fast bistandsadvokat

Systematisk kartlegging av barn på krisesenter: Nøkkelen til skreddersydd oppfølging

18. august 2023 av advokatwulff

systematisk kartlegging, barn på krisesenter, tilpasset hjelp, oppfølging av barn, voldsutsatte barn, opplevelser av barn, kartleggingsskjemaer, samtale med barn, omsorgsansvar, voldens konsekvenser, trygg voksen, barnehage/skole, reaksjoner på vold, opphold på krisesenter, observasjon av barn, opplevelse av situasjonen, barnets ønsker og behov, trivsel på krisesenter, kontakt med andre tjenester, nettverk og aktiviteter, små barn på krisesenter, oppfølging etter oppholdet, hjelperens egenskaper, omsorgsfull voksen, tillit og trygghet, håndtering av barn, barns sikkerhet, formidle og bearbeide opplevelser, dialog og samråd med foreldrene, kartlegging av barnets situasjon.Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Når barn befinner seg på et krisesenter, er det essensielt å utføre en grundig og systematisk kartlegging av deres situasjon. Denne prosessen gir en dyptgående oversikt som legger grunnlaget for individuelt tilpasset hjelp og oppfølging.

Hvorfor er kartlegging viktig?
Samtaler med barnet, i nærvær av en omsorgsfull voksen, gir dem muligheten til å uttrykke og bearbeide sine opplevelser. Dette kan ha en positiv innvirkning på barnet, da det viser at deres erfaringer tas på alvor, og at hjelperen har kompetanse på voldens konsekvenser. Kartleggingen gir verdifull innsikt som hjelper barnet å sette ord på og reflektere over livet og de utfordrende hendelsene de har opplevd. Det er kun barnet selv som kan formidle sine unike erfaringer og perspektiver fullt ut.

Forståelse gjennom samtale med forelderen
Før vi begynner kartleggingen av barnet, er det viktig å inngå en samtale med forelderen på krisesenteret. Dette gir oss en idé om hva forelderen tror barnet har opplevd og hvordan de oppfatter barnets reaksjoner på situasjonen. Samtidig må vi være bevisste på at barnet kan ha en egen opplevelse av situasjonen, som bare barnet selv kan dele med oss.

Det er av betydning å grundig informere forelderen før vi snakker med barnet alene. Foreldrene har omsorgsansvar for barnet, også under oppholdet på krisesenteret, og oppfølgingen av barnet må skje i dialog og samråd med dem.

Metoder for kartlegging
Kartleggingen bør gjennomføres gradvis og tilpasses barnets behov, hva vi trenger informasjon om for oppfølgingen, og hva barnet ønsker å snakke om. Start med åpne spørsmål og følg opp med oppfølgingsspørsmål basert på det barnet forteller.

Gjennom kartleggingen kan vi fokusere på ulike temaer, som:

Personlig informasjon (alder, søsken, tidligere opphold)
Barnehage/skole
Omfanget og alvorlighetsgraden av volden barnet har opplevd
Reaksjoner barnet har på volden/situasjonen
Sikkerhet
Ønsker og behov for oppfølging fra krisesenteret
Trivsel på krisesenteret
Kontakt med andre tjenester (barnevern, BUP, etc.)
Nettverk og aktiviteter
Barnets ønsker og behov etter oppholdet

Observasjon av barnet
For å få en helhetlig forståelse av barnets situasjon og deres reaksjoner knyttet til volden, er det vesentlig å observere barnet. Dette kan være spesielt relevant for små barn, som kan ha vanskeligheter med å verbalisere sine opplevelser gjennom samtaler. Observasjonen kan inkludere barnets egen lek, samspill med søsken, andre barn og voksne, samt samspill med den voldsutsatte forelderen.

Kartlegging av små barn
Når det gjelder små barn, kan det være utfordrende å basere kartleggingen hovedsakelig på samtaler. Vi må derfor komplementere kartleggingen med observasjon og lek. Ved å være til stede med barnet og mor/far, leke med barnet og observere samspillet mellom dem, får vi verdifull innsikt.

Hjelperens egenskaper for barnet
For å gi barnet best mulig oppfølging bør en hjelper være rolig, imøtekommende, omsorgsfull, ærlig, snill, tålmodig, interessert, oppmuntrende, forståelsesfull og fortrolig. Det er viktig å være til stede både fysisk og mentalt, vise at vi ønsker å hjelpe, og ha mot til å håndtere det barnet forteller. Tillit og trygghet er avgjørende for barnet, og vi må vise ekthet i vårt engasjement for å støtte dem.

Avsluttende tanker
Systematisk kartlegging av barn på krisesenter er en uunnværlig prosess for å tilby dem skreddersydd hjelp og oppfølging. Samtalene med barnet, i samvær med en omsorgsfull voksen, gir barnet mulighet til å formidle og bearbeide sine opplevelser. Kartleggingen bør tilpasses barnets behov og alder, og inkludere observasjon og lek for små barn. Gjennom å ta hensyn til barnets ønsker og behov, kan vi som hjelpere gi dem den nødvendige støtten for å mestre deres situasjon på best mulig måte.

Er det en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og å bli en overgriper? En gjennomgang av forskningen

14. august 2023 av advokatwulff

Seksuelle overgrep er en av de mest ødeleggende og skadelige formene for vold som en person kan oppleve. Ofte kan overgrepene føre til en rekke langvarige fysiske og psykologiske effekter som kan ha en betydelig innvirkning på en persons livskvalitet. Blant disse kan nevnes depresjon, angst, PTSD, søvnproblemer, lav selvfølelse, selvskading og selvmordstanker. Men hva skjer når ofrene for disse overgrepene selv blir overgripere? Er det en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og selv bli en overgriper?

Selv om temaet kan virke tabu og vanskelig å snakke om, er det viktig å huske på at det finnes en stor mengde forskning som ser på denne problemstillingen. Mens noen studier tyder på at det er en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og senere bli en overgriper, viser andre studier at denne sammenhengen ikke er like tydelig.

En studie publisert i Journal of Interpersonal Violence i 2017 undersøkte sammenhengen mellom å ha vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen og senere seksuell vold mot andre. Studien fant at selv om det var en sammenheng mellom å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep i barndommen og å begå seksuelle overgrep mot andre senere i livet, var denne sammenhengen langt fra universell. Forskerne fant at bare en mindre andel av de som hadde opplevd seksuelle overgrep i barndommen, faktisk ble overgripere senere i livet.

En annen studie publisert i tidsskriftet Child Abuse & Neglect i 2019 undersøkte også sammenhengen mellom å ha vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen og senere risiko for å begå seksuelle overgrep. Forskerne fant at selv om det var en økt risiko for å begå seksuelle overgrep blant de som hadde opplevd overgrep som barn, var denne sammenhengen sterkest for de som også hadde opplevd andre former for mishandling eller omsorgssvikt i barndommen.

Disse studiene indikerer at selv om det er en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og senere bli en overgriper, er denne sammenhengen langt fra universell eller enkel. Forskningen tyder på at det er en rekke faktorer som kan påvirke denne sammenhengen, inkludert tidligere traumer, eksponering for vold og andre former for omsorgssvikt.

Selv om forskningen kan gi noen svar på spørsmålet om sammenhengen mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og å bli en overgriper, er det viktig å huske på at alle individer er forskjellige. Det er derfor viktig at alle som har opplevd overgrep, blir møtt med støtte og omsorg, uavhengig av hva forskningen sier.

Referanser:

Loh, C., & Gidycz, C. A. (2017). Child sexual abuse, psychological distress, and perpetration of contact sexual violence among college men. Journal of Interpersonal Violence, 32(5), 645-665.

Sigurvinsdottir, R., & Ullman, S. E. (2019). Childhood sexual abuse and subsequent sexual violence perpetration: A review of the empirical research literature. Child Abuse & Neglect, 96, 104099.

Jennings, A. M., & O’keefe, M. (2019). The relationship between childhood sexual abuse and adult sexual victimization and assault: A meta-analytic review. Aggression and Violent Behavior, 45, 37-50.

Jozkowski, K. N., & Peterson, Z. D. (2013). College men’s sexual aggression: The role of self-esteem, pornography consumption, and attitudes toward women. Journal of Interpersonal Violence, 28(4), 825-843.

Psykologfaglige følger av å ha opplevd et ran

10. august 2023 av advokatwulff

Å oppleve et ran er en traumatisk hendelse som kan ha dype psykologiske konsekvenser for den som blir rammet. Det kan påvirke en persons følelsesmessige, mentale og fysiske velvære i betydelig grad.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD):
En av de vanligste psykologiske følgene av å ha opplevd et ran er utviklingen av posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Personer som har opplevd et ran kan oppleve gjentatte, uønskede og intense minner eller flashbacks om hendelsen. De kan også oppleve vedvarende følelse av frykt, angst, irritabilitet og søvnforstyrrelser. PTSD kan være svært utfordrende å håndtere uten profesjonell hjelp.

Økt angst og redsel:
Et ran kan føre til en vedvarende økning i angstnivået hos den som har opplevd det. Personen kan utvikle en generell følelse av usikkerhet, mistillit og redsel for å bli utsatt for lignende hendelser igjen. Dette kan påvirke ens evne til å føle seg trygg og trygt utforske omgivelsene, og det kan også påvirke ens mellommenneskelige relasjoner.

Depresjon og nedstemthet:
Et ran kan også utløse depresjon og nedstemthet hos den som har opplevd det. Tap av eiendeler, følelse av sårbarhet og brudd på ens trygghetsfølelse kan føre til en nedgang i humør, tap av interesse for tidligere gleder og mangel på motivasjon. Depresjon kan påvirke ens generelle fungering og livskvalitet, og det er viktig å søke støtte og behandling for å håndtere disse følelsene.

Tap av tillit og sosial tilbaketrekning:
Etter å ha opplevd et ran kan en person oppleve en betydelig reduksjon i tillit til andre mennesker og omgivelsene generelt. Denne mistilliten kan føre til en tendens til å tilbaketrekke seg sosialt og unngå situasjoner som kan minne om hendelsen. Dette kan påvirke ens sosiale relasjoner og evne til å engasjere seg i sosiale aktiviteter.

Selvfølelse og identitetsproblemer:
Et ran kan også føre til utfordringer knyttet til selvfølelse og identitet. Personen kan oppleve tap av kontroll over eget liv, og det kan oppstå tvil om egen verdi og styrke. Et ran kan ryste ens grunnleggende tro på seg selv og ens evne til å takle utfordringer. Det kan være viktig å arbeide med å gjenoppbygge en positiv selvfølelse og identitet gjennom terapi og støttende relasjoner.

