Begrepsendringens funksjon Bruken av begrepet «kvinnemishandling» hadde lenge en sentral posisjon i norsk offentlighet. Det var nært knyttet til et bilde av grov fysisk vold, ofte ledsaget av synlige skader. For mange kvinner som levde i relasjoner preget av psykiske krenkelser, økonomisk kontroll eller sosial isolasjon, ble det vanskelig å plassere seg selv i en … Les mer
Hva som dekkes – og på hvilket rettsgrunnlag Utgangspunktet er klart: Når du har fått oppnevnt bistandsadvokat, bæres kostnadene av det offentlige. Ordningen er forankret i straffeprosessloven, ikke i den behovsprøvde fri rettshjelp-ordningen. Den gjelder i de sakstypene loven peker ut, og den gjelder uavhengig av din økonomi. Salær og utlegg reguleres av salærforskriften og … Les mer
Hva forvarsler innebærer Partnerdrap fremstår sjelden som hendelser uten forhistorie. Forskning viser at de fleste saker har innebygde forvarsler, ofte i form av tidligere vold, trusler eller kontrollhandlinger. Slike mønstre kan være synlige både for pårørende og offentlige myndigheter. Likevel er det mange tilfeller der informasjonen ikke omsettes i forebyggende tiltak som faktisk hindrer drap. … Les mer
Voldserstatning er en statlig rettighetsordning som skal sikre at voldsutsatte faktisk får utbetalt den erstatningen skadevolder etter alminnelige erstatningsregler er ansvarlig for. Staten utbetaler, og kan deretter rette regresskrav mot skadevolder. Ordningen følger alminnelig erstatningsrett: utmålingen skal i utgangspunktet tilsvare det domstolene ville utmålt overfor skadevolder. Loven trådte i kraft 1. januar 2023 og avløste … Les mer
I 2011 behandlet Høyesterett i Norge en sak som har hatt betydelig innflytelse på rettspraksis i voldtektssaker, spesielt når det gjelder straffeutmåling og erstatning. HR-2011-1016-A, også kjent som Rt-2011-743, involverte en voldtektssak hvor tiltalte ble dømt for voldtekt til samleie med en mindreårig. Saken representerer ikke bare en konkret domfellelse, men også en utvikling i … Les mer
Kjønnsbasert vold og vold mot kvinner er to begreper som ofte blir brukt om hverandre, da de fleste tilfeller av vold mot kvinner blir påført (av menn) av kjønnsbaserte årsaker, og kjønnsbasert vold rammer kvinner i uforholdsmessig grad. FNs erklæring om avskaffelse av vold mot kvinner definerer vold mot kvinner som ethvert akt av kjønnsbasert … Les mer
I det norske rettssystemet er etterforskning av straffbare forhold en kritisk komponent for å opprettholde lov og orden. Straffeloven, som ble sist endret i 2022 og trådte i kraft i 2015, legger grunnlaget for hvordan straffbare handlinger skal håndteres i Norge. Etterforskningen utløses vanligvis ved en anmeldelse eller når det foreligger andre omstendigheter som indikerer … Les mer
Når barn blir vitne til straffbare handlinger, har de rettigheter som skal ivaretas for å sikre deres trygghet og rettferdighet. I denne bloggposten vil vi fokusere på barns rettigheter som vitne og viktigheten av å ta hensyn til deres behov under avhør. Støtteperson og bistandsadvokatBarn under 16 år og voksne med utviklingshemming har rett til … Les mer
Straffeprosessloven § 93 a kaster lys over en viktig del av det norske rettssystemet: rollen og betydningen av bistandsadvokater. Bistandsadvokaten spiller en sentral rolle i å støtte fornærmede og etterlatte i straffesaker, spesielt i saker hvor det har oppstått alvorlige konsekvenser, som dødsfall. Fornærmede med bistandsadvokat Fornærmede i en straffesak, hvor det er oppnevnt en … Les mer
Ankeprosessen i norsk strafferett er en viktig mekanisme som sikrer rettferdighet og rettssikkerhet. Den gir mulighet for revisjon og omgjøring av rettsavgjørelser, noe som er vesentlig i et rettssystem som søker å oppnå både nøyaktighet og rettferdighet. Straffeprosessloven § 68 skisserer spesifikke regler og prosedyrer for ankeprosessen, som reflekterer et komplekst samspill mellom ulike nivåer … Les mer
I norsk rettspraksis har riksadvokatens rolle og beslutninger alltid vært av stor betydning. Dette kommer spesielt til uttrykk i spørsmål om tiltalebeslutninger i alvorlige kriminalsaker. Med lovendringen som trådte i kraft 1. juli 2022, i henhold til straffeprosessloven § 65 andre ledd, ble det innført en ny dimensjon i denne dynamikken. Riksadvokatens mulighet til å … Les mer
Regelmessige samtaler med barn som oppholder seg på krisesenter er en viktig del av oppfølgingen. Disse samtalene bidrar til å skape kontinuitet i samarbeidet med barnet og kan være med på å bygge tillit. Ved å ha samtaler minst en gang i uken, kan du sørge for at barnet føler seg sett og verdsatt, og … Les mer
