Økonomisk vold mot kvinner: En oversett juridisk utfordring

økonomisk vold, kvinner, juridisk beskyttelse, Istanbul-konvensjonen, familievold, EU-medlemsstater, kriminalisering, intime partnerforhold, tyveri, EU-nivå, ofrenes rettigheter, direktiv 2012/29/EU, tilgang til rettferdighet, støttetjenester, rådgivning, Europakommisjonen, direktiv om bekjempelse av vold, COM/2022/105, rettssystemer, lovbrudd mot eiendom, straffeforfølgelse, minimumsstandarder, ofre for kriminalitet, nødssituasjoner, skjulte former, åpenbare former, juridisk anerkjennelse, rettferdighet, juridisk utfordring.

Globalt sett lever 1,4 milliarder kvinner i land som ikke anerkjenner økonomisk vold i sitt rettssystem eller tilbyr juridisk beskyttelse til ofre for denne formen for vold. Mangelen på juridisk anerkjennelse av skadene forårsaket av økonomisk vold begrenser ofrenes tilgang til rettferdighet. Medlemsstater som har ratifisert Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og familievold (Istanbul-konvensjonen), er forpliktet til å vedta lovgivningstiltak for å forebygge og bekjempe økonomisk vold. Disse statene skal også produsere og spre data om vold mot kvinner, inkludert økonomisk vold.

Imidlertid kriminaliserer nasjonale lover mot økonomisk vold sjelden gjerningspersoners handlinger i intime partnerforhold. Åpenbare former for økonomisk vold er mer sannsynlig å bli straffeforfulgt under strafferetten, mens mer skjulte former er mindre sannsynlige å bli ansett som en straffbar handling. For eksempel kriminaliserte i 2021 bare ni EU-medlemsstater eksplisitt former for økonomisk vold i sine lover om familievold (Belgia, Bulgaria, Kroatia, Litauen, Ungarn, Malta, Romania, Slovenia og Slovakia). Imidlertid kan i andre medlemsstater lovbrudd mot eiendom (for eksempel tyveri) ofte anvendes i intime partner- eller familieforhold.

På EU-nivå anerkjenner direktivet om ofrenes rettigheter (2012/29/EU) at vold kan manifestere seg i forskjellige former, inkludert økonomisk. Direktivet etablerer minimumsstandarder for rettigheter, støtte og beskyttelse av ofre for kriminalitet. Under disse tiltakene skal medlemsstatene sikre at ofre mottar tilstrekkelig beskyttelse, støtte, tilgang til rettferdighet og gratis spesialiserte støttetjenester, rådgivning og ly i nødssituasjoner.

I 2022 vedtok Europakommisjonen forslaget til et direktiv om bekjempelse av vold mot kvinner og familievold (COM/2022/105) som anerkjenner økonomisk vold som en form for vold mot kvinner og fastsetter omfattende tiltak for å bekjempe den.

Kilde: Understanding Economic Violence against Women (europa.eu)

Vold i nære relasjoner: En alvorlig utfordring i samfunnet

Hvorfor er det vanskelig for mange voldsutsatte å bryte ut av et voldelig forhold, 2. Hva er de typiske reaksjonene på vold i nære relasjoner, 3. Hvordan påvirker vold i nære relasjoner både individer og samfunnet, 4. Hvilke hjelpetilbud er tilgjengelige for voldsutsatte i Norge, 5. Hvordan kan samfunnet jobbe for å forebygge vold i nære relasjoner?

Vold i nære relasjoner er en kompleks og dyptgripende problemstilling som påvirker individer og samfunnet på mange alvorlige måter. Dette fenomenet involverer ofte en blanding av fysisk, psykologisk og seksuell vold, og berører alle samfunnslag. Ofte forblir slike voldsepisoder skjult, skjult av frykt, skam, og manglende bevissthet både hos offer og i samfunnet.

Forskning viser at kvinner er spesielt utsatt for alvorlig vold i nære relasjoner og seksuell vold. En omfattende nasjonal undersøkelse gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) avslører at vold og overgrep fortsatt er et betydelig samfunnsproblem i Norge. Undersøkelsen indikerer at en av fem kvinner har opplevd voldtekt, og mange av disse overgrepene skjer i nære relasjoner.

