Rollen er tydelig angitt i straffeprosessloven. Bistandsadvokaten skal ivareta fornærmedes og etterlattes rettigheter under etterforskningen og i retten. Mandatet er prosessuelt forankret, ikke politisk eller terapeutisk. Formålet er å sikre at den som er rammet har en faglig stemme inn i straffesaken, på riktig tidspunkt og med riktige virkemidler.
Kjernen ligger i § 107 c: Advokaten skal vareta interessene til fornærmede og etterlatte gjennom hele saken. Dette innebærer medvirkning i bevisopptak og hovedforhandling, men uten å overta påtalemyndighetens oppgaver. Bistandsadvokaten er ikke aktor. Advokaten skal tale for den fornærmede innenfor rammene loven har trukket opp, og føre saken i de spørsmålene som angår rettigheter, vern og krav den fornærmede eller etterlatte kan gjøre gjeldende.
Under etterforskningen har bistandsadvokaten adgang til å være til stede ved avhør av fornærmede, foreslå utdypende spørsmål og protestere mot utilbørlige eller irrelevante spørsmål. Poenget er ikke å styre etterforskningen, men å ivareta prosessuelle rettigheter og bidra til at opplysningene som kommer frem, belyser saken tilstrekkelig fra fornærmedes ståsted. I denne fasen skal advokaten også gi slik hjelp og støtte som er naturlig og rimelig i tilknytning til saken. Det kan gjelde orientering om gangen i prosessen, kontakt med politiet, vurdering av meldeplikt og veiledning om beskyttelsestiltak. Rammen er nøktern: oppfølgingen er juridisk og prosessuell.
I retten er mandatet like klart. Bistandsadvokaten kan føre spørsmål til tiltalte, vitner og sakkyndige når det tjener fornærmedes eller etterlattes interesser. Advokaten uttaler seg om prosessuelle spørsmål som berører klientens stilling, og kan komme med sluttbemerkning. Dette skjer i dialog med retten, og uten å oppløse ansvarsdelingen: Påtalemyndigheten fører tiltalebeslutningen, forsvareren ivaretar siktede, mens bistandsadvokaten sørger for at konsekvensene for fornærmede og etterlatte, og deres krav, er rettslig synlige.
Erstatningsspørsmål står ofte sentralt. Bistandsadvokaten kan utforme og fremme sivile krav innenfor straffesakens rammer. Kravene behandles etter reglene i straffeprosessloven, og advokaten må forholde seg til bevisbildet i straffesaken. Her ligger også en grense: Bistandsadvokaten skal ikke omgjøre den strafferettslige prosessen til et rent erstatningssøksmål, men sørge for at kravene blir korrekt prosedert der loven åpner for det.
Oppnevning følger av § 107 a. I en rekke sakstyper — blant annet seksuallovbrudd, vold i nære relasjoner, menneskehandel, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse — har fornærmede krav på bistandsadvokat. Når vilkårene er oppfylt, dekker det offentlige bistanden. Det er retten som oppnevner, og valg av advokat skjer etter reglene i kapittel 9 a. Det finnes også en skjønnsmessig adgang til oppnevning når særlige forhold tilsier behov, men også dette er en rettslig, ikke sosialfaglig, vurdering.
Domstolene beskriver hovedfunksjonen på samme måte som loven: Bistandsadvokaten skal ivareta rettighetene til fornærmede og etterlatte, både under etterforskningen og i rettsforhandlingene. Retten legger samtidig rammene for opptreden i retten, rekkefølgen av forklaringer og anledning til å kommentere bevisførselen. Det er innenfor disse rammene at bistandsadvokaten utøver sin rolle.
