forebygging av vold

Vakthold ved fare for vold: Hvordan politiet kan beskytte deg

av
Hva er politiets vakthold ved fare for vold, Hvordan kan politiet beskytte meg mot trusler, Når tilbyr politiet vakthold, Hva innebærer politivakthold, Hvordan får jeg politivakt, Kan politiet følge meg til og fra arbeid, Hva er 24-timers vakthold, Hvordan vurderer politiet trusselnivå, Hva er mine rettigheter ved trusler, Hvordan rapporterer jeg trusler til politiet, Hvilke bevis trenger jeg for å få vakthold, Hvordan unngå kontakt med den tiltalte, Hva gjør jeg hvis jeg er vitne i en rettssak, Kan politiet patruljere rundt hjemmet mitt, Hvordan beskytter politiet fornærmede i en rettssak, Hva sier Justisdepartementets rundskriv G–66/97, Hva sier Politidirektoratets rundskriv 2002/005, Hvordan fungerer politiets beskyttelsestiltak, Hva kan jeg gjøre for å øke min sikkerhet, Hvem kan få politivakthold, Hva er prosessen for å få vakthold, Hvor lenge kan jeg få vakthold fra politiet, Hva er kriteriene for politibeskyttelse, Kan politiet beskytte meg mot overgrep, Hvordan håndterer politiet alvorlige trusler, Hva betyr økt politipatruljering, Hvordan kan jeg samle bevis på trusler, Hva gjør politiet etter en trusselvurdering, Kan jeg få fast politivakt, Hvordan kan politiet hjelpe i truende situasjoner, Hva er politiets mandat til å beskytte meg, Hvordan unngår jeg kontakt med tiltaltes nettverk, Hva er trusselvurdering, Hvordan utarbeider politiet en beskyttelsesplan, Hva er mine rettigheter som fornærmet, Kan politiet følge meg til skolen, Hvordan fungerer vakthold på arbeidsplassen, Hva betyr det å være under politibeskyttelse, Hvordan kan jeg søke hjelp fra politiet, Hva gjør jeg hvis jeg føler meg truet, Hvordan håndterer politiet overgrep, Hva er retningslinjene for politivakthold, Kan jeg få hjelp uten å anmelde, Hva er politiets rolle i vitnebeskyttelse, Hvordan beskytter politiet mot vold, Hva innebærer personlig sikkerhetstiltak, Hva er forebyggende tiltak mot vold, Kan politiet overvåke trusselpersoner, Hvordan håndterer politiet truende situasjoner, Hva kan jeg forvente av politiets beskyttelse

Å bli utsatt for alvorlige trusler, vold eller overgrep er en situasjon ingen skal måtte håndtere alene. Politiet har flere beskyttelsestiltak for å ivareta din sikkerhet, og ett av disse er vakthold. Vakthold innebærer at politiet aktivt overvåker og beskytter deg mot potensielle trusler. Dette kan variere fra økt patruljering rundt hjemmet ditt, arbeidsplassen eller skolen, til at du får en fast politivakt som følger deg til og fra steder du skal. Formålet er å forhindre at du blir utsatt for ytterligere skade eller trusler.

Vakthold er særlig relevant i situasjoner hvor du er vitne eller fornærmet i en rettssak. I slike tilfeller kan det være avgjørende å unngå kontakt med den tiltalte eller personer i tiltaltes nettverk. Politiet vurderer trusselnivået og kan iverksette vakthold, inkludert 24-timers beskyttelse, dersom de anser det som nødvendig. Prosessen starter med en grundig vurdering basert på informasjon fra deg og andre kilder. Deretter utarbeides en plan for hvordan vaktholdet skal gjennomføres, og nødvendige ressurser settes inn for å sikre din beskyttelse.

Det er viktig at du rapporterer til politiet så snart som mulig dersom du føler deg truet. Samle bevis som kan underbygge trusselbildet, som meldinger eller vitneutsagn, og følg politiets råd og retningslinjer for å øke sikkerheten. Vakthold som beskyttelsestiltak er forankret i Justisdepartementets rundskriv G–66/97 og Politidirektoratets rundskriv 2002/005, som gir retningslinjer for hvordan politiet skal håndtere situasjoner med trusler og behov for beskyttelse.

Din sikkerhet er av høyeste prioritet, og politiet har både midler og mandat til å beskytte deg ved fare for vold. Ikke nøl med å søke hjelp dersom du befinner deg i en truende situasjon.