Mange voldsutøvere rettferdiggjør sine handlinger ved å framstille partneren som provoserende og vanskelig. Denne forståelsen underminerer sannheten om at volden er utøverens ansvar, og at vold er alvorlig og farlig. Ofte opplever de voldsutsatte at de ikke blir trodd, eller de kan føle seg ansvarliggjort for volden partneren utøver.

Typiske reaksjoner på vold inkluderer uro, skvettenhet, nummenhet, forstyrret tidsopplevelse, og symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD), angst og depresjon. Disse reaksjonene kan forsterkes av forsvarsmekanismer som kamp-, flukt-, frys-, og underkastelsesreaksjoner.

Det er flere grunner til at det kan være vanskelig å bryte ut av et voldelig forhold. Disse inkluderer psykologiske bindinger, håp om endring, frykt for ytterligere vold, økonomiske og sosiale forhold, og skam. Disse faktorene kan bidra til at den voldsutsatte velger å bli i forholdet, til tross for de alvorlige konsekvensene.

Det finnes imidlertid hjelp å få. Voldsutsatte og barn som lever med vold i familien, kan søke hjelp fra et mangfold av kilder, som fastlegen, helsesøster, familievernkontoret, barnevernet, krisesentre og spesialiserte organisasjoner som Alternativ til Vold. Disse ressursene kan tilby sikkerhet, støtte, og behandling for de traumer som volden har forårsaket.

Forholdet mellom barnemishandling og familievold

Barnemishandling, familievold, pediatrisk omsorg, helsevesenet, forebygging, screening, voldsintervensjon, psykisk helse hos barn, familiehelse, helseopplæring.

Albino Gomes’ forskning fra Universitetet i Porto belyser det komplekse forholdet mellom barnemishandling og familievold. Gomes’ arbeid understreker betydningen av å anerkjenne og håndtere familievold og barnemishandling som integrerte problemer i helsevesenet, spesielt innen pediatrisk omsorg.

Barnemishandling, definert som fysisk, seksuell, emosjonell misbruk eller forsømmelse av et barn av en forelder, omsorgsperson eller en annen ansvarlig person, opptrer ofte sammen med familievold. Forskningen viser at barn som lever i hjem med familievold ofte er direkte eller indirekte ofre for mishandling. Edelsons gjennomgang av 31 studier fant at forekomsten av overlapp mellom familievold og barnemishandling lå mellom 30% og 60%.

Familievold, som inkluderer fysisk og seksuell vold, psykologisk/emosjonell mishandling, sosial isolasjon og økonomisk kontroll, påvirker ikke bare sikkerheten til partneren, men også barnas velvære i husholdningen. Studier viser at opptil 50% av menn som mishandler sine partnere også mishandler sine barn. Denne koblingen har alvorlige konsekvenser for hele familien.

Det er viktig for helsepersonell, spesielt innen pediatri, å gjenkjenne tegn på både barnemishandling og familievold. American Academy of Pediatrics anbefaler at pediatere gjenkjenner mishandlede kvinner i pediatriske innstillinger som en del av forebygging av barnemishandling. Tidlig identifisering og inngripen kan bidra til å beskytte barn og deres familier mot videre skade.

Helseinstitusjoner, som Children’s Hospital and Health Center i San Diego, har utviklet spesialiserte familievoldsprogrammer for å tilby rådgivning og støtte til både barn og foreldre som har opplevd vold. Disse programmene fokuserer på å hjelpe barn med å komme seg etter vold de har opplevd eller vært vitne til, og tilbyr også terapeutisk foreldreveiledning.

Implementering av familievoldsscreening i helseinnstillinger krever en nøye tilnærming og omfattende opplæring for helsepersonell. Screening for familievold bør integreres i både mistanke om barnemishandling og i primær pediatrisk omsorg. Utvikling av gyldige og pålitelige screeningverktøy er avgjørende i dette arbeidet.

I konklusjonen påpeker Gomes at et screeningprogram for familievold må være barnesentrert og integrert som en del av pediatrisk omsorg. Å anerkjenne og adressere familievold er ikke bare avgjørende for barnets umiddelbare sikkerhet, men også for deres langsiktige helse og utvikling.

