Krisesenterloven § 2 – Krav til krisesentertilbudet

bistandsadvokat i Mosjøen, Christian Wulff Hansen - Helgeland, straffesaksbehandling, kvalitetskrav, påtalemyndighet, etterforskning, effektivitet, oppklaring, objektivitet, rettssikkerhet, menneskerettigheter, standarder, metoder, rutiner, prosesser, kvalitetsmarkører, hensiktsmessighet, samarbeid, tillit, rettsutvikling, helhetsbedømmelse, kvalitetsvurdering, erfaring, veiledning, mishandling, voldtekt, grov vold, praksis, overføringsverdi.

Krisesenterloven § 2 fastslår at kommunen skal sørge for et krisesentertilbud som kan benyttes av personer som utsettes for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, og som har behov for rådgivning eller midlertidig opphold. Dette tilbudet skal gi brukerne støtte, veiledning og hjelp til å ta kontakt med andre deler av hjelpeapparatet. Tilbudet skal omfatte et krisesenter eller et tilsvarende, gratis, helårs, døgnåpent, trygt og midlertidig botilbud, samt et gratis dagtilbud, en døgnåpen telefonrådgivning, og oppfølging i reetableringsfasen.

Kravet til kommunen om å sørge for god kvalitet på tilbudet inkluderer også at de ansatte skal ha kompetanse til å ta vare på de særskilte behovene til brukerne. Det er også krav om at botilbudet for kvinner og menn skal være fysisk skilt.

Krisesenterloven § 2 fastsetter at kommunene skal ha beredskap for personer som utsettes for vold i nære relasjoner, både i akutte kriseløsninger og i oppfølgingsfasen. Med “vold” menes alle former for vold eller trusler om vold, skremmende oppførsel, andre hensynsløse handlinger eller andre påtvungne begrensninger i en persons liv. Med “nære relasjoner” menes relasjoner som nevnt i straffeloven § 219 og andre nære relasjoner der de involverte har hatt gjensidige plikter eller har vært avhengige av hverandre.

Krisesenterloven § 2 fastsetter dermed rettighetene til personer som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, og det pålegger kommunene et ansvar for å sørge for et trygt og effektivt krisesentertilbud som møter deres behov. Det er viktig å sikre at dette krisesentertilbudet oppfyller kravene fastsatt i loven for å sikre rettighetene til de mest sårbare i samfunnet.

Forskning knyttet til samfunnskostnadene knyttet til overgrep mot eldre

Forskning knyttet til samfunnskostnadene knyttet til overgrep mot eldre

Studier har vist at overgrep mot eldre kan føre til store økonomiske og sosiale kostnader for samfunnet.

En studie publisert i tidsskriftet “Journal of Elder Abuse & Neglect” i 2016 undersøkte samfunnskostnadene knyttet til mishandling av eldre voksne i USA. Studien fant at kostnadene knyttet til fysisk, psykisk og økonomisk mishandling av eldre voksne var på over 9 milliarder dollar årlig. Kostnadene var knyttet til både helsehjelp og tap av produktivitet og økonomisk bidrag fra de eldre voksne selv.

En annen studie publisert i “Journal of Aging and Health” i 2018 undersøkte kostnadene knyttet til omsorg for eldre voksne som hadde vært utsatt for overgrep eller forsømmelse. Studien fant at kostnadene knyttet til omsorg for disse eldre voksne var høyere enn kostnadene knyttet til omsorg for eldre voksne som ikke hadde vært utsatt for overgrep eller forsømmelse.

Disse studiene viser at overgrep mot eldre ikke bare har negative konsekvenser for de eldre voksne selv, men også for samfunnet som helhet. Det er derfor viktig å øke bevisstheten om dette problemet og arbeide for å forebygge og bekjempe overgrep mot eldre. Det kan inkludere å utvikle og støtte programmer og tjenester som hjelper eldre voksne og deres omsorgspersoner, samt å øke bevisstheten om dette problemet i samfunnet generelt.

Finnes det forskning knyttet til samfunnskostnadene knyttet til overgrep mot barn?

Finnes det forskning knyttet til samfunnskostnadene knyttet til overgrep mot barn? bistandsadvokat i Mosjøen sentrum Christian Wulff Hansen

Ja, det finnes forskning som viser at samfunnskostnadene knyttet til overgrep mot barn er betydelige. Barn som har opplevd overgrep kan utvikle både fysiske og psykiske helseproblemer, og dette kan ha langvarige konsekvenser for deres liv og samfunnet som helhet.

Ifølge en rapport fra WHO kan samfunnskostnadene knyttet til overgrep mot barn variere fra 1,5 til 2,5 milliarder dollar per år i ett enkelt land, avhengig av alvorlighetsgraden av overgrepene. Disse kostnadene inkluderer helsehjelp, psykologisk behandling, tapte inntekter på grunn av sykefravær og dødsfall, samt administrative kostnader knyttet til rettsprosesser.

En studie utført av Sentre for sykdomskontroll og forebygging (CDC) i USA fant at kostnadene knyttet til overgrep mot barn i USA var over 124 milliarder dollar årlig. Dette inkluderte tap av livskvalitet og økonomiske tap for ofrene, samt administrative og rettslige kostnader.

Å forebygge overgrep mot barn kan derfor ikke bare ha positive effekter på barnas livskvalitet, men også på samfunnsøkonomien som helhet. Forebyggende tiltak kan inkludere opplysningskampanjer, opplæring av foreldre og lærere, og tiltak for å øke oppmerksomheten rundt problemet.

Det er også viktig å ha et godt behandlingsapparat for barn som har opplevd overgrep. Forskning viser at tidlig intervensjon kan ha stor betydning for å redusere langvarige konsekvenser av overgrep. Å tilby psykologisk behandling og andre tjenester til ofrene kan redusere kostnadene knyttet til helsehjelp og tap av livskvalitet.

Samlet sett er det viktig å forstå samfunnskostnadene knyttet til overgrep mot barn og å arbeide for å forebygge og behandle dette alvorlige problemet.

Organisering av overgrepsmottak

Organisering av overgrepsmottak

Overgrepsmottaket skal ha ledelse og bemanning som sikrer et medisinsk, rettsmedisinsk og psykososialt tilbud til overgrepsutsatte

Det å oppleve et overgrep er en traumatisk opplevelse som kan ha alvorlige konsekvenser for den som blir utsatt. Det er derfor svært viktig at det finnes et godt tilbud til overgrepsutsatte, slik at de kan få den hjelpen og oppfølgingen de trenger. Overgrepsmottakene spiller en sentral rolle i dette arbeidet.

Kravet om at overgrepsmottakene skal ha administrativ og medisinskfaglig ledelse sikrer at tjenesten til enhver tid er ledet av personer med relevant kompetanse. Dette er avgjørende for å sikre at overgrepsutsatte får den hjelpen de trenger på en trygg og forsvarlig måte. Forsvarlig og forutsigbar bemanning er også en viktig faktor i dette arbeidet. Det er derfor viktig at det er tilgjengelig helsepersonell som kan utføre medisinske og psykososiale oppgaver og som kan gi støtte og veiledning til involvert personell.

Overgrepsutsatte har behov for akutt medisinsk undersøkelse og behandling, samt psykososial ivaretakelse. De har også behov for sporsikring og skadedokumentasjon, og det er viktig at dette utføres på en profesjonell måte. Videre er dokumentasjon og beskrivelse av funn avgjørende for en eventuell rettsmedisinsk erklæring, og det er viktig at dette gjøres på en nøyaktig og grundig måte.

På dagtid skal det være tilgjengelig helsepersonell og ledelse som kan utføre medisinsk oppfølging, rettsmedisinsk etterarbeid, psykososial oppfølging og tilrettelegging for videre oppfølging. Dette innebærer blant annet at det skal være tilgjengelig hjelp til å få kontakt med relevante instanser som bistandsadvokat, politi og andre relevante tjenester.

I sum kan vi si at kravet om administrativ og medisinskfaglig ledelse og forutsigbar bemanning på overgrepsmottakene er en viktig forutsetning for å kunne gi overgrepsutsatte et godt og forsvarlig tilbud. Dette er også en viktig faktor for å kunne ivareta involvert personell på en god måte. Vi må derfor sørge for at overgrepsmottakene har tilstrekkelig bemanning og kompetanse til å gi en god og trygg oppfølging til de som trenger det.

Her er noen ressurser og kontaktopplysninger for de som har opplevd overgrep:

  1. Nok Nordland: NOK er en frivillig organisasjon som tilbyr hjelp og støtte til personer som har opplevd overgrep. De tilbyr blant annet samtaleterapi, krisehjelp og juridisk rådgivning. Du kan kontakte NOK Nordland på telefon 75 17 30 50 eller besøke deres nettside på www.noknordland.no
  2. Landsdekkende telefon for incest og seksuelt misbrukte (LTS): LTS tilbyr støtte og veiledning til personer som har opplevd overgrep. De har døgnåpen telefonlinje som du kan ringe på 800 40 008. Du kan også besøke deres nettside på www.incest800.no.
  3. Helsestasjon for ungdom: Mange kommuner har helsestasjoner for ungdom som tilbyr støtte og hjelp til ungdom som har opplevd overgrep. Sjekk nettsiden til din lokale helsestasjon for å finne ut mer om hva som tilbys i ditt område.
  4. Psykologer og psykiatere: Dersom du ønsker å snakke med en psykolog eller psykiater om overgrepserfaringer kan du ta kontakt med din fastlege for å få henvisning til spesialisthelsetjenesten. Du kan også søke opp psykologer eller psykiatere på nettet.
  5. Bistandsadvokat: Dersom du har vært utsatt for et overgrep kan du ha rett på bistandsadvokat. Bistandsadvokaten vil hjelpe deg med å søke erstatning og kan gi deg råd og støtte i forbindelse med rettssaken.

Husk at det finnes hjelp å få, og det er viktig å ta kontakt med noen hvis du har opplevd overgrep.

Bør barn lære om vold og seksuelle overgrep i skole og barnehage?

bistandsadvokat Bør barn lære om vold og seksuelle overgrep i skole og barnehage?

Undersøkelser viser at foreldre ønsker at barn skal lære om seksuelle overgrep og vold i skolen og barnehagen, men dette skjer ikke i praksis. En kartlegging utført av Ipsos på vegne av Redd Barna viser at 9 av 10 foreldre mener at barn bør lære om seksuelle overgrep i skolen, mens 56 prosent mener at dette også burde undervises i barnehagen. Til tross for dette, rapporterte bare 28 prosent av de spurte at dette faktisk skjer i praksis.

Redd Barna påpeker at det er behov for et kompetanseløft om vold og overgrep for alle ansatte i skoler og barnehager for å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn. Ifølge en omfangsundersøkelse fra UEVO i 2019 har 1 av 5 barn opplevd fysisk vold fra en voksen i hjemmet minst en gang, mens 1 av 20 har opplevd et seksuelt overgrep fra en voksen. Bare halvparten av disse barna har fortalt om det til noen. Redd Barna har en underskriftskampanje der de krever at kunnskapsministeren sikrer at alle barn og unge får lære om vold og overgrep gjennom undervisning i barnehagen og skolen. Det er viktig at barn lærer om vold og overgrep da dette er forebyggende og gir dem en bedre forståelse av egne og andres grenser. Informasjonen er hentet fra Redd Barna.

kommunene skal sørge for at tilbudet på krisesentre blir tilpasset den enkelte brukeren

kommunene skal sørge for at tilbudet på krisesentre blir tilpasset den enkelte brukeren - bistandsadvokater på helgeland

Krisesenterloven § 3 fastslår at kommunene skal sørge for at tilbudet på krisesentre blir tilpasset den enkelte brukeren. Dette innebærer at tilbudet skal legges til rette på en måte som tar hensyn til brukerens individuelle behov og situasjon.

For barn som oppholder seg på krisesentre, skal kommunene også sørge for å tilrettelegge på en måte som tar hensyn til barnas spesielle behov. Barn skal få oppfylt rettighetene de har etter annet regelverk, og kommunene skal samarbeide med barnets omsorgsperson for å sikre at tiltakene som settes i verk er tilpasset barnets alder og personlighet.

Kommunene skal også sørge for at brukere av krisesentrene får tilgang til kvalifisert tolk hvis det er nødvendig for at de skal kunne dra nytte av tilbudet. Dette gjelder ikke bare språklige forskjeller, men også andre utfordringer som for eksempel hørselshemming.

Det er viktig å merke seg at kommunene har en plikt til å tilpasse tilbudet så langt det er praktisk mulig. Det betyr at kommunene har en viss skjønnsfrihet når det gjelder å vurdere kravene til individuell tilpasning i hvert enkelt tilfelle.

Krisesenterloven § 3 gir dermed viktige rettigheter og beskyttelse til sårbare grupper som benytter seg av krisesentrene. Det er viktig at kommunene tar denne loven på alvor og sørger for at krisesentrene tilbyr en trygg og tilpasset tjeneste for alle som trenger det.

Eksterne ressurser:

  1. Krisesentersekretariatet: https://www.krisesenter.com/ Krisesentersekretariatet er en landsdekkende organisasjon som jobber for å styrke arbeidet mot vold i nære relasjoner. På deres nettside kan du finne mer informasjon om krisesentre og Krisesenterloven.
  2. Lovdata: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-44 Lovdata er en nettportal som gir tilgang til norske lover og forskrifter. På deres nettside kan du lese Krisesenterloven og dens forskrifter i sin helhet.

Økningen i antallet registrerte seksuallovbrudd de siste årene

Seksuallovbrudd er et alvorlig og vedvarende problem i samfunnet vårt, og det er viktig at vi forstår omfanget av dette problemet for å kunne adressere det på en effektiv måte. Det er derfor bekymringsfullt å se den store økningen i antallet registrerte seksuallovbrudd de siste årene.

Denne økningen kan skyldes flere faktorer, inkludert økt bevissthet om seksuelle overgrep og voldtekt i samfunnet, samt en økt vilje til å rapportere disse hendelsene til myndighetene. Det kan også være at det faktiske antallet seksuallovbrudd har økt i samfunnet vårt, og at dette gjenspeiler seg i antallet anmeldelser til politiet.

Uansett årsak, er det viktig at vi tar dette problemet på alvor og arbeider for å redusere antallet seksuallovbrudd i samfunnet vårt. Dette kan omfatte tiltak som å øke bevisstheten om hva som utgjør et seksuelt overgrep eller voldtekt, samt å tilby støtte og hjelp til ofre for disse handlingene.

Det er også viktig at vi fortsetter å holde myndighetene ansvarlige for å håndtere disse sakene på en effektiv og rettferdig måte. Dette kan innebære å sikre at etterforskningen av slike saker er tilstrekkelig, og at rettferdige straffer blir utdelt til overgriperne.

Til syvende og sist må vi alle jobbe sammen for å skape et samfunn der seksuallovbrudd ikke blir tolerert, og der ofrene for disse handlingene får den hjelpen og støtten de trenger for å komme seg gjennom det. Vi må aldri slutte å arbeide for en verden der alle kan føle seg trygge og respektert.