Du kan også ta kontakt med meg, så kan jeg veiled deg og hjelpe deg i møte med politiet og andre som kan tilby hjelp: Kontakt advokat Christian Wulff Hansen

Brudd på besøksforbud

av
Hva er et besøksforbud, Hvordan fungerer besøksforbud i tilfeller av straffbare handlinger, Hvilke tiltak tas mot familievold, Hvordan anmelder man vold i nære relasjoner, Hvilke rettigheter har ofre for familievold, Hvordan får man juridisk bistand ved voldsanmeldelser, Hva er prosessen ved politianmeldelse av vold, Hvordan beskytter man seg mot voldelige handlinger, Hva sier strafferetten om besøksforbud, Hvordan behandles voldssaker i rettssystemet, Hvordan forebygger man krenkelser i nære relasjoner, Hvordan kan man sikre sine rettigheter i en rettssak om vold, Hvordan fungerer rettsprosessen ved voldsanmeldelser, Hvilken rolle har juridisk rådgivning i voldsaker, Hvordan søker man om advokatbistand ved vold, Hva gjør man som voldsoffer, Hvordan håndterer man rettssikkerhet ved voldsanmeldelser, Hva skjer i domstolen under behandling av voldssaker, Hvordan fastsettes straffutmålingen ved vold, Hvilke konsekvenser har gjerningspersonen ved brudd på besøksforbud, Hvordan ivaretas voldsofferets rettigheter, Hvordan fungerer rettshjelp ved voldsanmeldelser, Hvordan håndheves besøksforbud i praksis, Hvordan bekjemper man vold og krenkelser, Hva er de juridiske tiltakene mot familievold, Hvilke rettigheter har ofrene for vold, Hvordan kan man sikre seg mot gjentatte brudd på besøksforbud, Hvordan kan man søke om rettshjelp ved voldsanmeldelser, Hvordan kan man få hjelp ved håndhevelse av besøksforbud, Hva gjør man hvis man er utsatt for vold i nære relasjoner, Hvordan forebygger man voldshandlinger, Hvordan kan man få juridisk veiledning ved voldsanmeldelser, Hvordan påvirker vold i nære relasjoner ofre, Hva er de juridiske konsekvensene av familievold, Hvordan reagerer rettssystemet på voldshandlinger, Hvordan kan man unngå brudd på besøksforbud, Hvilken straff risikerer gjerningspersonen ved brudd på besøksforbud, Hvordan kan man beskytte seg mot vold og trusler.

Tematikken rundt brudd på besøksforbud er av essensiell betydning i rettssystemet, særlig når det dreier seg om håndtering av trusler og vold i nære relasjoner.

Når en person har vært offer for en straffbar handling, kan det være nødvendig å innføre et besøksforbud for å sikre vedkommendes sikkerhet. Slike tiltak er vanlige, spesielt i tilfeller av familievold, men kan også bli aktuelt i andre situasjoner. Det er ikke alltid nødvendig å anmelde hendelsen for å få et besøksforbud; det er tilstrekkelig å henvende seg til politiet dersom det er en reell frykt for fremtidige straffbare handlinger eller alvorlige krenkelser.

Besøksforbudet kan være utformet på ulike måter, men hovedformålet er å hindre den andre parten i å ta kontakt på noen måte, inkludert indirekte gjennom tredjepersoner. Politiet står for den formelle overleveringen av besøksforbudet, og det vil alltid være en fastsatt periode hvor forbudet gjelder.

I tilfelle brudd på besøksforbudet, for eksempel gjennom uønsket kontakt via tekstmeldinger eller telefonoppringninger, er det viktig å kontakte politiet og melde fra om hendelsen. I slike situasjoner har man rett til å få bistand fra en advokat. Denne advokaten kan bistå med å kontakte politiet og samle inn nødvendig dokumentasjon og bevis. Det er også viktig å huske at gjentatte brudd på besøksforbudet kan føre til alvorlige konsekvenser, inkludert ubetinget fengselsstraff for den som bryter forbudet.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Hva er kjønnsbasert vold?

av
kjønnsbasert vold, vold mot kvinner, kjønnsidentitet, seksuell orientering, menneskerettigheter, Istanbul-konvensjonen, LHBT+ personer, sosiale strukturer, kulturelle normer, maktforhold, kvinners rettigheter, seksuell vold, psykologisk vold, emosjonell vold, verbalt overgrep, hatytringer, likestilling, forebygging av vold, samfunnsverdier, kjønnsrelasjoner, overlegenhet, feminisme, kjønnsnormer, kvinnekamp, kvinnesak

