det er også viktig å forstå at vold kan være en kompleks problemstilling som kan påvirke den utsatte på mange forskjellige måter. Ved å være bevisst på dette, kan vi bedre hjelpe de som er berørt av vold og arbeide for å skape en verden der vold ikke er akseptabelt.