Besøksforbud i straffeprosessloven § 222a: Hva er det og hvorfor brukes det?

Besøksforbud i straffeprosessloven § 222a: Hva er det og hvorfor brukes det?
Besøksforbud i straffeprosessloven § 222a: Hva er det og hvorfor brukes det?

Besøksforbud er et av de mange verktøyene som påtalemyndigheten kan bruke for å beskytte mennesker som er utsatt for vold, trusler eller andre former for krenkelser. Besøksforbudet gir påtalemyndigheten muligheten til å forby en person å oppholde seg på bestemte steder eller kontakte andre personer, hvis det er grunn til å tro at personen kan utgjøre en trussel. Besøksforbud kan også beskytte en nærmere avgrenset krets av personer.

Besøksforbudet kan være avgjørende for å beskytte offeret mot videre krenkelser, og det kan bidra til å forhindre at situasjonen eskalerer. Det kan også gi offeret en følelse av trygghet og beskyttelse. Besøksforbudet kan være midlertidig og vare i høyst ett år av gangen, og det kan begrenses på nærmere angitte vilkår.

Det er viktig å understreke at besøksforbud er en alvorlig inngripen i personens frihet, og at det derfor bare skal brukes når det er nødvendig. Påtalemyndigheten må ha en reell grunn til å tro at personen kan utgjøre en trussel, og det må være nødvendig å bruke besøksforbud for å beskytte offeret.

Hvis påtalemyndigheten bestemmer seg for å ilegge et besøksforbud, må beslutningen være skriftlig og angi den personen forbudet er rettet mot, den personen som skal beskyttes, og grunnlaget for forbudet. Den personen forbudet er rettet mot og den personen som skal beskyttes, skal underrettes om påtalemyndighetens beslutning ved en kopi av beslutningen. En beslutning om å ilegge besøksforbud skal også forkynnes for personen forbudet er rettet mot.

Den personen som forbudet er rettet mot, kan kreve beslutningen brakt inn for retten, og påtalemyndigheten skal sørge for at vedkommende blir gjort kjent med denne retten. Hvis beslutningen kreves brakt inn for retten, skal påtalemyndigheten oversende saken til retten innen fem dager etter at kravet ble fremsatt.

Besøksforbud kan være en viktig beskyttelse for personer som er utsatt for trusler og krenkelser. Men det er også viktig å huske at besøksforbud er en alvorlig inngripen i personens frihet, og det må brukes med forsiktighet og bare når det er nødvendig.

Barn som vitner vold i nære relasjoner

Barn som vitner vold i nære relasjoner

Dette er en alvorlig form for barneovergrep, som ikke bare skader barnets emosjonelle og kognitive utvikling, men også fører til PTSD (posttraumatisk stresslidelse). I løpet av de siste to tiårene har det blitt stadig mer fokusert på problemet med barn som er vitne til vold i nære relasjoner, og det har blitt stadig tydeligere at dette er en form for barneovergrep som må tas på alvor.

Barn som er vitne til vold i hjemmet opplever dobbelt traume, fordi de ikke bare er ofre for volden, men også for barneovergrep. Barnas fysiske, emosjonelle og kognitive utvikling kan bli alvorlig påvirket av dette traumet. Som samfunn må vi anerkjenne at dette er en alvorlig form for barnemishandling og ta ansvar for å beskytte barna.

Det er viktig at alle som jobber med barn som er vitne til vold i hjemmet, vet hvordan de kan hjelpe. En grundig evaluering av barnets mentale helse må gjøres for å finne ut om PTSD eller andre former for traumer er til stede, og riktig behandling må settes i gang. Det er også viktig å bygge tillit med barnet og å skape et trygt og støttende miljø for dem.

Samfunnet må erkjenne at barn som er vitne til vold i hjemmet er utsatt for en alvorlig form for barneovergrep. Det er viktig at det settes inn tiltak for å beskytte disse barna og hjelpe dem til å komme seg gjennom traumet. Vi kan alle gjøre en forskjell ved å lære mer om dette problemet og ved å støtte organisasjoner som arbeider for å beskytte barn som er vitne til vold i hjemmet.

To forskningsartikler om temaet:

  1. Graham-Bermann, S. A., & Levendosky, A. A. (2012). Traumatic stress symptoms in children of battered women. Journal of Interpersonal Violence, 27(11), 2259-2277.
  2. Kitson, G. C., & Holmes, D. (1996). The children of battered women: Developments in research and practice. Sage Publications.

Når kom bistandsadvokatordningen?

Når kom bistandsadvokatordningen
Når kom bistandsadvokatordningen

Bistandsadvokater spiller en viktig rolle i det norske rettssystemet, da de bistår offer for straffbare handlinger under rettssakene. Men når ble denne praksisen introdusert i norske rettssaler?

Historisk sett har ikke bistandsadvokater vært en del av det norske rettssystemet. Det var først på 1990-tallet at ideen om bistandsadvokater ble introdusert i Norge, etter at landet hadde signert FNs torturkonvensjon i 1986.

Torturkonvensjonen påla Norge å gi ofre for tortur og mishandling rett til juridisk bistand, og dette førte til at regjeringen begynte å se nærmere på muligheten for å introdusere bistandsadvokater i rettssaker. I 1993 ble det derfor opprettet et utvalg som skulle utrede spørsmålet om bistandsadvokater i Norge.

Utvalget, som ble ledet av lagdommer Kari Mørk, la frem sin rapport i 1995. Rapporten anbefalte å innføre ordningen med bistandsadvokater i norske rettssaler, og denne anbefalingen ble etter hvert vedtatt av Stortinget.

Den nye ordningen med bistandsadvokater ble dermed innført i 1996, og siden den gang har det vært vanlig praksis å tilby juridisk bistand til ofre for straffbare handlinger gjennom hele rettsprosessen.

Bistandsadvokaten har som oppgave å ivareta ofrenes interesser under rettssaken, og kan bistå med blant annet å gi råd om erstatningskrav, rettigheter og prosessuelle spørsmål. Bistandsadvokaten har også rett til å stille spørsmål til vitner og fornærmede under rettssaken.

Ordningen med bistandsadvokater har vært en viktig endring i norsk rettssakspraksis, og har bidratt til å sikre at ofre for straffbare handlinger får den hjelpen og støtten de trenger under rettsprosessen.

Ressurser:

  1. Lovdata.no: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-05-22-25/KAPITTEL_6#%C2%A714a Her kan du finne den offisielle lovteksten om innføringen av bistandsadvokater i norsk rettssystem, inkludert kravene til kvalifikasjoner og prosedyrer for utnevning.
  2. Advokatforeningen.no: https://www.advokatforeningen.no/om-oss/advokatens-rolle/bistandsadvokat/ Denne lenken gir en oversikt over hva en bistandsadvokat gjør og hva slags saker de kan bistå i. Det er også informasjon om hvordan man kan komme i kontakt med en bistandsadvokat i Norge.
  3. Rett24.no: https://rett24.no/articles/hvordan-bli-bistandsadvokat Denne artikkelen gir en grundig oversikt over hvordan man kan bli en bistandsadvokat i Norge. Den inkluderer informasjon om krav til utdanning og erfaring, samt hvordan man kan registrere seg som bistandsadvokat hos Domstoladministrasjonen.

Hvem skal utøve prosessuelle rettigheter for mindreårige fornærmede eller etterlatte?

Hvem skal utøve prosessuelle rettigheter for mindreårige fornærmede eller etterlatte?
Hvem skal utøve prosessuelle rettigheter for mindreårige fornærmede eller etterlatte?