Kilde: (PDF) The Link between Child Abuse and Domestic Violence (researchgate.net)

Bistandsadvokatens rolle i vurderingen av politianmeldelse i saker om familievold og overgrep

bistandsadvokat, familievold, seksuelle overgrep, politianmeldelse, juridisk veiledning, personlig integritet, ofres rettigheter, taushetsplikt, politiavhør, rettssak, bevissituasjon, henleggelse, voldsoffererstatning, forsikringskrav, senskader, overgrepsofre, juridisk prosess, nærstående overgripere, serieovergripere, modus operandi, rettighetsbeskyttelse, ofres velvære, krisehåndtering, rettferdighet, strafferett, straffesak, juridisk rådgivning, offerstøtte.

Familievold og seksuelle overgrep utgjør alvorlige brudd på personlig integritet og sikkerhet. Ofre for slike handlinger befinner seg ofte i en svært sårbar situasjon, preget av usikkerhet og frykt. I denne sammenhengen spiller bistandsadvokaten en avgjørende rolle i å veilede og støtte ofrene gjennom den juridiske prosessen.

Vurdering av politianmeldelse

Når man står overfor spørsmålet om å anmelde familievold eller seksuelle overgrep, er det mange hensyn å ta. Ofre kan være i tvil om de skal anmelde forholdet, spesielt når overgriperen er en nærstående. Beslutningen om å anmelde kan ha betydelige konsekvenser, både juridisk og personlig. Bistandsadvokaten spiller en sentral rolle i denne prosessen, ved å tilby råd og støtte til ofrene.

Bistandsadvokatens støtte og veiledning

Bistandsadvokaten har en nøkkelrolle i å støtte og veilede ofre gjennom den juridiske prosessen. Med absolutt taushetsplikt, kan advokaten gi konkret informasjon om konsekvensene av å inngi en politianmeldelse. Denne veiledningen omfatter forklaringer i politiavhør, mulige rettssaker, og vurdering av bevissituasjonen. Ofre for familievold og seksuelle overgrep møter ofte komplekse og vanskelige bevismessige utfordringer, noe bistandsadvokaten kan hjelpe til med å navigere.

Henleggelse og dets Konsekvenser

Noen ganger kan en henleggelse føles som et nytt overgrep for offeret, noe som kan tolkes som manglende troverdighet. Likevel, selv en henlagt anmeldelse blir lagret i politiets systemer. Dette kan være viktig i det lengre løp, da det kan bidra til å avdekke mønstre eller serieovergripere, hvor tidligere henlagte saker senere kan vise seg å være avgjørende.

Krav om politianmeldelse for voldsoffererstatning

Det er viktig å merke seg at for å kunne kreve voldsoffererstatning, er det et krav at saken er blitt politianmeldt. Dette har også betydning for eventuelle forsikringskrav knyttet til senskader.

Fysisk vold: En innsikt i dens former og konsekvenser

fysisk vold, mishandling, menneskehandel, slaveri, tvang, smerte, fysisk skade, selvbestemmelse, sosial makt, familievold, ungdom, psykologisk skade, ektefelleovergrep, kriminelle handlinger, kjønnsbasert vold, offentlig vold, LGBT+-personer, gatevold, under-rapportering, offentlig kjærlighet, sikkerhetsspørsmål, verbalt overgrep, navnekalling, trusler, angrep

Fysisk vold er en alvorlig form for overgrep som inkluderer handlinger som å slå, brenne, sparke, slå med knyttet neve, bite, lemleste eller drepe, eller bruke gjenstander eller våpen. Enkelte klassifiseringer inkluderer også menneskehandel og slaveri i kategorien fysisk vold, da den første tvangen ofte oppleves, og de involverte ofte ender opp med å bli ofre for ytterligere vold som et resultat av deres trelldom.

Fysisk vold er et forsøk på å forårsake, eller som resulterer i, smerte og/eller fysisk skade. Som med alle former for vold, er hovedmålet til gjerningspersonen ikke bare – eller ikke alltid – å forårsake fysisk smerte, men også å begrense den andres selvbestemmelse.

Fysisk vold sender et klart budskap til offeret fra gjerningspersonen: “Jeg kan gjøre ting med deg som du ikke ønsker skal skje.” Slik vold demonstrerer forskjeller i sosial makt, eller kan ha som mål å fremme bestemte krav, noen ganger regelmessig, gjennom tvang. Fysisk vold i intime forhold, ofte referert til som familievold, fortsetter å være et utbredt fenomen i hvert land.

Fysisk vold i det private rom påvirker også unge mennesker. Som nevnt ovenfor fører å være vitne til mishandling av den ene forelderen av den andre til alvorlig psykologisk skade hos barn. Ofte blir barn og unge som er til stede under en handling av ektefelleovergrep også skadet, noen ganger ved et uhell og noen ganger fordi de prøver å gripe inn. Unge menn begår noen ganger kriminelle handlinger mot den mishandlende forelderen (for det meste fedre) for å beskytte sin mor og søsken, og barn blir regelmessig ofre for en gjengjeldelseshandling av overgriperen mot moren. Faktisk er for mange mødre en primær motivasjon for å bli i et misbrukende forhold at overgriperen truer med å skade eller drepe barna hvis hun prøver å forlate.

Fysisk vold viser seg også i intime forhold blant unge mennesker. Det faktum at de kanskje ikke bor sammen legger ofte til vanskelighetene med å snakke om det.

Kjønnsbasert vold i offentligheten er ofte relatert til antakelser og forventninger om kjønnsroller. Verbalt overgrep, navnekalling, trusler og angrep kan finne sted, og det er vanlig at LGBT+-personer eller de som oppfattes som homofile, lesbiske eller annerledes, kan bli ofre for offentlig vold. Vold mot LGBT+-personer kan være organisert (grupper som går til kjente møtesteder for homofile menn for å slå dem opp) eller spontane utbrudd, for eksempel når en lesbisk kvinne blir angrepet når hun går på gaten og holder hender med partneren sin. I denne sammenhengen blir offentlig kjærlighet et sikkerhetsspørsmål, og forskning viser at mange LGBT+-personer unngår å vise kjærlighet offentlig. Denne typen gatevold blir vanligvis under-rapportert.

Kilde: Physical violence – Gender Matters (coe.int)

Barndomsforhold og eksponering for vold: Forståelse av mønstre og psykologiske konsekvenser

Barnemishandling, eksponering for vold i hjemmet, søskenvold, psykiske helseutfall, latent klasseanalyse, forebyggende strategier, støttetjenester, familievold, offentlige helsetjenester, ungdomspsykologi

En studie ledet av Kathryn Sharratt og medforfattere har avdekket viktige innsikter i forholdet mellom ulike typer barnemishandling og deres psykologiske konsekvenser. Forskningen viser at det er betydelig overlapping mellom barnemishandling og -forsømmelse (CAN), eksponering for vold i hjemmet og vold mellom søsken. Disse erfaringene, ofte samtidige, øker risikoen for negative psykiske helseutfall.

I studien deltok 2813 ungdommer i alderen 10-17 år fra Storbritannia, og forskerne brukte latent klasseanalyse (LCA) for å identifisere mønstre blant ni typer mishandling i hjemmet. Fire tydelige klasser ble identifisert: en klasse med lav viktimisering (59,3% av deltakerne), en klasse med emosjonell mishandling og forsømmelse (19,0%), en klasse med høy verbal vold i hjemmet (10,5%) og en klasse med mishandling og vold i hjemmet (11,2%). Forskjellene i disse klassene viste seg også i deres sosiodemografiske sammensetning og psykologiske helseindikatorer.

Studien bekrefter at barn som opplever en type mishandling, har større sannsynlighet for å rapportere om andre typer. Dette innebærer at barn som er direkte misbrukt, i tillegg til å være vitne til vold mellom foreldre, ofte er ‘dobbeltofre’. Interessant nok ble søskenvold, til tross for at det er en vanligere form for mishandling enn foreldremishandling, sjelden inkludert i definisjoner av mishandling og har vært underforsket.

Barnemishandling har vist seg å bidra til utviklingen av alvorlige psykiske helseproblemer. En metaanalyse viste at individer utsatt for enhver type mishandling var mer sannsynlige å oppleve depressive lidelser og angstlidelser. Videre var det en sterk sammenheng mellom flere typer viktimisering og mer alvorlige psykologiske konsekvenser sammenlignet med eksponering for kun én type.

Disse funnene har betydelige implikasjoner for forståelsen av barnemishandling og for utviklingen av forebyggende strategier og støttetjenester. Innsikt i hvordan ulike former for mishandling og forsømmelse kombineres, er avgjørende for å kunne tilby målrettet og effektiv hjelp til barn og unge som har opplevd slike vanskelige forhold.

