Hva gjør unge hvis de vil anmelde trusler eller vold til politiet?

Hvordan anmelder jeg trusler til politiet?, Hva gjør jeg hvis jeg har blitt utsatt for vold?, Kan jeg ta med en tillitsperson når jeg kontakter politiet?, Hvordan fungerer et avhør hos politiet?, Hva er et besøksforbud?, Hvordan ber jeg om besøksforbud mot noen?, Hva skjer hvis noen bryter et besøksforbud?, Hvordan etterforsker politiet trusler og vold?, Kan skolen hjelpe meg hvis jeg føler meg utrygg?, Hva er skolens ansvar for elevenes trygghet?, Hvordan kan jeg føle meg tryggere på skolen?, Bør jeg snakke med læreren om trusler jeg har mottatt?, Hva er konfliktrådet?, Hvordan fungerer megling i konfliktrådet?, Bør jeg samtykke til megling i konfliktrådet?, Hvem kan jeg snakke med om hvordan jeg har det?, Hva gjør jeg hvis personen som truet meg går på samme skole?, Hvordan kan skolen forhindre at jeg møter personen som truet meg?, Hva er mine rettigheter som elev når det gjelder sikkerhet?, Kan jeg få støtte fra en helsesykepleier på skolen?, Hvordan rapporterer jeg trusler anonymt?, Hva skjer etter at jeg har anmeldt noen til politiet?, Hvor lang tid tar en politietterforskning av trusler?, Kan jeg anmelde trusler på nett?, Hva gjør jeg hvis jeg føler meg utrygg hjemme?, Hvilken hjelp kan jeg få hvis jeg har blitt angrepet?, Hva er straffen for å bryte et besøksforbud?, Kan jeg få erstatning etter vold eller trusler?, Hvordan forbereder jeg meg til et avhør hos politiet?, Er det mulig å trekke en anmeldelse senere?, Hva betyr det å ha en tillitsperson?, Kan en venn være min tillitsperson hos politiet?, Hva er forskjellen på et besøksforbud og en kontaktforbud?, Hvordan påvirker et besøksforbud hverdagen til den det gjelder?, Hva gjør jeg hvis politiet ikke tar meg på alvor?, Kan jeg klage hvis jeg er misfornøyd med politiets arbeid?, Hva er mine rettigheter under en politietterforskning?, Hvordan kan jeg dokumentere trusler jeg har mottatt?, Er det mulig å få midlertidig beskyttelse fra politiet?, Hva bør jeg tenke på før jeg anmelder noen?, Kan jeg få juridisk hjelp i en slik situasjon?, Hvordan kan jeg støtte en venn som har blitt truet eller angrepet?, Hva er tegnene på at jeg bør søke profesjonell hjelp etter en traumatisk hendelse?, Hvordan påvirker det meg å gå til konfliktrådet?, Kan jeg nekte å møte personen som truet meg i konfliktrådet?, Hva gjør jeg hvis truslene fortsetter etter anmeldelsen?, Hvordan sikrer jeg min egen trygghet mens saken pågår?, Er det vanlig å føle seg redd etter å ha opplevd trusler eller vold?, Hvordan kan jeg bidra til et tryggere skolemiljø?, Hva er prosessen for å få en voldsalarm?

Å oppleve trusler eller vold er en alvorlig situasjon som ingen skal måtte stå alene i. Hvis du vurderer å anmelde dette til politiet, er det viktig å vite hvilke rettigheter og muligheter du har.

Kontakt nærmeste politikontor

Første steg er å ta kontakt med ditt nærmeste politikontor. Der vil du få hjelp til å anmelde saken og informasjon om hvordan prosessen videre vil være.

Ta med en tillitsperson

Du har rett til å ha med deg en tillitsperson når du møter politiet. Dette er en person du stoler på og som kan gi deg støtte underveis. Vær oppmerksom på at hvis denne personen også er et vitne i saken, kan det hende politiet må avhøre vedkommende før han eller hun kan være med deg.

Avhør og videre etterforskning

Hos politiet vil du bli avhørt om det som har skjedd. Det er viktig å være ærlig og detaljert i beskrivelsen din. Etter avhøret vil politiet vurdere hvordan saken skal etterforskes videre.