Kjønnsbasert vold og vold mot kvinner er to begreper som ofte blir brukt om hverandre, da de fleste tilfeller av vold mot kvinner blir påført (av menn) av kjønnsbaserte årsaker, og kjønnsbasert vold rammer kvinner i uforholdsmessig grad. FNs erklæring om avskaffelse av vold mot kvinner definerer vold mot kvinner som ethvert akt av kjønnsbasert vold som resulterer i, eller sannsynligvis vil resultere i, fysisk, seksuell eller psykologisk skade eller lidelse for kvinner, inkludert trusler om slike handlinger, tvang eller vilkårlig frihetsberøvelse, enten det skjer i det offentlige eller i privatlivet.

I nyere juridiske dokumenter har det blitt eksempler på at de to begrepene blir fusjonert, og begrepet «kjønnsbasert vold mot kvinner» blir brukt. For eksempel, i Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbul-konvensjonen), gir artikkel 3 følgende definisjon: Kjønnsbasert vold mot kvinner betyr vold som er rettet mot en kvinne fordi hun er kvinne, eller som rammer kvinner i uforholdsmessig grad.

Slike definisjoner gjelder for tilfeller der kjønn er grunnlaget for vold rettet mot en person. Imidlertid er kjønn mer enn bare å være mann eller kvinne: noen kan være født med kvinnelige kjønnskarakteristika, men identifisere seg som mann, eller som både mann og kvinne samtidig, eller noen ganger verken som mann eller kvinne. LHBT+ personer (lesbiske, homofile, bifile, transkjønnede og andre som ikke passer inn i den heteroseksuelle normen eller tradisjonelle kjønnsbåsene) opplever også vold som er basert på deres faktiske eller oppfattede seksuelle orientering og/eller kjønnsidentitet. Av den grunn faller vold mot slike mennesker inn under omfanget av kjønnsbasert vold. Videre kan også menn være mål for kjønnsbasert vold: statistisk sett er antallet slike tilfeller mye mindre sammenlignet med kvinner, men det bør ikke neglisjeres.

Ved å bruke definisjonen av «kjønnsbasert vold mot kvinner» fra rapport til Istanbul-konvensjonen som utgangspunkt, kan vi si at: Kjønnsbasert vold refererer til enhver type skade som blir påført en person eller gruppe mennesker på grunn av deres faktiske eller oppfattede kjønn, kjønnsidentitet, seksuell orientering og/eller kjønnsidentitet. Kjønnsbasert vold er basert på en ubalanse av makt og blir utført med hensikt å ydmyke og få en person eller gruppe mennesker til å føle seg mindreverdige og/eller underordnede. Denne typen vold er dypt forankret i samfunnets sosiale og kulturelle strukturer, normer og verdier, og blir ofte opprettholdt av en kultur av benektelse og taushet. Kjønnsbasert vold kan skje både i det private og det offentlige rom og rammer kvinner i uforholdsmessig grad. Kjønnsbasert vold kan være seksuell, fysisk, verbal, psykologisk (emosjonell) eller økonomisk, og den kan ta mange former – fra verbale overgrep og hatytringer på internett til voldtekt eller drap. Den kan bli utført av hvem som helst: en nåværende eller tidligere ektefelle/partner, et familiemedlem, en kollega fra jobben, skolekamerater, venner, en ukjent person eller personer som handler på vegne av kulturelle, religiøse, statlige eller mellomstatlige institusjoner. Kjønnsbasert vold, som med enhver form for vold, er et spørsmål om maktforhold. Den er basert på en følelse av overlegenhet og en intensjon om å hevde denne overlegenheten i familien, på skolen, på jobben, i samfunnet eller samfunnet som helhet.

Kilde: 16809e1595 (coe.int)

Hvorfor er det viktig å styrke tiltakene mot vold i nære relasjoner?

av
vold i nære relasjoner, Justis- og beredskapsdepartementet, beskyttelse mot vold, psykologisk terror, fysisk mishandling, samfunnsproblem, menneskerett, helsetjenester, rettssystem, intervensjon, støtte til ofre, endre atferd, bevissthet om vold, gjenkjenne tegn, hjelpe voldsofre, moralsk forpliktelse, bekjempe vold, sikkerhet, frykt, helhetlig tilnærming, voldsoffer, gjerningsperson, voldelig atferd, forebygging av vold, vold i hjemmet, rettigheter, juridisk ansvar, sosialt ansvar, styrke tiltak mot vold

Vold i nære relasjoner er en skjult og kompleks problematikk som rammer mange mennesker, uavhengig av alder, kjønn, sosial status eller kulturell bakgrunn. Denne typen vold kan manifestere seg i mange former, fra fysisk mishandling til psykologisk terror, og har dype og langvarige konsekvenser for ofrene.

