Normalitet i livet til voldsutsatte barn og unge

arbeidsutnyttelse, Straffeloven § 260 a, utleie av lokaler, beskyttelse av ofre, ulovlig arbeidskraft, Norsk arbeidsrett, utleiers ansvar, fengselsstraff for utnyttelse, arbeidsforhold i Norge, arbeidsrettigheter, utenlandske arbeidstakere, økonomisk destabilisering, helse på arbeidsplassen, sikkerhet på arbeidsplassen, leide lokaler, bot for utleie, arbeidsgivers ansvar, beskyttelse av arbeidstakere, Norges forpliktelse, arbeidskraftbeskyttelse, arbeidsmiljø, arbeidsstandarder, rettigheter for arbeidstakere, arbeidslovgivning, Norsk arbeidslov, arbeidskontrakter, arbeidstilsynet, arbeidsforholdsovervåking, arbeidskraftregulering, arbeidskraftlovgivning

Mange barn og unge som har opplevd vold eller overgrep, har ikke bare blitt traumatisert av selve hendelsen, men også av mangelen på normalitet og hverdag i livet. Dette kan føre til en følelse av å være annerledes enn jevnaldrende, og en manglende tilhørighet og identitet. Selv om volden eller overgrepet har opphørt, kan denne følelsen leve videre i lang tid etterpå.

Som fagperson som jobber med voldsutsatte barn og unge, er det derfor viktig å være oppmerksom på betydningen av normalitet i deres hverdag. Normalitet kan defineres som å ha en forutsigbar og trygg hverdag, med rutiner, sosial omgang, fritidsaktiviteter og skolegang som fungerer som en stabil og positiv ramme rundt livet. Normalitet kan hjelpe barn og unge med å gjenopprette en følelse av kontroll og trygghet, og det kan bidra til å styrke deres identitet og tilhørighet til samfunnet.

Som hjelpeapparat kan man støtte barn og unge ved å tilby tjenester og tiltak som bidrar til normalitet i deres hverdag. Dette kan for eksempel være å tilby skoletilbud og fritidsaktiviteter som er tilpasset deres behov og interesser, eller å tilby psykososial støtte og terapi som hjelper dem med å bearbeide traumene og styrke deres mestringsstrategier. Det er også viktig å involvere barna og deres foresatte i planleggingen og gjennomføringen av tiltakene, slik at de føler eierskap og kontroll over sin egen situasjon.

Som fagperson kan man også bidra til å skape en følelse av normalitet og tilhørighet i barn og unges hverdag. Dette kan man gjøre ved å være en støttende og tilgjengelig voksenperson, som lytter til deres behov og ønsker, og som gir dem positive tilbakemeldinger og oppmuntring. Man kan også bidra til å skape en inkluderende og trygg atmosfære i skole- og fritidsmiljøet, der barna og ungdommene opplever å være en del av fellesskapet og deres interesser og ferdigheter blir verdsatt.