forebygging – Bistandsadvokaten

Avtale om møte for å begå seksuelt overgrep

30. mars 2024 av advokatwulff

I henhold til straffeloven § 306, er det straffbart med bot eller fengsel inntil ett år å avtale et møte med et barn under 16 år med forsett om å begå handlinger som voldtekt, seksuell omgang eller andre overgrep nevnt i lovens paragrafer. Denne bestemmelsen retter seg mot dem som har avtalt slike møter og faktisk kommer frem til møtestedet eller et sted hvor møtet kan observeres.

Denne lovbestemmelsen rammer forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige og viderefører tidligere lovverk med noen utvidelser. Det straffbare forholdet inntreffer når personen faktisk ankommer det avtalte møtestedet eller et sted hvor møtestedet kan observeres.

Skyldkravet er forsett, noe som betyr at vedkommende må ha avtalt møtet med viten om hva de har til hensikt å gjøre med barnet. Det er ikke nødvendig at forsettet dekker barnets alder, men det kreves en streng aktsomhet med hensyn til dette. Hvis tiltalte for eksempel tror de møter en 18 år gammel person, men faktisk er personen 15 år gammel, kan de bli straffet hvis de burde ha visst bedre.

Strafferammen for dette lovbruddet er bot eller fengsel inntil ett år, og både forsøk på handlingen og medvirkning til den er også straffbare.

Denne bestemmelsen er en viktig del av strafferetten og bidrar til å beskytte barn mot overgrep og utnyttelse. Det er avgjørende å være klar over konsekvensene av slike handlinger og å forhindre dem så langt det er mulig.

For å kontakte advokaten, send en Epost til advokat Christian Wulff Hansen.

Telefonnummer: 751 75 800

Besøksadresse: CM Havigsgate 24, 8656 Mosjøen

Misbruk av makt og tillit i seksuelle relasjoner

8. mars 202423. februar 2024 av advokatwulff

Hva er misbruk av makt i seksuelle relasjoner, Hvordan defineres seksuell utnyttelse i straffeloven, Hvilke konsekvenser har tillitsbrudd i psykiske lidelser, Hvordan påvirker utviklingshemming rettighetsbrudd, Hva er viktig i en juridisk analyse av strafferetten, Hvordan kan samfunnet beskytte mot seksuelle overgrep, Hva sier lov og rett om maktovergrep, Hvordan kan yrkesetikk bidra til å forhindre overtramp, Hvor viktig er integritet i rettsvesenet, Hvilke tiltak kan beskytte enkeltpersoners rettigheter, Hvordan kan man unngå lovbrudd i seksuelle relasjoner, Hvilken rolle spiller rettspraksis i rettssaker, Hvordan reguleres juridisk ansvar for etisk adferd, Hva er de juridiske rammene for individuell beskyttelse, Hvordan kan samfunnet forebygge seksuelle overgrep, Hvordan kan rettferdighet sikres i rettsvesenet, Hvilke brudd på lovverket kan føre til straff, Hvordan håndteres rettssaker knyttet til lovbrudd, Hvordan påvirker etisk ansvar juridisk praksis, Hva sier loven om samfunnsvern mot overgrep, Hvordan kan man forstå de juridiske aspektene ved samfunnsvern, Hvilke tiltak kan styrke lovverket mot overgrep, Hva sier lovgivningen om ansvar for misbruk av makt, Hvordan kan rettsvesenet beskytte den svake parten, Hva er de juridiske konsekvensene av tillitsbrudd, Hvordan kan samfunnet støtte ofre for overgrep, Hvilke lover og regler gjelder for seksuelle relasjoner, Hvordan kan man styrke rettsikkerheten for den svake parten, Hva sier rettspraksis om straff for overgrep, Hvordan påvirker lovverket samfunnets syn på overgrep, Hvilke utfordringer møter rettsvesenet i overgrepssaker, Hvordan kan juridiske prinsipper bidra til å forhindre overgrep, Hva er de juridiske grunnprinsippene for individuell beskyttelse, Hvordan kan rettsapparatet håndtere saker om tillitsbrudd, Hvilke rettigheter har enkeltpersoner i rettssystemet, Hvordan kan samfunnet bidra til å fremme rettferdighet, Hvilke juridiske mekanismer finnes for å forebygge overgrep, Hvordan kan rettsvesenet sikre likhet for loven, Hva er de juridiske virkemidlene for å håndheve lovverket mot overgrep

I dagens samfunn er det dessverre ikke uvanlig å høre om tilfeller der enkeltpersoner utnytter sin makt eller tillit til å skaffe seg seksuell omgang med andre. Dette er et alvorlig brudd på individets integritet og rettigheter, og det er derfor viktig å ha klare lover og retningslinjer som beskytter den svakere part. I norsk lov finner vi bestemmelser som tar sikte på å straffe slike handlinger, spesifikt i straffeloven §§ 193 og 194.

§ 193 i straffeloven omhandler tilfellene der en person skaffer seg eller andre seksuell omgang ved misbruk av sin stilling, et avhengighetsforhold eller tillitsforhold. Dette er rettet mot personer som, på grunn av den tillit de nyter i en gitt situasjon, misbruker denne tilliten til å oppnå seksuell omgang. Dette kan omfatte en rekke yrkesgrupper, inkludert advokater, leger, lærere og foresatte. Sentralt i vurderingen av om det foreligger misbruk er om personen på utilbørlig vis har utnyttet den makten eller tilliten de har gjennom sin stilling eller rolle.

§ 193 annet ledd tar for seg tilfellene der noen utnytter en annens psykiske lidelse eller utviklingshemming for å skaffe seg eller andre seksuell omgang. Her er det viktig å merke seg at det kun er handlinger som medfører seksuell omgang som rammes av bestemmelsen. Det er ikke et krav om at den psykiske lidelsen eller utviklingshemmingen er permanent, og midlertidige tilstander vil også omfattes. Det er imidlertid et krav om årsakssammenheng mellom den seksuelle omgangen og den psykiske tilstanden til den berørte personen.

Strafferammen for slike handlinger er fengsel inntil 5 år, og det kreves forsett for å bli straffet etter disse bestemmelsene. Det er ikke tilstrekkelig med uaktsomhet i forhold til den berørte personens psykiske situasjon for å bli dømt. Det er også viktig å merke seg at medvirkning til slike handlinger også er straffbart i henhold til straffeloven.

§ 194 i straffeloven retter seg spesifikt mot tilfeller der noen har seksuell omgang med en person som er innsatt eller plassert i en institusjon under kriminalomsorgen, politiet eller barnevernet, og som står under vedkommendes myndighet eller oppsyn. Også personer som skaffer en annen seksuell omgang med noen de selv har et slikt forhold til, kan bli straffet etter denne bestemmelsen.

Strafferammen for handlinger som omfattes av § 194 er også fengsel inntil 5 år.