I Norge har Justis- og beredskapsdepartementet tatt initiativ til å styrke tiltakene mot vold i nære relasjoner. Dette er et viktig skritt i riktig retning, men hvorfor er det så avgjørende å adressere dette problemet?

For det første er vold i nære relasjoner ikke bare et individuelt problem, men også et samfunnsproblem. Det påvirker ikke bare ofrene direkte, men også deres familier, venner og samfunnet som helhet. Den økonomiske byrden av å håndtere konsekvensene av slik vold, fra helsetjenester til rettssystemet, er enorm.

Videre er det en grunnleggende menneskerett å leve et liv fritt for vold og frykt. Når individer opplever vold fra de de stoler mest på, blir denne rettigheten brutt. Det er derfor statens ansvar å beskytte sine borgere mot slike overgrep.

Dessuten er det viktig å forstå at vold i nære relasjoner ofte er en syklisk problematikk. Uten riktig intervensjon og støtte, kan ofre for vold bli gjerningspersoner i fremtiden, og vice versa. Ved å adressere problemet tidlig, kan vi bryte denne syklusen og forhindre at volden eskalerer eller fortsetter i fremtidige generasjoner.

For å oppnå dette er det nødvendig med en helhetlig tilnærming. Dette inkluderer ikke bare å gi støtte til ofrene, men også å arbeide med gjerningspersonene for å endre deres atferd. Videre er det viktig å øke bevisstheten om problemet i samfunnet, slik at flere kan gjenkjenne tegnene på vold i nære relasjoner og vite hvordan de kan hjelpe.

I lys av dette er det klart at tiltakene mot vold i nære relasjoner ikke bare er et juridisk eller sosialt ansvar, men også en moralsk forpliktelse. Som samfunn må vi stå sammen for å bekjempe denne skadelige praksisen og sikre at alle borgere kan leve et liv fritt for vold og frykt.

Hjelp og bistand til de som begår vold

av
vold i nære relasjoner, forebygging av vold, APA, hjelpelinje, A Call for Change, voldelig atferd, partnervold, behandling av overgripere, forholdsferdigheter, traumatiske opplevelser, kontroll i forhold, reformere overgripere, kriminalisering av vold, intervensjoner, alternative metoder, Achieving Change Through Values-Based Behavior, ACTV, aksept, forpliktelsesterapi, endre voldelig atferd, kvinner og makt, effektive programmer, vold i forhold, misbruk, psykologer, psykiske helsefagfolk, utdanning, unge mennesker, ressurser, innovasjon

I Western Massachusetts har en hjelpelinje kalt «A Call for Change» blitt etablert for å hjelpe personer som oppfører seg voldelig mot sine partnere. Denne hjelpelinjen er unik fordi den er designet for at de som oppfører seg voldelig kan ringe inn anonymt og konfidensielt. Tradisjonelt har behandling for slike individer vært knyttet til strafferettsystemet eller pålagte sosiale tjenester. Forskning antyder at slike programmer ikke er særlig effektive. Imidlertid har «A Call for Change» opplevd en positiv respons, med en økning i antall anrop og tilbakemeldinger om at mange har prøvd nye, sikrere forholdsstrategier de har lært fra hjelpelinjen.

En annen tilnærming er å utvikle nye metoder for å behandle de som begår vold i nære relasjoner. Psykologer og andre psykiske helsefagfolk er optimistiske med tanke på at disse nye programmene, kombinert med bredere innsats for å utdanne unge mennesker om forholdsferdigheter, vil redusere gjentatt misbruk. Det er også en økende bevegelse for å utvikle programmer som tar hensyn til hvordan en persons egne traumatiske opplevelser kan føre dem til å søke kontroll i forhold.

Historisk sett har ideen om å reformere overgripere dukket opp på 1970-tallet, da vold i nære relasjoner ble kriminalisert. Til tross for mange programmer og intervensjoner, viser forskning at mange av disse programmene er minimalt effektive. Dette har ført til en søken etter alternative metoder og tilnærminger.

