Effektivt Samarbeid for Barns Ve og Vel

Samarbeid med andre instanser er en avgjørende del av hjelpetilbudet på krisesentre. Barn på krisesenter har de samme rettighetene til hjelp som alle andre barn. Krisesenterloven § 3 fastslår at barn skal få ivaretatt sine rettigheter i samsvar med annet lovverk under oppholdet. Samarbeidskravet gjelder også når det gjelder barn, ifølge krisesenterloven § 4.

Kartlegging av Behov og Ønsker:
I begynnelsen av oppholdet er det viktig å kartlegge barnets behov og ønsker, samt se på om barnet allerede har involvering fra andre instanser i familien. Dette gir en oversikt over hvem som allerede er involvert og om barnet har behov for eller rett til hjelp og støtte fra andre tjenester. Ansatte bør kontinuerlig vurdere om barnet trenger hjelp fra andre tjenester og oppmuntre foreldrene til å kontakte aktuelle instanser.

Involvering av Andre Instanser:
For å sikre at barnet får nødvendig og god hjelp, er samarbeid med andre instanser avgjørende. Krisesenteret bør bistå foreldrene med å opprette kontakt med andre tjenester, etter samtykke, og koordinere kontakten i starten av oppholdet. Et klart ansvar for koordineringen etter oppholdet bør også etableres.

Aktuelle Instanser for Samarbeid:
Det finnes flere aktuelle instanser som kan involveres for å støtte barnet på best mulig måte:

  1. Barnehage/skole: Sikre at barnet får nødvendig støtte i utdanningen.
  2. Barneverntjenesten: Ved behov for ytterligere oppfølging og hjelp.
  3. Politiet: Spesielt relevant ved voldssaker og trusler.
  4. Barnehuset: Ved mistanke om overgrep, for å gi barnet en trygg arena for samtaler.
  5. Bistandsadvokat: For juridisk støtte og veiledning.
  6. Fastlege: Kan henvise til Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP) ved behov.
  7. Helsestasjon/skolehelsetjenesten: Sikre oppfølging av barnets helse og trivsel.
  8. Familievernkontoret: Ved behov for familieterapi og støtte til hele familien.

Tilbud til Barn utsatt for Seksuelle Overgrep:
Dersom barnet har vært utsatt for seksuelle overgrep, finnes det spesialiserte sentre som kan tilby hjelp og støtte.

Samarbeid med andre instanser er av avgjørende betydning for å ivareta barns rettigheter og behov under oppholdet på krisesenteret. Ved effektiv samordning av hjelpetilbudet kan barnet få den nødvendige støtten for å håndtere vanskelige situasjoner og skape en tryggere fremtid. Gjennom samarbeid med relevante instanser kan krisesenteret bidra til å gi barnet en helhetlig og tilpasset hjelp som gir grunnlag for håp og vekst.

Når vet jeg om jeg har blitt voldtatt?

voldtekt, seksuelle overgrep, samtykke, bevisstløshet, straffeloven, bistandsadvokat, politianmeldelse, juridisk definisjon, overgrepsmottak, SMISO, DIXI, fastlege, kroppsspråk, rettigheter, anmeldelse, juridisk rådgivning, seksuell omgang, uforpliktende bistand, gratis bistand, veiledning, hjelpelinjer, overgrepssaker, rettsprosess, rettssystem, offerets perspektiv, juridiske aspekter, psykologiske effekter, etiske retningslinjer, taushetsplikt, rettferdighet

Det er en kompleks og følsom problemstilling å avgjøre om man har vært utsatt for voldtekt eller et annet seksuelt overgrep. Det første aspektet å vurdere er samtykke. Seksuelle handlinger skal kun skje når alle involverte parter har gitt sitt uttrykkelige samtykke. Dette gjelder uavhengig av tidligere seksuell aktivitet mellom partene. Det er viktig å merke seg at samtykke kan trekkes tilbake når som helst, og hvis det skjer, må den andre parten respektere dette.

En annen viktig faktor er evnen til å gi samtykke. Hvis en person er bevisstløs, sover eller på annen måte er ute av stand til å motsette seg seksuell aktivitet, kan vedkommende ikke gi samtykke. I slike tilfeller vil enhver seksuell handling være et overgrep og kan politianmeldes.

Det er også viktig å merke seg at «nei» ikke alltid blir uttrykt verbalt. Det kan også formidles gjennom kroppsspråk, som å skyve den andre personen vekk eller trekke seg unna. Disse signalene må den andre parten være oppmerksom på og ta hensyn til.

Juridisk sett er voldtekt i Norge definert i Straffeloven § 291. Det inkluderer enhver form for seksuell omgang som skjer uten samtykke. Det er også viktig å merke seg at du har rett til tre timer uforpliktende og gratis bistand fra en bistandsadvokat før du bestemmer deg for å anmelde et seksuelt overgrep til politiet.

Hvis du er usikker på om du har vært utsatt for et seksuelt overgrep, er det flere instanser du kan kontakte for hjelp og veiledning. Dette inkluderer fastlegen din, overgrepsmottak, senter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO), DIXI Ressurssenter mot voldtekt, og politiet.


Kilder: