Avtale om møte for å begå seksuelt overgrep

Hva er straffeloven § 306?, Hvilke handlinger omfattes av avtale om møte for å begå seksuelt overgrep?, Hva er strafferammen for avtale om møte for å begå seksuelt overgrep?, Hvordan defineres skyldkravet i denne loven?, Hva er bot- og fengselsstraffene i henhold til denne bestemmelsen?, Er det mulig å begå forsøk på avtale om møte for å begå seksuelt overgrep?, Hva menes med medvirkning i denne sammenhengen?, Hva er formålet med straffeloven § 306?, Hvordan påvirker barns alder skyldkravet i denne loven?, Hvilke strafferettslige konsekvenser har avtale om møte for å begå seksuelt overgrep?, Hva innebærer det at straffansvaret ikke foreldes i denne bestemmelsen?, Hvem omfattes av denne bestemmelsen?, Hva sier straffeloven 1902 § 201 a om avtale om møte for å begå seksuelt overgrep?, Hva er forskjellen mellom straffeloven 1902 § 201 a og straffeloven § 306?, Hva er hensikten med å straffe avtale om møte for å begå seksuelt overgrep?, Hvilke konkrete handlinger retter bestemmelsen seg mot?, Hvordan tolkes begrepet "forsett" i denne loven?, Hva er konsekvensene av at noen har avtalt et møte med et barn under 16 år for å begå seksuelt overgrep?, Hva er straffeloven 2005 § 21 om forsett?, Hvordan påvirker forsettet straffansvaret i denne loven?, Hvilke tiltak kan bidra til å forebygge avtale om møte for å begå seksuelt overgrep?, Hvordan kan samfunnet beskytte mindreårige mot slike lovbrudd?, Hva sier lovens forarbeider om tolkningen av straffeloven § 306?, Hva er forskjellen mellom forsøk og fullbyrdet overtredelse av denne bestemmelsen?, Hva kan anses som medvirkning til avtale om møte for å begå seksuelt overgrep?, Hvilke rettigheter har barn under 16 år i henhold til denne loven?, Hva er straffeloven 2005 § 16 om forsøk?, Hva er bot- og fengselsstraffene etter straffeloven 2005 § 15 om medvirkning?

I henhold til straffeloven § 306, er det straffbart med bot eller fengsel inntil ett år å avtale et møte med et barn under 16 år med forsett om å begå handlinger som voldtekt, seksuell omgang eller andre overgrep nevnt i lovens paragrafer. Denne bestemmelsen retter seg mot dem som har avtalt slike møter og faktisk kommer frem til møtestedet eller et sted hvor møtet kan observeres.

Denne lovbestemmelsen rammer forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige og viderefører tidligere lovverk med noen utvidelser. Det straffbare forholdet inntreffer når personen faktisk ankommer det avtalte møtestedet eller et sted hvor møtestedet kan observeres.

Skyldkravet er forsett, noe som betyr at vedkommende må ha avtalt møtet med viten om hva de har til hensikt å gjøre med barnet. Det er ikke nødvendig at forsettet dekker barnets alder, men det kreves en streng aktsomhet med hensyn til dette. Hvis tiltalte for eksempel tror de møter en 18 år gammel person, men faktisk er personen 15 år gammel, kan de bli straffet hvis de burde ha visst bedre.

Strafferammen for dette lovbruddet er bot eller fengsel inntil ett år, og både forsøk på handlingen og medvirkning til den er også straffbare.

Denne bestemmelsen er en viktig del av strafferetten og bidrar til å beskytte barn mot overgrep og utnyttelse. Det er avgjørende å være klar over konsekvensene av slike handlinger og å forhindre dem så langt det er mulig.


For å kontakte advokaten, send en Epost til advokat Christian Wulff Hansen.

Telefonnummer: 751 75 800

Besøksadresse: CM Havigsgate 24, 8656 Mosjøen

Strengere straff for voldtekt: Hva sier loven og hvordan brukes den i praksis?

Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen: Strengere straff for voldtekt

I straffeloven 2005 ble straffenivået for alvorlige forbrytelser, inkludert voldtekt, skjerpet. I Ot.prp.nr.22 (2008–2009) side 226 begrunnes dette med at voldtekt er en av de mest alvorlige forbrytelsene mot en persons fysiske, psykiske og seksuelle integritet. Ofte har voldtekt dyptgripende skadevirkninger og kan medføre reduksjon i livskvalitet for den som rammes. Dette gjelder for alle typer voldtekter – ikke bare overfallsvoldtekter eller voldtekter der det blir brukt vold, men også for voldtekter begått mot personer som er ute av stand til å motsette seg handlingen.

For å oppfylle lovgiverens ønske om strengere straff angir forarbeidene normalstraffenivåer for utvalgte sakstyper, jf. Ot.prp.nr.22 (2008–2009) kapittel 7. Normalstraffene danner utgangspunktet for straffutmålingen, men straffen skal fortsatt fastsettes etter en konkret vurdering av omstendighetene i den enkelte sak, se proposisjonen side 228. Dette prinsippet er i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet, som krever at straffen skal være rimelig og stå i forhold til lovbruddet, jf. eksempelvis HR-2022-731-A avsnitt 43.

Normalstraffenivåene gir føringer for straffutmålingen også utenfor de konkrete sakstypene som normeringen knytter seg til. I Ot.prp.nr.22 (2008–2009) side 229 gir departementet uttrykk for at ved voldtekt til samleie, som etter straffeloven § 292 straffes med fengsel i minst tre år, skal normalstraffen være fire års fengsel. Dette er fulgt opp i rettspraksis. Departementet gir imidlertid uttrykk for at det ikke skal gå noe «markert skille» mellom voldtekter som omfattes av minstestraffen, og andre voldtekter, jf. proposisjonen side 230. Denne uttalelsen er, på samme måte som uttalelsen om fire års normalstraff i minstestrafftilfellene, forstått som et klart uttrykk for lovgiverviljen, jf. Rt-2013-848 avsnitt 12.