En av de nye tilnærmingene er «Achieving Change Through Values-Based Behavior (ACTV)», som er basert på aksept og forpliktelsesterapi. I motsetning til tidligere modeller fokuserer ACTV på å endre voldelig atferd snarere enn underliggende tanker om kvinner og makt. Forskning viser at denne metoden kan være mer effektiv enn tidligere modeller.

Samlet sett understreker artikkelen behovet for kontinuerlig forskning, innovasjon og ressurser for å utvikle effektive programmer og intervensjoner for å forebygge vold i nære relasjoner.

Kilde: APA

Vold og overgrep i Norge: tall og tiltak

av
vold og overgrep, forebygging av vold, norske voldsstatistikker, vold i hjemmet Norge, seksuelle overgrep Norge, vold mot barn, vold mot voksne, vold i nære relasjoner, helsekonsekvenser av vold, tverrfaglig tilnærming til vold, vold og helsevesen, vold og politi, vold og skole, vold og sosiale tjenester, vold og samfunnsansvar, vold og psykisk helse, vold og fysisk helse, vold og intervensjon, vold og støtte, vold og risikofaktorer, vold og sårbarhet, vold og kjønn, vold og alder, vold og forebyggingsstrategier, vold og forskning, vold og datadrevne tiltak, vold og samfunnsproblem, vold og rettssystem, vold og offentlig sektor, vold og kollektiv innsats

Vold og overgrep er temaer som berører oss alle, enten direkte eller indirekte. Det er derfor viktig å ha en dypere forståelse av disse fenomenene for å kunne forebygge dem og hjelpe de som er berørt. I Norge har vi en rekke datakilder som gir oss innsikt i omfanget av problemet, fra spesifikke voldsundersøkelser til offisiell kriminalstatistikk, som for eksempel informasjonen tilgjengelig på Folkehelseinstituttets nettside.

Når det gjelder barn og unge, er det bekymringsfullt at om lag 1 av 20 vokser opp i hjem der vold er en del av hverdagen. Dette tallet har vært stabilt over tid, noe som indikerer at vi har en lang vei å gå i forebyggingsarbeidet. Videre viser statistikken at 1 av 5 jenter og 1 av 14 gutter har opplevd seksuelle overgrep i barne- og ungdomsårene. Dette er tall som bør få oss alle til å stoppe opp og reflektere.

I voksen alder ser vi at nesten 1 av 4 kvinner og nesten annenhver mann rapporterer at de har vært utsatt for vold etter fylte 18 år. Dette er alarmerende tall som krever umiddelbar handling. Det er også viktig å merke seg at menn oftere enn kvinner blir utsatt for fysisk vold utenfor familien, mens kvinner er mer utsatt for alvorlige former for partnervold.

Dataene gir oss også innsikt i voldens konsekvenser for helsen. Vold og overgrep i barndommen øker risikoen for alvorlige fysiske og psykiske helseplager senere i livet. Dette underbygger viktigheten av tidlig intervensjon og støtte til de som er utsatt.

Forebygging av vold og overgrep er en kompleks oppgave som krever en tverrfaglig tilnærming. Det er viktig med samarbeid mellom ulike sektorer som helsevesen, politi, skole og sosiale tjenester. Det er også avgjørende med forskning og datadrevne tiltak for å kunne måle effekten av forebyggingsarbeidet.

Menneskerettigheter og vold i samiske samfunn

av
menneskerettigheter, samiske samfunn, vold i samiske samfunn, overgrep i samiske samfunn, kulturell sensitivitet, samisk kultur, forebygging av vold, etterforskning av overgrep, samiske organisasjoner, samisk språk, rettshåndhevelse, norske myndigheter, samisk kontekst, universelle rettigheter, kontekstuell anvendelse, flerdimensjonal tilnærming, holdningskampanjer, seksualitetsundervisning, grensesetting, tjenesteytere, samiske utfordringer, kunnskapsbasert tilnærming, effektiv beskyttelse, statlige forpliktelser, positive forpliktelser, samisk rettighetsbeskyttelse, kulturell tilpasning, rettighetsivaretakelse, samisk voldsutsatthet, samisk rettshåndhevelse

I samiske samfunn, som i andre kulturer, er vold og overgrep en alvorlig menneskerettsutfordring. Men det som skiller seg ut i en samisk kontekst, er den ekstra dimensjonen av kulturell og språklig sensitivitet som må tas i betraktning. Dette er ikke bare et spørsmål om å forstå de menneskerettslige forpliktelsene, men også om å tilpasse disse forpliktelsene til en kulturell kontekst som har sine egne normer, verdier og utfordringer.