Søvnproblemer og mareritt:
Et ran kan forstyrre søvnmønstre og føre til hyppige mareritt og søvnproblemer. Personen kan oppleve vanskeligheter med å sovne, oppleve urolig søvn og våkne opp i panikk. Søvnproblemer kan ytterligere forsterke følelsene av utmattelse og svekke ens evne til å håndtere daglige utfordringer.

Hyperopphisselse og skvettenhet:
Etter å ha opplevd et ran kan personen være hyperopphisset og konstant skvetten. Selv små stimuli eller plutselige lyder kan utløse en intens fryktreaksjon eller panikkanfall. Denne overfølsomheten kan påvirke ens daglige fungering og gjøre det vanskelig å føle seg trygg i ulike situasjoner.

Konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer:
Traumet fra et ran kan også påvirke kognitive funksjoner som konsentrasjon og hukommelse. Personen kan oppleve vanskeligheter med å fokusere, holde tankene sammenhengende og huske informasjon. Dette kan påvirke arbeidsevnen, studieprestasjoner og daglige oppgaver.

Emosjonell nummenhet og tap av glede:
Noen som har opplevd et ran kan oppleve emosjonell nummenhet, der de har vanskeligheter med å føle glede eller andre positive følelser. Hendelsen kan påvirke ens evne til å oppleve lykke, glede og tilfredshet i livet generelt. Dette kan resultere i en følelse av tomhet og tap av interesse for tidligere gledesfylte aktiviteter.

Mistrivsel på jobb eller skole:
Et ran kan også påvirke ens fungering på jobb eller skole. Redusert konsentrasjon, økt angst og følelsesmessige utfordringer kan resultere i nedsatt arbeids- eller studieprestasjon. Det kan være vanskelig å opprettholde produktivitet og engasjement når man bærer på traumets ettervirkninger.

Utfordringer i nære relasjoner:
Traumet fra et ran kan også påvirke nære relasjoner. Personer som har opplevd et ran kan ha vanskeligheter med å åpne seg, stole på andre og opprettholde intimitet. De kan bli mer tilbaketrukket eller overbeskyttende og oppleve vanskeligheter med å etablere og opprettholde sunne og nærende relasjoner.

Behandling og veien mot helbredelse:
Det er viktig å erkjenne at psykologiske følger etter et ran er reelle og kan påvirke en persons livskvalitet. Heldigvis finnes det behandlingsmetoder og støtte som kan hjelpe enkeltpersoner med å håndtere traumets ettervirkninger og starte veien mot helbredelse.

Referanser:

American Psychiatric Association. (2013). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (5th ed.). Arlington, VA: American Psychiatric Publishing. (For informasjon om posttraumatisk stresslidelse (PTSD))

Stein, M. B., & Ursano, R. J. (2008). Understanding and Treating Post-Traumatic Stress Disorder: A Clinician’s Guide. Washington, DC: American Psychiatric Publishing. (For informasjon om psykologiske følger av å oppleve ran og PTSD)

Brewin, C. R., Andrews, B., & Valentine, J. D. (2000). Meta-analysis of risk factors for posttraumatic stress disorder in trauma-exposed adults. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 68(5), 748-766. doi:10.1037/0022-006X.68.5.748. (For forskning og analyser knyttet til risikofaktorer og psykologiske følger av traumatiske hendelser)

Oppfølging av barn på krisesenter

6. august 2023 av advokatwulff

Når vold og trusler inntreffer i hjemmet, blir krisesentre tilfluktssteder for de som er mest berørt. Disse sentrene gir beskyttelse og støtte til de som trenger det mest. En viktig del av dette arbeidet er oppfølging av barn som kommer til krisesenteret. Barn er ofte de mest sårbare i disse situasjonene, og det er avgjørende at de får den støtten og omsorgen de trenger.

Mottak av barn ved ankomst

Ved ankomst til krisesenteret er det viktig å hjelpe barnet med å forstå situasjonen familien befinner seg i. Barn trenger korrekt og ærlig informasjon, tilpasset deres alder, modenhet, erfaringer og trygghetsbehov. Barnekonvensjonen gir barn rett til å motta informasjon og å bli hørt i saker som vedgår dem (artikkel 12 og 13).

Barn er ofte i krise ved ankomst, noe som kan gjøre det vanskelig for dem å oppfatte og forstå det som blir fortalt. Derfor er det viktig å gjenta viktig informasjon flere ganger. Dette kan bidra til å dempe følelser av forvirring, kaos, usikkerhet og utrygghet og hjelpe barnet ut av krisen.

Trygghet for barnet

Å skape trygghet for barnet er en av de viktigste oppgavene for krisesenteret. Dette kan oppnås ved å gi barnet en god forståelse av situasjonen her og nå, samt best mulig forutsigbarhet når det gjelder hva som skal skje videre.

Tilpasset informasjon til barnet

Barnet trenger å forstå hvorfor de er på et krisesenter. Noen barn kan ha fått feilaktig informasjon om hvor de skal og hvorfor de er der. Det er viktig å gi barnet en tilpasset forklaring på hvorfor de befinner seg på krisesenteret.

Hva er et krisesenter

Det er viktig å forklare barnet hva et krisesenter er og hva det kan hjelpe med. Å vite hva barnet selv og foreldrene vil få hjelp til, kan gi trygghet og gjøre det lettere å slippe ansvaret for situasjonen.

Hvorfor er barnet på krisesenter

Barnet trenger å forstå hvorfor det er på et krisesenter. Dette kan gjøres ved å gi en standardforklaring for hvorfor personer oppsøker krisesenteret.

Hva skal skje videre

Å gi barnet en oversikt over hva som vil skje den første tiden kan styrke barnets opplevelse av kontroll og forutsigbarhet. Dette kan inkludere hva som skjer regelmessig på senteret, som felles måltider, leggetid, faste aktiviteter for barn, og hva som skal skje med barnet og familien videre.

Få oversikt – innledende kartlegging

En innledende kartlegging gir nødvendig informasjon om barnet og viser interesse og omsorg for barnets vanskelige situasjon. Hvordan du legger opp samtalen, må tilpasses barnets alder. De mest sentrale temaene i den innledende kartleggingen er personlige opplysninger, familie, tidligere opphold på krisesenter, her- og nåsituasjonen, hva/hvem barnet bekymrer seg for, og barnehage/skole.

Oppfølging av barn på krisesenter er en kompleks og viktig oppgave. Det krever tålmodighet, forståelse og en dyp forpliktelse til å hjelpe de mest sårbare blant oss. Men med riktig tilnærming og støtte, kan krisesentre gi barna den hjelpen og støtten de trenger for å komme seg gjennom en utrolig vanskelig tid i livet deres.

Beskyttelse av fornærmedes interesser: Utlevering av ting etter straffbare handlinger i henhold til § 214

5. august 2023 av advokatwulff

fravendte eiendeler, utlevering til fornærmede, beslaglagt ting, rettigheter etter straffeprosessloven, straffbare handlinger, rett til ting, tvist om utlevering, rettens avgjørelse, sikkerhet for utlevering, tilbakelevering av ting, krav på utlevering, beslagets opphør, rettssak og utlevering, eiendomstvist, rettferdig fordeling, rettssikkerhet for fornærmede, frarøvet eiendeler, beskyttelse av rettigheter, rettssystemets rolle, juridisk kjennelse, utlevering av beslaglagte ting, sikring av eiendom, rett til å beholde ting, tvisteløsning i retten, forsvar av eiendom, viktigheten av rettferdig utlevering, juridisk rettferdighet, lovmessige rettigheter, beskyttelse av fornærmede, sikkerhet for eiendeler, rettigheter ved tvist

I henhold til straffeprosessloven § 214, skal ting som er fravendt noen ved en straffbar handling, utleveres til fornærmede når beslaget er falt bort. Dette prinsippet sikrer at fornærmede får tilbake sine eiendeler som har blitt tatt fra dem som følge av en kriminell handling. Imidlertid kan det oppstå tvist om hvem som har rett til tingen, og i slike tilfeller er det rettens oppgave å avgjøre saken ved kjennelse.

Retten kan beslutte å holde tingen tilbake inntil spørsmålet om eierskap er avgjort ved domstolsbehandling. Alternativt kan retten også bestemme at utlevering skal skje umiddelbart, enten med eller uten sikkerhetsstillelse, avhengig av omstendighetene i saken. Dette sikrer en rettferdig og balansert vurdering av hvem som har rett til å få tingen utlevert, og ivaretar både fornærmedes interesser og de som hevder krav på eiendelen.

Når det gjelder andre ting som er beslaglagt, skal de leveres tilbake til den som hadde dem under beslaget når beslaget er opphevet. Dersom noen andre fremmer krav om å få utlevert tingen, gjelder de samme bestemmelsene som nevnt tidligere. Dette sikrer en grundig vurdering av kravene og sikrer at eiendeler blir returnert til rettmessige eiere.

Formålet med disse bestemmelsene er å sikre en rettferdig fordeling av eiendeler som er fravendt ved en straffbar handling. Det legges vekt på å beskytte fornærmedes interesser og sikre at de får tilbake det som tilhører dem. Retten spiller en viktig rolle i å avgjøre tvister om eierskap og sikrer en rettferdig og balansert løsning i slike saker.

Samtaletilbudet (dagtilbudet) på et krisesenter

2. august 2023 av advokatwulff

krisesenter, første henvendelse, vold, samtale, situasjonsforståelse, informasjon, hjelp, registrering, beskyttelse, råd, veiledning, tilrettelagt krisesentertilbud, annet krisesenter, egnet hjelpetilbud, voldsutsatt, trusler, kartlegging, risikovurdering, statistikk, oppfølging, akutt krise, vold i nære relasjoner, avvergeplikt, informasjonskontroll

Krisesentre tilbyr en rekke tjenester for å hjelpe personer som er utsatt for vold, og en av de mest verdifulle tjenestene er samtaletilbudet, også kjent som dagtilbudet. Dette tilbudet er en lovpålagt del av krisesentrenes tjenester, og det gir personer som har opplevd vold en mulighet til å snakke med noen som forstår deres situasjon og kan gi dem den støtten de trenger.

