Menneskerettigheter og vold i samiske samfunn

menneskerettigheter, samiske samfunn, vold i samiske samfunn, overgrep i samiske samfunn, kulturell sensitivitet, samisk kultur, forebygging av vold, etterforskning av overgrep, samiske organisasjoner, samisk språk, rettshåndhevelse, norske myndigheter, samisk kontekst, universelle rettigheter, kontekstuell anvendelse, flerdimensjonal tilnærming, holdningskampanjer, seksualitetsundervisning, grensesetting, tjenesteytere, samiske utfordringer, kunnskapsbasert tilnærming, effektiv beskyttelse, statlige forpliktelser, positive forpliktelser, samisk rettighetsbeskyttelse, kulturell tilpasning, rettighetsivaretakelse, samisk voldsutsatthet, samisk rettshåndhevelse

I samiske samfunn, som i andre kulturer, er vold og overgrep en alvorlig menneskerettsutfordring. Men det som skiller seg ut i en samisk kontekst, er den ekstra dimensjonen av kulturell og språklig sensitivitet som må tas i betraktning. Dette er ikke bare et spørsmål om å forstå de menneskerettslige forpliktelsene, men også om å tilpasse disse forpliktelsene til en kulturell kontekst som har sine egne normer, verdier og utfordringer.

Statens rolle i denne sammenhengen er ikke bare å avstå fra å krenke individets rettigheter, men også å ta proaktive skritt for å beskytte dem. Dette betyr at det må være et helhetlig system på plass som er egnet til å forebygge, avverge og etterforske vold og overgrep mot enkeltindivider. Men hva betyr dette i praksis?

For det første må det være en kunnskapsbasert tilnærming til problemet. Dette innebærer at staten må investere i forskning som kan belyse omfanget og arten av vold og overgrep i samiske samfunn. Det må også være en kontinuerlig dialog med samiske organisasjoner og representanter for å forstå de unike utfordringene som samiske voldsutsatte står overfor.

For det andre må det være en flerdimensjonal tilnærming til forebygging. Dette inkluderer holdningskampanjer, utdanning om kropp, seksualitet og grensesetting, samt opplæring av tjenesteytere som kommer i kontakt med voldsutsatte. Det er også viktig at disse tiltakene er kulturelt sensitive og tar hensyn til samisk språk og kultur.

For det tredje må det være en effektiv rettshåndhevelse. Dette betyr at politiet må ha den nødvendige kompetansen for å håndtere saker av vold og overgrep i en samisk kontekst. Det må også være klare retningslinjer for hvordan saker skal etterforskes og straffeforfølges.

Til slutt må det være en kontinuerlig evaluering av tiltakene som er satt i verk. Dette for å sikre at de faktisk fungerer som tiltenkt og at de er tilpasset de skiftende behovene i samfunnet.

Det er viktig å forstå at dette ikke bare er et spørsmål om å tilpasse eksisterende systemer, men kanskje også om å tenke nytt. Det kan være nødvendig med innovative løsninger som er spesifikt tilpasset samiske samfunn. Det kan også være behov for å revurdere hvordan vi forstår og anvender menneskerettigheter i en kulturell kontekst.


Kilden for informasjonen som ble brukt til å lage blogginnlegget er en rapport utgitt av Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM). Rapporten fokuserer på vold og overgrep i samiske samfunn og statens menneskerettslige forpliktelser i denne sammenhengen. Du kan lese hele rapporten ved å følge denne lenken.

Bistandsadvokatens rolle under etterforskningen

bistandsadvokat som hjelper etter overgrep

Bistandsadvokatens rolle under etterforskningen er å ivareta klientens interesser og sørge for at klienten blir løpende orientert om sakens gang. Dette innebærer at bistandsadvokaten bør i samråd med klienten avklare hva som er klientens interesser i saken, og vurdere om disse blir tilstrekkelig ivaretatt i politiets etterforskning.

Bistandsadvokaten skal så langt det er mulig holde seg oppdatert om politiets etterforskning og vurdere om klientens interesser blir tilstrekkelig ivaretatt. Dersom det er i klientens interesse, skal bistandsadvokaten selv begjære etterforskningsskritt, som for eksempel nye vitneavhør og sakkyndige undersøkelser. Bistandsadvokaten skal også holde klienten underrettet om sakens gang.

Bistandsadvokaten har adgang til å henvende seg til enhver som kan bidra til sakens opplysning, uavhengig av om vedkommende er avhørt av politiet eller oppgitt som påtalemyndighetens vitne. Dersom advokaten kontakter tiltalte, skal dette skje gjennom forsvarer eller etter at forsvarer er varslet på forhånd. Ved kontakt med vitner skal bistandsadvokaten opptre hensynsfullt og unngå utilbørlig påvirkning. Dersom advokaten kontakter vitner med særlig tilknytning til tiltalte, bør henvendelse ikke skje uten at forsvarer er varslet på forhånd.

Ved kontakt med barn under 18 år må det utvises særlig varsomhet, og barnets verge bør kontaktes først. Bistandsadvokaten plikter å bidra til at påtalemyndigheten endrer den strafferettslige vurderingen i henhold til lovanvendelsen, dersom dette er i fornærmedes interesse. Bistandsadvokaten skal med andre ord sørge for at klienten får den hjelpen og støtten som er nødvendig for å ivareta sine interesser under etterforskningen.