Det er viktig å understreke alvoret i slike handlinger og behovet for å beskytte den svakere part i slike situasjoner. Lovgivningen gir et klart signal om at misbruk av makt eller tillit i seksuelle relasjoner ikke vil bli tolerert i vårt samfunn, og at de som begår slike handlinger vil bli holdt ansvarlige for sine handlinger. Som samfunn må vi fortsette å arbeide for å fremme respekt, integritet og rettferdighet for alle.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Forholdet mellom barnemishandling og familievold

21. januar 2024 av advokatwulff

Barnemishandling, familievold, pediatrisk omsorg, helsevesenet, forebygging, screening, voldsintervensjon, psykisk helse hos barn, familiehelse, helseopplæring.

Albino Gomes’ forskning fra Universitetet i Porto belyser det komplekse forholdet mellom barnemishandling og familievold. Gomes’ arbeid understreker betydningen av å anerkjenne og håndtere familievold og barnemishandling som integrerte problemer i helsevesenet, spesielt innen pediatrisk omsorg.

Barnemishandling, definert som fysisk, seksuell, emosjonell misbruk eller forsømmelse av et barn av en forelder, omsorgsperson eller en annen ansvarlig person, opptrer ofte sammen med familievold. Forskningen viser at barn som lever i hjem med familievold ofte er direkte eller indirekte ofre for mishandling. Edelsons gjennomgang av 31 studier fant at forekomsten av overlapp mellom familievold og barnemishandling lå mellom 30% og 60%.

Familievold, som inkluderer fysisk og seksuell vold, psykologisk/emosjonell mishandling, sosial isolasjon og økonomisk kontroll, påvirker ikke bare sikkerheten til partneren, men også barnas velvære i husholdningen. Studier viser at opptil 50% av menn som mishandler sine partnere også mishandler sine barn. Denne koblingen har alvorlige konsekvenser for hele familien.

Det er viktig for helsepersonell, spesielt innen pediatri, å gjenkjenne tegn på både barnemishandling og familievold. American Academy of Pediatrics anbefaler at pediatere gjenkjenner mishandlede kvinner i pediatriske innstillinger som en del av forebygging av barnemishandling. Tidlig identifisering og inngripen kan bidra til å beskytte barn og deres familier mot videre skade.

Helseinstitusjoner, som Children’s Hospital and Health Center i San Diego, har utviklet spesialiserte familievoldsprogrammer for å tilby rådgivning og støtte til både barn og foreldre som har opplevd vold. Disse programmene fokuserer på å hjelpe barn med å komme seg etter vold de har opplevd eller vært vitne til, og tilbyr også terapeutisk foreldreveiledning.

Implementering av familievoldsscreening i helseinnstillinger krever en nøye tilnærming og omfattende opplæring for helsepersonell. Screening for familievold bør integreres i både mistanke om barnemishandling og i primær pediatrisk omsorg. Utvikling av gyldige og pålitelige screeningverktøy er avgjørende i dette arbeidet.

I konklusjonen påpeker Gomes at et screeningprogram for familievold må være barnesentrert og integrert som en del av pediatrisk omsorg. Å anerkjenne og adressere familievold er ikke bare avgjørende for barnets umiddelbare sikkerhet, men også for deres langsiktige helse og utvikling.

Kilde: (PDF) The Link between Child Abuse and Domestic Violence (researchgate.net)

Nærmere om grensen mellom politivirksomhet og etterforskning

21. desember 2023 av advokatwulff

etterforskning, politivirksomhet, kriminalitet, politiarbeid, rettssystem, juridisk definisjon, etterretning, kriminalanalyse, straffeprosessloven, påtalemyndighet, grense etterforskning, politivirksomhet, informasjonssamling, strategisk analyse, organisert kriminalitet, metoder etterforskning, rettssak, straffesaker, politiarbeid, forebygging, generell informasjonssamling, politiloven, rettferdig rettssak, juridisk regulering.

Innenfor rettssystemet er det av stor betydning å kunne skille klart mellom politivirksomhet og etterforskning. Dette skillet er nødvendig for å sikre en rettferdig og effektiv strafferettslig prosess. I dette innlegget vil vi utforske de avgjørende faktorene som bestemmer hvor grensen går mellom disse to viktige aspektene av politiarbeid.

Avgrensning av etterforskning:

Et avgjørende kriterium for å definere en virksomhet som etterforskning er formålet bak den. Hvis hensikten er å avklare om det har skjedd eller skjer et straffbart forhold, inkludert hvor, når og hvem som er ansvarlig, da er det snakk om etterforskning. Denne definisjonen er klart regulert av straffeprosessloven og påtaleinstruksen.

Kompleksiteten rundt begrepet “etterretning”:

Begreper som “(kriminal) etterretning” eller “kriminalanalyse” kan forvirre grensene mellom etterforskning og andre politioppgaver. “Etterretning” blir ofte brukt som en beskrivelse av metoden for å innhente informasjon, heller enn en klar avgrensning av virksomheten. Videre er “etterretning” ikke et lovbestemt begrep som krever en detaljert juridisk definisjon.

Det som vanligvis omtales som (kriminal)etterretning er i hovedsak en form for etterforskning. Denne typen virksomhet faller innenfor ansvarsområdet til påtalemyndigheten og er regulert av loven.

Strategisk analyse og generell informasjonshenting:

Når hensikten med informasjonssamlingen er generell, for eksempel å analysere kriminalitetsutviklingen på nasjonalt, regionalt eller lokalt nivå, er det utenfor etterforskingsbegrepet. For eksempel regnes ikke undersøkelser som fører til årlige trusselvurderinger fra Kriminalpolitisentralen og ØKOKRIM normalt som etterforskning. Dette betyr imidlertid ikke at opplysninger som oppdages under etterforskningen, ikke kan inkluderes i trusselvurderingene. Hvis strategisk kriminalanalyse avdekker forhold som krever nærmere undersøkelser, vil det raskt bli en etterforskning.

På samme måte vil generell informasjonssamling med sikte på å forebygge eller avdekke potensielle fremtidige straffbare forhold normalt ikke betraktes som etterforskning. Dette kan inkludere undersøkelser for å forstå organisasjoners struktur, modus operandi og samarbeid, samt studier av tidspunkter og steder som er knyttet til voldsbruk.

Metodene som brukes er ikke avgjørende:

Det er viktig å merke seg at metodene som brukes i undersøkelser, for eksempel om de er åpne eller skjulte, ikke påvirker vurderingen av om det er etterforskning i lovens forstand. Begrepene “analysesak” eller “undersøkelsessak” brukes noen ganger om skjulte undersøkelser. Hvis formålet med disse undersøkelsene er å avdekke straffbare forhold, regnes de likevel som etterforskning.

