Rettsbøker og dokumenters utskrift i straffesaker: Fornærmedes og etterlattes rettigheter i henhold til straffeprosessloven § 28

Rettsbøker i straffesaker, Dokumentutskrift i straffesaker, Fornærmedes rett til utskrift, Etterlattes rettigheter, Rettigheter etter straffeprosessloven § 28, Rett til dokumentutskrift, Rettigheter for fornærmede og etterlatte, Utskrift av rettsdokumenter, Rettslig interesse for dokumentutskrift, Arkivering av dokumenter i straffesaker, Taushetsbelagte personopplysninger, Personopplysninger i dokumenter, Anonyme vitner i dokumenter, Hemmelighold av dokumentutskrift, Offentlig gjengivelse av dommer, Innsyn i domslutninger, Kjennelser i ankesaker, Kjennelser om habilitet, Gjenopptakelseskjennelser, Erstatningskjenner i straffesaker, Begrensninger i dokumentutskrift, Nekting av utskrift, Personopplysninger i dommer og kjennelser, Gjengivelser fra psykiatriske erklæringer, Innsynsrett i straffesaker, Informasjonsteknologi og innsynsrett, Rettigheter ved bruk av informasjonsteknologi, Gjennomsyn og utlån av dokumenter, Utskriftsregler i straffesaker, Rikets sikkerhet og utskriftsnektelse, Identitetsbeskyttelse av vitner i dokumenter.

I straffesaker har ikke bare den siktede og påtalemyndigheten visse rettigheter, men også fornærmede og etterlatte. I henhold til straffeprosessloven § 28 kan utskrift av rettsbøker og andre dokumenter kreves av disse partene, samt enhver annen som har rettslig interesse for det. I dette blogginnlegget vil vi utforske bestemmelsene i § 28 og de ulike rettighetene til utskrift som fornærmede og etterlatte har i straffesaker.

§ 28 – Rett til utskrift av dokumenter i straffesaker: I henhold til straffeprosessloven § 28 kan følgende parter kreve utskrift av rettsbøker og andre dokumenter i en avsluttet straffesak:

a. Den siktede. b. Fornærmede. c. Etterlatte. d. Enhver annen som har rettslig interesse for saken.

Unntak og begrensninger: Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke for personaliarapport og andre dokumenter som kongen i forskrift bestemmer skal arkiveres særskilt. Det gjelder heller ikke for dokumenter som inneholder taushetsbelagte personopplysninger fra et annet offentlig organ som ikke har blitt innhentet for bruk i straffesaken. Videre kan utskrift av dokumenter som inneholder opplysninger som kan føre til identifisering av anonyme vitner eller opplysninger som tidligere er unntatt fra innsyn, nektes.

Utskrift av dommer og kjennelser: Enhver kan kreve utskrift av en dom i en bestemt straffesak, med mindre det er forbud mot offentlig gjengivelse eller det nektes utskrift i henhold til bestemmelser i § 28 fjerde ledd. Tilsvarende gjelder for kjennelser som avgjør anker, habilitet, avvisning, gjenopptakelse og erstatning i anledning forfølgning og heving. Kravet kan avslås hvis avgjørelsen er eldre enn fem år eller hvis den som krever utskrift bare identifiserer avgjørelsen ved siktedes navn. Utskrift av dommer og kjennelser kan gis selv om de inneholder gjengivelser fra psykiatriske erklæringer, personundersøkelser eller andre personopplysninger. Kjennelser i saker nevnt i § 100a skal ikke gis utskrift.

Begrensninger og nektelse av utskrift: Utskrift kan nektes av hensyn til rikets sikkerhet, forhold til fremmed stat eller hvis det er grunn til å frykte misbruk av utskriften. Hemmelighold kan også pålegges etter rettens pålegg. Videre kan utskrift nektes i henhold til vilkårene fastsatt i § 242a første ledd. Reglene i § 242a annet til sjette ledd gjelder tilsvarende. Utskrift kan ikke gis av dokumenter som inneholder opplysninger som kan føre til identifisering av anonyme vitner, eller opplysninger som tidligere er unntatt fra innsyn etter bestemmelser i § 28 fjerde ledd, § 242a, § 264 sjette ledd eller § 267 første ledd tredje punktum. Utskrift kan heller ikke gis av dokumenter som inneholder opplysninger som påtalemyndigheten tidligere har begjært unntatt fra innsyn, hvis påtalemyndigheten har innstilt forfølgningen på grunn av manglende medhold i begjæringen.