Statens rolle i denne sammenhengen er ikke bare å avstå fra å krenke individets rettigheter, men også å ta proaktive skritt for å beskytte dem. Dette betyr at det må være et helhetlig system på plass som er egnet til å forebygge, avverge og etterforske vold og overgrep mot enkeltindivider. Men hva betyr dette i praksis?

For det første må det være en kunnskapsbasert tilnærming til problemet. Dette innebærer at staten må investere i forskning som kan belyse omfanget og arten av vold og overgrep i samiske samfunn. Det må også være en kontinuerlig dialog med samiske organisasjoner og representanter for å forstå de unike utfordringene som samiske voldsutsatte står overfor.

For det andre må det være en flerdimensjonal tilnærming til forebygging. Dette inkluderer holdningskampanjer, utdanning om kropp, seksualitet og grensesetting, samt opplæring av tjenesteytere som kommer i kontakt med voldsutsatte. Det er også viktig at disse tiltakene er kulturelt sensitive og tar hensyn til samisk språk og kultur.

For det tredje må det være en effektiv rettshåndhevelse. Dette betyr at politiet må ha den nødvendige kompetansen for å håndtere saker av vold og overgrep i en samisk kontekst. Det må også være klare retningslinjer for hvordan saker skal etterforskes og straffeforfølges.

Til slutt må det være en kontinuerlig evaluering av tiltakene som er satt i verk. Dette for å sikre at de faktisk fungerer som tiltenkt og at de er tilpasset de skiftende behovene i samfunnet.

Det er viktig å forstå at dette ikke bare er et spørsmål om å tilpasse eksisterende systemer, men kanskje også om å tenke nytt. Det kan være nødvendig med innovative løsninger som er spesifikt tilpasset samiske samfunn. Det kan også være behov for å revurdere hvordan vi forstår og anvender menneskerettigheter i en kulturell kontekst.

Kilden for informasjonen som ble brukt til å lage blogginnlegget er en rapport utgitt av Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM). Rapporten fokuserer på vold og overgrep i samiske samfunn og statens menneskerettslige forpliktelser i denne sammenhengen. Du kan lese hele rapporten ved å følge denne lenken.

Forebygging av vold og overgrep i familien gjennom tidlig intervensjon

av
forebygging av vold, barneoppdragelse, tidlig intervensjon, psykisk avstraffelse, fysisk avstraffelse, sosial kontroll, beskytte barn, familievold, veiledning til foreldre, støtte til foreldre, profesjonell kompetanse, helsearbeidere, barnevern, lærere, samfunnsansvar, informasjonskampanjer, trygg barndom, lovgivning, hjelpekanaler, vold i hjemmet, overgrep mot barn, sårbarhet, psykiske arr, trygg atmosfære, foreldreveiledningsprogrammer, støttegrupper, identifisere tegn på vold, rådgivning, emosjonell støtte, barns rettigheter

I lys av den komplekse dynamikken som preger familier hvor vold og overgrep finner sted, er det viktig å anerkjenne at problemet ikke er ensidig. Selv om menn ofte er de som utøver alvorlig vold mot kvinner, er det også tilfeller hvor barn er utsatt for vold fra sine mødre. Dette skaper et intrikat nettverk av relasjoner som krever en nyansert tilnærming for å adressere problemet effektivt.

I familier hvor både fysisk og psykisk avstraffelse, samt ekstrem sosial kontroll, er normen, er barna i en særdeles sårbar situasjon. Her er det ikke bare snakk om fysiske sår, men også psykiske arr som kan følge dem gjennom hele livet. Det er derfor av største viktighet å komme tidlig inn i disse familiene med adekvate tiltak.

Veiledning, råd og støtte til foreldre er en av de mest effektive metodene for å forebygge vold og overgrep. Dette kan være i form av foreldreveiledningsprogrammer, hvor man fokuserer på å bygge opp en trygg og kjærlig atmosfære i hjemmet. Det er også viktig å styrke kompetansen til de profesjonelle som kommer i kontakt med barn i sitt daglige arbeid, som for eksempel lærere, helsearbeidere og barnevernsansatte. De har en unik posisjon til å identifisere tegn på vold eller overgrep og kan spille en avgjørende rolle i å sette i gang tiltak som kan beskytte barnet.

Men det stopper ikke der. Samfunnet som helhet har også et ansvar. Det er viktig å skape en kultur hvor det er akseptabelt å snakke om disse vanskelige temaene, og hvor det finnes klare og tilgjengelige kanaler for å søke hjelp. Dette kan være i form av informasjonskampanjer, støttegrupper eller til og med lovgivning som fremmer en tryggere barndom.