Kilde: Childhood Abuse and Neglect, Exposure to Domestic Violence and Sibling Violence: Profiles and Associations With Sociodemographic Variables and Mental Health Indicators – Kathryn Sharratt, Samantha J. Mason, Gillian Kirkman, Dominic Willmott, Danielle McDermott, Susan Timmins, Nadia M. Wager, 2023 (sagepub.com)

Vold, trusler og tvang i familieforhold – en alvorlig kriminalitet med vidtrekkende konsekvenser

familievold, vold i familien, overgrep i familieforhold, beskyttelse mot familievold, forebygging av familievold, politiets rolle i familievold, voldsforebygging, håndtering av familievold, vitne til familievold, barn og familievold, familievold konsekvenser, bekjempelse av familievold, politiets samarbeid i familievoldssaker, familievold offer støtte, håndtering av overgrep i familien, familievold informasjon, politiets innsats mot familievold, beskyttelse av sårbare i familievold, politiets respons på familievold, familievold samfunnsansvar, avdekking av familievold, bekymringsmelding om familievold, familievold oppfordring til rapportering, håndtering av vitner til familievold, familievold samfunnets innsats, familievold bevisinnhenting, rettigheter for ofre av familievold, familievold alvorlige konsekvenser, familievold rettssystemet, politiets innsats mot overgrep i familieforhold, advokat, Mosjøen, Helgeland, domstol, tingrett, juridisk bistand, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, konfliktløsning, rettssystemet, advokatbyrå, rettsrådgivning, lovbrudd, juridisk ekspertise, rettslig representasjon, rettsprosedyre, rettssal, rettssaker, rettslig forvaltning, juridisk rådgiver, juridisk sak, rettslig praksis, juridisk veiledning, rettshandel, juridisk konsultasjon, lovanliggende, Mosjøen tingrett, Helgelands advokater, rettstvist, rettslig avgjørelse

I samfunnet vårt er familien en grunnleggende enhet, en trygg havn der vi forventer å finne kjærlighet og omsorg. Dessverre er virkeligheten ikke alltid så enkel. Vold, trusler og tvang innenfor familieforhold er en alvorlig form for kriminalitet som kan ha ødeleggende effekter på alle involverte. I dette innlegget skal vi utforske dette temaet nærmere og se på hvorfor det er så viktig å ta tak i dette problemet.

Det er viktig å innse at vold og overgrep ikke kjenner noen grenser. Selv om det ofte er menn som begår vold mot ektefelle eller samboer, er det viktig å forstå at alle kjønn og relasjoner kan være involvert. Både voksne barn mot foreldre, kvinner mot barn og ektefelle, samt partnere i homofile parforhold kan begå slike overgrep. Dette understreker behovet for å ta dette alvorlig uavhengig av hvilken form overgrepet tar.

Overgrep i familieforhold er en utfordrende sakstype for politiet. Ofte skjer overgrepene “bak lukkede dører”, der både overgriperen og offeret prøver å holde det skjult. Dette gjør det vanskelig å avdekke slike forhold ved tradisjonelle etterforskningsmetoder. Mange ofre kvier seg for å melde fra eller venter lenge før de tar kontakt med politiet. Dette kan skyldes skam, frykt eller manglende kunnskap om rettighetene sine. Derfor er det avgjørende å behandle de sakene som kommer til politiets kjennskap på en grundig og profesjonell måte.

Prioriteringen av grove overtredelser av straffelovens bestemmelser om familievold vitner om alvoret politiet legger i bekjempelsen av familievold. Likevel må alle tilfeller av familievold behandles med samme alvor. Det er ikke akseptabelt å bagatellisere slike hendelser som “husbråk” som løser seg selv. Dette understreker behovet for at politiet tar ethvert hint om mulige overgrep i familien på største alvor.

Å håndtere saker med familievold krever en grundig og nøye tilnærming. Politiet må være oppmerksomme på at slike hendelser ofte kan være en del av et mønster med gjentatte overgrep over tid. Bevis kan være vanskelig å sikre, og vitner kan være involvert på komplekse måter. Ofte opplever man at fornærmede trekker tilbake forklaringer eller endrer standpunkt. Dette bør ikke nødvendigvis legges til grunn for etterforskning eller påtaleavgjørelser, da det kan være resultat av press eller frykt fra gjerningspersonen.

For å bekjempe familievold må samfunnet stå sammen. Politiet må handle raskt og effektivt på all informasjon om mulige overgrep, og samarbeide tett med andre instanser som skole, naboer og venner for å sikre at overgrep ikke forblir skjult. Samtidig må vi som samfunn være tydelige på at familievold ikke tolereres under noen omstendigheter.