Begrensninger og spesifikasjoner: Bestemmelser om utskrift av rettsboksdeler nevnt i §§ 21a, 40 sjette ledd og 52 tredje ledd gjelder ikke.

Straffeprosessloven § 28 gir fornærmede og etterlatte visse rettigheter til utskrift av rettsbøker og dokumenter i straffesaker. Disse rettighetene sikrer at fornærmede og etterlatte har tilgang til viktig informasjon og dokumentasjon knyttet til saken. Det er viktig for fornærmede og etterlatte å være kjent med sine rettigheter og søke juridisk rådgivning ved behov for å sikre at deres interesser blir ivaretatt på en korrekt måte.


Trenger du bistand?

Vitner i straffesaker: Adgang til forhandling og vitnemotsetninger

Vitner i straffesaker, Adgang til forhandling, Vitnemotsetninger, Straffeprosessloven § 129, Fornærmedes rettigheter, Regler for vitner, Avhør av vitner, Vitners tilstedeværelse, Hovedforhandling i straffesaker, Unntak for fornærmede, Vitneavhør under rettssaker, Fornærmedes deltakelse, Etterlattes rettigheter, Adgang til forhandling for vitner, Regelverk for vitner, Rettsprosessen og vitner, Rettsikkerhet for fornærmede, Vitners rettigheter i straffesaker, Vitners adgang til forhandling, Vitner i rettssystemet, Vitner og deres rolle, Rettferdighet og vitnemotsetninger, Rettsbeskyttelse for fornærmede, Juridisk veiledning om vitner, Deltakelse av fornærmede i rettssaker, Adgang til forhandling før avhør, Rettslig behandling av vitner, Regelverk for vitneavhør, Informasjon om vitneavhør, Vitners tilstedeværelse under forhandling, Rettsikkerhet og vitner.

Innledning: Vitner spiller en viktig rolle i straffesaker for å bringe frem sannheten. I henhold til straffeprosessloven § 129 reguleres adgangen til forhandling for vitner og muligheten til å stille vitner mot hverandre. Dette blogginnlegget vil se nærmere på bestemmelsene i § 129, med fokus på fornærmedes rettigheter og unntakene fra reglene om adgang til forhandling.

§ 129 – Vitner og adgang til forhandling: Vitnene blir avhørt individuelt under hovedforhandlingen. Som regel bør vitnene, med unntak av fornærmede og etterlatte, ikke være til stede under forhandlingene i saken før de selv har blitt avhørt under hovedforhandlingen.

Mulighet for å stille vitner mot hverandre: Det er mulig å stille vitner mot hverandre når deres forklaringer gir grunnlag for det. Imidlertid bør dette som regel ikke gjøres før selve hovedforhandlingen. Ifølge forarbeidene er intensjonen bak bestemmelsen å regulere vitners adgang til å være til stede under forhandlingene før de selv har blitt avhørt under hovedforhandlingen. Det foreslås at hovedregelen om at vitner ikke bør være til stede under forhandlingene før de har blitt avhørt, ikke gjelder for fornærmede og etterlatte.

Fornærmedes og etterlattes rettigheter: Det er viktig å merke seg at fornærmede og etterlatte har spesielle rettigheter og kan være til stede under forhandlingene, selv før de har blitt avhørt. Dette sikrer deres deltakelse og muligheten til å følge med i saken.

Konklusjon: Straffeprosessloven § 129 gir regler om adgangen til forhandling for vitner i straffesaker. Vitnene blir vanligvis avhørt individuelt under hovedforhandlingen, og det er begrensninger på deres tilstedeværelse under forhandlingene før de selv har blitt avhørt. Fornærmede og etterlatte har imidlertid rett til å være til stede under forhandlingene, selv før deres eget avhør finner sted. Dette sikrer deres rettigheter og deltakelse i rettssaken.