Mestring etter vold og overgrep: Tiltak for utsatte

av
Istanbulkonvensjonen, voldtektsmottak, seksuell vold, støtte til offer, forebygging av vold, overgrep, hjelpeapparat, hjelpesøking, menn etter overgrep, nedsatt funksjonsevne, minoritetsbakgrunn, tolketjenester, innvandrerbefolkning, krisehjelp, rettsmedisinske undersøkelser, samisk språk og kultur, avhengighetssituasjon, minoritetskvinner, vold i nære relasjoner, minoritetsmenn, seksuelle overgrep, medisinske undersøkelser, kommunikasjonskanaler, inkluderende tilnærming, ungdom, barn, kvinner, menn, Istanbulkonvensjonens artikkel 25

I kampen for å beskytte og støtte ofre for seksuell vold, er Istanbulkonvensjonens artikkel 25 en viktig rettesnor. Den pålegger partene å etablere tilgjengelige mottakssentre der voldtekts- og seksuelle voldsofre kan motta medisinske og rettsmedisinske undersøkelser, krisehjelp og rådgivning. Denne artikkelen understreker behovet for å skape trygge steder der de som er rammet, kan finne nødvendig hjelp.

Det er dessverre en trist realitet at mange individer i disse situasjonene velger å ikke søke hjelp. Selvbebreidelse og ønsket om å skjule hendelsene er vanlige reaksjoner blant de utsatte. Det er interessant å merke seg at menn i mindre grad enn kvinner søker hjelp etter å ha blitt utsatt for overgrep. Dette kan være et resultat av ulike faktorer som påvirker reaksjonsmønstre og hjelpesøking.

En gruppe som ofte blir oversett når det gjelder voldtekt og overgrep er personer med nedsatt funksjonsevne. Mange av dem befinner seg i en sårbar avhengighet til overgriperen, noe som kan gjøre det vanskelig for dem å oppsøke hjelp. For å sikre at hjelpetjenestene når ut til alle, er det avgjørende at de er tilgjengelige og at hjelpeapparatet har kompetanse til å håndtere utfordringer knyttet til denne gruppen.

Minoritetsgrupper oppsøker hjelpeapparatet i mindre grad enn andre. Dette kan skyldes manglende språkkunnskaper, begrenset informasjon om tilgjengelige tjenester og frykt for negative reaksjoner fra familie og nettverk. For å fjerne slike barrierer er det nødvendig å tilby tolketjenester og oversette relevant informasjon til flere språk, inkludert nettbasert informasjon som når ut til en bredere gruppe.

Når vi retter fokus mot barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn, er det viktig å erkjenne at de samme kommunikasjonskanalene kan nå dem som majoritetsbefolkningen. Skoler, helsesykepleiere, lærere, rådgivere og helsevesenet spiller en nøkkelrolle i å nå ut til denne gruppen. Likevel må de ansatte også være bevisste på de spesielle utfordringene som kan oppstå blant innvandrerbefolkningen. Dette betyr at tiltak og tjenester må tilpasses for å sikre en mer inkluderende tilnærming.

Vold i hverdagen: Mer enn slag og blåmerker

av
Vold i hverdagen: Mer enn slag og blåmerker - bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen, vefsn, nordland, norge

Begrepet vold kan være mer omfattende enn hva mange tror. Mens noen tenker på fysisk vold, som slag og voldtekt, kan den også skje i former som ikke etterlater synlige spor. Vold kan forekomme i økonomisk kontroll, manipulasjon, isolasjon, gjentakende nedsettende kommentarer, og et overdrevent behov for å kontrollere andres handlinger.

I tillegg kan vold skje i helt trivielle ting som de færreste av oss ville ha oppfattet som vold. Det er systematikken i en plagsom og trakasserende atferd som gjør det til vold. For mange kvinner er denne typen vold en realitet etter bruddet med en partner.

En av kvinnene som NRK har snakket med beskriver det like belastende at eksmannen sender henne bursdagsgaver via barna, som at han har holdt henne fast og truet henne. Dette viser hvordan selv små handlinger kan ha store konsekvenser for ofrene.

Vold kan også være svært manipulerende og kontrollerende. Noen partnere bruker systematisk psykologisk vold for å kontrollere sine partnere og sørge for at de ikke forlater forholdet. Dette kan inkludere økonomisk kontroll, isolasjon og trusler om vold eller å ta barna.