Den første samtalen

Når en person først tar kontakt med et krisesenter, er det viktig å gjennomføre en samtale for å få en oversikt over personens situasjon, inkludert eventuell vold og trusler de kan ha opplevd. I denne samtalen kan krisesenteret også gi nødvendig informasjon og vurdere hvilken type hjelp personen kan trenge.

Brukere som kun kommer til samtale

Noen personer som tar kontakt med et krisesenter, har ikke behov for beskyttelse i botilbudet. Disse personene kan i stedet dra nytte av samtaletilbudet. Dette kan være spesielt aktuelt for menn, som ofte ikke har behov for den beskyttelsen som botilbudet gir. For disse personene kan det være tilstrekkelig å komme til samtale hvis de først og fremst trenger informasjon, råd, veiledning og støtte, eller hjelp til å bearbeide voldserfaringer.

Sikkerhet som tema i samtalene

Uavhengig av hva den som henvender seg ønsker hjelp til, kan det være nødvendig å rette oppmerksomheten mot hans eller hennes sikkerhet. Å søke hjelp og dermed avsløre for utenforstående at det forekommer eller har forekommet vold, kan i seg selv øke risikoen for ny vold. Derfor er det viktig at krisesenteret på eget initiativ kartlegger om den som henvender seg er utsatt for vold og trusler. Hvis det avdekkes at den utsatte fortsatt lever med risiko for vold, må sikkerhetsarbeid inngå som tema i samtalene.

Samarbeid med andre instanser

Noen som kun benytter seg av samtaletilbudet, kan være stilt overfor omfattende utfordringer på flere livsområder. I slike tilfeller er det viktig at krisesenteret foretar en generell kartlegging og at samtalene også handler om å ta kontakt med og koordinere oppfølgingen fra andre instanser, som advokat, NAV, barneverntjenesten, helsetjenester, etc.

Samtale som del av tilrettelagt krisesentertilbud

Samtaletilbudet kan være særlig aktuelt for voldsutsatte som ikke kan dra nytte av et opphold på ordinært krisesenter. Dette kan for eksempel gjelde utsatte med særlige utfordringer knyttet til funksjonsnedsettelser, rusmisbruk eller alvorlige psykiske lidelser.

Samtaler som oppfølging etter opphold

Samtaletilbudet er en viktig del av krisesenterets oppfølging av beboere etter et opphold. Omtrent halvparten av dagbrukerne er tidligere beboere. Oppfølging i reetableringsfasen inngår i lovens krav til tilbudet.

Samtale som arbeidsverktøy

Samtale er det viktigste arbeidsredskapet du har som ansatt på krisesenter. Samtaler med voldsutsatte og om vold og krenkelser er et område hvor ansatte på krisesenter har unik erfaring og kompetanse, sammenlignet med andre hjelpetiltak.

Lokaler tilrettelagt for samtaler

Krisesenteret må ha rom som er egnet for samtaler om sensitive temaer. Dette forutsetter at krisesenteret har samtalerom hvor det ikke er mulig å overhøre for andre hva det snakkes om, som er fysisk atskilt fra botilbudet, som er tilrettelagt både for barn og for voksne, som er tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelser, og som er lett tilgjengelige med offentlig kommunikasjon.

Forståelse av forskriften om tilrettelagte avhør: beskyttelse av barn og sårbare vitner

1. august 2023 av advokatwulff

forskriften om tilrettelagte avhør: beskyttelse av barn og sårbare vitner, bistandsadvokat christian wulff hansen i Mosjøen sentrum, bistandsadvokater på helgeland

I lys av den økende erkjennelsen av behovet for spesielle hensyn til barn og særlig sårbare fornærmede og vitner i straffesaker, har norsk lov etablert klare retningslinjer for håndtering av slike situasjoner. I dette blogginnlegget vil vi gi en grundig forklaring på forskriften om tilrettelagte avhør, i et forsøk på å klargjøre dens virkeområde og formål.

§ 1. Virkeområde: Hva dekker forskriften?

Det første vi skal se på, er forskriftens virkeområde. Forskriften gjelder tilrettelagte avhør etter straffeprosessloven § 239. Men hva betyr dette i praksis?

Tilrettelagte avhør refererer til avhør av vitner i løpet av en etterforskning som blir videoopptatt. I denne sammenheng er et vitne noen som kan gi informasjon om en forbrytelse, inkludert den fornærmede. Hovedgrunnen til å ta opp avhør på video er at opptaket kan erstatte vitnets personlige forklaring under en hovedforhandling, som stipulert i straffeprosessloven § 298. Dette er en viktig hensyntagen til vitnets velbefinnende, spesielt når vitnet er et barn eller en særlig sårbar person.

§ 2. Formål: Hvorfor har vi tilrettelagte avhør?

Etter å ha forstått virkeområdet til forskriften, er det viktig å dykke dypere inn i dens formål. Forskriften er opprettet med et dobbelt formål.

Det første formålet er å sikre at etterforskningen og straffeforfølgningen i saker der vitnet er et barn eller en særlig sårbar voksen, gjennomføres på en måte som tar hensyn til vitnets sårbarhet. Det kan være traumatiserende for et barn eller en særlig sårbar person å måtte vitne i retten, og det er her tilrettelagte avhør kommer inn. Ved å tillate at vitnets forklaring tas opp på video, unngår man at vitnet må gjenoppleve traumatiske hendelser under en hovedforhandling.

Det andre formålet er å ivareta både vitnets og den siktedes rettssikkerhet. Selv om hensynet til vitnet er sentralt, kan ikke den siktedes rettigheter oversees. Videoopptakene sikrer at alle detaljer i vitnets forklaring blir bevart og kan gjenvises i retten. Dette opprettholder en balanse mellom beskyttelsen av vitnet og rettferdig rettslig behandling av den siktede.

For å oppsummere, forskriften om tilrettelagte avhør er et viktig skritt i retning av å ivareta barn og særlig sårbare vitners rettigheter og velvære i det norske rettssystemet. Ved å forstå forskriften kan vi bedre forstå hvordan loven fungerer for å beskytte de mest sårbare blant oss, samtidig som den sikrer en rettferdig rettsprosess for alle involverte parter.

Beslaglegging av bevis: Sikring av rettssikkerhet og bevisintegritet i et fornærmedeperspektiv

29. juli 2023 av advokatwulff

beslaglegging av bevis, bevare bevis, straffeprosessloven § 203, inndragning av ting, utlevering av ting, rettssikkerhet, rettskraftig dom, sikre bevis, bevisførsel, elektroniske lagringsmedier, rettssamarbeid, internasjonal kriminalitet, rettslig hjelp, fremmed stat, rettferdig behandling, straffesak, rettsprosess, bevisbeskyttelse, bevisintegritet, rettssikkerhetsgaranti, juridisk hjelp, straffbar handling, fornærmedes rettigheter, bevismateriale, rettstvist, rettslig samarbeid, rettferdig rettergang, bevishåndtering, bevisvern, etterforskning

Straffeprosessloven § 203 regulerer beslaglegging av ting som anses som bevis i en straffesak, samt ting som kan inndras eller kreves utlevert av fornærmede. Formålet med bestemmelsen er å sikre rettssikkerheten og bevare bevisene under behandlingen av straffesaken.

I henhold til loven kan ting som anses å ha betydning som bevis beslaglegges inntil dommen er rettskraftig. Dette inkluderer fysiske gjenstander, dokumenter og elektroniske lagringsmedier som kan bidra til å belyse sakens faktum og støtte opp under bevisførselen. Beslagleggingen har som formål å forhindre tap eller manipulering av bevisene før saken er endelig avgjort.

På samme måte gjelder bestemmelsen for ting som antas å kunne inndras eller utleveres av fornærmede. Dette kan være gjenstander eller eiendeler som har en tilknytning til den påståtte forbrytelsen eller som kan være relevante for oppklaringen av saken. Ved å beslaglegge eller inndra slike ting, kan man sikre at de ikke går tapt eller blir ødelagt, og at de kan benyttes som bevis i den pågående straffesaken.

I tillegg omfatter § 216 a fjerde til sjette ledd situasjoner der det foreligger en anmodning fra en fremmed stat om rettslig hjelp til utlevering av elektronisk lagrede data. Dette innebærer at de samme prinsippene og prosedyrene gjelder for beslaglegging og utlevering av slike data som bevis i saken. Rettslig samarbeid mellom stater er viktig for å bekjempe internasjonal kriminalitet og sikre at bevisene håndteres på en rettferdig og lovlig måte.

Straffeprosessloven § 203 bidrar dermed til å sikre rettssikkerheten, bevare bevisene og sikre en rettferdig behandling av straffesaker. Gjennom bestemmelsen kan man sikre at bevisene er tilgjengelige og pålitelige gjennom hele rettsprosessen.

Undersøkelse av mistenktes smittestatus: Fornærmedes rettigheter og betydning

22. juli 2023 av advokatwulff

fornærmedes rettigheter, mistenktes smittestatus, kroppslig undersøkelse, seksuallovbrudd, straffeprosessloven § 157 a, rettssikkerhet, undersøkelse av mistenkte, smittefare, behandling, bistandsadvokat, informasjon, veiledning, etterfølgende oppfølging, prøveresultater, smittevernloven § 6-1, rettferdig prosess, rettigheter, påtalemyndigheten, konkrete smittefarer, ubetenkelig inngrep, blodprøve, smittevern, helsepersonell, overgrepsmottak, posteksposisjonsprofylakse, fornærmedes behov, rask avklaring, privat forsvarer, påtalemessig oppgave, siktedes samtykke, offentlig forsvarer fornærmedes rettigheter, mistenktes smittestatus, kroppslig undersøkelse, seksuallovbrudd, straffeprosessloven § 157 a, rettssikkerhet, undersøkelse av mistenkte, smittefare, behandling, bistandsadvokat, informasjon, veiledning, etterfølgende oppfølging, prøveresultater, smittevernloven § 6-1, rettferdig prosess, rettigheter, påtalemyndigheten, konkrete smittefarer, ubetenkelig inngrep, blodprøve, smittevern, helsepersonell, overgrepsmottak, posteksposisjonsprofylakse, fornærmedes behov, rask avklaring, privat forsvarer, påtalemessig oppgave, siktedes samtykke, offentlig forsvarer

Når det foreligger en skjellig grunn til mistanke om seksuallovbrudd som omfatter visse alvorlige straffbare handlinger, kan det være nødvendig å klarlegge om mistenkte er smittet med en seksuelt overførbar infeksjon. I henhold til straffeprosessloven § 157 a reguleres adgangen til kroppslig undersøkelse av mistenkte for å avdekke deres smittestatus. Dette blogginnlegget vil se nærmere på bestemmelsene i § 157 a, med fokus på fornærmedes rettigheter og betydningen av slik undersøkelse.