Forebygging av vold og overgrep i familien gjennom tidlig intervensjon

forebygging av vold, barneoppdragelse, tidlig intervensjon, psykisk avstraffelse, fysisk avstraffelse, sosial kontroll, beskytte barn, familievold, veiledning til foreldre, støtte til foreldre, profesjonell kompetanse, helsearbeidere, barnevern, lærere, samfunnsansvar, informasjonskampanjer, trygg barndom, lovgivning, hjelpekanaler, vold i hjemmet, overgrep mot barn, sårbarhet, psykiske arr, trygg atmosfære, foreldreveiledningsprogrammer, støttegrupper, identifisere tegn på vold, rådgivning, emosjonell støtte, barns rettigheter

I lys av den komplekse dynamikken som preger familier hvor vold og overgrep finner sted, er det viktig å anerkjenne at problemet ikke er ensidig. Selv om menn ofte er de som utøver alvorlig vold mot kvinner, er det også tilfeller hvor barn er utsatt for vold fra sine mødre. Dette skaper et intrikat nettverk av relasjoner som krever en nyansert tilnærming for å adressere problemet effektivt.

I familier hvor både fysisk og psykisk avstraffelse, samt ekstrem sosial kontroll, er normen, er barna i en særdeles sårbar situasjon. Her er det ikke bare snakk om fysiske sår, men også psykiske arr som kan følge dem gjennom hele livet. Det er derfor av største viktighet å komme tidlig inn i disse familiene med adekvate tiltak.

Veiledning, råd og støtte til foreldre er en av de mest effektive metodene for å forebygge vold og overgrep. Dette kan være i form av foreldreveiledningsprogrammer, hvor man fokuserer på å bygge opp en trygg og kjærlig atmosfære i hjemmet. Det er også viktig å styrke kompetansen til de profesjonelle som kommer i kontakt med barn i sitt daglige arbeid, som for eksempel lærere, helsearbeidere og barnevernsansatte. De har en unik posisjon til å identifisere tegn på vold eller overgrep og kan spille en avgjørende rolle i å sette i gang tiltak som kan beskytte barnet.

Men det stopper ikke der. Samfunnet som helhet har også et ansvar. Det er viktig å skape en kultur hvor det er akseptabelt å snakke om disse vanskelige temaene, og hvor det finnes klare og tilgjengelige kanaler for å søke hjelp. Dette kan være i form av informasjonskampanjer, støttegrupper eller til og med lovgivning som fremmer en tryggere barndom.

Samlivsbrudd og vold: Hvor stor andel av samlivsbrudd skyldes vold i Norden?

Samlivsbrudd og vold: Hvor stor andel av samlivsbrudd skyldes vold i Norden? - bistandsadvokater i Mosjøen, Christian Wulff Hansen - advokatfirmaet wulff

Ifølge en studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er det en sammenheng mellom vold i nære relasjoner og samlivsbrudd. Studien viste at i omtrent halvparten av alle samlivsbrudd hvor det var barn involvert, hadde vold vært et problem i forholdet (NKVTS, 2020).

I Norden ser det ut til at tallene er relativt like. En rapport fra Nordisk Ministerråd viser at i omtrent halvparten av alle samlivsbrudd i Norden var det konflikter eller vold i forholdet (Nordisk Ministerråd, 2020).

Det er viktig å understreke at vold kan være en av flere faktorer som spiller inn ved samlivsbrudd, og at det kan være flere årsaker til at et forhold tar slutt. Men tallene viser likevel at vold kan ha en betydelig innvirkning på samlivsbrudd i Norden.

Referanser:

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (2020). Vold i nære relasjoner og samlivsbrudd. Hentet fra https://www.nkvts.no/content/uploads/2020/05/Samlivsbrudd_og_vold_n%C3%A6re_relasjoner_01_2020.pdf

Nordisk Ministerråd. (2020). Relations that end: The Nordic countries’ shared challenges and strategies. Hentet fra https://www.norden.org/en/publication/relations-end-nordic-countries-shared-challenges-and-strategies

