Tilrettelagte avhør er en viktig del av straffeprosessen, spesielt når det gjelder saker som involverer fornærmede eller vitner som er utsatt for alvorlige forbrytelser. For å sikre at avhøret gjennomføres på en effektiv og hensiktsmessig måte, er det fastsatt bestemmelser i straffeprosessloven § 239 e som angir frister for gjennomføringen av disse avhørene.
I henhold til bestemmelsen skal tilrettelagte avhør gjennomføres så snart som mulig og senest innen én uke i akutte saker, samt i andre tilfeller der følgende kriterier er oppfylt:
a. Fornærmede skal avhøres om en handling som har skjedd innenfor de siste to ukene.
b. Fornærmede som skal avhøres, har allerede gitt en umiddelbar og fullstendig beretning om hendelsen.
c. Det er grunn til å tro at forklaringen er nødvendig for å beskytte fornærmede eller vitnet.
Ved avhør der vitnet er under seks år eller vitnet selv er fornærmet i saken, skal tilrettelagte avhør gjennomføres innen to uker. I alle andre tilfeller skal avhørene gjennomføres innen tre uker.
Det kan imidlertid oppstå situasjoner der politiet må utføre tidkrevende etterforskningsaktiviteter eller forberedelser for å sikre vitnets eller avhørets kvalitet. I slike tilfeller kan fristene forlenges med én uke etter avtale mellom avhørslederen og barnehuset, eller dersom politiet har utført slike nødvendige etterforsknings- eller forberedelsesaktiviteter før den opprinnelige fristen utløper.
Fristene beregnes fra tidspunktet for anmeldelsen eller når politiet har rimelig grunn til å undersøke om en straffbar handling har funnet sted. Dersom politiet først senere i etterforskningsprosessen oppdager at det aktuelle vitnet bør avhøres, skal fristen beregnes fra det tidspunktet politiet hadde rimelig grunn til å anta at vitnet burde avhøres.
Ved supplerende avhør skal disse gjennomføres så snart som mulig og senest innen én uke etter det forrige avhøret, med mindre det er nødvendig av hensyn til etterforskningen eller siktede, og dersom det ikke vil utgjøre en urimelig belastning for vitnet. Det kan imidlertid være tilfeller der avhøret må utsettes etter avtale mellom avhørslederen og barnehuset, og dette vil ikke svekke siktedes rett til kontradiksjon. Ved vurderingen av om avhøret kan utsettes, må avhørslederen ta hensyn til siktedes
rettigheter. Det kan være nødvendig å sikre at siktede får muligheten til å stille spørsmål til vitnet, og dermed kan det være hensiktsmessig å gjennomføre supplerende avhør raskt. Dersom avhørslederen og barnehuset er enige om at det er til vitnets beste å utsette det supplerende avhøret, kan fristen også forlenges. Det er viktig å merke seg at grunnene til utsettelsen må dokumenteres i protokollen.
Det overordnede målet med disse fristene er å sikre at avhør gjennomføres på en effektiv og forsvarlig måte. Det er viktig å prioritere barnets og den sårbare voksne personens beste ved å gjennomføre avhør raskt. Imidlertid kan det være tilfeller der det er nødvendig å utsette avhøret av hensyn til vitnet, for eksempel hvis vitnet ikke er i stand til å bli avhørt på grunn av helseproblemer, eller hvis det er bedre å vente på tilgjengeligheten av en spesifikk tolk eller bistandsadvokat. I slike tilfeller kan fristen forlenges med én uke, etter enighet mellom avhørslederen og barnehuset.
Det er viktig å merke seg at disse fristene er minimumskrav, og politiet oppfordres til å gjennomføre avhør raskere enn fristene tilsier. Dette sikrer at fornærmede og vitner blir ivaretatt på en rettferdig og omsorgsfull måte gjennom hele etterforskningsprosessen.
Straffeprosessloven § 239 e er en viktig bestemmelse som sikrer at tilrettelagte avhør gjennomføres innen rimelig tid og med hensyn til fornærmede og vitners behov. Gjennom disse fristbestemmelsene blir rettssikkerheten til de berørte partene ivaretatt, samtidig som man sikrer at etterforskningen kan utføres på en grundig og effektiv måte.