For den som står i en pågående sak, er det sentrale skillet ofte praktisk. Politiet samler bevis og vurderer tiltale. Aktor fører saken for påtalemyndigheten. Forsvareren representerer den tiltalte. Bistandsadvokaten står ved siden av fornærmede eller etterlatte og følger hele kjeden, fra anmeldelse til dom, med fokus på rettigheter, vern og krav. Når advokaten ber om varsling om rettsmøter, eller protesterer mot spørsmål, er det ikke for å forsinke, men for å sikre en forsvarlig behandling av fornærmedes stilling.
Mandatet innebærer taushetsplikt og uavhengighet. Bistandsadvokaten er ikke en del av politiet, og heller ikke et partsorgan utenfor retten. Advokaten er en selvstendig prosessaktør med et lovbestemt ansvar for å fremme klientens rettigheter. Det betyr også at advokaten må trekke tydelige grenser for hva rollen omfatter. Praktisk hjelp kan gis der det er «naturlig og rimelig i forbindelse med saken», men bistandsadvokaten er ikke en generell rådgiver om forhold som faller utenfor straffesaken.
Når det gjelder kommunikasjon med påtalemyndigheten, skal bistandsadvokaten bidra der det gjelder tiltak som berører fornærmedes sikkerhet og prosessuelle posisjon, som spørsmål om besøksforbud, kontaktforbud, varsling ved løslatelse eller varetektsendringer, og tilrettelegging for skånsom forklaring. Igjen er rammen juridisk: Advokaten ber om tiltak, begrunner rettslig, og får rettens eller påtalemyndighetens beslutning.
Tidsmessig spenner rollen fra første kontakt og vurdering av oppnevning, til oppfølging etter dom. Etter at saken er avsluttet, kan bistandsadvokaten i noen tilfeller bistå med avklaringer om dommens betydning for erstatningskravet i straffesaken. Utover dette går mandatet mot en sluttlinje når prosessen er rettskraftig, med mindre det oppstår nye rettslige spørsmål direkte knyttet til saken.
Fornærmede og etterlatte har også en rett til å bli informert og hørt i visse deler av prosessen. Bistandsadvokaten forvalter den retten. Advokaten synliggjør standpunkter overfor retten, bidrar til at bevisførselen belyser forhold med betydning for krenkelsen og følgene, og sørger for at klientens behov for skjerming, tilrettelegging og trygghet blir vurdert i tråd med loven. Det er kjernen i mandatet: rettighetene skal ikke bare finnes i lovteksten, men virke i praksis.
FAKTABOKS
────────────────────────────────────────
Hva rollen omfatter: Ivaretakelse av fornærmedes og etterlattes interesser i etterforskning og hovedforhandling, med adgang til å stille spørsmål, uttale seg om prosessuelle spørsmål og fremme sivile krav innenfor straffesaken.
Hva rollen ikke omfatter: Påtaleoppgaver, politietterforskning eller generelle oppdrag uten tilknytning til straffesaken.
Oppnevning og kostnader: I sakene som er listet i § 107 a har fornærmede krav på oppnevning. Det offentlige dekker bistanden. Retten foretar oppnevningen og kan, når særlige forhold tilsier det, oppnevne også utenfor de faste kategoriene.
Praktiske rettigheter i retten: Varsling og tilstedeværelse i relevante rettsmøter, anledning til å stille spørsmål til parter, vitner og sakkyndige, og adgang til sluttbemerkning når det gjelder fornærmedes interesser.
────────────────────────────────────────
Kilder (sikre og åpne kilder):
– Lovdata: Straffeprosessloven kapittel 9 a og § 107 c (bistandsadvokatens oppgaver og mandat).
– Norges Domstoler: «Bistandsadvokat» (rollebeskrivelse og prosessuell plassering).
– Norges Domstoler: «Fornærmede og etterlatte» (forklaringsrekkefølge, rett til å kommentere bevis og sluttbemerkning).
– Regjeringen (forarbeider): Ot.prp. nr. 11 (2007–2008) / endringer i § 107 c (formål og innhold).
– Politiet.no: Rettigheter for fornærmede og pårørende, herunder adgang til bistandsadvokat.