§ 157 a – Undersøkelse av mistenktes smittestatus: Når det ikke anses som et uforholdsmessig inngrep, kan mistenkte for visse alvorlige seksuallovbrudd underkastes kroppslig undersøkelse for å avklare om de er smittet med en seksuelt overførbar infeksjon. Regelverket i § 157 første ledd annet punktum og annet ledd gjelder tilsvarende for denne undersøkelsen.

Ordre fra påtalemyndigheten: Uten mistenktes samtykke kan undersøkelsen bare utføres etter påtalemyndighetens ordre. Regelverket i § 157 fjerde ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende for slik ordre.

Resultatet av undersøkelsen og fornærmedes rettigheter: Resultatet av de innhentede prøvene skal meddeles fornærmede. Prøvene skal kun brukes i strafferettspleien. Det er viktig å merke seg at fornærmede har spesifikke rettigheter i forbindelse med undersøkelsen og resultatene.

Betydningen av rask undersøkelse og informasjon: Undersøkelsen bør gjennomføres så snart som mulig for å få rask avklaring av om fornærmede har vært utsatt for en konkret smittefare og hvilke sykdommer det eventuelt dreier seg om. Tidlig undersøkelse og rask formidling av resultatet kan være avgjørende for å vurdere behovet for etterfølgende behandling eller profylakse.

Informasjon og veiledning for fornærmede: Resultatet av undersøkelsen bør som hovedregel formidles til fornærmede gjennom bistandsadvokat eller helsepersonell, for eksempel et overgrepsmottak hvor fornærmede har mottatt hjelp. Ved positive prøveresultater bør bistandsadvokaten også sikre at spørsmålet om behandling blir vurdert av helsepersonell, i tillegg til å gi informasjon og veiledning om smittefaren i samsvar med smittevernloven § 6-1.

Litt sint – Sinnemestring for foreldre

17. juli 202317. juli 2023 av advokatwulff

Å være forelder kan være en utfordrende oppgave. Du vil alltid det beste for barnet ditt, men det kan være vanskelig å takle situasjoner når du blir sint eller frustrert. Det kan være et naturlig instinkt å rope eller ta tak i barnet ditt når du føler at ting går ut av kontroll, men dette kan føre til en dårligere relasjon mellom deg og barnet ditt.

Derfor er det flott at det finnes tjenester som Litt Sint, som tilbyr materiell for foreldre som ønsker å jobbe med sinnemestring. Å være i stand til å regulere sine egne følelser og reaksjoner er en viktig ferdighet, spesielt når du har med barn å gjøre.

Spesialisten Steinar Sunde har gitt noen gode råd som kan hjelpe deg når du kjenner at sinnet begynner å koke:

Ta ansvar

Det kan være vanskelig å forlate en situasjon som gjør deg sint eller frustrert, men noen ganger er det det beste alternativet. Ved å ta ansvar og forlate situasjonen kan du unngå å si eller gjøre noe du senere vil angre på.

Husk at det er normalt

Barn gjør normale ting for alderen sin, selv om det kan virke irriterende eller frustrerende for deg som voksen. Prøv å minne deg selv på dette når du kjenner at du blir sint eller frustrert.

Snakk med barnet

Når du har roet deg ned, kan du gå tilbake til barnet og snakke med det på en konstruktiv måte. Prøv å bruke en rolig stemme og forklar hva som skjedde, og hvordan du følte deg. Hør også på hva barnet har å si.

Du er rollemodell

Som forelder er du en viktig rollemodell for barnet ditt. Prøv å være bevisst på hvordan du snakker til barnet ditt og hvordan du uttrykker deg når du er sint eller frustrert. Hvis du ønsker at barnet ditt skal snakke til deg på en respektfull måte, må du også gjøre det samme.

Å jobbe med sinnemestring kan være en lang prosess, men det er en viktig ferdighet som vil hjelpe deg og barnet ditt i lang tid fremover. Ved å bruke verktøyene som tilbys av tjenester som Litt Sint, kan du lære å håndtere sinne og frustrasjon på en konstruktiv måte, og bygge en bedre relasjon med barnet ditt.

Vitner i straffesaker: Adgang til forhandling og vitnemotsetninger

15. juli 2023 av advokatwulff

Vitner i straffesaker, Adgang til forhandling, Vitnemotsetninger, Straffeprosessloven § 129, Fornærmedes rettigheter, Regler for vitner, Avhør av vitner, Vitners tilstedeværelse, Hovedforhandling i straffesaker, Unntak for fornærmede, Vitneavhør under rettssaker, Fornærmedes deltakelse, Etterlattes rettigheter, Adgang til forhandling for vitner, Regelverk for vitner, Rettsprosessen og vitner, Rettsikkerhet for fornærmede, Vitners rettigheter i straffesaker, Vitners adgang til forhandling, Vitner i rettssystemet, Vitner og deres rolle, Rettferdighet og vitnemotsetninger, Rettsbeskyttelse for fornærmede, Juridisk veiledning om vitner, Deltakelse av fornærmede i rettssaker, Adgang til forhandling før avhør, Rettslig behandling av vitner, Regelverk for vitneavhør, Informasjon om vitneavhør, Vitners tilstedeværelse under forhandling, Rettsikkerhet og vitner.

Innledning: Vitner spiller en viktig rolle i straffesaker for å bringe frem sannheten. I henhold til straffeprosessloven § 129 reguleres adgangen til forhandling for vitner og muligheten til å stille vitner mot hverandre. Dette blogginnlegget vil se nærmere på bestemmelsene i § 129, med fokus på fornærmedes rettigheter og unntakene fra reglene om adgang til forhandling.

§ 129 – Vitner og adgang til forhandling: Vitnene blir avhørt individuelt under hovedforhandlingen. Som regel bør vitnene, med unntak av fornærmede og etterlatte, ikke være til stede under forhandlingene i saken før de selv har blitt avhørt under hovedforhandlingen.

Mulighet for å stille vitner mot hverandre: Det er mulig å stille vitner mot hverandre når deres forklaringer gir grunnlag for det. Imidlertid bør dette som regel ikke gjøres før selve hovedforhandlingen. Ifølge forarbeidene er intensjonen bak bestemmelsen å regulere vitners adgang til å være til stede under forhandlingene før de selv har blitt avhørt under hovedforhandlingen. Det foreslås at hovedregelen om at vitner ikke bør være til stede under forhandlingene før de har blitt avhørt, ikke gjelder for fornærmede og etterlatte.

Fornærmedes og etterlattes rettigheter: Det er viktig å merke seg at fornærmede og etterlatte har spesielle rettigheter og kan være til stede under forhandlingene, selv før de har blitt avhørt. Dette sikrer deres deltakelse og muligheten til å følge med i saken.

Konklusjon: Straffeprosessloven § 129 gir regler om adgangen til forhandling for vitner i straffesaker. Vitnene blir vanligvis avhørt individuelt under hovedforhandlingen, og det er begrensninger på deres tilstedeværelse under forhandlingene før de selv har blitt avhørt. Fornærmede og etterlatte har imidlertid rett til å være til stede under forhandlingene, selv før deres eget avhør finner sted. Dette sikrer deres rettigheter og deltakelse i rettssaken.

Offentlig forsvarer og rett til bistandsadvokat: En gjennomgang av straffeprosessloven § 100

8. juli 2023 av advokatwulff

Offentlig forsvarer, Rett til forsvarer i straffesaker, Straffeprosessloven § 100, Bistandsadvokatens rolle, Oppnevning av forsvarer, Juridisk bistand i rettssaker, Retten til forsvarer, Siktedes rettigheter i straffeprosessen, Offentlig vs. privat forsvarer, Forsvarerens betydning, Nedsatt funksjonsevne og forsvarer, Psykisk tilstand og forsvarer, Ungdomsstormøter og forsvarer, Forsvarerens oppgaver og ansvar, Rettsikkerhet for siktede, Rettferdig rettssak og forsvarer, Bistandsadvokatens rolle for fornærmede, Forsvarerens kompetanse, Rettssikkerhet i straffesaker, Juridisk veiledning i straffeprosessen, Rett til juridisk representasjon, Rettsbeskyttelse for siktede, Vilkår for offentlig forsvarer, Oppnevning av forsvarer utenfor § 96-99, Særlige grunner for offentlig forsvarer, Lovlig behandling av straffesaker, Rettigheter til forsvarer og bistandsadvokat, Rettsvern for fornærmede i straffeprosessen, Juridisk støtte for siktede og fornærmede, Effektivt forsvar i rettssaker, Betydningen av forsvarer og bistandsadvokat.

Innledning: I straffesaker er det viktig at siktede har tilstrekkelig juridisk bistand for å sikre en rettferdig rettssak. I henhold til straffeprosessloven § 100 reguleres reglene for oppnevning av offentlig forsvarer. Dette blogginnlegget vil se nærmere på bestemmelsene i § 100, med fokus på fornærmedes rett til å få oppnevnt bistandsadvokat.

§ 100 – Oppnevning av offentlig forsvarer: Når siktede har krav på forsvarer i henhold til reglene i §§ 96-99, vil retten oppnevne en offentlig forsvarer for ham. Dersom siktede erklærer at han vil bli bistått av en privat forsvarer som han selv har valgt, vil det bare bli oppnevnt en offentlig forsvarer dersom det er nødvendig eller ønskelig med slik bistand i tillegg til den private forsvareren.

Utover de tilfellene som er nevnt i §§ 96-99, kan retten også oppnevne en offentlig forsvarer for siktede når det foreligger spesielle grunner for det. Dette kan inkludere situasjoner der siktede har nedsatt funksjonsevne eller befinner seg i en annen fysisk eller psykisk tilstand som krever særskilt forsvarer. Når en offentlig forsvarer oppnevnes i saker som involverer ungdomsstormøter, jf. straffeloven kapittel 8a og konfliktrådsloven § 24 tredje ledd, har fornærmede rett til å få oppnevnt en bistandsadvokat.

Omfang av oppnevnt forsvarer: Oppnevning som forsvarer inkluderer også behandling av sivile krav i samsvar med reglene i tvisteloven, jf. § 434 syvende ledd, samt spesifikke anker over sivile krav i samsvar med reglene i tvisteloven, jf. § 435. Dette gjelder i saker der fornærmede har bistandsadvokat.