I rettssystemets intrikate vev av lover og forskrifter, spiller Den rettsmedisinske kommisjon en nøkkelrolle. Denne kommisjonen, som er etablert av Justis- og beredskapsdepartementet, fungerer som en vaktbikkje for å sikre at sakkyndige uttalelser og erklæringer i rettssaker holder høy faglig standard og er i tråd med vitenskapelige og etiske prinsipper. Kommisjonens rolle er ikke bare … Les mer
I en verden hvor individets rettigheter og frihet blir stadig mer vektlagt, er det viktig å forstå de alvorlige konsekvensene av å frata noen deres frihet. Frihetsberøvelse, som definert i straffeloven, kan manifestere seg på mange måter, fra fysisk innesperring til psykologisk press. Men hva skjer med en person som blir fratatt sin frihet, enten … Les mer
Kjernen i denne forskriften er å tillate og regulere bruken av digitale kommunikasjonsmidler i rettsprosesser. Gjennom bruk av videokonferanser kan nå aktører som ikke er fysisk til stede i domstolene, delta effektivt i rettsmøter. Denne endringen er ikke bare en bekvemmelighet, men et viktig skritt for å gjøre rettssystemet mer tilgjengelig og inkluderende. Forskriften tar … Les mer
I straffesaker hvor det skal tas stilling til et sivilt krav er det avgjørende at retten har tilstrekkelig informasjon for å treffe en riktig avgjørelse. Dette prinsippet er nedfelt i straffeprosessloven § 432, som gir retningslinjer for hva retten skal gjøre når opplysningene i saken er utilstrekkelige til å fastsette størrelsen av et krav. I … Les mer
Vold i nære relasjoner er en skjult og kompleks problematikk som rammer mange mennesker, uavhengig av alder, kjønn, sosial status eller kulturell bakgrunn. Denne typen vold kan manifestere seg i mange former, fra fysisk mishandling til psykologisk terror, og har dype og langvarige konsekvenser for ofrene. I Norge har Justis- og beredskapsdepartementet tatt initiativ til … Les mer
I rettssystemets intrikate labyrint er det mange elementer som spiller en avgjørende rolle for å sikre rettferdighet. En av disse nøkkelkomponentene er rettspsykiatriske undersøkelser. Men hva er egentlig hensikten med disse undersøkelsene, og hvorfor er de så viktige? Rettspsykiatriske undersøkelser er dypt forankret i behovet for å forstå den mentale tilstanden til en person på … Les mer
Når du som ansatt på krisesenter har samtaler med barn, er det essensielt å fokusere på temaene som er viktige for barnet selv og de som er nødvendige for å gi riktig oppfølging og støtte. Temaene i samtalene kan variere, men noen eksempler kan være: Disse temaene kan danne grunnlaget for en systematisk kartlegging av … Les mer
I det norske rettssystemet er fornærmedes rettigheter og beskyttelse av stor betydning. Dette er spesielt relevant i saker som omhandler tvang, hvor den fornærmede ofte kan være i en sårbar situasjon. Straffeprosessloven spiller en sentral rolle i å sikre at fornærmedes rettigheter blir ivaretatt. Tvang, som definert i straffeloven § 251, refererer til situasjoner hvor … Les mer
Frihetsberøvelse er en alvorlig handling som kan ha dype konsekvenser for den som blir berøvet sin frihet. I Norge er dette regulert av straffeloven, og det er viktig å forstå de juridiske nyansene og konsekvensene av slike handlinger. I henhold til straffeloven § 254, er det ulovlig å frata noen sin frihet ved innesperring, bortføring … Les mer
I det norske rettssystemet er det en klar forståelse av at tvang, spesielt når den er av en grov karakter, kan ha dype og langvarige konsekvenser for den fornærmede. Grov tvang, som definert i straffeloven § 252, er en handling som går utover den «vanlige» tvangen, og kan inkludere elementer som mishandling, flere gjerningspersoner, eller … Les mer
For barn som befinner seg på krisesenter, er samtaler om deres situasjon og opplevelser av vold ofte viktige og verdifulle, men samtidig kan de være utfordrende. For å sikre at disse samtalene blir så effektive som mulig, er det nødvendig med grundige forberedelser, god gjennomføring og oppfølging i etterkant. Etabler god kontakt med barnetFør vi … Les mer
Det er en kompleks og følsom problemstilling å avgjøre om man har vært utsatt for voldtekt eller et annet seksuelt overgrep. Det første aspektet å vurdere er samtykke. Seksuelle handlinger skal kun skje når alle involverte parter har gitt sitt uttrykkelige samtykke. Dette gjelder uavhengig av tidligere seksuell aktivitet mellom partene. Det er viktig å … Les mer
En effektiv etterforsking må klart differensieres fra politiets øvrige arbeid, noe som er regulert av ulike regelsett, og som Stortinget har formelt stilt seg bak. I denne veiledende rammeverket defineres etterforskingen ikke bare som et middel til å avgjøre tiltale, men også som forberedelse til rettssaken og som fullbyrdelse av straff og reaksjoner. Hovedformålene som … Les mer