Kort forklart: Fornærmede vurderer ofte å bytte bistandsadvokat når de opplever at advokaten mangler erfaring med vold- og overgrepssaker, gir svake strategiske råd eller ikke følger opp etterforskningen systematisk. Tillit krever dokumentert innsikt, presisjon og forståelse av sakstypen.
Bistandsadvokatens rolle i saker som gjelder vold og seksuelle overgrep hviler på mer enn juridisk utdannelse. Rollen forutsetter praktisk erfaring, forståelse for etterforskningens dynamikk og trygghet i møte med fornærmede som bærer traumeerfaringer. Når fornærmede opplever at advokaten ikke har solid innsikt i sakstypen, oppstår raskt et tillitsbrudd. Det er ikke nødvendigvis resultatet av feil, men av en følelse av at rådgivningen mangler tyngde.
Manglende spesialisering viser seg ofte tidlig. Råd om anmeldelse, politiforklaring eller sikring av bevis stiller krav til en advokat som kjenner mønstrene i slike saker. En bistandsadvokat som ikke umiddelbart kartlegger behovet for besøksforbud, vurderer kontaktforbud eller forstår betydningen av medisinsk dokumentasjon, gir et inntrykk av usikkerhet. Fornærmede tolker dette som svakhet, selv om advokaten i formell forstand handler korrekt. I et landskap der saken i høy grad handler om trygghet, er opplevelsen av faglig trygghet ofte like viktig som den faktiske kvaliteten på arbeidet.
I praksis ser man at fornærmede bytter advokat når rådgivningen ikke oppleves presis nok i forhold til sakens alvor. Eksempler finnes særlig der advokaten fremstår ukjent med prosedyrene for midlertidige forbud, eller der erstatningssporet blir liggende uavklart. Erstatningskravet er ikke bare økonomisk kompensasjon, men en del av gjenopprettelsen. Når advokaten ikke evner å oversette fornærmedes erfaringer til rettslig relevante punkter, oppfattes det som at saken taper kraft.
Et annet tydelig tegn på opplevd svakhet er manglende deltakelse i etterforskningen. Bistandsadvokaten skal følge saken tett, komme med innspill til etterforskningsskritt og sørge for at fornærmede får nødvendig informasjon. Dette er ikke et spørsmål om høflighet, men en integrert del av funksjonen. Retningslinjer fra Riksadvokaten og Advokatforeningen fremhever denne plikten, men det er ofte her praksis svikter. Mange fornærmede forteller at de ikke vet hva som skjer i saken, eller at de ikke får hjelp til å forstå hvorfor politiet handler som de gjør. Når advokaten ikke gir klare forklaringer, tolkes stillheten som fravær av innsikt.
Den som fører slike saker uten et solid erfaringsgrunnlag, risikerer også å miste oversikten over de psykologiske dimensjonene. Vold- og overgrepssaker er mer enn juridiske spørsmål; de krever forståelse for hvordan redsel, skam og traume påvirker kommunikasjon. En advokat uten erfaring fra slike møter kan bli for teknisk, for rask eller for distansert. Det skaper avstand. Den faglige tryggheten ligger ikke bare i lovforståelsen, men i evnen til å formidle den på en måte som gir klienten oversikt og ro.
I et rettssystem der fornærmede stadig får flere prosessuelle rettigheter, forsterkes betydningen av advokatens rolle som aktiv aktør. Det forventes at bistandsadvokaten fremmer forslag til etterforskning, påpeker mangler og sikrer at fornærmede blir hørt. Fornærmede legger merke til om advokaten tar initiativ, om det skrives brev til politiet, og om det purres når svar uteblir. Manglende handling tolkes ikke som forsiktighet, men som uvitenhet.
Erfaring viser også at bytte ofte skjer der bistandsadvokaten ikke har vist tydelig strategi for hovedforhandling. Fornærmede vil vite hva som skal skje, hvilken rolle de selv har, og hvordan advokaten planlegger å ivareta dem under vitneførsel. Når slike spørsmål ikke besvares, svekkes tilliten. Opplevelsen av manglende planmessighet kan være nok til at klienten ønsker en advokat som har hatt tilsvarende saker før.
Den profesjonelle utfordringen ligger i å erkjenne at faglig autoritet ikke oppstår av tittel, men av opplevd trygghet. En advokat som har håndtert mange saker om vold og overgrep, opparbeider et språk og et tempo som passer klientens situasjon. Denne tilpasningen er kjernen i spesialisering. Når advokaten mangler slik erfaring, vil kommunikasjonen ofte preges av enten overforklaring eller taushet, begge deler like uheldig.
Retningslinjene for bistandsadvokater pålegger et krav om faglig oppdatering og aktiv deltakelse i saken. Likevel finnes det ingen formell spesialistordning som sikrer at slike saker håndteres av erfarne aktører. Det overlates til fornærmede selv å vurdere advokatens kompetanse, noe som ofte skjer gjennom magefølelse etter de første møtene. Når denne følelsen er negativ, blir bytte et naturlig valg.
Det er også et strukturelt problem at mange bistandsadvokater håndterer et stort spekter av saker uten særskilt fokus. I en tid der rettspleien blir mer spesialisert, og der etterforskning av seksuallovbrudd krever inngående kjennskap til politiarbeidets rytme, fremstår allmennpraksis som en svakhet. Det juridiske arbeidet blir da ofte korrekt, men ikke strategisk. Den som mangler erfaring, ser ikke alltid hvilke detaljer som får betydning senere.
For fornærmede handler dette til slutt om kontroll. Den som ikke forstår sakens struktur, søker trygghet i advokatens styring. Når den ikke oppleves, mister prosessen sin retning. Derfor er opplevd kompetanse ikke et spørsmål om advokatens formelle kvalifikasjoner, men om evnen til å skape forutsigbarhet i en situasjon som ellers er preget av tap av kontroll.
En bistandsadvokat som behersker sakstypen, har ikke nødvendigvis mer kunnskap enn andre, men har lært hvordan sakens rytme, klientens behov og rettens krav må forenes. Der denne balansen ikke finnes, svikter relasjonen. Bytte av advokat blir da ikke en protest, men et forsøk på å gjenvinne struktur i et system som allerede oppleves uoversiktlig.
Kilder:
- Riksadvokaten: Kvalitetsrundskrivet – Behandling av saker om vold og seksuallovbrudd (2019, revidert 2021)
- Advokatforeningen: Retningslinjer for bistandsadvokater (2020)
- NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen – nytt perspektiv og nye rettigheter
- NKVTS Rapport 5/2019 Ikke verdt å gå til politiet med
- Politidirektoratet: Veileder for etterforskning av vold og seksuallovbrudd (2020)
- Justis- og beredskapsdepartementet: Rundskriv G-04/2017 – Oppnevning av bistandsadvokat
- Advokatforeningen: Etikk og god advokatskikk – Kommentarutgave