Megling og oppfølging i konfliktrådet: En gjennomgang av straffeprosessloven § 71a

1. juli 2023 av advokatwulff

Megling i konfliktrådet, Oppfølging i konfliktrådet, Straffeprosessloven § 71a, Overføring av straffesak, Samtykke fra fornærmede og siktede, Varighet på oppfølging, Ungdomsoppfølging i konfliktrådet, Rehabilitering av siktede, Vilkår for overføring, Samtykke fra verger, Fornærmedes rolle, Bistandsadvokatens rolle, Alternativ til rettslige prosesser, Fredelig løsning i straffesaker, Konfliktrådets behandling av straffesaker, Rehabilitering av unge siktede, Overføring til ungdomsoppfølging, Helhetlig rehabilitering, Juridisk veiledning for fornærmede, Bistand til fornærmede, Samtykkekrav i straffesaker, Betydningen av samtykke i overføringssaker, Konfliktrådets rolle, Rettigheter for fornærmede og siktede, Lovlig behandling av straffesaker, Fornærmedes rettigheter i konfliktrådet, Rettigheter til juridisk bistand, Ungdomsrettssaker og konfliktrådet, Straffesaker og alternativ behandling, Effektivitet i straffeprosesser, Rehabilitering i konfliktrådet.

I enkelte tilfeller kan påtalemyndigheten beslutte å overføre en straffesak til megling eller oppfølging i konfliktrådet, med fokus på å finne en fredelig løsning og rehabilitering av siktede. I henhold til straffeprosessloven § 71a reguleres denne muligheten, under visse betingelser og med samtykke fra både fornærmede og siktede. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på bestemmelsene i § 71a, med spesiell vekt på fornærmedes og bistandsadvokatens rolle.

§ 71a – Overføring til konfliktrådet eller ungdomsoppfølging: Når det anses at straffeskyld er bevist, kan påtalemyndigheten beslutte at saken skal overføres til megling i konfliktrådet eller til oppfølging i konfliktrådet, med en varighet på inntil ett år. Overføringen forutsetter at saken er egnet for slik behandling, og at det foreligger samtykke fra både fornærmede, siktede og deres eventuelle verger.

For siktede som var mellom 15 og 18 år på handlingstidspunktet, kan påtalemyndigheten, når straffeskyld anses bevist, beslutte at saken skal overføres til ungdomsoppfølging i konfliktrådet, også med en varighet på inntil ett år. Igjen forutsetter overføringen at saken er egnet for slik behandling, og at det foreligger samtykke fra siktede og dennes eventuelle verger.

Vilkår for overføring: Ved overføring etter første og annet ledd kan det settes vilkår om at siktede ikke begår nye straffbare handlinger under oppfølgingen. Videre kan det også settes vilkår i henhold til § 69 annet og tredje ledd.

Fornærmedes og bistandsadvokatens rolle: I denne prosessen er det viktig å merke seg at fornærmede og bistandsadvokaten har en viktig rolle. Deres samtykke er en forutsetning for overføringen til konfliktrådet eller ungdomsoppfølging. Bistandsadvokaten kan veilede og representere fornærmede gjennom hele prosessen, og sikre at deres interesser blir ivaretatt på en adekvat måte.

Konklusjon: Straffeprosessloven § 71a gir påtalemyndigheten muligheten til å overføre en straffesak til megling eller oppfølging i konfliktrådet, med sikte på å finne en fredelig løsning og rehabilitering av siktede. Overføringen krever samtykke fra både fornærmede og siktede, og bistandsadvokaten spiller en viktig rolle i å ivareta fornærmedes interesser. Denne bestemmelsen gir en alternativ tilnærming til straffesaker og gir mulighet for helhetlig rehabilitering.

Klagerett for fornærmede og bistandsadvokaten: En gjennomgang av straffeprosessloven § 59a

24. juni 2023 av advokatwulff

Klagerett for fornærmede, Bistandsadvokatens rettigheter, Påtalemyndighetens vedtak, Klageprosessen i straffesaker, Klage på henleggelse, Klage på påtaleunnlatelse, Klage på forelegg, Klage på tiltalebeslutning, Klage på overføring til konfliktrådet, Klage på nektelse av krav i straffesaken, Riksadvokatens vedtak, Klageinteresse i straffesaker, Klage fra forvaltningsorgan, Klage på siktelsens innhold, Klagefrist og fremgangsmåte, Klage på pådømmelse etter § 248, Klage på påtaleunnlatelse etter § 70, Klage på vedtak som innleder strafforfølgning, Frist for å klage på vedtak, Underretning om klager, Omgjøring av vedtak, Klagerett for siktede, Klage på unnlatelse av påtale, Klage på frafallelse av forfølgning, Klage på vedtakets rettssaksgyldighet, Rett til juridisk rådgivning ved klage, Klage på forvaltningsorganets avgjørelse, Klage på siktelsens innhold etter § 248, Klage på påtaleunnlatelse etter § 70, Klagefrist og underretning om klager, Juridiske begrensninger ved klagerett.

I straffesaker har ikke bare påtalemyndigheten visse vedtakskompetanser, men også fornærmede og bistandsadvokaten har rettigheter knyttet til klageprosessen. I henhold til straffeprosessloven § 59a reguleres klageretten for disse partene og de ulike vedtakene som kan påklages. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på bestemmelsene i § 59a, med fokus på fornærmedes og bistandsadvokatens klagerett.

§ 59a – Klagerett for visse vedtak av påtalemyndigheten: Følgende vedtak av påtalemyndigheten kan påklages til nærmeste overordnet påtalemyndighet, med de begrensninger som følger av annet ledd:

Henleggelse.
Påtaleunnlatelse.
Utferdigelse av forelegg.
Utferdigelse av tiltalebeslutning.
Beslutning om overføring til konfliktrådet etter § 71a.
Beslutning om å nekte tatt med i straffesaken krav mot siktede fra den umiddelbart skadelidte, etter § 427 annet ledd annet punktum.

Riksadvokatens vedtak kan ikke påklages. Vedtak som nevnt i § 67 sjette ledd, kan påklages til riksadvokaten.

Klagerettens omfang og parter: Klagerett etter første ledd har følgende parter:

Den som vedtaket retter seg mot.
Andre med rettslig klageinteresse.
Et forvaltningsorgan hvis vedtaket direkte gjelder forvaltningsorganets saksområde.

Fornærmede med bistandsadvokat kan også klage over siktelsens innhold når det er begjært pådømmelse etter § 248. Klageretten gjelder imidlertid ikke for den som kan bringe vedtaket inn for retten. Siktede kan likevel påklage påtaleunnlatelse etter § 70. Siktede kan heller ikke påklage vedtak som innleder strafforfølgning for retten.

Frist for å klage og underretning: Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er mottatt av klageren. Dersom klageren ikke har mottatt underretning om vedtaket, begynner fristen å løpe fra det tidspunkt vedkommende har fått eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. Ved vedtak om å unnlate påtale eller å frafalle en påbegynt forfølgning, skal klagefristen for andre enn den vedtaket retter seg mot, likevel senest utløpe tre måneder etter at vedtaket ble truffet.

Underretning om klager: Den som vedtaket retter seg mot, skal bli underrettet om klager som kommer innen klagefristens utløp fra noen som nevnt i annet ledd nr. 2 eller nr. 3. Hvis klagen gjelder en beslutning om å unnlate påtale eller å frafalle en påbegynt forfølgning mot en siktet, må melding om omgjøring sendes til siktede innen tre måneder etter at påtalemyndigheten har mottatt klagen.

Konklusjon: Straffeprosessloven § 59a gir fornærmede og bistandsadvokaten visse rettigheter til å klage på vedtak av påtalemyndigheten. Klageretten gjelder for spesifikke vedtak, og det er viktig for de berørte partene å være kjent med sin rett til å klage og fristene som gjelder. Juridisk rådgivning kan være nyttig for å sikre at klagen blir fremsatt innenfor fristen og på riktig måte.

Domsavsigelse og rettigheter for fornærmede og bistandsadvokaten: En gjennomgang av straffeprosessloven § 43

17. juni 2023 av advokatwulff

Domsavsigelse i rettsmøte, Fjernmøte og domsavsigelse, Dommeres tilstedeværelse ved domsavsigelse, Enstemmig beslutning ved domsavsigelse, Rettens leder og domsavsigelse, Utskrift og avlesing av dommen, Domavsigelse med alle dommere til stede, Meddommers rettigheter ved domsavsigelse, Domavsigelse med siktede til stede, Opplesning av dommen, Ankeadgang og opplysninger om frist, Siktedes aksept av dommen, Avskrift av dommen, Domsavsigelse uten siktede til stede, Underskriving av dommen, Forkynning av dommen, Retten til informasjon for siktede, Meddelelse av dommen til bistandsadvokaten, Meddelelse av dommen til fornærmede, Fornærmedes rettigheter etter § 3, Domslutning og innsynsrett, Forbundet ved domsavsigelse, Rettslig interesse for domsavsigelse, Rettsmøte og domsavsigelse med siktede, Bistandsadvokatens informasjonsrett, Rettslig rådgivning ved domsavsigelse, Juridiske rettigheter ved domsavsigelse, Prosessen for domsavsigelse, Rettigheter for fornærmede og bistandsadvokaten, Siktedes rettigheter under domsavsigelse, Opplesning av tiltalebeslutning.

I straffesaker spiller domsavsigelsen en sentral rolle, både for siktede og for fornærmede. I henhold til straffeprosessloven § 43 reguleres prosessen for domsavsigelse og de rettighetene som er knyttet til denne fasen av rettssaken. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på bestemmelsene i § 43, med fokus på fornærmedes og bistandsadvokatens rettigheter.

§ 43 – Domsavsigelse i rettsmøte: Dommen avsies i rettsmøte, som også kan være et fjernmøte. Dersom flere dommere deltar i pådømmelsen, skal de alle være til stede. Etter at det har vært holdt rådslagning og stemmegivning i henhold til § 31, kan retten enstemmig beslutte at bare rettens leder behøver å være til stede ved domsavsigelsen. I slike tilfeller underskrives dommen av de øvrige dommerne før rettens leder avsier dommen ved underskriving eller avlesing. Enhver dommer kan imidlertid kreve at dommen blir avsagt i et rettsmøte der alle dommerne er til stede, selv om det tidligere er fattet beslutning om motsatt. Når en avgjørelse forelegges en meddommer for underskrift, skal vedkommende informeres om sin rett i henhold til bestemmelsene i femte punktum.