Be om besøksforbud

Hvis du føler deg truet, kan du be om at personen som har truet eller angrepet deg, får et besøksforbud. Dette betyr at vedkommende ikke har lov til å kontakte eller oppsøke deg. Bryter personen besøksforbudet, kan det føre til straffereaksjoner. Selv om et besøksforbud ofte er effektivt, er det dessverre ingen garanti for at ingenting vil skje.

Involvering av skolen

Dersom dere går på samme skole, bør skolens ledelse involveres for å finne en løsning som sikrer at dere ikke møter hverandre. Skolen har et ansvar for å sørge for et trygt og godt skolemiljø for alle elever.

Konfliktrådet som alternativ

I noen tilfeller kan saken bli sendt til konfliktrådet for megling. Dette kan være spesielt aktuelt når dere må forholde dere til hverandre fremover, for eksempel på skolen. Under avhøret hos politiet vil du kanskje bli spurt om du samtykker til dette. Det kan være lurt å tenke gjennom hva du føler om dette på forhånd.

Snakk med noen du stoler på

Å oppleve trusler eller vold kan være belastende. Det er viktig å snakke med noen du stoler på om hvordan du har det. Dette kan være en lærer, helsesykepleier, foresatt eller en venn. Å dele tanker og følelser kan gjøre situasjonen lettere å håndtere.

Din trygghet er viktig

Ingen skal måtte gå rundt og føle seg utrygg. Husk at det finnes hjelp å få, og at det er mennesker som bryr seg om din situasjon. Ta kontakt med politiet og de rundt deg for støtte og veiledning.

Du kan også ta kontakt med meg, så kan jeg veiled deg og hjelpe deg i møte med politiet og andre som kan tilby hjelp: Kontakt advokat Christian Wulff Hansen

Samhandling og informasjonsdeling i bekjempelse av vold i nære relasjoner

Bekjempelse av vold i nære relasjoner, samhandling i rettssystemet, politiets behandling av informasjon, avvergingsplikt, straffeloven § 196, helsepersonelloven, forvaltningsloven, informasjonsdeling, etterforskning av vold, beskyttelsestiltak, bevissikring, samfunnets rolle, offentlige myndigheter, helsepersonell, krisesenter, rettssikkerhet

I bekjempelsen av vold i nære relasjoner spiller samarbeidet mellom politi og offentlige myndigheter, helsepersonell, utdanningsinstitusjoner, krisesentre og samfunnet for øvrig en avgjørende rolle. Når politiet mottar informasjon om mulig vold i nære relasjoner, uavhengig av kilden, er det nødvendig med en rask og samvittighetsfull behandling av denne informasjonen. Dette inkluderer en grundig vurdering av om opplysningene tilsier behovet for igangsetting av etterforskning og eventuelle umiddelbare beskyttelsestiltak og bevissikring.

I Norge er avvergingsplikten, som er straffsanksjonert i henhold til straffeloven § 196, en sentral del av rettssystemet. Denne plikten, som trer i kraft når det anses som sikkert eller mest sannsynlig at et fremtidig lovbrudd vil finne sted, gjelder for alvorlige forhold, inkludert mishandling i nære relasjoner, grov kroppsskade, voldtekt og drap. Viktigheten av denne plikten kan ikke understrekes nok – den går foran eventuell taushetsplikt.

Når det gjelder helsepersonell, kan helsepersonelloven § 23 første ledd nr. 4 gi grunnlag for å melde fra til politiet, selv i tilfeller der avvergingsplikten etter straffeloven § 196 ikke nødvendigvis foreligger. Offentlige organer kan også, i medhold av forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 6, anmelde eller gi opplysninger om lovbrudd til politiet når det er ønskelig av allmenne omsyn.

I behandlingen av slike meldinger må politiet utvise både alvor og grundighet. Det er essensielt å innhente relevante opplysninger fra kilden til meldingen, og å vurdere informasjon fra andre offentlige organer som kan bidra til å opplyse saken.

Det er også viktig å nevne at individuelle borgere, naboer, venner eller familiemedlemmer, kan være de som melder fra om vold i nære relasjoner. Politiet må nøye vurdere disse henvendelsene, også de som er anonyme. I slike tilfeller kan det være aktuelt å diskret kontakte den mulige fornærmede for å avklare om det er grunnlag for etterforskning.