Årsakene bak voldsproblemer – forståelse og bevissthet om voldens opprinnelse

voldsproblemer, årsaker bak vold, personlige følelser og vold, kjønnsroller og vold, normalisering av vold, vold i oppveksten, traumatiske barndomserfaringer, utrygghet og vold, redsel og vold, vold i nære relasjoner, familievold, voldsutøvere, voldsofre, bevissthet om vold, voldens opprinnelse, psykologisk vold, fysisk vold, materiell vold, seksualisert vold, latent vold, voldshandlinger, voldsforebygging, behandling av voldsutøvere, konflikthåndtering, terapi, kommunikasjon, emosjonell intelligens, selvregulering, følelsesmessig stabilitet, oppvekstmiljø, barndomstraumer, terapeutisk støtte, traumebehandling, forståelse av voldsatferd, vold og mental helse

Voldens årsaker er komplekse og sammensatte. Det er viktig å forstå årsakene for å kunne bekjempe vold på en effektiv måte. En av årsakene kan være at vold er en personlig måte å takle vanskelige følelser på. Vold kan være en måte å skjule følelsen av litenhet, skam eller utilstrekkelighet på, ved å fremstå som stor og sterk. Dette er en måte å kontrollere situasjonen på, men det fører til skade og smerte for de som blir utsatt for volden.

Vold kan også være knyttet til kjønnsroller og et undertrykkende kvinnesyn. Dersom utøveren av vold tenker at det er hans rett og plikt som mann og familieoverhode å kontrollere og bestemme over sin partner, vil det kunne bidra til at vold forekommer og vedvarer. Dette fører til undertrykkelse av kvinner og ødelegger for likestilling og frihet for alle mennesker uansett kjønn.

Traumatiske barndomserfaringer knyttet til vold er også en faktor som kan føre til voldsutøvelse i voksen alder. Barn som opplever vold i oppveksten kan utvikle traumer og posttraumatisk stresslidelse som påvirker dem resten av livet. Dette kan føre til at de selv blir voldsutøvere senere i livet. Det er derfor viktig å gi barn som opplever vold i oppveksten, den hjelpen de trenger for å bearbeide traumene og unngå å bli voldsutøvere i voksen alder.

Vold kan også oppleves som en “normaltilstand” i enkelte kulturer eller familier. Dersom vold alltid har vært en del av livet og livserfaringene, vil det kunne føre til at volden oppleves som en akseptabel måte å løse konflikter på. Det er derfor viktig å arbeide for å endre holdninger og normer som aksepterer vold som en akseptabel løsning på problemer.

For å bekjempe vold er det viktig å forstå årsakene til vold og arbeide for å endre holdninger og normer som aksepterer vold. Det er også viktig å gi hjelp og støtte til de som har opplevd vold, både for å bearbeide traumene og for å forebygge at de selv blir voldsutøvere senere i livet. Vold skal ikke aksepteres som en løsning på problemer, og vi må jobbe sammen for å skape en tryggere og mer rettferdig verden for alle.

Vold i nære relasjoner – en trussel mot sikkerhet og velvære

Selektiv eksponering, bekreftelsesskjevhet, psykologi, kognitiv dissonans, Piaget, informasjonsbehandling, mental harmoni, mediepåvirkning, informasjonsfiltrering, meningsskaping, individuell beslutningstaking, gruppebeslutningstaking, informasjonsmengde, kognitiv belastning, selektiv eksponering i sosialpsykologi, forsvarsmotivasjon, nøyaktighetsmotivasjon, personlige attributter, attraktivitetspåvirkning, informasjonsvalg, selvtillit og selektiv eksponering, helsefremmende atferd, terrorledelsesteori, livssyn og helsevalg, kognitive prosesser, meningssøking, informasjonskilder, motstridende informasjon, beslutningsprosess, fordommer og selektiv eksponering. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i Mosjøen, bistandsadvokater i Mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i Vefsn kommune, advokat Christian Wulff Hansen er bistandsadvokat i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland, Finn advokater i Mosjøen, Advokater i Vefsn kommune, Beste advokatfirma på Helgeland, Bistandsadvokat i Nordland, Lokale advokater i Mosjøen sentrum, Advokatkontor i Vefsn, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Oversikt over advokattjenester i Vefsn, Bistandsadvokater på Helgeland, Juridisk hjelp i Nordland, Finn bistandsadvokat i Mosjøen, Advokater på Helgeland, Rettshjelp i Mosjøen, Juridisk bistand i Vefsn, Advokatfirmaer i Mosjøen sentrum, Bistandsadvokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Bistandsadvokat i Vefsn, Advokatfirmaet Helgeland Mosjøen, Finn advokathuset Wulff i Mosjøen, Juridisk rådgivning på Helgeland, Oversikt over juridiske tjenester i Nordland.