Domsavsigelse med siktede til stede: Hvis siktede er til stede i rettsmøtet, foregår domsavsigelsen ved at dommen blir opplest. Det er likevel ikke nødvendig å lese opp siktelsen eller tiltalebeslutningen. Når det gjelder domsgrunnene, kan det gis en muntlig framstilling av det vesentlige innholdet istedenfor opplesning. Hvis det er adgang til å anke, skal retten gi siktede informasjon om ankefrist og fremgangsmåte. Siktede skal bli spurt om vedkommende aksepterer dommen og om det er ønske om en avskrift av den.

Domsavsigelse uten siktede til stede: Hvis siktede ikke er til stede, anses dommen som avsagt når den er underskrevet. Retten skal sørge for at dommen blir forkynt for siktede så snart som mulig i samsvar med bestemmelsene i domstolloven § 159a, og gi nødvendig informasjon i tråd med annet ledd. Samtidig skal siktede bli spurt om aksept av dommen.

Rettigheter for fornærmede og bistandsadvokaten: Retten har ansvaret for å sikre at dommen blir snarest mulig meddelt bistandsadvokaten og fornærmede som har fått avgjort krav i henhold til § 3. Dette sikrer at fornærmede og bistandsadvokaten blir informert om dommens innhold og resultat.

Rettskrav i straffesaker: Fornærmedes og skadelidtes rettigheter i henhold til straffeprosessloven § 3

10. juni 2023 av advokatwulff

Rettskrav i straffesaker, Fornærmedes rettigheter, Skadelidtes krav, Straffeprosessloven § 3, Rettigheter for fornærmede, Skadelidtes erstatningskrav, Sivile krav i straffesaker, Rettskrav og straffeprosessloven, Krav mot siktede i straffesak, Erstatningskrav i straffeprosessloven, Skadeserstatning og siktedes foreldre, Krav mot kringkastingsselskaper, Ansvarsforsikring og erstatningskrav, Regresskrav og forsikringsselskap, Tap av arverett og skadesaker, Klage ved omplassering av hund, Forbud mot å ha med hund å gjøre, Skilsmissekrav og straffesaker, Ekteskapets ugyldighet i straffesaker, Offentlig avskjedskrav og embetsmenn, Rettigheter for fornærmede i straffesak, Rettskrav etter straffeprosessloven, Sivilrettslige prinsipper i straffesaker, Juridisk rådgivning for fornærmede, Sikre interesser i straffesaker, Rettslige rettigheter for skadelidte, Erstatning og rettssaker, Sivilprosedyrer i straffesaker, Skadesaker og rettslige krav, Fornærmedes rettigheter i strafferettslige saker.

Straffesaker involverer ikke bare den siktede og påtalemyndigheten, men også fornærmede eller andre skadelidte. Straffeprosessloven § 3 gir disse partene visse rettigheter når det gjelder å fremme rettskrav. I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på bestemmelsene i § 3 og hvilke krav som kan fremmes av fornærmede og skadelidte i straffesaker.

§ 3 – Rettskrav i forbindelse med straffesaker: I henhold til straffeprosessloven § 3 kan rettskrav som fornærmede eller andre skadelidte har mot siktede, fremmes i forbindelse med en sak som omfattes av § 1 eller § 2 i loven, forutsatt at rettskravet springer ut av samme handling som saken gjelder. Videre er det mulig å fremme følgende krav:

Krav mot siktedes foreldre etter § 1-2 i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning.
Krav mot Norsk rikskringkasting eller annen institusjon som driver kringkasting, eller mot eier eller utgiver av trykt skrift etter § 3-6 i nevnte lov.
Krav mot forsikringsselskap etter kapittel II i bilansvarsloven av 3. februar 1961, samt krav mot forsikringsselskap i andre tilfeller når siktede har tegnet ansvarsforsikring, og skadelidte kan gjøre gjeldende krav direkte mot selskapet.
Regresskrav som forsikringsselskap eller andre som har betalt erstatning, trygd eller pensjon i forbindelse med skaden, har mot siktede.
Krav om tap av arverett etter § 72 i lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv og dødsboskifte, samt krav om tap av retten til deling av felleseie etter § 78 a i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap.
Klage over vedtak om omplassering, salg eller avliving av hund, eller forbud mot å ha med hund å gjøre etter hundeloven §§ 22 første ledd og 24, jf. § 25 tredje ledd.
Krav fra den ene ektefellen mot den andre ektefellen om at ekteskapet er ugyldig eller om skilsmisse uten forutgående separasjon, jf. lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap § 16 tredje og fjerde ledd og § 23 i sak etter straffeloven § 253.

Videre gjelder det at i forbindelse med straffesaker mot en embetsmann, kan det offentlige gjøre gjeldende krav om avskjed etter statsansatteloven § 28.

Behandling av kravene: De kravene som er nevnt i § 3, anses som sivile krav og behandles i henhold til reglene i kapittel 29 i straffeprosessloven. Dette innebærer at de vanlige sivilrettslige prinsippene og prosedyrene vil gjelde for disse rettskravene.

Straffeprosessloven § 3 gir fornærmede og andre skadelidte visse rettigheter til å fremme rettskrav i forbindelse med straffesaker. Disse rettskravene kan omfatte alt fra erstatning til tap av arverett og krav om skilsmisse. Det er viktig for fornærmede og skadelidte å være klar over disse rettighetene og søke juridisk rådgivning for å sikre at deres interesser ivaretas på en riktig måte i straffesaker.

Vitneplikten og unntakene for nære relasjoner: En gjennomgang av straffeprosessloven § 122

4. juni 2023 av advokatwulff

Vitneplikt, Unntak fra vitneplikt, Straffeprosessloven § 122, Nære relasjoner og vitneplikt, Fritak for vitneplikt, Ektefellers vitneplikt, Slektninger og vitneplikt, Besvogrede og vitneplikt, Vitneplikt og barn, Vitner under 12 år, Ektefeller og vitneplikt, Fraskilte og vitneplikt, Ekteskapslignende forhold og vitneplikt, Rettigheter til vitneplikt, Unntak for fornærmede, Nære relasjoner i rettssaker, Rettferdighet og vitneplikt, Unntak for nære relasjoner, Juridisk veiledning om vitneplikt, Nære relasjoner og rettssikkerhet, Vitners rolle i rettssystemet, Beskyttelse av nære relasjoner, Rettsikkerhet for fornærmede, Vitner og familiære bånd, Fritak for vitneplikt og ektefeller, Fornærmedes rettigheter, Forsvar av nære relasjoner, Rettsbeskyttelse for nære relasjoner, Juridisk støtte i vitnesaker, Fritak for vitneplikt for barn, Betydningen av vitneplikt i rettssaker.

I rettssaker spiller vitneprov til stor betydning for å oppnå rettferdighet. Imidlertid er det visse unntak fra vitneplikten for visse nære relasjoner til siktede. I henhold til straffeprosessloven § 122 reguleres unntakene for vitneplikt. Dette blogginnlegget vil se nærmere på bestemmelsene i § 122, med fokus på fornærmedes rolle og unntakene fra vitneplikt for nære relasjoner.

§ 122 – Unntak fra vitneplikt for nære relasjoner: Siktedes ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og like nær besvogrede er fritatt fra vitneplikt. Dette inkluderer også ektefellen til den besvogrede. Det er viktig å merke seg at unntaket fra vitneplikt ikke gjelder for fornærmede eller vitner under 12 år.

Utvidet definisjon av nære relasjoner: Det som er bestemt om ektefeller gjelder også for fraskilte personer samt de som lever eller har levd sammen i et ekteskapslignende forhold. Dette sikrer at unntakene fra vitneplikt også gjelder for disse nære relasjonene.

Rettens mulighet til å frita vitneplikten: Retten har også myndighet til å frita vitneplikten for siktedes forlovede, fosterforeldre, fosterbarn eller fostersøsken. Dette innebærer at disse personene kan bli fritatt fra å vitne i rettssaken.

Konklusjon: Straffeprosessloven § 122 gir visse unntak fra vitneplikten for nære relasjoner til siktede. Dette inkluderer ektefeller, slektninger i rett linje, søsken og besvogrede. Fornærmede er ikke omfattet av disse unntakene. Det er viktig å forstå disse unntakene for å sikre en rettferdig rettssak og beskytte nære relasjoner fra vitneplikten.

Hvordan påvirker graviditet og morskap interaksjonen i partnervold?

2. juni 2023 av advokatwulff

strafferammer for voldtekt, alvorlige forbrytelser, voldtektsofre, økt anmeldelsestilbøyelighet, seksuelle overgrep, politiets prioritering, skam og skyld, kjønnsfordeling, voldtektssaker, lovgivningens utvikling, samfunnets holdninger, økt bevissthet, åpenhet og forståelse, rettferdighet, voldtektens konsekvenser, seksuallovbrudd, Høyesteretts praksis, normalstraffenivå, mørketall for voldtekt, voldtekt til samleie, redusert livskvalitet, voldtektsanmeldelser, kvinners rettigheter, menn som siktede, forebygging av voldtekt, lovens forarbeider, voldtektsofferstøtte, krenkelse av integritet, voldtektssiktedes alder, statistikk over voldtekt, samfunnets bevissthet, bekjempelse av seksuelle overgrep

Intim-partner vold (IPV) er et alvorlig samfunnsproblem som kan ha alvorlige konsekvenser for ofrene, spesielt for kvinner som er gravide eller har barn. Forskning har vist at mødre som opplever IPV, ofte lider av lengre varighet av fysisk, psykologisk og seksuell vold sammenlignet med kvinner som ikke har barn. I tillegg kan volden øke i omfang og faregrad når kvinnen er gravid.

En studie utført av Solveig Karin Bø Vatnar og Stål Bjørkly undersøkte virkningen av morskap og graviditet på interaksjonelle aspekter ved IPV blant kvinner som søker hjelp. Studien avdekket at å ha barn øker risikoen for lengre varighet av IPV, uavhengig av varigheten av partnerskapet. I tillegg viser studien at varigheten av fysisk og psykologisk IPV er den eneste variabelen som øker sannsynligheten for å oppleve vold under graviditet.

