Et betydelig antall personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep, velger å ikke undersøke hvilke rettigheter de kan ha. Noen utsetter dette i lang tid, andre ser helt bort fra muligheten. Ofte bygger dette på en opplevelse av at det er for sent å gjøre noe, eller på en forestilling om at saken uansett er foreldet. Dermed blir viktige rettigheter stående uprøvd, både i form av straffesak og erstatningskrav.
Foreldelse er et juridisk begrep som innebærer at adgangen til å forfølge en handling rettslig faller bort etter en viss tid. Innen seksuelle overgrep gjelder ulike regler for straffesaken og for erstatningskravet. Det betyr at en straffesak kan være foreldet, samtidig som den fornærmede fortsatt har mulighet til å kreve erstatning. Denne forskjellen er avgjørende, men den er også et område mange ikke kjenner godt nok til.
📌 Faktaboks: Foreldelsesfrister ved seksuelle overgrep
- Voldtekt (§ 291): Strafferamme inntil 10 år → foreldelsesfrist 10 år
- Grov voldtekt (§ 293): Strafferamme inntil 21 år → foreldelsesfrist 25 år
- Overgrep mot barn under seksuell lavalder eller voldtekt av voksne (§ 91): Ingen foreldelsesfrist (gjelder fra 1. juli 2014, for saker som da ikke var foreldet)
- Erstatningskrav: Kan fremmes selv om straffesaken er foreldet, men foreldelsesloven setter egne frister
Straffelovens system er at foreldelsesfristen avhenger av strafferammen. En voldtekt etter § 291 kan straffes med fengsel i inntil ti år, og fristen for foreldelse er tilsvarende ti år. Dersom overgrepet klassifiseres som grov voldtekt etter § 293, er strafferammen 21 år, og foreldelsesfristen 25 år. Jo mer alvorlig handlingen er, desto lengre er fristen.
Samtidig finnes det et viktig unntak. Etter straffeloven § 91 foreldes ikke voldtekt av voksne eller seksuell omgang med barn under den seksuelle lavalder. Dette gjelder også medvirkning til slike overgrep. Lovendringen som fjernet foreldelsesfristen trådte i kraft 1. juli 2014. Endringen fikk tilbakevirkende virkning for saker som på det tidspunktet ennå ikke var foreldet. For disse handlingene gjelder nå ingen foreldelsesfrist.
Det innebærer likevel at handlinger som allerede var foreldet før denne datoen, fortsatt er endelig foreldet. To personer med tilsynelatende like historier kan dermed ha ulike rettigheter, avhengig av når hendelsen fant sted og når foreldelsesfristen løp ut.
Når det gjelder erstatningskrav, følger andre regler. Selv om en straffesak ikke lenger kan reises, kan det fortsatt være mulig å fremme et krav om økonomisk kompensasjon. Dette kan skje enten direkte mot gjerningspersonen eller gjennom voldsoffererstatningsordningen. Foreldelsesloven regulerer fristene for slike krav, og vurderingen er ofte mer nyansert enn i straffesaker. Dermed kan muligheten til å få økonomisk oppreisning bestå selv om en tiltale ikke kan reises.
Mange som har opplevd seksuelle overgrep, klarer først etter mange år å sette ord på det som har skjedd. For noen skjer dette i møte med nye livserfaringer, som å selv få barn, eller når en annen hendelse bringer minnene tilbake. Da kan behovet for rettslig avklaring oppstå lenge etter selve overgrepet. I slike tilfeller er det viktig å søke profesjonell juridisk bistand, fordi foreldelsesreglene er komplekse og ofte krever grundig vurdering.
Et viktig poeng er at bistandsadvokatordningen sikrer rett til gratis juridisk hjelp. Den som har vært utsatt for seksuelle overgrep, kan alltid kontakte en advokat uten kostnad. Staten dekker utgiftene uavhengig av om det ender i anmeldelse eller ikke. Dette gjelder også dersom man kun ønsker en vurdering av om saken er foreldet. Advokaten kan gå gjennom sakens faktiske omstendigheter, sammenholde dette med lovverket, og gi en vurdering av om det foreligger grunnlag for straffesak eller erstatningskrav.
En annen grunn til å ikke vente for lenge, selv i saker som ikke foreldes, er bevis. Vitner kan glemme viktige detaljer, skriftlig dokumentasjon kan forsvinne, og spor kan være vanskeligere å sikre etter mange år. Dermed kan saken rent praktisk bli vanskeligere å føre, selv om loven åpner for det.
Den som utsetter å søke hjelp, risikerer å miste krav på erstatning dersom foreldelsesfristen går ut. I tillegg kan muligheten til å stille gjerningspersonen til ansvar rettslig bli borte. Samtidig er det viktig å huske at å be om en juridisk vurdering ikke forplikter til å anmelde eller til å gå videre. Det gir kun en avklaring av situasjonen, og legger til rette for at den enkelte kan ta en informert beslutning.
For mange vil det være en lettelse å vite at rettighetene ikke nødvendigvis er gått tapt. Lovendringen fra 2014 innebærer at en stor gruppe saker aldri foreldes, og at det derfor kan være aktuelt å reise sak selv mange år etter handlingen. Ved å ta kontakt med en bistandsadvokat kan man få en faglig vurdering av hvor saken står, og hva som kan gjøres videre.