Ordinær ordenstjeneste og andre politioppgaver:

Vanlig politiarbeid, selv om det inkluderer handlinger som anholdelse, innbringelse eller visitasjon i samsvar med politiloven, er normalt ikke etterforskning. Formålet her er ikke nødvendigvis å avklare om en straffbar handling har funnet sted. På den annen side, når politiet under ordinær ordenstjeneste kommer over forhold som krever undersøkelser for å avklare om en straffbar handling har skjedd eller skjer, går de inn i etterforskning.

Psykologisk vold – En usynlig form for mishandling

18. desember 2023 av advokatwulff

psykologisk vold, mishandling, integritet, verdighet, manipulering, kontrollerende atferd, isolasjon, desinformasjon, trusler, ignorering, truende atferd, kjønnsroller, ekskludering, trakassering, selvtillit, depresjon, psykiske lidelser, rettssystem, lovgivning, bevissthet, forebygging, samfunnsansvar, trygghet.

Vold er ikke alltid fysisk. Psykologisk vold, ofte skjult og vanskelig å gjenkjenne, er en alvorlig form for mishandling som kan ha dype og varige effekter på ofrene. Denne formen for vold handler om å skade en persons integritet og verdighet gjennom ulike manipulerende og kontrollerende handlinger.

Hvordan manifesterer psykologisk vold seg?

Psykologisk vold kan ta mange former, men vanlige trekk inkluderer isolasjon, desinformasjon, trusler og ignorering. I det private liv kan dette bety truende atferd uten fysiske eller verbale overgrep, som for eksempel handlinger som minner om tidligere voldsepisoder eller bevisst neglisjering. I offentlige sammenhenger ser man ofte isolering som en form for psykologisk vold, spesielt blant unge som ikke følger tradisjonelle kjønnsroller. Isolasjonen kan være fra jevnaldrende grupper, men også voksne som lærere eller trenere kan være gjerningspersoner. Typisk innebærer dette ekskludering fra gruppeaktiviteter og kan også inkludere trakassering.

Konsekvensene av psykologisk vold

Effektene av psykologisk vold er omfattende. Ofrene kan oppleve alt fra redusert selvtillit og depresjon til alvorlige psykiske lidelser. På grunn av dens subtile natur kan psykologisk vold være vanskelig å gjenkjenne og dermed utfordrende å bekjempe. Ofrene kan også føle seg maktesløse og alene, da mishandlingen ikke alltid er synlig for utenforstående.

Lovgivning og psykologisk vold

Selv om psykologisk vold kan være vanskelig å kvantifisere og bevise i rettssystemet, er det viktig å anerkjenne og adressere denne formen for mishandling. Lovgivning og rettsvesenet spiller en viktig rolle i å beskytte ofre og forebygge slike handlinger.

Kilde: Psychological violence – Gender Matters (coe.int)

Æresrelatert vold

16. oktober 2023 av advokatwulff

Æresrelatert vold er et fenomen som har røtter i sterke kollektivistiske og patriarkalske verdier. Det er en form for vold som utløses av et behov for å ivareta eller gjenopprette ære innenfor en familie eller gruppe. I dette innlegget vil vi utforske hva æresrelatert vold er, hvem som er mest utsatt, og hvilke konsekvenser det kan ha.

Hva er æresrelatert vold?

Æresrelatert vold er vold utløst av familiens eller gruppens behov for å ivareta eller gjenopprette ære og anseelse. Dette forekommer i familier og grupper hvor individet forventes å innordne seg kollektivet, og hvor patriarkalske æresnormer står sterkt. Alle familiemedlemmene har et ansvar for at familien og gruppen har et godt rykte.

Hvem er mest utsatt?

Jenter og kvinner er særlig utsatt fordi familiens eller gruppens ære er knyttet til kontroll av kvinners seksualitet, og fordi uønsket adferd kan påføre hele familien eller gruppen skam. Men gutter og menn kan også bli utsatt for æresrelatert vold, spesielt hvis de bryter med forventede kjønnsnormer eller oppførsel.

Hva innebærer æresrelatert vold?

Æresrelatert vold kan omfatte flere handlinger som negativ sosial kontroll og tvangsekteskap, men også andre voldsuttrykk som nedverdigelser, trusler, utstøtelse og annen psykisk vold, fysisk vold og drap.

Konsekvenser av æresrelatert vold

Konsekvensene av æresrelatert vold kan være alvorlige og langvarige. Ofrene kan oppleve psykiske traumer, fysisk skade, sosial isolasjon, og i noen tilfeller kan det føre til døden.

Æresrelatert vold er et komplekst fenomen som krever en dyp forståelse av kulturelle, sosiale og familiedynamikker. Det er viktig å anerkjenne og adressere denne formen for vold for å kunne tilby effektiv støtte og hjelp til ofrene. Ved å øke bevisstheten og forståelsen rundt æresrelatert vold, kan vi bidra til å forebygge og bekjempe denne formen for vold.

Voldtektens juridiske dimensjoner

6. oktober 2023 av advokatwulff

voldtekt, straffeloven, juridisk definisjon, seksuell omgang, truende atferd, lovbrudd, strafferammer, voldtekt til samleie, grov uaktsomhet, beskyttelse, offerrettigheter, kriminell handling, samfunnssikkerhet, skuldernivå, juridiske perspektiver, grov voldtekt, normalstraffenivå, lovendringer, rettsvesen, strafferettslig ansvar, rettferdighetssystem, lovverket, forebygging, juridisk innsikt, rettssikkerhet, rettslige konsekvenser, rettsforståelse, straffeutmåling, lovgivning.

I henhold til straffeloven § 291, er voldtekt en alvorlig overtredelse som tar form i ulike aspekter av tvang og truende atferd.

Bokstav a i denne bestemmelsen tar for seg situasjoner der en person skaffer seg seksuell omgang ved å bruke vold eller skremmende oppførsel. Dette omfatter de klassiske tilfellene som tradisjonelt har vært identifisert som voldtekt. Imidlertid utvider bokstav b horisonten, da den fastslår at en handling også kan karakteriseres som voldtekt hvis gjerningspersonen har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller på grunn av andre forhold ute av stand til å motsette seg handlingen. Dette aspektet ble inkludert i lovgivningen i 2000, da man erkjente at slike forhold kan være like alvorlige som de mer konvensjonelle tilfellene av voldtekt.

Skuldernivået for voldtekt kan variere, men normalt kreves det at gjerningspersonen hadde hensikt (forsett) på tidspunktet for handlingen. Likevel, etter en lovendring i 2000, ble det også kriminalisert med grov uaktsomhet i tilfeller av voldtekt. Dette forutsetter at handlingen er ekstremt uaktsom og gir grunnlag for kraftig kritikk.

Voldtektens strafferammer er nøye fastsatt for å håndtere ulike situasjoner. Grunnstraffenivået er fengsel i opptil 10 år. Likevel, i tilfeller der det dreier seg om voldtekt til samleie eller når skyldige fremkaller en tilstand der offeret ikke kan motsi handlingen, heves minstestraffen til tre år. Dette er også tilfelle når voldtekten anses som grov, som for eksempel når flere deltar i handlingen eller når den utføres på en særlig smertefull eller krenkende måte. I slike tilfeller kan straffen bli så alvorlig som fengsel i inntil 21 år.