Forskerne konkluderer også med at kombinasjoner av hovedkategorier av IPV under graviditet er forskjellige fra når kvinnen ikke er gravid. Mens alle fysiske IPV-variabler var signifikant lavere under graviditet, var kun mortal fare signifikant lavere i hovedkategorien seksuell vold.

Funnene i studien gir viktige innblikk i hvordan morskap og graviditet kan påvirke IPV. Selv om det er behov for ytterligere forskning på feltet, indikerer studien at kvinner som opplever IPV og som er gravide eller har barn, kan ha spesielle behov og bør få økt støtte og hjelp.

Det er viktig å forstå at IPV ikke bare påvirker offeret, men kan også ha langsiktige konsekvenser for barna som er vitne til volden. Derfor er det avgjørende at vi fortsetter å øke bevisstheten om IPV og at vi fortsetter å arbeide for å forebygge og bekjempe denne formen for vold.

Referanse:

Does It Make Any Difference if She Is a Mother?: An Interactional Perspective on Intimate Partner Violence With a Focus on Motherhood and Pregnancy – Solveig Karin Bø Vatnar, Stål Bjørkly, 2010 (sagepub.com)

Tilregnelighet som vilkår for å kunne straffes

30. mai 202329. mai 2023 av advokatwulff

Utilregnelighet er en viktig bestemmelse i norsk strafferett, som beskriver situasjoner der en person ikke er strafferettslig ansvarlig på grunn av en tilstand som påvirker deres evne til å forstå handlingens natur og kontrollere deres atferd. Etter lovendringen i straffeloven § 20 kan en person anses utilregnelig hvis de lider av en sterkt avvikende sinnstilstand, sterk bevissthetsforstyrrelse eller høygradig psykisk utviklingshemming på gjerningstidspunktet.

For å avgjøre om en person er utilregnelig, må det foretas en helhetsvurdering, der graden av svikt i virkelighetsforståelse og funksjonsevne vektlegges. Det er domstolen, ikke sakkyndige, som avgjør om en person er utilregnelig.

Vilkåret «sterkt avvikende sinnstilstand» erstatter tidligere vilkår om «alvorlig sinnslidelse» og omfatter symptommessige psykiske lidelser, inkludert de som tidligere ble ansett som psykotiske. Det inkluderer også tilstander der svikten i virkelighetsforståelse og/eller funksjonssvikten er like stor som ved en psykosetilstand, for eksempel ved symptomtung autisme.

Det nye vilkåret kan føre til at personer som tidligere ville blitt ansett som tilregnelige, nå vil bli vurdert som fri fra straffansvar. Påtalemyndigheten må først avklare om siktedes tilstand faller inn under en eller flere av tilstandene i § 20 annet ledd og deretter foreta en helhetsvurdering etter tredje ledd for å avgjøre om personen er utilregnelig.

Det er viktig å merke seg at selv om en person anses utilregnelig, kan de fortsatt bli tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus og underkastes behandling. Utilregnelighet kan være et komplekst og kontroversielt tema i strafferettslige saker, men det er en viktig bestemmelse for å sikre at personer med alvorlige mentale lidelser får den behandlingen og hjelpen de trenger i stedet for straff.

Å be om hjelp: Hva utøvere av vold i nære relasjoner bør vite

27. mai 2023 av advokatwulff

vold i nære relasjoner, utøvere av vold, hjelpetjenester, fastlegen, helsestasjon, sosialtjenesten, psykisk helsevern, familievernkontorene, sinnemestring, Alternativ til Vold, ATV, behandlingstilbud, voksne utøvere av vold, ungdommer med volds- og aggresjonsproblemer, voldsutsatte, barn som lever med vold, behandlingsmodell, varige alternativer til vold, respekt, verdighet

Å be om hjelp: Hva utøvere a

Norge har lenge vært bevisst på at utøvere av vold i nære relasjoner trenger hjelp for å klare å bryte ut av den negative syklusen. Heldigvis finnes det mange ressurser og tjenester som er tilgjengelige for dem som ønsker å ta tak i problemet.

Blant de allmenne offentlige hjelpetjenestene som kan tilby støtte og hjelp, kan man nevne fastlegen, helsestasjon, sosialtjenesten og psykisk helsevern. Men det finnes også flere virksomheter som spesialiserer seg på å gi hjelp til utøvere av vold i nære relasjoner.

Familievernkontorene er en slik virksomhet som tilbyr spesialisert hjelp til utøvere av vold i nære relasjoner. I tillegg finnes det tilbud om sinnemestring ved Brøset i Trondheim og stiftelsen Alternativ til Vold (ATV). ATV tilbyr behandlingstilbud til voksne som utøver vold i familien, og noen av tilbudene inkluderer også hjelp til ungdommer med volds- og aggresjonsproblemer, voksne voldsutsatte og barn som lever med vold hjemme.

ATV har utviklet en anerkjent behandlingsmodell som fokuserer på fire temaområder som er viktige å jobbe med for å finne varige alternativer til vold. Disse temaområdene inkluderer ansvar, konsekvenser, kommunikasjon og respekt. Behandlingen starter alltid med å møte klienten med respekt og verdighet, og å etablere en trygg og støttende relasjon.

Det kan være vanskelig å ta det første steget mot å be om hjelp når man er en utøver av vold i nære relasjoner. Men det er viktig å huske på at det finnes hjelp tilgjengelig, og at det er aldri for sent å gjøre en endring. Ved å ta kontakt med en av de nevnte tjenestene eller virksomhetene kan man få den støtten og hjelpen som trengs for å bryte ut av voldssyklusen og starte på veien mot et sunnere og mer harmonisk liv.

Kilde: Alternativ til Vold (ATV) – https://www.atv-stiftelsen.no/tilbud/til-ut%C3%B8vere/

Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold i nære relasjoner

23. mai 2023 av advokatwulff

Artikkel 4 i Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, også kjent som Istanbul-konvensjonen, er en av de mest kritiske bestemmelsene i konvensjonen. Artikkel 4 krever at statene tar alle nødvendige tiltak for å beskytte kvinner mot all form for vold i nære relasjoner, inkludert fysisk, seksuell, psykologisk og økonomisk vold.

Fysisk vold i nære relasjoner kan være alt fra slag, spark og kvelning til trusler om å bruke vold og tvang. Seksuell vold inkluderer handlinger som voldtekt, seksuell tvang og tvungen prostitusjon. Psykologisk vold kan manifestere seg som trakassering, trusler, kontroll og isolasjon, mens økonomisk vold kan være alt fra begrensning av økonomisk frihet til økonomisk utpressing og tvang.

Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen krever at statene utvikler en helhetlig tilnærming til forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Dette betyr at det må tas hensyn til alle aspekter av volden og at det må utvikles tiltak som tar hensyn til de spesielle utfordringene kvinner møter.

Konvensjonen krever også at statene gir kvinner tilgang til hjelp og støtte når de har blitt utsatt for vold i nære relasjoner. Dette inkluderer tilgang til krisesentre og hjelpelinjer, samt psykologisk og økonomisk støtte. Det er viktig at kvinner som har blitt utsatt for vold i nære relasjoner får tilstrekkelig hjelp og støtte, slik at de kan gjenoppta livene sine og bygge seg opp igjen etter traumatiske opplevelser.

En annen viktig bestemmelse i artikkel 4 er kravet om at stater må sikre at politi og rettsvesen håndterer saker om vold i nære relasjoner på en riktig og profesjonell måte. Dette innebærer at politiet må ha tilstrekkelig opplæring og ressurser for å håndtere disse sakene, og at rettsvesenet må gi ofrene rettferdighet og beskyttelse.

Istanbul-konvensjonen er en viktig avtale som gir et felles rammeverk for å beskytte kvinner mot vold i nære relasjoner. Artikkel 4 i konvensjonen er avgjørende for å sikre at kvinner får den beskyttelsen og støtten de trenger når de har blitt utsatt for vold. Det er viktig at alle stater som har signert og ratifisert konvensjonen, tar ansvar for å implementere den på en effektiv måte og sikre at kvinner og jenter beskyttes mot vold og overgrep.

De vanligste psykiske diagnosene etter seksuelle overgrep i barndommen

20. mai 2023 av advokatwulff

Seksuelle overgrep kan ha alvorlige konsekvenser for barns psykiske helse og velvære. I noen tilfeller kan overgrepene føre til utvikling av psykiske lidelser senere i livet. Ifølge forskning kan flere diagnoser innen psykisk helse være vanlige hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en av de vanligste diagnosene hos personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. PTSD kan føre til symptomer som flashbacks, mareritt, angst, depresjon, og en generell følelse av å være “nummen” eller “fjern”. PTSD kan også føre til søvnproblemer, problemer med konsentrasjon og hukommelse, og en tendens til å være overvåkende eller paranoid.

Depresjon er en annen vanlig diagnose hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Depresjon kan føre til symptomer som følelser av tristhet, håpløshet, hjelpeløshet og tap av interesse i aktiviteter som tidligere ble ansett som hyggelige. Personer som lider av depresjon kan også oppleve søvnproblemer, tap av appetitt, lav energi og selvmordstanker.

Angstlidelser, inkludert generalisert angstlidelse (GAD), panikklidelse og sosial angstlidelse, er også vanlige diagnoser hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Angstlidelser kan føre til symptomer som overdreven bekymring, panikkanfall, skjelving, svette og hjertebank.

Dissosiasjon er en annen vanlig reaksjon hos personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. Dissosiasjon refererer til en forstyrrelse i evnen til å oppleve følelser og kroppssensasjoner på en integrert måte. Dissosiative symptomer kan inkludere depersonalisering, hvor personen føler seg frakoblet fra kroppen sin, og derealisasjon, hvor verden rundt dem virker uvirkelig eller drømmeaktig.

Selvskading og suicidal atferd kan også forekomme hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Selvskading kan omfatte kutting, brenning eller skade på annen måte, og kan være en måte å takle følelsesmessig smerte på. Selvmordstanker og selvmordsforsøk kan også være en konsekvens av å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn.

Det er viktig å merke seg at ikke alle som har opplevd seksuelle overgrep vil utvikle en psykisk lidelse, og at det kan ta tid før symptomer utvikler seg. Det er imidlertid viktig å søke hjelp dersom man har opplevd seksuelle overgrep som barn og opplever symptomer på psykiske lidelser. Terapi og støtte kan hjelpe til å håndtere og redusere symptomene.

Kilder:

American Psychiatric Association. (2013). Diagnostic and statistical manual

Har etterlatte rett til hver sin bistandsadvokat?