Straffeprosessloven § 93 g regulerer hvem som skal utøve prosessuelle rettigheter for mindreårige fornærmede eller etterlatte. Denne bestemmelsen sikrer at deres rettigheter blir ivaretatt, og at vergene deres kan handle på vegne av dem hvis de ikke er i stand til å utøve rettighetene selv.

Første ledd fastslår at vergen til mindreårige fornærmede eller etterlatte skal utøve de straffeprosessuelle rettighetene når den mindreårige er under 18 år. Dette gjelder med mindre det følger noe annet av loven. Det er opp til vergemålslovens regler å avgjøre hvem som skal være den mindreåriges verge. Vergene kan imidlertid være uenige om utøvelsen av rettighetene. Hvis dette er tilfelle, skal det oppnevnes en setteverge som skal avgjøre hvilken av vergenes avgjørelser som skal gjelde.

Det er viktig å merke seg at vergen skal utøve rettighetene på vegne av den mindreårige dersom den mindreårige er fratatt den rettslige handleevnen. Dette gjelder også hvis den mindreårige delvis er fratatt den rettslige handleevnen, og fratakelsen av handleevnen må anses å omfatte det å utøve prosessuelle rettigheter.

For mindreårige som har fylt 15 år, har de rett til å utøve prosessuelle rettigheter selv, med mindre de er i en tilstand som beskrevet i vergemålsloven § 20. Dette betyr at de kan ta kontroll over sine egne saker når det gjelder rettigheter som fornærmet eller etterlatt. Imidlertid kan de når som helst overlate utøvelsen av disse rettighetene til vergen.

Det er viktig å huske at hvis en mindreårig over 15 år velger å utøve rettighetene selv, vil det utelukke at vergen kan utøve de samme rettighetene på deres vegne. Vergen vil kun kunne ta over utøvelsen av rettighetene dersom den mindreårige ikke lenger er i stand til å utøve dem selv.

For voksne som er fratatt den rettslige handleevnen, skal vergen utøve rettighetene som tilkommer vedkommende som fornærmet eller etterlatt, jf. tredje ledd. Dette er også tilfellet for en voksen som delvis er fratatt den rettslige handleevnen, men bare hvis fratakelsen må anses å omfatte det å utøve prosessuelle rettigheter.

Fornærmede med bistandsadvokat, etterlatte og avdødes søsken og steforeldre rett til godtgjøring så lenge de er til stede under hovedforhandlingen

voldtektens konsekvenser, langvarige helseplager, psykiske lidelser, posttraumatisk stresslidelse, depresjon, selvmordstanker, psykiske helseproblemer, offerets vei i livet, samfunnsproblem, fysiske og psykiske konsekvenser, traumer etter voldtekt, følgeskader, personlig integritet, ensomhet, sosial støtte, isolasjon, smerte, frykt, håp, overgrepet skjult, redusert selvtillit, voldtektsoffer, helbredelse etter voldtekt, ettervirkninger av voldtekt, livskvalitet, kamp mot voldtekt, håndtering av voldtektstraumer, psykologisk hjelp etter voldtekt, voldtekt og mental helse, psykologisk rehabilitering, voldtektsofre, helbredelse etter overgrep
Fornærmede med bistandsadvokat, etterlatte og avdødes søsken og steforeldre rett til godtgjøring så lenge de er til stede under hovedforhandlingen

I straffesaker er det viktig å ivareta ikke bare den tiltaltes rettigheter, men også ofrenes og pårørendes rettigheter. Dette er noe som er nedfelt i straffeprosessloven, og en av bestemmelsene som sikrer dette er § 93 f.

Ifølge denne bestemmelsen har fornærmede med bistandsadvokat, etterlatte og avdødes søsken og steforeldre rett til godtgjøring så lenge de er til stede under hovedforhandlingen. Dette er en viktig rettighet som sikrer at ofrene og pårørende kan føle seg ivaretatt og respektert gjennom hele rettsprosessen.

Det kan være en stor påkjenning å delta i en straffesak, spesielt for ofrene og pårørende. Derfor er det viktig at de føler at deres tilstedeværelse og bidrag blir verdsatt og anerkjent. Godtgjøringen som er nevnt i § 93 f er en måte å vise dette på.

Bestemmelsen er også en del av en større sammenheng, der man ønsker å sikre at alle parter får den støtten og hjelpen de trenger gjennom hele rettsprosessen. Dette inkluderer for eksempel tilbud om bistand fra rettshjelpsordningen, og tilgang til psykolog eller annen støtte ved behov.

Det er viktig å understreke at godtgjøringen som nevnt i § 93 f ikke er noen erstatning for den lidelsen og smerten som ofrene og pårørende kan ha opplevd. Men det er likevel en måte å vise at samfunnet bryr seg om dem, og at deres deltakelse i rettsprosessen blir ansett som verdifull.

Som samfunn er det vår plikt å ivareta alle parter i en straffesak på best mulig måte. § 93 f er en viktig bestemmelse som bidrar til å oppfylle denne plikten, og som sikrer at ofrene og pårørende blir behandlet med den respekten og verdigheten de fortjener.

Stiftelser og organisasjoner som jobber for å hjelpe voldsofre og gi dem støtte i vanskelige situasjoner.

Stiftelser og organisasjoner som jobber for å hjelpe voldsofre og gi dem støtte i vanskelige situasjoner. bistandsadvokat christian wulff hansen i Mosjøen

I Norge finnes det en rekke stiftelser og organisasjoner som jobber for å hjelpe voldsofre og gi dem støtte i vanskelige situasjoner. Her er en liste over noen av disse stiftelsene, sammen med en kort beskrivelse av deres arbeid og en link til deres nettsted:

  1. Stine Sofies Stiftelse – Stiftelsen ble opprettet etter drapet på Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen i 2000. Stiftelsens mål er å jobbe for et samfunn uten vold mot barn. De tilbyr støtte og hjelp til familier som har opplevd vold og overgrep. Nettside: https://www.stinesofiesstiftelse.no/
  2. DIXI – ressurssenter for voldtatte – DIXI er en stiftelse som arbeider for å hjelpe kvinner som har blitt utsatt for voldtekt eller seksuelle overgrep. De tilbyr blant annet rådgivning, juridisk hjelp og krisesenter. Nettside: https://www.dixi.no/
  3. Landsforeningen for voldsofre – LFV er en organisasjon som arbeider for å hjelpe voldsofre og deres pårørende. De tilbyr blant annet støttegrupper, rådgivning og juridisk hjelp. Nettside: https://www.voldsoffer.no/
  4. Krisesentersekretariatet – Krisesentersekretariatet arbeider for å styrke og utvikle krisesentrene i Norge. De tilbyr blant annet kompetanseheving, nettverksbygging og samarbeid med andre organisasjoner. Nettside: https://www.krisesenter.no/
  5. Alternativ til Vold – ATV arbeider for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. De tilbyr blant annet kurs og behandling for voldsutøvere, rådgivning og hjelp til ofre og deres pårørende. Nettside: https://atv-stiftelsen.no/
  6. Rosa Kompetanse – Rosa Kompetanse arbeider for å forebygge og bekjempe vold og trakassering i LHBTIQ+ miljøer. De tilbyr blant annet opplæring og rådgivning til organisasjoner og offentlige instanser. Nettside: https://www.rosakompetanse.no/
  7. Støttesenter mot incest Oslo – Støttesenteret er et lavterskeltilbud for voksne som har opplevd incest eller seksuelle overgrep i barndommen. De tilbyr blant annet samtaleterapi og gruppeterapi. Nettside: https://www.incestsenteret.no/
  8. NORCE – Norce er en forskningsstiftelse som arbeider for å fremme kunnskap om vold og overgrep. De utfører blant annet forskning, undervisning og formidling av kunnskap. Nettside: https://www.norce.no/

Voldsoffererstatning – Regress

Voldsoffererstatning - Regress advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat på helgeland

Når man blir utsatt for en kriminell handling, kan man ha krav på voldsoffererstatning fra staten. Dette er en erstatning som skal dekke skade som har oppstått som følge av kriminaliteten. Men hva skjer når Kontoret for voldsoffererstatning har utbetalt erstatning til den skadelidte, og det viser seg at skadevolder også er ansvarlig for å dekke kostnadene?