For å belyse normalstraffenivået, peker forarbeidene til straffeloven på at voldtekt omfattet av minstestraffen etter § 292 ikke bør straffes med mindre enn fire års fengsel. Normalstraffenivået representerer et fundament for straffeutmåling i saker uten spesielle skjerpende eller formildende omstendigheter.

Internasjonale forpliktelser: Norges menneskerettslige engasjement mot voldtekt

4. oktober 2023 av advokatwulff

internasjonale forpliktelser, Norge, menneskerettigheter, voldtekt, beskyttelse, forebygging, etterforskning, Istanbulkonvensjonen, Lanzarotekonvensjonen, kvinners rettigheter, barns rettigheter, globalt samarbeid, konvensjoner, vold mot kvinner, seksuell utnytting, politikkutvikling, Europarådet, FN-konvensjoner, menneskerettighetskonvensjon, sivile og politiske rettigheter, økonomiske rettigheter, kulturelle rettigheter, kvinnediskriminering, Torturkonvensjon, funksjonshemmedes rettigheter, urfolksrettigheter, samfunnssikkerhet, voldsforebygging, menneskerettighetsengasjement, internasjonale avtaler.

I en tid hvor global samarbeid står sentralt, har Norge tatt på seg viktige internasjonale forpliktelser for å bekjempe voldtekt og beskytte ofrene. Disse forpliktelsene understreker viktigheten av forebygging, etterforskning og utvikling av politikk som håndterer denne alvorlige problemstillingen.

En av de mest fremtredende konvensjonene som Norge har sluttet seg til, er Europarådets konvensjon for å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, også kjent som Istanbulkonvensjonen. Denne konvensjonen, som trådte i kraft i Norge i november 2017, pålegger statene å ta konkrete skritt for å beskytte kvinner mot vold og sikre effektive tiltak for forebygging og etterforskning.

I tillegg ratifiserte Norge i 2018 Europarådets konvensjon om vern av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk, kjent som Lanzarotekonvensjonen. Denne konvensjonen styrker barns rettigheter og setter klare retningslinjer for forebygging, beskyttelse og etterforskning av overgrep mot barn.

Norges engasjement stopper ikke der. Landet har også tilsluttet seg flere andre internasjonale konvensjoner som setter standarder for kampen mot voldtekt. Dette inkluderer Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, FNs kvinnediskrimineringskonvensjon, FNs konvensjon om barns rettigheter, FNs Torturkonvensjon, FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, FNs erklæring om urfolksrettigheter og ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater.

Unge og seksualovergrep: Medisinske vurderinger og utfordringer

3. oktober 2023 av advokatwulff

seksualovergrep, unge, medisinske vurderinger, overgrepsmottak, gynekologiske undersøkelser, normalvariasjoner, jomfruhinne, kulturbakgrunn, anatomiske endringer, konfidensielle opplysninger, traume, barneavdelinger, samarbeid, behandling, oppfølging, sensitivitet, personvern, åpenhet, nasjonal retningslinje, kvalitet, kompetanse, individuelle behov, omsorg, støtte, helsepersonell, holistisk tilnærming, problemstilling, forebygging, helsevesenet, ungdoms helse.

Når vi betrakter unge som har opplevd seksualovergrep, er det viktig å anerkjenne deres unike fysiologiske og følelsesmessige behov. Anatomi og fysiologi i kjønnsorganene gjennomgår betydelige endringer og variasjoner med alderen. Dette betyr at det kan være krevende å tolke funn hos unge i forbindelse med overgrep, spesielt knyttet til anatomiske aspekter som jomfruhinnen. En grundig forståelse av normalvariasjoner i kroppens struktur, sammen med kunnskap om supplerende undersøkelsesteknikker, er avgjørende for å utføre nøyaktige vurderinger.

Det oppstår spesielle utfordringer når man vurderer unge jenter eller kvinner med ulike kulturbakgrunner. Noen ganger blir man bedt om å bekrefte jomfrustatus, en oppgave som kan være komplisert. Historiske og konfidensielle opplysninger om tidligere samleier kan påvirke denne vurderingen, og små anatomiske endringer kan tolkes som tegn på samleie. Det er viktig å unngå uttalelser om jomfrudom, da dette kan ha uforutsette og dramatiske konsekvenser for både pasienten og de antatte overgriperne.

Undersøkelsene ved overgrepsmottak må skreddersys for å møte de unges behov. Unge kan oppleve sin første gynekologiske undersøkelse etter et overgrep som traumatisk, og omtanke fra helsepersonell kan bidra til at de føler seg trygge. Overgrepsmottakene har unike utfordringer i forhold til barneavdelingene når det gjelder behandling og oppfølging.

Samhandling mellom overgrepsmottak, barneavdeling og gynekologisk avdeling er nødvendig for vurdering og behandling av funn og skader knyttet til kjønnsorganene hos unge i ulike aldre. Mens primærhelsetjenesten kan bidra med medisinsk behandling og sikring av spor, spiller barneavdelingene en viktig rolle i kommunikasjon med barn og foreldre. Vurderinger av barnets behov bør alltid veie tungt, og samarbeidet mellom ulike medisinske enheter sikrer best mulig omsorg.

Når unge oppsøker helsepersonell, må det legges vekt på respekt og sensitivitet. Å tilby muligheten til å snakke alene er avgjørende, ettersom noen unge kan oppleve lojalitetskonflikter eller behov for personvern. For å oppnå åpenhet og tillit er det viktig å tilpasse språk og tilnærming til den unges alder og erfaringer. Generelle samtaler om seksualitet, vold og overgrep gir en mulighet til å adressere unges usikkerheter og bekymringer.

Kilde: Layout 1 (helsedirektoratet.no)

Er det en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og å bli en overgriper? En gjennomgang av forskningen

14. august 2023 av advokatwulff

Seksuelle overgrep er en av de mest ødeleggende og skadelige formene for vold som en person kan oppleve. Ofte kan overgrepene føre til en rekke langvarige fysiske og psykologiske effekter som kan ha en betydelig innvirkning på en persons livskvalitet. Blant disse kan nevnes depresjon, angst, PTSD, søvnproblemer, lav selvfølelse, selvskading og selvmordstanker. Men hva skjer når ofrene for disse overgrepene selv blir overgripere? Er det en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og selv bli en overgriper?

Selv om temaet kan virke tabu og vanskelig å snakke om, er det viktig å huske på at det finnes en stor mengde forskning som ser på denne problemstillingen. Mens noen studier tyder på at det er en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og senere bli en overgriper, viser andre studier at denne sammenhengen ikke er like tydelig.

En studie publisert i Journal of Interpersonal Violence i 2017 undersøkte sammenhengen mellom å ha vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen og senere seksuell vold mot andre. Studien fant at selv om det var en sammenheng mellom å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep i barndommen og å begå seksuelle overgrep mot andre senere i livet, var denne sammenhengen langt fra universell. Forskerne fant at bare en mindre andel av de som hadde opplevd seksuelle overgrep i barndommen, faktisk ble overgripere senere i livet.

En annen studie publisert i tidsskriftet Child Abuse & Neglect i 2019 undersøkte også sammenhengen mellom å ha vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen og senere risiko for å begå seksuelle overgrep. Forskerne fant at selv om det var en økt risiko for å begå seksuelle overgrep blant de som hadde opplevd overgrep som barn, var denne sammenhengen sterkest for de som også hadde opplevd andre former for mishandling eller omsorgssvikt i barndommen.

Disse studiene indikerer at selv om det er en sammenheng mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og senere bli en overgriper, er denne sammenhengen langt fra universell eller enkel. Forskningen tyder på at det er en rekke faktorer som kan påvirke denne sammenhengen, inkludert tidligere traumer, eksponering for vold og andre former for omsorgssvikt.

Selv om forskningen kan gi noen svar på spørsmålet om sammenhengen mellom å ha opplevd seksuelle overgrep og å bli en overgriper, er det viktig å huske på at alle individer er forskjellige. Det er derfor viktig at alle som har opplevd overgrep, blir møtt med støtte og omsorg, uavhengig av hva forskningen sier.

Referanser:

Loh, C., & Gidycz, C. A. (2017). Child sexual abuse, psychological distress, and perpetration of contact sexual violence among college men. Journal of Interpersonal Violence, 32(5), 645-665.

Sigurvinsdottir, R., & Ullman, S. E. (2019). Childhood sexual abuse and subsequent sexual violence perpetration: A review of the empirical research literature. Child Abuse & Neglect, 96, 104099.

Jennings, A. M., & O’keefe, M. (2019). The relationship between childhood sexual abuse and adult sexual victimization and assault: A meta-analytic review. Aggression and Violent Behavior, 45, 37-50.

Jozkowski, K. N., & Peterson, Z. D. (2013). College men’s sexual aggression: The role of self-esteem, pornography consumption, and attitudes toward women. Journal of Interpersonal Violence, 28(4), 825-843.

Risikoene ved kokainbruk blant ungdom: Hjerte- og karsykdommer, avhengighet, og mer

31. juli 2023 av advokatwulff

Risikoene ved kokainbruk blant ungdom - Bistandsadvokater i vefsn kommune

Kokain har lenge vært en av de mest populære rusmidlene blant ungdom som fester, og dessverre ser det ut til at misbruket av dette stoffet øker. Kokain kan virke tiltrekkende på grunn av den kortsiktige følelsen av eufori og økt energi, men det er viktig å være klar over risikoene som er forbundet med bruk av dette stoffet.

Her er fem risikoer forbundet med bruk av kokain:

Hjerte- og karsykdommer: Kokain kan øke blodtrykket og hjertefrekvensen, noe som kan føre til hjerteinfarkt, hjerneslag og hjertesvikt.
Avhengighet: Kokain kan føre til alvorlig avhengighet, og det kan være vanskelig å slutte å bruke stoffet når man først har begynt.
Psykiske lidelser: Langvarig bruk av kokain kan føre til psykiske problemer som angst, depresjon og paranoide vrangforestillinger.
Overdose: Bruk av kokain kan føre til overdose, noe som kan være dødelig.
Kriminalitet og sosiale problemer: Bruk av kokain kan føre til kriminalitet og sosiale problemer som tap av jobb, økonomisk ruin og familieproblemer.

Det er viktig å være klar over risikoene forbundet med kokainbruk, og det er også viktig å huske på at det å bruke kokain kan ha alvorlige konsekvenser ikke bare for deg, men også for de rundt deg. Hvis du eller noen du kjenner sliter med kokainmisbruk, er det viktig å søke hjelp så snart som mulig.

Referanser:

National Institute on Drug Abuse. (2021). Cocaine DrugFacts. https://www.drugabuse.gov/publications/drugfacts/cocaine
Substance Abuse and Mental Health Services Administration. (2021). Key Substance Use and Mental Health Indicators in the United States: Results from the 2020 National Survey on Drug Use and Health. https://www.samhsa.gov/data/sites/default/files/reports/rpt47425/2020NSDUHFFRPDFWHTML/2020NSDUHFFR1PDFW090820.pdf
Mayo Clinic. (2021). Cocaine Use Disorder. https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/cocaine-use-disorder/symptoms-causes/syc-20371024

Hold deg trygg på fester: Slik beskytter du deg mot partydop og overgrep

27. juli 2023 av advokatwulff

Partydop, eller såkalte “date rape drugs”, er en alvorlig og økende bekymring på fester og sosiale arrangementer over hele verden. Disse stoffene brukes ofte av overgripere for å lamme offeret og gjøre dem sårbare for seksuelle overgrep. Selv om det er vanskelig å vite nøyaktig hvor utbredt bruken av disse stoffene er, er det viktig å være bevisst på dem og ta forholdsregler for å unngå å bli utsatt for dem.

Statistikker viser at de mest brukte partydopene i voldtektssaker er GHB, Rohypnol og ketamin. Disse stoffene kan være vanskelige å oppdage, da de ofte smaker eller lukter som vanlige drikker, og kan bli blandet inn i drinker uten at personen merker det. Derfor er det viktig å være oppmerksom og ta noen enkle forholdsregler når du er på en fest eller sosialt arrangement. Her er fem tips som kan hjelpe deg å unngå å bli utsatt for partydop:

Hold alltid øye med drinken din: Det er viktig å alltid holde et øye med drinken din og aldri la den være uten tilsyn. Hvis du skal forlate den for en stund, bør du enten be noen du stoler på om å se etter den, eller bestille en ny en når du kommer tilbake.
Ikke drikk fra en åpen eller delt flaske eller kopp: Hvis du ikke er sikker på hvor drikken din kommer fra, bør du unngå å drikke den. Drikk heller fra en egen flaske eller kopp som du kan holde kontroll på.
Vær forsiktig med å ta imot drinker fra fremmede: Hvis noen tilbyr deg en drink, bør du være forsiktig med å ta imot den, spesielt hvis du ikke kjenner personen godt. Det er bedre å være på den sikre siden og bestille din egen drink.
Vær oppmerksom på dine egne grenser: Det er viktig å være oppmerksom på hvor mye alkohol du drikker og å kjenne dine egne grenser. Jo mer du drikker, desto mer sårbar blir du for overgrep.
Reis med venner eller i en gruppe: Det er alltid tryggere å reise med venner eller i en gruppe enn å gå alene. Hvis du planlegger å drikke, bør du også sørge for at noen i gruppen holder seg edru og kan se etter deg.

Å ta disse enkle forholdsreglene kan hjelpe deg å unngå å bli utsatt for partydop og andre farlige situasjoner på fester og sosiale arrangementer. Husk alltid at din egen sikkerhet bør være øverst på prioriteringslisten, og hvis du mistenker at noe er galt, bør du alltid søke hjelp og støtte fra venner eller autorisert personell.

Her er tre eksterne lenker som beskriver hvordan de mest brukte partydopene virker på kroppen:

Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold i nære relasjoner

23. mai 2023 av advokatwulff

Artikkel 4 i Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, også kjent som Istanbul-konvensjonen, er en av de mest kritiske bestemmelsene i konvensjonen. Artikkel 4 krever at statene tar alle nødvendige tiltak for å beskytte kvinner mot all form for vold i nære relasjoner, inkludert fysisk, seksuell, psykologisk og økonomisk vold.

Fysisk vold i nære relasjoner kan være alt fra slag, spark og kvelning til trusler om å bruke vold og tvang. Seksuell vold inkluderer handlinger som voldtekt, seksuell tvang og tvungen prostitusjon. Psykologisk vold kan manifestere seg som trakassering, trusler, kontroll og isolasjon, mens økonomisk vold kan være alt fra begrensning av økonomisk frihet til økonomisk utpressing og tvang.

Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen krever at statene utvikler en helhetlig tilnærming til forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Dette betyr at det må tas hensyn til alle aspekter av volden og at det må utvikles tiltak som tar hensyn til de spesielle utfordringene kvinner møter.

Konvensjonen krever også at statene gir kvinner tilgang til hjelp og støtte når de har blitt utsatt for vold i nære relasjoner. Dette inkluderer tilgang til krisesentre og hjelpelinjer, samt psykologisk og økonomisk støtte. Det er viktig at kvinner som har blitt utsatt for vold i nære relasjoner får tilstrekkelig hjelp og støtte, slik at de kan gjenoppta livene sine og bygge seg opp igjen etter traumatiske opplevelser.

En annen viktig bestemmelse i artikkel 4 er kravet om at stater må sikre at politi og rettsvesen håndterer saker om vold i nære relasjoner på en riktig og profesjonell måte. Dette innebærer at politiet må ha tilstrekkelig opplæring og ressurser for å håndtere disse sakene, og at rettsvesenet må gi ofrene rettferdighet og beskyttelse.

Istanbul-konvensjonen er en viktig avtale som gir et felles rammeverk for å beskytte kvinner mot vold i nære relasjoner. Artikkel 4 i konvensjonen er avgjørende for å sikre at kvinner får den beskyttelsen og støtten de trenger når de har blitt utsatt for vold. Det er viktig at alle stater som har signert og ratifisert konvensjonen, tar ansvar for å implementere den på en effektiv måte og sikre at kvinner og jenter beskyttes mot vold og overgrep.

De vanligste psykiske diagnosene etter seksuelle overgrep i barndommen

20. mai 2023 av advokatwulff

Seksuelle overgrep kan ha alvorlige konsekvenser for barns psykiske helse og velvære. I noen tilfeller kan overgrepene føre til utvikling av psykiske lidelser senere i livet. Ifølge forskning kan flere diagnoser innen psykisk helse være vanlige hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en av de vanligste diagnosene hos personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. PTSD kan føre til symptomer som flashbacks, mareritt, angst, depresjon, og en generell følelse av å være “nummen” eller “fjern”. PTSD kan også føre til søvnproblemer, problemer med konsentrasjon og hukommelse, og en tendens til å være overvåkende eller paranoid.

Depresjon er en annen vanlig diagnose hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Depresjon kan føre til symptomer som følelser av tristhet, håpløshet, hjelpeløshet og tap av interesse i aktiviteter som tidligere ble ansett som hyggelige. Personer som lider av depresjon kan også oppleve søvnproblemer, tap av appetitt, lav energi og selvmordstanker.

Angstlidelser, inkludert generalisert angstlidelse (GAD), panikklidelse og sosial angstlidelse, er også vanlige diagnoser hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Angstlidelser kan føre til symptomer som overdreven bekymring, panikkanfall, skjelving, svette og hjertebank.

Dissosiasjon er en annen vanlig reaksjon hos personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn. Dissosiasjon refererer til en forstyrrelse i evnen til å oppleve følelser og kroppssensasjoner på en integrert måte. Dissosiative symptomer kan inkludere depersonalisering, hvor personen føler seg frakoblet fra kroppen sin, og derealisasjon, hvor verden rundt dem virker uvirkelig eller drømmeaktig.

Selvskading og suicidal atferd kan også forekomme hos personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn. Selvskading kan omfatte kutting, brenning eller skade på annen måte, og kan være en måte å takle følelsesmessig smerte på. Selvmordstanker og selvmordsforsøk kan også være en konsekvens av å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn.

Det er viktig å merke seg at ikke alle som har opplevd seksuelle overgrep vil utvikle en psykisk lidelse, og at det kan ta tid før symptomer utvikler seg. Det er imidlertid viktig å søke hjelp dersom man har opplevd seksuelle overgrep som barn og opplever symptomer på psykiske lidelser. Terapi og støtte kan hjelpe til å håndtere og redusere symptomene.

Kilder:

American Psychiatric Association. (2013). Diagnostic and statistical manual

Barn som bor på krisesenter over lengre tid: problemstillinger og mulige løsninger

12. mai 2023 av advokatwulff

Krisesenteret er en livreddende ressurs for mange kvinner og barn som opplever vold og overgrep i hjemmet. På krisesenteret kan de få beskyttelse, rådgivning, støtte og omsorg i en vanskelig situasjon. Men hva skjer når barn må bo på krisesenter over lengre tid? Hvilke problemstillinger reiser det, og hva kan gjøres for å hjelpe disse barna?

Det å bo på krisesenter over lengre tid kan ha alvorlige konsekvenser for barnas utvikling og trivsel. Barn som opplever å være på flukt fra vold og overgrep kan ha økt risiko for psykiske problemer, som angst og depresjon. De kan også ha vansker med å etablere stabile relasjoner og oppleve følelsesmessig ustabilitet. Å bo på krisesenter kan også innebære å være på et sted som er preget av konstant forandring og usikkerhet, noe som kan føre til at barna opplever en høy grad av stress.

Krisesenteret vil gjøre sitt beste for å gi barna en trygg og stabil hverdag, men det kan være utfordrende å gi barna den nødvendige omsorgen og oppfølgingen over lengre tid. Krisesenteret har ofte begrenset plass og ressurser, og det kan være vanskelig å gi barna nok tid og oppmerksomhet når det er mange andre som også trenger hjelp.

En mulig løsning kan være å tilby familier som bor på krisesenter over lengre tid, en bolig utenfor krisesenteret. Dette kan gi familien en mulighet til å etablere en mer stabil hverdag og gi barna en mulighet til å bli mer trygge og stabile. En annen løsning kan være å gi barna tilgang til spesialisthjelp, som psykologisk støtte og terapi.