I sakstyper der departementet ikke har angitt en konkret normalstraff ved å ta utgangspunkt i et gitt saksforhold, må straffutmålingen bli mer skjønnsmessig og konkret begrunnet.

Slik sett gir normalstraffene føringer for straffutmålingen også utenfor de konkrete sakstypene som normeringen knytter seg til. Det betyr likevel ikke at straffutmålingen er bundet av normalstraffenivåene i alle tilfeller. I sakstyper der departementet ikke har angitt en konkret normalstraff ved å ta utgangspunkt i et gitt saksforhold, må utmålingen bli mer skjønnsmessig og konkret begrunnet. Avgjørende blir en vurdering av straffverdigheten ved handlingen i saken, holdt opp mot utmålingen i sammenlignbare tilfeller.

Det er viktig å påpeke at selv om straffenivået for voldtekt og andre alvorlige forbrytelser har blitt skjerpet, så skal straffutmålingen fortsatt være rimelig og stå i forhold til lovbruddet. Dette prinsippet, kjent som forholdsmessighetsprinsippet, er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti som ivaretar den enkeltes rettigheter og hindrer vilkårlig straffutmåling.

Referanser:

  • Ot.prp.nr.22 (2008–2009) side 226
  • Ot.prp.nr.22 (2008–2009) kapittel 7
  • Proposisjonen side 228
  • HR-2022-731-A avsnitt 43
  • HR-2022-2225-A avsnitt 11
  • Proposisjonen side 229
  • Rt-2013-848 avsnitt 12

Gangen i en etterforskning

bistandsadvokat i mosjøen - Gangen i en etterforskning

En etterforskning av en straffesak er en grundig og nøye prosess som tar tid og krever grundig arbeid fra politiet og andre relevante instanser. I dette blogginnlegget vil vi se på en typisk tidslinje for hvordan en etterforskning av en straffesak kan se ut fra anmeldelse til påtaleavgjørelse.

Anmeldelse av straffbart forhold
Etterforskning av en straffesak starter med en anmeldelse av straffbart forhold til politiet. Dette kan gjøres enten på politistasjonen, via telefon eller på nett.
Registrering av anmeldelsen
Når en anmeldelse mottas, blir den registrert og behandlet av politiet. De vil sørge for å ta kontakt med anmelderen for å få nødvendig informasjon og dokumentasjon.
Avhør av vitner og mistenkte
Etter at anmeldelsen er registrert, vil politiet gjennomføre avhør av vitner og mistenkte. Disse avhørene vil være en viktig del av etterforskningen og kan gi verdifull informasjon til politiet.
Innhenting av tekniske bevis
I tillegg til avhør av vitner og mistenkte, vil politiet også samle inn tekniske bevis som fingeravtrykk, DNA-prøver, bilder og videoer.
Analyse av bevisene
Når bevisene er samlet inn, vil de bli analysert og undersøkt for å finne ut hva som har skjedd og hvem som kan ha vært involvert i det straffbare forholdet.
Konklusjon av etterforskningen
Når politiet har samlet inn og analysert alle bevisene, vil de konkludere med om det er tilstrekkelig grunnlag for å reise tiltale mot mistenkte.
Påtaleavgjørelse
Påtalemyndigheten vil deretter avgjøre om de vil reise tiltale mot den mistenkte og hva slags tiltale de vil reise. Dersom påtaleavgjørelsen går i favør av mistenkte, vil saken henlegges.

Har du behov for hjelp fra bistandsadvokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Hvordan settes rett under hovedforhandling i straffesaker?

Hvordan settes rett under hovedforhandling i straffesaker?
Hvordan  settes rett under hovedforhandling i straffesaker?

Straffeprosessloven § 276 omhandler hvordan retten skal settes under hovedforhandling i straffesaker. Bestemmelsen gir en oversikt over reglene for meddommere og fagdommere, og gir også informasjon om når det kan være aktuelt å bruke varamedlemmer.

Vanligvis vil retten bestå av en fagdommer og to meddommere. Dette gjelder imidlertid ikke for saker som omhandler mindre alvorlige forbrytelser, som kan straffes med bot eller fengsel i inntil ett år. I slike saker kan retten settes uten meddommere, med mindre retten finner at dette er betenkelig. Dette betyr at retten kan velge å sette inn meddommere likevel, hvis de mener at det er nødvendig.

I noen saker kan det også være behov for flere enn to meddommere. Dette kan være tilfelle i særlig omfattende saker eller i saker hvor det foreligger andre særlige grunner. Domstolens leder kan da bestemme at retten skal settes med tre meddommere i tillegg til to fagdommere.

Dersom noen av rettens medlemmer får forfall etter at hovedforhandlingen er begynt, vil det bli innkalt varamedlemmer i henhold til reglene i domstolloven § 15 første ledd. Dette er for å sikre at retten alltid har nok medlemmer til stede.

Det er også verdt å merke seg at retten ikke kan settes med dommerfullmektig i saker som omhandler alvorlige lovbrudd som kan medføre fengsel i mer enn seks år. Dette er for å sikre at retten består av erfarne dommere som er kvalifiserte til å håndtere slike saker på en god måte.

I vidløftige saker kan det være behov for varamedlemmer for meddommerne. Dette vil si at en eller to varamedlemmer vil følge forhandlingene og tre inn i retten om noen får forfall. Dette er en viktig måte å sikre at retten alltid har nok medlemmer til stede og at saken kan behandles på en god måte.