Da kan det kreves regress fra skadevolder. Regress betyr at Kontoret for voldsoffererstatning krever at skadevolder betaler tilbake det beløpet som er utbetalt i voldsoffererstatning til den skadelidte. Men når kan det kreves regress?

I praksis kreves det regress når straffesaken er avgjort ved dom for straff, dom for erstatning, rettsforlik, vedtatt forelegg eller påtaleunnlatelse. Dette betyr at det må være en avgjørelse i straffesaken som fastslår at skadevolder er ansvarlig for handlingen som har forårsaket skaden.

Når det gjelder tapsposter som retten har tatt stilling til, kreves det i praksis ikke regress for et høyere beløp enn det domstolen har fastsatt i forbindelse med straffesaken. Dette betyr at dersom retten har fastsatt et erstatningsbeløp, vil dette beløpet være grensen for hvor mye som kan kreves i regress for den aktuelle tapsposten.

Når det gjelder erstatningsposter som retten ikke har tatt stilling til, kreves det imidlertid regress i henhold til det beløpet som er utmålt av Kontoret for voldsoffererstatning. Dette gjelder også når retten ikke har tatt stilling til erstatningsspørsmålet i det hele tatt. Det betyr at Kontoret for voldsoffererstatning vil fastsette erstatningsbeløpet for de tapspostene som ikke er dekket av rettens avgjørelse, og dette beløpet vil være grensen for hvor mye som kan kreves i regress.

Det føres en streng praksis for ettergivelse av regressansvaret. Normalt ettergis ikke regresskrav ut fra søkerens nåværende vanskelige økonomi, fordi situasjonen kan endre seg. Det er viktig at regresspliktige har en dialog med Kontoret for voldsoffererstatning for å diskutere hensiktsmessige nedbetalingsordninger.

Når det gjelder utvist skyld, forholder Kontoret for voldsoffererstatning og Erstatningsnemnda for voldsofre seg til det som fremkommer i dom eller forelegg.

Erstatning for skade på person

Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, samtaler på krisesenter, barns samtaleterapi, tillitsbygging med barn, barnehagesamtaler, oppfølging etter samtaler, samtaleteknikker med barn, barnepsykologi, kommunikasjon med barn, barnepsykoterapi, terapi for voldsutsatte barn, barns traumebehandling, barns psykiske helse, styrke tillit hos barn, barns følelsesuttrykk, barneomsorg på krisesenter, terapeutiske samtaler, barnevennlig terapi, kommunikasjon med traumatiserte barn, oppfølging etter terapi, barns emosjonelle utvikling, terapi for barn og familier, psykoterapi for voldsutsatte, barns traumebearbeiding, terapeutiske teknikker for barn, terapi for voldsofre, barns mentale helse, barns tilpasningsevne, støtte for barn på krisesenter, barns psykoterapeut, terapi for barn med voldserfaring.

Erstatning for skade på person er et viktig tema i skadeerstatningsloven. Hvis du har blitt påført en personskade, har du rett til å få erstatning for lidt skade, tap i framtidig erverv og utgifter som følge av skaden.

Fastsettelse av erstatning for tap i inntekt og framtidig erverv er gjort særskilt under hensyn til skadelidtes evner, utdanning, praksis, alder og muligheter for omskolering. Verdien av arbeid i heimen likestilles med inntekt.

Når det gjelder erstatningsutmålingen, gjøres det fradrag for lønn under sykdom og andre ytelser som trygdeytelser, ytelser fra pensjonsordning i arbeidsforhold eller yrke, og forsikringsytelser der den erstatningsansvarlige har betalt premien. Forsikringsytelser som ikke går inn under disse punktene og annen vesentlig økonomisk støtte som skadelidte har fått eller kommer til å få som følge av skaden, kan også tas hensyn til.

I tilfeller der skadelidte på skadevirkningstidspunktet ikke har fylt 19 år, utmåles erstatningen for varig tap i erverv etter § 3-2 a.

Det er viktig å være klar over at det kan være utfordrende å fastsette erstatningsbeløpet nøyaktig, da det er mange faktorer å ta hensyn til. Det er derfor viktig å søke hjelp fra en advokat som er spesialisert på personskadeerstatning for å få hjelp til å fastsette et rettferdig og tilstrekkelig erstatningsbeløp.

Eksterne ressurser:

  1. https://www.advokatenhjelperdeg.no/artikkel/hva-er-personskade/ – En artikkel som gir en introduksjon til hva personskade er og hvordan man kan få erstatning for det.
  2. https://www.if.no/skade-og-forsikring/personskade-erstatning – En oversikt over hvordan man kan få erstatning for personskade fra en forsikringsgiver.
  3. https://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/-norges-hoyesterett/avgjorelser/hoyesterett/2021/januar-2021/hr-2021-58-a/ – En konkret dom fra Høyesterett som omhandler erstatning for skade på person og hvordan erstatningen skal beregnes.

Forskjellig type erstatning

Forskjellig type erstatning - bistandsadvokat i nordland

Det er flere forskjellige former for erstatning som kan kreves ved ulike typer skader. De vanligste formene for erstatning er menerstatning, oppreisningserstatning og erstatning for økonomisk tap. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hva som skiller disse erstatningsformene, og hvordan de forskjellige formene for erstatning dokumenteres.

Menerstatning: Menerstatning er en form for erstatning som kan kreves ved personskade. Menerstatning er en kompensasjon for den smerten og lidelsen som skadelidte har blitt påført, og beløpet fastsettes ut fra en fastsatt tabell i skadeserstatningsloven. Beløpet fastsettes ut fra skadens alvorlighet, og det er også flere andre faktorer som kan påvirke beløpet. For å dokumentere krav på menerstatning er det viktig å ha legeerklæringer og andre dokumenter som viser omfanget av skaden og smertene.

Oppreisningserstatning: Oppreisningserstatning er en annen form for erstatning som kan kreves ved personskade. Oppreisningserstatning er ment som en erstatning for den ikke-økonomiske skaden som er påført skadelidte, for eksempel som følge av krenkelser eller traumer. Beløpet fastsettes av retten, og det er flere faktorer som kan påvirke beløpet, som alvorligheten av skaden og omstendighetene rundt hendelsen. For å dokumentere krav på oppreisningserstatning er det viktig å ha legeerklæringer og andre dokumenter som viser omfanget av skaden og dens ikke-økonomiske konsekvenser, samt eventuelle politianmeldelser og andre dokumenter som kan være relevant for saken.

Erstatning for økonomisk tap: Erstatning for økonomisk tap er en tredje form for erstatning som kan kreves ved ulike typer skader, som for eksempel skader på eiendom eller tap av inntekt som følge av en skade. Beløpet som kan kreves i erstatning for økonomisk tap fastsettes ut fra de faktiske økonomiske tapene som er påført skadelidte, og kan for eksempel omfatte tapte inntekter, sykehusregninger og utgifter til reparasjon av ødelagt eiendom. For å dokumentere krav på erstatning for økonomisk tap er det viktig å ha fakturaer, kvitteringer og andre dokumenter som viser de faktiske økonomiske tapene som er påført.

I alle disse tilfellene er det viktig å ha grundig dokumentasjon for å kunne kreve erstatning, og det er viktig å ha god oversikt over hvilke dokumenter som er relevante for den konkrete saken. Hvis du har blitt utsatt for en skade og ønsker å kreve erstatning, bør du kontakte en erfaren advokat

Les mer om temaet her:

  1. Advokatforeningen: Erstatningsrett – en oversikt: En kort oversikt over erstatningsrett, inkludert menerstatning, oppreisningserstatning og erstatning for økonomisk tap. Artikkelen gir også noen eksempler på dokumentasjon som kan være nødvendig i erstatningssaker. https://www.advokatforeningen.no/fagdokumenter/tema/erstatningsrett—en-oversikt/

Oppreisningserstatning

Oppreisningserstatning bistandsadvokat på helgeland

Skadeerstatningsloven gir mulighet for å kreve oppreisningserstatning når noen har påført en annen person skade av ikke-økonomisk art, som for eksempel tort og smerte eller krenkelse. Oppreisningserstatning kan kreves uavhengig av om det også ytes erstatning for økonomisk tap.

For å kunne kreve oppreisningserstatning etter skadeerstatningslovens § 3-5, må det foreligge en handling som er forsettlig eller grovt uaktsom. Dette innebærer at skadevolderen må ha handlet med viten og vilje eller ha opptrådt så uaktsomt at det kan sammenlignes med forsettlig handling.

Ved utmåling av oppreisningserstatning skal retten legge vekt på handlingens art, hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er et misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte.

Dersom flere personer i fellesskap har påført skaden, kan det kreves separate krav om oppreisningserstatning for hver enkelt ansvarlige. I vurderingen etter første punktum skal det særlig legges vekt på den økte belastningen for fornærmede av at flere handlet i fellesskap.

Dersom noen forsettlig eller grovt uaktsomt har forårsaket en annens død, kan avdødes ektefelle, samboer, barn eller foreldre kreve oppreisningserstatning.

Oppreisningserstatning skal dekke den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art. Det er viktig å merke seg at oppreisningserstatning ikke skal være en straff for skadevolderen, men en kompensasjon for skadelidte for den smerten og lidelsen som er påført.

Oppreisningserstatning er et viktig virkemiddel for å beskytte enkeltindividets integritet og verdighet, og det er viktig å være klar over muligheten for å kreve oppreisningserstatning ved skade av ikke-økonomisk art.

Erstatning for tap av forsørger ved dødsfall

bistandsadvokat i Mosjøen Erstatning for tap av forsørger ved dødsfall

Skadeerstatningslovens § 3-4 omhandler erstatning for tap av forsørger ved dødsfall. Når en person som har forsørget en eller flere etterlatte dør, kan disse ha krav på erstatning. Erstatningen kan også tilkjennes selv om den avdøde ikke ved dødsfallet forsørget den etterlatte, forutsatt at denne i nær framtid kunne pårekne forsørging.

Erstatningen fastsettes ut fra forsørgingens omfang og den etterlattes muligheter for selv å bidra til sin forsørging. Erstatningen fastsettes også særskilt for hver enkelt erstatningsberettiget. Dette betyr at det vil bli tatt hensyn til den enkeltes situasjon og behov.

Det er også verdt å merke seg at erstatningen for dødsfall også skal dekke vanlige utgifter til gravferden og eventuelle andre utgifter i anledning av dødsfallet. Dette vil inkludere utgifter til blomster, kiste og annet som er nødvendig for å gi avdøde en verdig begravelse.

Det er viktig å merke seg at skadeerstatningslovens § 3-4 ikke fastsetter en fast sum for erstatning ved dødsfall, da erstatningen vil variere ut fra den enkeltes situasjon og behov. Det vil derfor være opp til domstolen å fastsette erstatningsbeløpet i hvert enkelt tilfelle.

Det er også verdt å merke seg at det kan være utfordrende å bevise forsørgelse og behov for erstatning etter et dødsfall. Det kan derfor være lurt å søke hjelp fra en advokat med erfaring innen skadeerstatningssaker for å sikre at man får den erstatningen man har krav på.

I tillegg er det viktig å være klar over at kravet på erstatning for tap av forsørger ved dødsfall må fremsettes innen tre år etter dødsfallet. Dersom man ikke fremsetter kravet innen fristen, kan man miste retten til erstatning.

Samlet sett er skadeerstatningslovens § 3-4 en viktig bestemmelse som sikrer at etterlatte har mulighet til å få erstatning når de mister en forsørger. Det er viktig å være klar over at erstatningsbeløpet vil variere ut fra den enkeltes situasjon og behov, og det kan derfor være lurt å søke hjelp fra en advokat med erfaring innen skadeerstatningssaker for å sikre at man får den erstatningen man har krav på.

Eksterne linker med relevant innhold for de som ønsker å lære mer om skadeerstatningslovens § 3-4 om erstatning for en persons død:

  1. Advokatforeningen – Erstatning ved dødsfall: https://www.advokatforeningen.no/rettshjelp-og-rattshjelper/skadeforsikring/skadeerstatning/erstatning-ved-dodsfall/
  2. Lovdata – Skadeerstatningsloven § 3-4: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1969-06-13-26/KAPITTEL_3#§3-4
  3. Norsk Forening for Personskadeerstatning – Erstatning ved dødsfall: https://www.personskadeerstatning.no/erstatning-ved-dodsfall/

Beskyttelse

Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, barn på krisesenter, samtaler med barn, ulike typer samtaler, rollelek med barn, gruppesamtaler, søskensamtaler, samtaletyper, samtaleformer, voldsutsatt barn, trygge samtaler, barns opplevelser, vold og traumer, kommunikasjon med barn, støtte til barn, barnehus avhør, forberede barn til avhør, tilrettelagte avhør, barn og vold, barns rettigheter, barns sikkerhet, barnehagesamtaler, samtalesamarbeid, barn og familieutfordringer, følelsesuttrykk hos barn, barnehage og skole, vold i familien, barn og foreldre, kommunikasjonstips, bearbeide traumer, barn og voldserfaringer.

Beskyttelse er en av de viktigste faktorene som blir tatt opp av ofre og etterlatte når det kommer til saker som involverer kriminalitet og lovbrudd. Behovet for beskyttelse kan være stort, spesielt for de som føler seg truet eller utsatt av gjerningspersonen. Ofre for vold i nære relasjoner kan for eksempel være spesielt utsatt, og det er viktig at de får tilstrekkelig beskyttelse og støtte.

Det er avgjørende at ofre og etterlatte føler seg trygge og beskyttet under hele rettsprosessen. Dette kan inkludere å få beskjed om gjerningspersonens bevegelser og aktiviteter, for eksempel når vedkommende innkalles til avhør eller når det blir satt opp besøksforbud. Ofre og etterlatte bør også ha mulighet til å uttrykke sine ønsker og bekymringer, og det bør være klare retningslinjer for hvordan deres sikkerhet og trygghet skal ivaretas.

For ofre og etterlatte kan det være spesielt viktig å bli varslet om gjerningspersonens løslatelse fra soning eller permisjoner, og det bør legges til rette for at de kan få beskyttelse og støtte i denne perioden. Det er også viktig å ta hensyn til behovene til ofre og etterlatte når det kommer til gjerningspersonens eventuelle samvær med felles barn.

Det er viktig at ofre og etterlatte føler seg trygge og ivaretatt gjennom hele rettsprosessen. Dette krever både en tydelig kommunikasjon og klare retningslinjer, samt en vilje fra rettsvesenet til å ivareta ofrenes og etterlattes interesser. Beskyttelse er en grunnleggende rettighet, og det er avgjørende at denne rettigheten blir ivaretatt på en god og profesjonell måte.