Det er også viktig å huske på at barn som bor på krisesenter har rettigheter. De har rett til å bli hørt, og deres meninger og ønsker må tas på alvor. Barnekonvensjonen pålegger staten å sikre at alle barn har tilgang til nødvendig omsorg og beskyttelse, og at deres beste interesser blir ivaretatt.

For å hjelpe barn som bor på krisesenter over lengre tid, må det tas en helhetlig tilnærming. Dette innebærer å tilby familien en trygg bolig og tilgang til spesialisthjelp, samtidig som barnas rettigheter og beste interesser blir ivaretatt. Det er viktig at samfunnet jobber for å forebygge vold og overgrep, slik at færre familier må oppleve å måtte bo på krisesenter. Men så lenge det er behov for krisesenter, må vi også jobbe for å sikre at barna får den hjelpen og støtten de trenger for å kunne leve et trygt og godt liv.

Vold og overgrep i Norge – en dyster virkelighet

10. mai 2023 av advokatwulff

vold og overgrep, omfangsstudie, nasjonal undersøkelse, Norge, voksne, telefonintervju, kvinner, menn, nære relasjoner, seksuell vold, alvorlig vold, forebygging, håndtering, barndom, voldsutsatte, hjelp og støtte, forskningsprogram, Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, delfinansiering

Den nylig publiserte rapporten fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) om omfanget av vold og overgrep i den norske befolkningen gir oss et dystert bilde av virkeligheten. I løpet av perioden juni 2021 til juni 2022 ble 4299 personer intervjuet om sine erfaringer med vold og overgrep, og funnene er alarmerende.

Rapporten viser at vold og overgrep er et alvorlig samfunnsproblem i Norge. Kvinner er særlig utsatt for alvorlig vold i nære relasjoner og seksuell vold, mens menn er mer utsatt for fysisk vold. Det er bekymringsfullt at vold i nære relasjoner og alvorlige seksuelle overgrep ser ut til å øke, og at flere av deltakerne i denne studien rapporterer om alvorlig vold, sammenliknet med deltakerne i den forrige omfangsundersøkelsen.

Det er også verdt å merke seg at politi og rettsvesen var bare kjent med en liten andel av volden, og under halvparten av de utsatte hadde snakket med helsepersonell om det de hadde vært utsatt for. Dette viser at det er behov for bedre samarbeid mellom ulike sektorer, og at det må satses mer på å hjelpe de utsatte.

Rapporten peker på viktige satsingsområder når det gjelder forebygging og håndtering av vold og overgrep i Norge. Det er viktig å forebygge vold fra tidlig alder, fordi den ser ut til å ramme en betydelig andel av befolkningen allerede i barndommen. Forebygging må skje på flere nivå, og voldsutsatte må få tilstrekkelig hjelp og støtte i etterkant.

Vi som samfunn har et ansvar for å ta dette problemet på alvor og jobbe aktivt for å redusere omfanget av vold og overgrep. Det er viktig at vi lytter til de som har blitt utsatt for vold og overgrep, og at vi gir dem den hjelpen og støtten de trenger. Bare på den måten kan vi skape et tryggere samfunn for alle.

Slik sikrer vi barn og ungdom en voldsfri hverdag

5. mai 2023 av advokatwulff

Vold og overgrep mot barn og unge er en av våre store samfunnsutfordringer. Dessverre er ungdommene også utsatt for krenkelser fra voksne med makt, og det er en reell bekymring at ungdommene selv krenker hverandres grenser. I dette blogginnlegget skal vi se på hva som kan gjøres for å sikre at barn og unge får nødvendig kunnskap og beskyttelse mot alle typer vold og overgrep.

Ungdommene vet ikke nok

Som nevnt i teksten, så vet ungdommene for lite om hva som er ulovlig og forstår i for liten grad konsekvensene av det som skjer. Dette viser hvor viktig det er å gi dem riktig opplæring. Som foreldre og samfunn har vi et ansvar for å gi barn og ungdom kunnskap om deres rettigheter og hvordan de kan beskytte seg selv.

Vold og overgrep må forebygges

Forebygging av vold og overgrep er en nøkkel i arbeidet mot denne samfunnsutfordringen. Det er viktig å starte med forebygging tidlig, og vi må lære barn og ungdom om deres rett til beskyttelse mot alle typer vold, inkludert seksuell vold. I skolene bør det undervises om temaet, og det bør være lett tilgjengelig informasjon om hvor de kan få hjelp.

Barn og ungdom trenger hjelp og oppfølging

Det er viktig å gi barn og ungdom en trygg arena der de kan fortelle om overgrep og vold de har opplevd. De må også vite hvor de kan henvende seg for å få hjelp og oppfølging dersom de opplever vold eller overgrep. Som samfunn må vi sørge for at det finnes tilstrekkelig med hjelpetilbud og at de er tilgjengelige for alle som trenger det.

FNs barnekonvensjon gir barn egne rettigheter

FNs barnekonvensjon gir barn egne rettigheter som er viktige for arbeidet mot vold og overgrep. Som et land som har forpliktet seg til å oppfylle konvensjonen, må vi sørge for at vi gjør det vi kan for å beskytte barn og ungdom mot vold og overgrep.

Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold og overgrep i Europa

3. mai 2023 av advokatwulff

Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, også kjent som Istanbul-konvensjonen, er en av de viktigste internasjonale avtalene som omhandler kjønnsbasert vold og overgrep. Konvensjonen ble utarbeidet i 2011 og trådte i kraft i 2014, og har til nå blitt signert og ratifisert av 45 europeiske land, inkludert Norge.

Formålet med Istanbul-konvensjonen er å beskytte kvinner mot alle former for vold og overgrep, og å sikre at stater tar effektive tiltak for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. Konvensjonen anerkjenner at vold mot kvinner er et alvorlig brudd på menneskerettighetene, og at det er et samfunnsproblem som krever en helhetlig tilnærming.

En av de viktigste bestemmelsene i Istanbul-konvensjonen er kravet om at statene må sikre at vold i nære relasjoner blir straffeforfulgt og at ofrene får tilgang til beskyttelse og hjelpetiltak. Konvensjonen krever også at det etableres nasjonale hjelpelinjer og krisesentre for kvinner som er utsatt for vold i nære relasjoner, og at det gis tilstrekkelige ressurser til å gi hjelp og støtte til ofrene.

Istanbul-konvensjonen har også en rekke andre bestemmelser som er viktige for å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Konvensjonen krever blant annet at stater tar effektive tiltak for å endre holdninger og praksis som fører til vold og overgrep, og at det gis opplæring til politi og rettsvesen for å sikre at de håndterer saker om vold i nære relasjoner på en riktig og profesjonell måte.

En annen viktig bestemmelse i Istanbul-konvensjonen er kravet om at stater må ta hensyn til kjønnsperspektivet i all politikk og praksis som omhandler vold og overgrep. Dette innebærer at stater må ta hensyn til de spesielle utfordringene kvinner møter i forbindelse med vold i nære relasjoner, og at de må utvikle tiltak som tar hensyn til kvinnenes behov og perspektiver.