Noen kvinner som har blitt utsatt for vold etter bruddet har opplevd stalking, hacking av e-post og kontoer på sosiale medier, overdrevent mange meldinger, økonomisk belastning, innestenging i bil eller bolig, nekting av samvær med barna, drapstrusler og -forsøk, falske bekymringsmeldinger til barnevernet, søksmål, kidnappingstrusler og -forsøk, fysisk vold mot mor og barn, sosial svartmaling, personangrep, manipulering av både mor og barn, og uønsket oppmerksomhet.

Det kan være vanskelig for ofrene å forklare hva de går gjennom, og for mange kan det være vanskelig for omverdenen å forstå hva som skjer. Men det er viktig å huske at denne typen vold kan ha alvorlige konsekvenser for ofrene, både fysisk og psykisk.

Det er derfor viktig å øke kunnskapen om denne typen vold og hvordan man kan hjelpe ofrene. Dette inkluderer å tilby støtte og hjelp til ofrene, samt å oppfordre politiske myndigheter til å ta grep for å bekjempe vold i alle dens former. Vi må også arbeide for å endre holdninger og adferd som bidrar til at vold oppstår og fortsetter.

Hva er Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)?

av
Hva er Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)? - Bistandsadvokat i Mosjøen, Christian Wulff Hansen

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er en norsk forskningsinstitusjon som jobber med kunnskap om vold, overgrep, og traumer. Institusjonen ble opprettet i 2004 som et ledd i en større satsning på kunnskapsutvikling og forskning innenfor dette området.

NKVTS har som mål å bidra til bedre forebygging, behandling og oppfølging av personer som har vært utsatt for vold og traumer. Institusjonen har også et spesielt fokus på å øke kunnskapen om vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep og vold mot barn.

Gjennom forskning og utvikling av kunnskap, bidrar NKVTS til å styrke samfunnets innsats mot vold og traumer. Institusjonen har også som oppgave å spre kunnskap og informasjon om temaet, både til fagpersoner og allmennheten.

NKVTS samarbeider tett med flere andre institusjoner, både nasjonalt og internasjonalt. De samarbeider blant annet med politi, rettsvesen, helsevesen og barnevern, samt andre forskningsinstitusjoner og organisasjoner innenfor feltet.

Institusjonen har en lang historie med å utvikle kunnskap om vold og traumer, og har gjennom årene vært en viktig bidragsyter til økt kunnskap og forståelse av dette komplekse området.

NKVTS er finansiert av Helsedirektoratet og er en del av spesialisthelsetjenesten i Norge. Institusjonen har en rekke ansatte innenfor ulike fagområder, som psykologi, medisin, samfunnsvitenskap og juss.

Gjennom sitt arbeid bidrar NKVTS til å styrke samfunnets innsats mot vold og traumer, og institusjonen spiller en viktig rolle i å utvikle kunnskap og informasjon om temaet.

Samlivsbrudd og vold: Hvor stor andel av samlivsbrudd skyldes vold i Norden?

av
Samlivsbrudd og vold: Hvor stor andel av samlivsbrudd skyldes vold i Norden? - bistandsadvokater i Mosjøen, Christian Wulff Hansen - advokatfirmaet wulff

Ifølge en studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er det en sammenheng mellom vold i nære relasjoner og samlivsbrudd. Studien viste at i omtrent halvparten av alle samlivsbrudd hvor det var barn involvert, hadde vold vært et problem i forholdet (NKVTS, 2020).

I Norden ser det ut til at tallene er relativt like. En rapport fra Nordisk Ministerråd viser at i omtrent halvparten av alle samlivsbrudd i Norden var det konflikter eller vold i forholdet (Nordisk Ministerråd, 2020).

Det er viktig å understreke at vold kan være en av flere faktorer som spiller inn ved samlivsbrudd, og at det kan være flere årsaker til at et forhold tar slutt. Men tallene viser likevel at vold kan ha en betydelig innvirkning på samlivsbrudd i Norden.

Referanser:

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (2020). Vold i nære relasjoner og samlivsbrudd. Hentet fra https://www.nkvts.no/content/uploads/2020/05/Samlivsbrudd_og_vold_n%C3%A6re_relasjoner_01_2020.pdf

Nordisk Ministerråd. (2020). Relations that end: The Nordic countries’ shared challenges and strategies. Hentet fra https://www.norden.org/en/publication/relations-end-nordic-countries-shared-challenges-and-strategies