Vold i nære relasjoner er en alvorlig utfordring som rammer både kvinner og menn. Det kan være vanskelig å erkjenne at man er utsatt for vold eller å innse at noen man kjenner er i en voldelig situasjon. Men det er viktig å huske på at det finnes hjelp å få, og at man ikke må tie stille om slike situasjoner.

Utøveren av volden kan være hvem som helst i ens liv – ens samlivspartner, voksne barn eller foreldre. Det er ikke enkeltpersoners oppgave å løse dette problemet alene. Volden må tas tak i av et hjelpeapparat som kan bistå både ofrene og utøverne. Varselet ditt kan være en avgjørende faktor i å stoppe volden og hjelpe ofrene.

Det er viktig å huske at begge kjønn kan være utøvere av vold, men kvinner er ofte mer utsatt for gjentakende og alvorlig vold og seksuelle overgrep fra partneren sin. Uavhengig av kjønn, er det viktig å ta vold i nære relasjoner på alvor og ikke bagatellisere situasjonen.

Dersom du eller noen du kjenner er utsatt for vold eller trusler, eller du mistenker at noen i ditt liv er i en voldelig situasjon, er det viktig å kontakte politiet. Dette kan være vanskelig, men det er nødvendig for å få hjelp og beskyttelse. Politiet vil kunne gi deg råd og hjelp til å komme deg ut av situasjonen og finne trygge løsninger.

Husk at du ikke er alene i denne situasjonen. Det finnes mange mennesker som vil hjelpe deg. Det kan være vanskelig å ta det første steget, men det er viktig å huske at det er verdt det for å komme seg ut av en voldelig situasjon og få hjelp til å starte på nytt. Sammen kan vi bekjempe vold i nære relasjoner og skape en tryggere fremtid for alle.

Kan jeg bytte bistandsadvokat?

kan jeg bytte bistandsadvokat

Ja, du kan på de fleste stadier av saken bytte bistandsadvokat. Domstolen vil som regel godta å oppnevne ny bistandsadvokat. Det kan i noen få tilfeller være at domstolen ikke vil godta et bytte. F.eks dersom det vil medføre utsettelse av en sak eller det allerede er mange bistandsadvokater i saken og din advokat representerer flere.

Men, i de aller fleste tilfeller er det helt uproblematisk for deg å bytte bistandsadvokat.

Du trenger ikke begrunne hvorfor du ønsker å bytte bistandsadvokat. Noen føler at den advokaten de har ikke har tilstrekkelig kompetanse, andre får ikke svar innen rimelig tid når de spør advokaten om noe. Det er også veldig viktig med kjemi mellom deg som bruker bistandsadvokat og bistandsadvokaten. Saker hvor det oppnevnes bistandsadvokat angår ofte personlige ting og noen ganger med pinlige detaljer. Det er viktig at du føler deg komfortabel til å snakke åpent med den advokaten du velger.

Ønsker du å bytte bistandsadvokat til Advokat Christian Wulff Hansen kan du fylle ut dette skjemaet: Bytte av bistandsadvokat (skjema) og sende det til christian@advokatwulff.no

Det kan være flere grunner til å ønske å bytte bistandsadvokat, og det er viktig å være klar over at det er en mulighet i de fleste tilfeller. Å ha en god kjemi og tillit til bistandsadvokaten er avgjørende for å kunne åpne seg om personlige og ofte sensitive saker. Det er derfor viktig å finne en advokat du føler deg trygg og komfortabel med, og som du opplever gir tilstrekkelig kompetent og tilgjengelig rådgivning.

Det kan imidlertid være noen få tilfeller hvor domstolen ikke vil godta bytte av bistandsadvokat, for eksempel hvis det medfører utsettelse av en sak eller det allerede er mange bistandsadvokater involvert og din advokat representerer flere. Det er derfor viktig å være klar over at det kan være noen unntak, selv om dette sjelden er tilfellet.

Dersom du ønsker å bytte til Advokat Christian Wulff Hansen, kan du fylle ut bytte av bistandsadvokat-skjemaet og sende det til hans e-postadresse. Det er ikke nødvendig å begrunne hvorfor du ønsker å bytte advokat, men det kan være lurt å være åpen og ærlig om dette for å sikre en god overgang til en ny advokat.