Istanbul-konvensjonen har vært gjenstand for mye debatt og motstand i enkelte land, spesielt på grunn av bestemmelsene om kjønnsperspektiv og LHBTI-rettigheter. Likevel er konvensjonen en viktig avtale som gir en felles standard for beskyttelse av kvinner mot vold og overgrep. Det er viktig at alle stater som har signert og ratifisert konvensjonen, tar ansvar for å implementere den på en effektiv måte og sikre at kvinner og jenter beskyttes mot vold og overgrep.

Artikkel 6 i Istanbul-konvensjonen: Ofrenes rett til tilgang til nødvendige tjenester og støtte

16. april 202318. februar 2023 av advokatwulff

Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, også kjent som Istanbul-konvensjonen, er et viktig instrument for å beskytte kvinner mot vold og overgrep i nære relasjoner. Artikkel 6 i konvensjonen har som formål å sikre at ofre for vold og overgrep får tilgang til de nødvendige tjenestene og støtten de trenger for å gjenopprette sin fysiske og psykiske helse og få tilbake kontrollen over sitt eget liv.

Artikkel 6 fastsetter at partene skal iverksette tiltak for å sikre at ofre for vold og overgrep får tilgang til adekvate helsetjenester. Dette inkluderer både fysiske og psykiske helsetjenester, som skal være tilgjengelige og tilpasset ofrenes individuelle behov. Partene skal også sørge for at helsepersonell har den nødvendige opplæringen for å kunne identifisere og behandle ofre for vold og overgrep på en profesjonell og sensitiv måte.

Videre fastsetter artikkel 6 at partene skal sørge for at ofre for vold og overgrep får tilgang til passende juridisk hjelp og støtte. Dette innebærer at ofrene skal ha tilgang til rettshjelp og bistand i forbindelse med anmeldelse og rettsforfølgning av gjerningspersonene. Partene skal også sørge for at ofrene får informasjon om deres rettigheter og muligheter for å få erstatning.

Artikkel 6 inneholder også bestemmelser om at partene skal sørge for at ofrene får tilgang til passende bolig, arbeid og utdanning. Dette er viktig for å sikre at ofrene får muligheten til å bygge opp sitt eget liv og få tilbake kontrollen over sin egen situasjon. Partene skal også sørge for at ofrene får økonomisk støtte og hjelp til å finne midlertidig eller permanent bolig.

Det er viktig å merke seg at artikkel 6 ikke bare gjelder kvinner som har vært utsatt for vold og overgrep, men også menn, barn og andre personer som er utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner. Artikkelen fastsetter at partene skal sørge for at alle ofre for vold og overgrep får tilgang til de nødvendige tjenestene og støtten de trenger, uavhengig av kjønn, alder, seksuell orientering eller andre faktorer.

I Norge har Istanbul-konvensjonen blitt ratifisert og er dermed en del av norsk lov. Dette innebærer at norske myndigheter er forpliktet til å implementere konvensjonen og sørge for at ofre for vold og overgrep får den nødvendige hjelpen og støtten de trenger.

Barn utsatt for vold i familien – En skjult og ødeleggende virkelighet

28. april 20232. februar 2023 av advokatwulff

Barn utsatt for vold i familien - Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland

Barn er de mest sårbare medlemmene i samfunnet vårt og når de opplever vold i familien kan det føre til store psykiske og fysiske skader. Dessverre er dette en virkelighet for mange barn i Norge i dag. Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har 21 prosent av ungdommer opplevd fysisk vold fra en eller begge foreldre i løpet av oppveksten. Dette er en alarmerende statistikk som krever økt bevissthet og handling fra samfunnet.

Det er viktig å påpeke at vold i familien ikke bare handler om fysisk mishandling. Også psykisk vold og vold mellom foreldre kan ha store konsekvenser for barna. Å være vitne til vold mellom foreldrene kan skape store traumer hos barna og føre til langvarige psykiske problemer. Det er derfor viktig å ta problemet med vold i familien på alvor og gi barna den støtten de trenger for å komme seg gjennom traumene.

Selv om det har vært en nedgang i mindre alvorlig vold fra foresatte siden 1960-årene, er det fortsatt en urovekkende høy andel barn som opplever grov vold fra sine foreldre. Det er derfor nødvendig å fortsette arbeidet med å øke kunnskapen om konsekvensene av vold og endre holdningene til fysisk avstraffelse som ledd i barneoppdragelsen.

For å bekjempe vold i familien er det viktig med økt oppmerksomhet og åpenhet rundt problemet. Det må også settes inn tiltak for å hjelpe familier som er rammet av vold og gi barna den støtten de trenger. Dette kan være gjennom terapi, krisesentre og andre støttetiltak som kan hjelpe barna til å bearbeide traumene og komme seg videre i livet.

Hva er SSA?

19. mars 20235. november 2020 av advokatwulff

Problematisk og skadelig seksuell atferd (SSA) – SSA er en forkortelse for Problematisk og skadelig seksuell atferd hos barn og ungdom. Les mer om Problematisk og skadelig seksuell atferd (SSA) hos Betanien Sykehus

En annen ressurs på området er brosjyren “Behandlingstilbudet til barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd”

fra Helse Sør-Øst. Brosjyren gir en oversikt over behandlingstilbudet som finnes for barn og ungdom som viser problematisk eller skadelig seksuell atferd. Det er viktig å være oppmerksom på denne typen atferd, da det kan ha alvorlige konsekvenser for både offer og gjerningsperson.

SSA kan omfatte alt fra å eksponere seg selv til å ha seksuell kontakt med en annen person uten samtykke. Dette kan skje mellom jevnaldrende eller mellom barn og voksne. Det er viktig å huske på at barn og ungdom som utøver SSA også kan være ofre for seksuelle overgrep eller ha opplevd andre former for traumer.

Behandlingstilbudet som finnes for barn og ungdom med problematisk eller skadelig seksuell atferd kan variere fra terapi og samtaler til ulike former for gruppeterapi og døgnbehandling. Mange av behandlingstilbudene har fokus på å lære barn og ungdom om grenser, respekt og samtykke, samt å utvikle deres sosiale ferdigheter og evne til å håndtere utfordrende situasjoner på en trygg og konstruktiv måte.

Som voksen er det viktig å ta ansvar for å beskytte barn og ungdom mot seksuell utnyttelse, samtidig som man er oppmerksom på tegnene på problematisk og skadelig seksuell atferd. Det er også viktig å være støttende og hjelpsom for de som trenger behandling og støtte for å endre sin atferd. Jo tidligere man kan intervenere og tilby riktig hjelp, desto bedre er sjansen for å forebygge alvorlige konsekvenser og sikre at alle barn og ungdom har en trygg oppvekst.