16. mai 2023 av advokatwulff

Bistandsadvokatordningen gir mulighet for at fornærmede og etterlatte i en straffesak kan få gratis juridisk bistand fra en bistandsadvokat. Men hva skjer når det er flere etterlatte i samme sak – har hver etterlatt rett til sin egen bistandsadvokat?

Hovedregelen er at det kun oppnevnes én advokat for alle de etterlatte, i saker hvor det er flere. Dette fremkommer i forarbeidene til straffeprosessloven § 107a, Ot.prp.nr.11 (2007-2008) avsnitt 13.4. I særlige tilfeller, som for eksempel hvis det er et sterkt konfliktpreget forhold mellom avdødes ektefelle eller samboer og foreldrene, kan det likevel oppnevnes flere advokater dersom det er behov for det.

En kjennelse fra Høyesteretts kjæremålsutvalg (Rt-2000-1399) bekrefter begrensningen i antall bistandsadvokater. Retten uttalte at det er formelt sett ikke utelukket å oppnevne flere bistandsadvokater i samme sak når fornærmede er død, men at dette kun kan være aktuelt rent unntaksvis. Videre ble det forstått som én advokat per sak, og at ikke hver av fornærmedes nærmeste kan få oppnevnt hver sin advokat i medhold av straffeprosessloven § 107b fjerde ledd, som gir adgang til “i særlige tilfelle” å oppnevne bistandsadvokat “til å vareta hensynet til fornærmede og fornærmedes nærmeste”.

En nyere kjennelse fra Borgarting lagmannsrett (LB-2011-134310) bekrefter også at det som hovedregel kun skal oppnevnes én bistandsadvokat for et foreldrepar. Her var spørsmålet om foreldre til en 17-åring som var drept på Utøya 22. juli skulle få hver sin bistandsadvokat. Lagmannsretten så at det ville vanskeliggjøre arbeidet til en felles bistandsadvokat noe, men at forholdet ikke var “tungtveiende nok til å fravike den klare hovedregel om at det skal oppnevnes en felles bistandsadvokat for et foreldrepar”.

Kjennelsen tar også opp spørsmålet om hvordan valget om hvilken felles bistandsadvokat som skal fattes. Far i den aktuelle kjennelsen var misfornøyd med at moren hadde tatt avgjørelsen om hvilken bistandsadvokat som skulle oppnevnes uten at hans ønsker var tatt i betraktning. Lagmannsretten uttalte at når situasjonen allerede er slik at det allerede er oppnevnt en bistandsadvokat, må vurderingen for søker nr. 2 ta utgangspunkt i den situasjonen som foreligger. I denne saken, hvor det allerede var oppnevnt et stort antall bistandsadvokater.

Et stort antall bistandsadvokater kan også føre til praktiske utfordringer i saken, både for retten og de øvrige partene. Dette kan inkludere behovet for å koordinere advokatenes arbeid, samt risikoen for at flere advokater kan føre til økt konflikt og forsinkelse av saken.

Det er derfor viktig å vurdere nøye om det er behov for flere bistandsadvokater i en sak med flere etterlatte, og kun kreve det i spesielle tilfeller. Hovedregelen om at det oppnevnes én felles bistandsadvokat bør følges, med mindre det er tungtveiende grunner som tilsier at dette ikke er tilstrekkelig.

Selv om det kan være utfordringer knyttet til valg av felles bistandsadvokat, bør dette i utgangspunktet være en felles beslutning for de etterlatte. Dersom det er uenighet mellom de etterlatte om valg av bistandsadvokat, kan retten være behjelpelig med å finne en løsning som tar hensyn til alles interesser.

Samlet sett er det altså ikke en selvfølge at hver etterlatt har rett til sin egen bistandsadvokat. Dette vil i stor grad avhenge av omstendighetene i den konkrete saken, og det er opp til retten å vurdere om det er behov for flere bistandsadvokater. Hovedregelen om én felles bistandsadvokat bør imidlertid følges, med mindre det foreligger tungtveiende grunner for å oppnevne flere.

8. mai 2023 av advokatwulff

straffesaksbehandling, etterforsking, rettssak, påtalemyndighet, formål med etterforsking, straffeprosessloven, etterforskningsplan, taktiske ferdigheter, juridisk innsikt, politifaglig ledelse, målrettet etterforsking, etterforskningsprosess, bevisnotater, sivile krav, rettsprosess, balansert helhet, effektiv etterforskning, straffrihetsgrunner, nødverge, nødrett, komplekse saker, strategisk ledelse, ressurskrevende prosesser, organisering av arbeid, påtaleansvarlig, rettssakens forberedelse, rettslig innsikt, rettssaksklarhet, etterforskingskritt, målstyrt etterforskning, advokat, Mosjøen, Helgeland, domstol, tingrett, juridisk bistand, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, konfliktløsning, rettssystemet, advokatbyrå, rettsrådgivning, lovbrudd, juridisk ekspertise, rettslig representasjon, rettsprosedyre, rettssal, rettssaker, rettslig forvaltning, juridisk rådgiver, juridisk sak, rettslig praksis, juridisk veiledning, rettshandel, juridisk konsultasjon, lovanliggende, Mosjøen tingrett, Helgelands advokater, rettstvist, rettslig avgjørelse

I Norge har man en ordning med faste bistandsadvokater som skal sørge for at fornærmede og etterlatte i straffesaker får tilstrekkelig juridisk hjelp og støtte gjennom hele prosessen. Denne ordningen er regulert av forskrift om faste bistandsadvokater, som blant annet fastsetter antallet faste bistandsadvokater ved den enkelte domstol og hvordan vervet kan søkes.

Ifølge forskriften fastsetter Domstoladministrasjonen antallet faste forsvarere og bistandsadvokater ved hver enkelt domstol, mens det er opp til Domstoladministrasjonen å avgjøre om det skal antas faste bistandsadvokater for Høyesterett. Faste bistandsadvokater og forsvarere antas på åremål for 6 år ved tingrett og lagmannsrett, og på 8 år ved Høyesterett. Det er også mulig å søke om gjenoppnevning etter første periode, men dette krever særlige grunner.

I tillegg fastsetter forskriften oppsigelsesfrist og muligheten for permisjon fra vervet. Det er en gjensidig oppsigelsesfrist på 3 måneder, og det er mulig å få innvilget permisjon fra vervet på inntil 6 måneder ved sykdom og inntil 3 måneder i andre tilfeller, med mulighet for å få antatt stedfortreder i permisjonstiden.

Forskriften fastsetter også en øvre aldersgrense på 70 år for faste forsvarere og bistandsadvokater, og det er krav om kunngjøring og innstilling ved ledige verv. Ledige verv ved tingrett og lagmannsrett skal kunngjøres i en av de mest leste avisene i lagsognet, og søknadsfristen bør være 3 uker fra innrykk. Etter søknadsfristens utløp avgir domstolsleder ved tingretten skriftlig uttalelse til førstelagmannen i tilhørende lagmannsrett, som gir innstilling til Domstoladministrasjonen. Ved Høyesterett kunngjør Domstoladministrasjonen selv vervet, og etter søknadsfristens utløp oversendes søknadslisten til Høyesterett, som gir innstilling til Domstoladministrasjonen.

Denne ordningen med faste bistandsadvokater er viktig for å sikre at fornærmede og etterlatte i straffesaker får den juridiske hjelpen de trenger og en rettferdig behandling gjennom hele prosessen. Forskriften fastsetter klare retningslinjer for søknadsprosessen og hvordan vervene skal fylles, og bidrar dermed til å sikre en jevn og stabil tilgang på bistandsadvokater i hele landet.

Volden må snakkes om: Viktigheten av å detaljert diskutere voldsepisoder for bedre selvkontroll

2. mai 2023 av advokatwulff

Vold, snakke om vold, detaljert beskrivelse av voldsepisoder, forutgående hendelser, følelser, tanker, virkninger, barn som vitner til vold, bedre kjent med eget sinne, negative følelser, selvkontroll, kartlegging, første voldsepisode, verste voldsepisode, siste voldsepisode, motvirke benekting, bagatellisering, økt erkjennelse, voldsproblemets omfang, voldsproblemets alvorlighet.

Volden må snakkes om: Hvorfor det er viktig å diskutere voldsepisoder detaljert Vold i nære relasjoner er et alvorlig problem som berører mange mennesker. For å hjelpe ofrene og forhindre fremtidige voldsepisoder, er det viktig å diskutere volden på en konkret og detaljert måte. Her er noen grunner til hvorfor det er viktig å snakke om voldsepisoder:

Forstå forutgående hendelser Når man snakker om voldsepisoder på en detaljert måte, kan man se på forutgående hendelser som kan ha ledet til volden. Dette kan hjelpe både ofrene og utøverne av volden til å forstå hva som utløste voldsepisoden og hvordan man kan unngå å havne i en lignende situasjon i fremtiden.

Ta hensyn til følelser og tanker Ved å diskutere volden på en detaljert måte, kan man også ta hensyn til de følelsene og tankene som er involvert i voldsepisoden. Dette kan hjelpe både ofrene og utøverne av volden til å forstå hva som skjedde og hvordan de kan håndtere følelsene og tankene bedre i fremtiden.

Tenke på virkningene Når man snakker om voldsepisoder på en konkret måte, kan man også se på virkningene av volden på de berørte partene, inkludert eventuelle barn som har vært vitne til volden. Dette kan hjelpe både ofrene og utøverne av volden til å forstå konsekvensene av volden og motivere dem til å jobbe for å unngå lignende situasjoner i fremtiden.

Bedre selvkontroll Det er viktig at utøverne av volden blir bedre kjent med sitt eget sinne og andre negative følelser. Dette kan hjelpe dem med å oppnå bedre selvkontroll og unngå voldelige handlinger i fremtiden.

Motvirke benekting, bagatellisering og eksternalisering av volden Ved å diskutere voldsepisoder på en detaljert måte, kan man også motvirke benekting, bagatellisering og eksternalisering av volden. Dette kan hjelpe utøverne av volden til å ta ansvar for sine handlinger og jobbe for å endre dem.

Invitere til erkjennelse av voldsproblemets omfang og alvorlighet Når man diskuterer voldsepisoder detaljert, kan man også bidra til en økt erkjennelse hos utøverne av volden av voldsproblemets omfang og alvorlighet. Dette kan motivere dem til å ta ansvar for sine handlinger og jobbe for å endre dem.