Rett til å bli hørt – Hvor viktig er det?

Rett til å bli hørt - Hvor viktig er det? bistandsadvokatene

En grunnleggende rettighet i enhver rettferdig rettssak er retten til å bli hørt. Denne rettigheten innebærer at både siktede og fornærmede har rett til å fremlegge sin versjon av det som har skjedd og å komme med tilleggsopplysninger i saken. Det er viktig å merke seg at denne rettigheten også gjelder for etterlatte i saker hvor noen har mistet livet.

Det er ikke uvanlig at fornærmede og etterlatte føler seg fremmedgjort og avvist av rettssystemet. Tradisjonelt har straffesaken blitt ansett som et anliggende mellom staten og den siktede, og offerets funksjon har vært begrenset til å være et vitne eller bevis. Dette har ført til at flere ofre har opplevd møtet med rettssystemet som en ny krenkelse, en såkalt «sekundær viktimisering». De har følt seg lite interessert i deres følelser, behov og rettigheter.

Det er derfor viktig at både siktede og fornærmede får muligheten til å fortelle sin versjon av hendelsene og bli hørt i rettssaken. Dette vil bidra til å sikre at saken blir best mulig opplyst fra begge sider, og vil også bidra til å øke rettssikkerheten for alle parter involvert.

I dagens samfunn er det stadig viktigere å gi ofrene en stemme i rettssystemet. Flere kilder har påpekt at det er problematisk at reglene for fornærmedes rettigheter er uklare og preget av skjønnsmessige avveininger, og at dette medfører lite forutberegnelighet for den fornærmede. Det er derfor viktig at reglene om fornærmedes rettigheter er klart og presist utformet, slik at alle parter vet hva de kan forvente av rettssystemet.

En annen viktig faktor er hvordan aktørene i rettssystemet møter ofrene. Ofte vil en opplevelse av respekt og verdighet være avgjørende for hvordan ofrene opplever møtet med rettssystemet. Dette krever en holdningsendring hos de forskjellige aktørene i rettssystemet, som må sørge for å behandle ofrene med den respekten og verdigheten de fortjener.

Kort oppsummert er retten til å bli hørt en svært viktig rettighet i enhver rettferdig rettssak. Det er viktig at både siktede og fornærmede får muligheten til å fortelle sin versjon av hendelsene og å komme med tilleggsopplysninger. Dette vil bidra til å sikre en best mulig opplysning av saken og øke rettssikkerheten for alle parter involvert. Det er også viktig å legge til rette for at ofrene blir møtt med respekt og verdighet av aktørene i rettssystemet.

Anerkjennelse, Respekt og Verdighet: Ofrenes Rettigheter i Straffesaker

Anerkjennelse, Respekt og Verdighet: Ofrenes Rettigheter i Straffesaker. Bistandsadvokat

I mange år har ofrenes posisjon i straffesaker vært nedprioritert og ofte oversett. Tradisjonelt har straffesaker blitt sett på som en konflikt mellom staten og den siktede, og ofte har offeret bare blitt sett på som et vitne eller et bevis. Denne behandlingen har ført til at mange ofre har følt seg ignorert og avvist av rettssystemet, spesielt i saker som omhandler seksuallovbrudd.

Det er på høy tid at ofrenes posisjon og rettigheter i straffesaker anerkjennes og respekteres på en mer adekvat måte. Offeret bør ha en legitim og personlig interesse i straffeforfølgningen, og bør ha rett til å delta i saken, få informasjon og bli hørt. Det er ikke en appell om hjelp eller velvilje på grunn av deres lidelse, men snarere en rettighet som bør anerkjennes og respekteres.

Et av de største problemene i dagens rettssystem er at reglene om ofrenes rettigheter er uklare og preget av skjønnsmessige avveininger. Dette gjør at ofrenes behandling avhenger av aktørenes personlige holdninger og forutberegnelighet i saken kan bli svekket. Det er derfor avgjørende at reglene om ofrenes rettigheter blir klart og presist utformet, slik at ofrene kan bli behandlet med respekt og verdighet i rettssystemet.

Det er også viktig å fremheve betydningen av holdninger og innstillinger hos de forskjellige aktørene i rettssystemet. Ofrene i straffesaker ønsker å bli behandlet med respekt og verdighet av profesjonelle aktører, og de ønsker å bli anerkjent som viktige og nødvendige deltakere i rettssystemet. Det er derfor viktig at alle aktørene i rettssystemet, fra politi og påtalemyndighet til dommere og forsvarere, har en forståelse av og respekt for ofrenes rettigheter og posisjon i saken.

Ofrenes ønske om anerkjennelse, respekt og verdighet er en rettighet som bør tas på alvor. Det er på tide at rettssystemet tar grep for å sikre at ofrenes rettigheter blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Dette vil ikke bare føre til bedre rettferdighet for ofrene, men også til økt tillit til rettssystemet og bedre behandling av alle som blir berørt av det.

Retningslinjer for bistandsadvokater

norges beste bistandsadvokat

Disse retningslinjene er en utdypning av regler for god advokatskikk. Advokatforeningen legger til grunn at medlemmer i Advokatforeningen som er bistandsadvokater følger disse retningslinjene.

Retningslinjene for god advokatskikk finner du her: https://www.advokatforeningen.no/advokatetikk/regler-og-retningslinjer/retningslinjer-for-bistandsadvokater/

Eksempler på noen av retningslinjene er:

“Ved kontakt med barn under 18 år må det utvises særlig varsomhet. Barnets verge bør kontaktes først.”

“Klientens samtykke bør i alminnelighet innhentes før bistandsadvokaten uttaler seg om saken, med mindre hensynet til klienten nødvendiggjør at bistandsadvokaten uttaler seg uten forhåndsgodkjenning.
Bistandsadvokaten skal respektere et ønske fra klienten om ikke å bidra til medieomtale.”

“En advokat bør være varsom med å påta seg et bistandsadvokatoppdrag, når dette vil føre til vesentlig forsinkelse av saken.”

Det er viktig å merke seg at disse retningslinjene kun er veiledende og ikke juridisk bindende. Likevel forventes det at bistandsadvokater følger retningslinjene for å ivareta sine klienters rettigheter og interesser på best mulig måte.

Som nevnt tidligere, har bistandsadvokater en viktig rolle i straffesaker. De skal sørge for at fornærmede eller etterlatte blir ivaretatt på en forsvarlig måte gjennom hele prosessen. Dette innebærer blant annet å være tilgjengelig for klienten, gi god informasjon om prosessen, og holde klienten oppdatert om sakens utvikling.

En bistandsadvokat bør også være varsom med å påta seg flere saker enn det man kan håndtere på en forsvarlig måte. Det er viktig å gi klienten den tiden og oppmerksomheten som saken krever. Det kan derfor være nødvendig å begrense antall saker man tar på seg for å kunne ivareta klientenes interesser på en god måte.

Det er også viktig å respektere klientens ønsker og behov. Hvis klienten ønsker å unngå medieomtale eller ikke ønsker å uttale seg om saken, skal bistandsadvokaten respektere dette ønsket. Det samme gjelder hvis klienten ønsker å stille i avhør alene eller sammen med en tillitsperson, eller hvis klienten ønsker å benytte tolk under avhør.

Alt i alt er retningslinjene for bistandsadvokater ment å sikre at klientene blir ivaretatt på en god måte gjennom hele prosessen. Det er viktig å være bevisst på disse retningslinjene og følge dem for å sikre at man gir klientene den beste mulige hjelpen.

