Når en straffesak kommer til hovedforhandling, trer prosessen inn i sin mest avgjørende fase. Det er her bevisene blir lagt frem, vitnene hørt og aktørenes syn på saken formidlet direkte til domstolen. Fornærmede eller etterlatte som har bistandsadvokat, får i denne fasen en støttespiller som ikke bare skal ivareta de juridiske interessene, men som også skal sørge for at deres stemme blir hørt i en prosess som ellers kan være preget av påtalemyndighetens og forsvarerens hovedroller.
En bistandsadvokat skal i forkant av hovedforhandlingen sikre at klientens interesser er tydelig formulert og rettslig forankret. Det betyr at advokaten må ha et klart bilde av hva klienten ønsker å oppnå, enten det gjelder erstatningskrav, oppreisning eller en grundig behandling av forhold som har betydning for fornærmedes rettigheter. Det kreves forberedelser på flere nivåer: gjennomgang av sakens dokumenter, vurdering av hvilke vitner som bør føres, og eventuelt innhenting av sakkyndig bistand dersom skader eller følger av handlingen må dokumenteres nærmere. På dette stadiet kan bistandsadvokaten også begjære oppnevning av sakkyndige for å sikre at retten får et best mulig grunnlag for å vurdere de menneskelige konsekvensene av det straffbare forholdet.
Når hovedforhandlingen starter, er bistandsadvokaten en del av rettssalens aktørbilde. Selv om påtalemyndigheten bærer ansvaret for straffekravet, er bistandsadvokaten ikke en passiv deltaker. Advokaten har en selvstendig adgang til å føre bevis, stille spørsmål til vitner og kommentere forklaringer. Dette kan ha stor betydning, særlig når opplysningene som fremkommer belyser fornærmedes situasjon eller viser konsekvensene av handlingen. Gjennom en slik aktiv rolle sikrer bistandsadvokaten at fornærmede ikke bare blir et objekt i straffesaken, men en deltaker med prosessuelle rettigheter.
Under bevisførselen kan bistandsadvokaten stille spørsmål både til tiltalte og til vitner. Det kan være spørsmål som påtalemyndigheten ikke nødvendigvis vil prioritere, men som er viktige for å få frem forhold som berører fornærmedes opplevelser og rettslige krav. Advokaten kan også innkalle egne vitner eller sakkyndige. Dette krever nøye planlegging i forkant, fordi retten skal få et helhetlig bilde uten at bevisførselen forlenges unødig.
Et annet sentralt ansvarsområde er erstatningskrav. Dersom fornærmede har krav på oppreisning eller økonomisk erstatning som følge av handlingen, er det bistandsadvokatens oppgave å fremme kravet under hovedforhandlingen. Dette skjer ved at kravet utformes skriftlig, men legges frem muntlig i retten. Retten vil da ta stilling til kravet samtidig med straffespørsmålet. Fornærmede slipper dermed å gå gjennom en egen sivilprosess, og advokaten sørger for at kravene blir juridisk korrekt og tilstrekkelig dokumentert.
Det er ikke bare de rettslige spørsmålene som gjør bistandsadvokatens tilstedeværelse viktig. Selve prosessen i retten kan være krevende for fornærmede eller etterlatte. Gjennom å være til stede, forklare hva som skjer, og gi råd om hvordan man bør opptre, fungerer advokaten også som en støtteperson. For mange kan det å sitte i samme rom som tiltalte være en belastning. Bistandsadvokaten kan da bidra med å be retten om tilpasninger, for eksempel skjerming under forklaring eller pauser når det er behov.
Mot slutten av hovedforhandlingen kan bistandsadvokaten komme med en sluttbemerkning. Denne bør være konsentrert om klientens interesser og perspektiv på saken, og vil ofte knytte seg til bevisførselen som har funnet sted. Selv om påtalemyndigheten holder den egentlige prosedyren for straffespørsmålet, gir sluttbemerkningen bistandsadvokaten en mulighet til å tydeliggjøre de sider av saken som ikke fullt ut kommer frem i påtalemyndighetens fremstilling.
Bistandsadvokatens rolle under hovedforhandlingen er dermed todelt. På den ene siden skal advokaten ivareta juridiske rettigheter, sørge for at erstatningskrav fremmes og at bevis som er relevante for klienten legges frem. På den andre siden skal advokaten bidra til at fornærmede opplever å ha en stemme i prosessen og at deres interesser blir sett og hørt. Når retten senere trekker seg tilbake til domskonferanse, er det summen av alle aktørenes arbeid som danner grunnlaget for avgjørelsen. I dette helhetsbildet har bistandsadvokatens bidrag en klar plass, selv om ansvaret for straffekravet ligger hos påtalemyndigheten.
Det kan være lett å undervurdere betydningen av bistandsadvokatens arbeid i rettssalen. Likevel er det nettopp i hovedforhandlingen at mange av de rettighetene som loven har gitt fornærmede og etterlatte, får sitt reelle innhold. Uten en advokat til å fremme krav, stille spørsmål og følge opp detaljer, ville fornærmede stått langt mer alene i en prosess som i sin kjerne er utformet rundt tiltalte og påtalemyndigheten. At lovverket har gitt en selvstendig rolle til bistandsadvokaten, er derfor en viktig garanti for rettssikkerheten til dem som har vært utsatt for alvorlige straffbare handlinger.