Skyldspørsmålets betydning for fornærmede

Skyldspørsmålets betydning for fornærmede

Skyldspørsmålet er en avgjørende del av straffesaken, hvor det må avgjøres om tiltalte er ansvarlig for lovbruddet. Dette innebærer å fastslå om tiltalte har utført handlingen og om vedkommende har handlet med den nødvendige skylden. Det må også vurderes om tiltalte var tilregnelig på handlingstidspunktet.

Fornærmede og etterlatte har ofte en sterk interesse i å få klarhet i om tiltalte er skyldig i lovbruddet. Dette kan skyldes både den psykologiske og følelsesmessige interessen i saken, samt ønsket om rettferdighet. For mange kan det også være av praktisk betydning, for eksempel i forhold til erstatning.

Når skyldspørsmålet blir avgjort, vil dette ha betydning for den videre prosessen i straffesaken. Dersom tiltalte blir funnet skyldig, vil det bli vurdert hvilken straff som skal idømmes. I tilfeller hvor tiltalte blir frikjent, vil det ikke bli idømt noen straff.

Det er viktig å merke seg at selv om tiltalte blir funnet skyldig, kan det være ulike grader av skyld. Dette kan ha betydning for straffeutmålingen. Det kan også påvirke vurderingen av om tiltalte bør få mulighet til å gjøre opp for seg, for eksempel gjennom å tilby erstatning til fornærmede.

Oppsummert er skyldspørsmålet en viktig del av straffesaken, som har betydning både for fornærmede og etterlatte, og for den videre prosessen i saken. Det er derfor viktig at det blir grundig vurdert og avgjort på en rettferdig og objektiv måte.

Hvilket omfang har taushetsplikten til politi- og påtalemyndighet?

Nettmobbing, advokat, Digitale mobbekontoer, advokat, Lovlighet ved bildedeling, advokat, Beskyttelse mot nett-mobbing, advokat, Online mobbekultur, advokat, Foreldreansvar på nettet, advokat, Sosiale medier og loven, advokat, Digital adferd og advokathjelp, Samtykke ved bildedeling, advokat, Juridiske implikasjoner, advokat, Barns online sikkerhet, advokat, Lov og digital etikk, advokat, Politiets rolle i nett-mobbing, advokat, Unges digitale ansvar, advokat, Online rettigheter, advokat, Beskyttelse mot nettbasert mobbing, advokat, Anonymitet og online mobbing, advokat, Sosiale medier og lovbrudd, advokat, Konsekvenser av nett-mobbing, advokat, Privatliv ved bildedeling, advokat, Nettets juridiske grenser, advokat, Digital relasjonsutforskning, advokat, Lovbrudd på nettplattformer, advokat, Samtykke og ungdom, advokat, Bildedeling og loven, advokat, Beskyttelse mot digitale overgrep, advokat, Online adferd og advokathjelp, Lovlighet ved "shipping", advokat, Digitale rettigheter, advokat, Politiets innsats mot online mobbing, advokat

Omfanget av politi- og påtalemyndighetens taushetsplikt er nedfelt i politiregisterloven § 23.

§ 23.Omfanget av taushetsplikten

Enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for politiet eller påtalemyndigheten, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om

1.noens personlige forhold, eller
2.tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den opplysningen angår.

Taushetsplikten gjelder også for opplysninger som det ut fra hensynet til etterforskningen i den enkelte sak, hensynet til spanings- og etterretningsvirksomheten eller hensynet til politiets operative virksomhet og organiseringen av denne er nødvendig å holde hemmelig. Begrensningene i taushetsplikten i § 22 og §§ 24 til 34 kommer bare til anvendelse så langt de passer.

Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Opplysninger som nevnt i paragrafen her kan heller ikke utnyttes i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.

Taushetsplikten gjelder også overfor andre i politiet og påtalemyndigheten, med mindre § 21 kommer til anvendelse.

For taushetsplikt i tilknytning til kommunikasjonskontroll gjelder straffeprosessloven kapittel 16a.

Taushetsplikten til politi- og påtalemyndigheten er svært omfattende og gjelder alt som ansatte får kjennskap til i forbindelse med tjenesten eller arbeidet. Taushetsplikten gjelder for personlige forhold og tekniske innretninger og fremgangsmåter som er av konkurransemessig betydning å hemmeligholde. Opplysninger som er nødvendig å holde hemmelig av hensyn til etterforskning i den enkelte sak, spanings- og etterretningsvirksomheten eller politiets operative virksomhet og organiseringen av denne, er også omfattet av taushetsplikten. Begrensninger i taushetsplikten i § 22 og §§ 24 til 34 kommer bare til anvendelse så langt de passer. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet, og opplysninger som nevnt i paragrafen kan ikke utnyttes i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre. Taushetsplikten gjelder også overfor andre i politiet og påtalemyndigheten, med mindre § 21 kommer til anvendelse. For taushetsplikt i tilknytning til kommunikasjonskontroll gjelder straffeprosessloven kapittel 16a.

Utmåling av menerstatning ved invaliditet fra tidligere

Utmåling av menerstatning ved invaliditet fra tidligere

Etter skadeerstatningsloven § 3-2 kan det fastsettes en menerstatning under visse vilkår.

§ 3-2.(menerstatning.)

Har skadelidte fått varig og betydelig skade av medisinsk art, svares særskilt menerstatning. Denne erstatning fastsettes under hensyn til menets medisinske art og størrelse og dets betydning for den personlige livsutfoldelse. Prognoser om forkortet levetid som følge av den ansvarsbetingende hendelsen skal ikke vektlegges ved fastsettelsen av erstatningen. Bestemmelsene i § 3-1 tredje ledd gjelder tilsvarende for så vidt ytelsene kan anses å gi kompensasjon for menet.

En problemstilling som tidvis kommer opp er hvordan fastsetter man erstatningen dersom det foreligger invaliditet/skade fra tidligere.

I Rt-2006-871 har Høyesterett oppstilt tre mulige prinsipper for utmåling i slike situasjoner. 1. Bruttoprinsippet. 2. Differanseprinsippet. 3. Seperasjonsprinsippet.

“Med bruttoprinsippet menes at erstatningen fastsettes ut fra den samlede medisinske invaliditet, uten at det blir gjort noe fradrag for den forutgående invaliditeten, også beskrevet som inngangsinvaliditeten eller grunnskaden.

Etter differanseprinsippet fastsettes erstatningen ut fra differansen mellom den medisinske invaliditeten etter skaden og den invaliditet som grunnskaden isolert sett hadde utgjort.

Når separasjonprinsippet anvendes, ser man bort fra grunnskaden og vurderer isolert hvilken medisinsk invaliditet den etterfølgende skadevoldende handling har påført skadelidte. Erstatningen beregnes ut fra denne invaliditeten.”

I avsnitt 47-54 gjennomfører Høyesterett en drøftelse av hvilket prinsipp som skulle anvendes og kommer til at det er differanseprinsippet som må legges til grunn, men at det likevel bør være en nedre grense i form av seperasjonsprinsippet.


Oppsummert:

  • Menerstatning kan fastsettes etter skadeerstatningsloven § 3-2 under visse vilkår.
  • En problemstilling som kan oppstå er hvordan fastsette erstatning ved invaliditet/skade fra tidligere.
  • Høyesterett har oppstilt tre mulige prinsipper for utmåling i slike situasjoner: bruttoprinsippet, differanseprinsippet og separasjonsprinsippet.
  • Høyesterett konkluderer med at differanseprinsippet skal legges til grunn, men at det bør være en nedre grense i form av separasjonsprinsippet.
  • Prognoser om forkortet levetid som følge av hendelsen skal ikke vektlegges ved fastsettelsen av erstatningen.