Fremme lekenhet på krisesenter for barn med voldserfaring

krisesenter, lek, barn, voldserfaring, tilrettelegging, lekenhet, utvikling, trygghet, uteområder, fysisk sikkerhet, aktiviteter, samvær, kommunikasjon, følelsesuttrykk, sosiale ferdigheter, gruppelek, observasjon, foreldre, familieliv, trivsel, mestring, empati, kreativitet, glede, lekeoase, lekemiljø, lekeparadis, lekens betydning, positiv utvikling, håndtering av stress, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i Mosjøen, bistandsadvokater i Mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i Vefsn kommune, advokat Christian Wulff Hansen er bistandsadvokat i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland, Finn advokater i Mosjøen, Advokater i Vefsn kommune, Beste advokatfirma på Helgeland, Bistandsadvokat i Nordland, Lokale advokater i Mosjøen sentrum, Advokatkontor i Vefsn, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Oversikt over advokattjenester i Vefsn, Bistandsadvokater på Helgeland, Juridisk hjelp i Nordland, Finn bistandsadvokat i Mosjøen, Advokater på Helgeland, Rettshjelp i Mosjøen, Juridisk bistand i Vefsn, Advokatfirmaer i Mosjøen sentrum, Bistandsadvokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Bistandsadvokat i Vefsn, Advokatfirmaet Helgeland Mosjøen, Finn advokathuset Wulff i Mosjøen, Juridisk rådgivning på Helgeland, Oversikt over juridiske tjenester i Nordland

Barn som har opplevd vold kan ofte slutte å leke, da frykten og kampen for å overleve tar all deres energi. Selv om de befinner seg på et krisesenter og er fysisk trygge, går ikke evnen til å leke automatisk tilbake. Derfor må et krisesentertilbud tilpasset barns særskilte behov (jf. krisesenterloven § 3) oppmuntre til lek på forskjellige måter.

Krisesenterets lokaler bør være designet for å tilrettelegge for lek og lekenhet, tilpasset ulike aldersgrupper, inkludert ungdommer. Barn må ha muligheten til å utfolde seg fritt og bevege seg. Tilgjengeligheten av leker, tilpasset barnas alder og interesser, er også viktig. Å skape lekemiljøer som inspirerer og fremmer kreativitet vil gi barna mulighet til å utforske og skape.

Trygge utearealer for bekymringsløs lek

Krisesenteret må sørge for uteområder som er trygge og tilrettelagt for barns lek og bevegelse. Disse områdene bør være sikret mot inntrenging, i henhold til forskrift om fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet (§ 3). Å tilbringe tid utendørs er gunstig for barns velvære og gir dem mulighet til å utforske verden på en bekymringsløs måte.

Lekenhet som lim – Samvær og aktiviteter

Krisesenteret kan bidra til lek og lekenhet gjennom positivt og støttende samvær, samt gjennom konkrete aktiviteter. Dette gjelder både i ansattes omgang med hverandre og med brukerne. Å skape en atmosfære som preges av lekenhet, selv når det også kan romme alvor og smerte, vil gi brukerne en følelse av trygghet og støtte. Å kunne leke sammen vil også bidra til at det vonde og vanskelige blir lettere å bære.

Lek som språk – Kommunikasjon gjennom lek

For noen barn kan det være vanskelig å uttrykke seg verbalt, men leken kan være et uttrykksfullt språk for dem. Krisesenteret kan benytte leken som et verktøy for å støtte barns utvikling av empati og sosiale ferdigheter. Leken gir barn mulighet til å uttrykke sine erfaringer og følelser på en naturlig måte. Lekeslåssing og annen rollespill kan også bidra til å øke barns kompetanse til å regulere egne følelser og tolke andres følelser, som igjen styrker deres sosiale forståelse.

Samarbeid og observasjon – Lek i grupper

Noen krisesentre arrangerer egne grupper for barn. Gjennom lek i slike grupper kan barnas utvikling, samhørighet og håndtering av stress og negative følelser styrkes. Lek i gruppe gir barna muligheten til å skape sammen, lære av hverandre og utvikle nye ferdigheter. Krisesenteret kan bidra med en liste over aktuelle leker og aktiviteter som kan inspirere til lek og kreativitet.

Lekens betydning for foreldre

Foreldre som lever med vold, kan oppleve utfordringer med å opprettholde et godt og lekent samspill med barna. Krisesenteret spiller en viktig rolle i å opplyse foreldre om hvor viktig leken er, både for barnets trivsel og for utviklingen av gode relasjoner til andre barn, til forelderen selv og til andre mennesker. Krisesenteret kan stimulere til aktiviteter hvor foreldre og barn kan gjøre ting sammen som oppleves som lystbetonte, og dermed gjenopprette gleden og betydningen av lek i familielivet.

Krisesenteret har en unik mulighet til å være en lekeparadis for barn som har opplevd vold. Ved å tilrettelegge lokalene, skape trygge utearealer og tilby aktiviteter som fremmer lekenhet, kan krisesenteret bidra til en positiv utvikling og støtte barnas trivsel. Leken er et kraftfullt verktøy for barns uttrykk og utvikling, og krisesenteret har en viktig rolle i å fremme lekens betydning for både barn og foreldre. Gjennom lek kan barna finne glede, mestring og en vei til å bearbeide sine opplevelser.

Risikoene ved kokainbruk blant ungdom: Hjerte- og karsykdommer, avhengighet, og mer

Risikoene ved kokainbruk blant ungdom - Bistandsadvokater i vefsn kommune

Kokain har lenge vært en av de mest populære rusmidlene blant ungdom som fester, og dessverre ser det ut til at misbruket av dette stoffet øker. Kokain kan virke tiltrekkende på grunn av den kortsiktige følelsen av eufori og økt energi, men det er viktig å være klar over risikoene som er forbundet med bruk av dette stoffet.

Her er fem risikoer forbundet med bruk av kokain:

  1. Hjerte- og karsykdommer: Kokain kan øke blodtrykket og hjertefrekvensen, noe som kan føre til hjerteinfarkt, hjerneslag og hjertesvikt.
  2. Avhengighet: Kokain kan føre til alvorlig avhengighet, og det kan være vanskelig å slutte å bruke stoffet når man først har begynt.
  3. Psykiske lidelser: Langvarig bruk av kokain kan føre til psykiske problemer som angst, depresjon og paranoide vrangforestillinger.
  4. Overdose: Bruk av kokain kan føre til overdose, noe som kan være dødelig.
  5. Kriminalitet og sosiale problemer: Bruk av kokain kan føre til kriminalitet og sosiale problemer som tap av jobb, økonomisk ruin og familieproblemer.

Det er viktig å være klar over risikoene forbundet med kokainbruk, og det er også viktig å huske på at det å bruke kokain kan ha alvorlige konsekvenser ikke bare for deg, men også for de rundt deg. Hvis du eller noen du kjenner sliter med kokainmisbruk, er det viktig å søke hjelp så snart som mulig.

Referanser:

  1. National Institute on Drug Abuse. (2021). Cocaine DrugFacts. https://www.drugabuse.gov/publications/drugfacts/cocaine
  2. Substance Abuse and Mental Health Services Administration. (2021). Key Substance Use and Mental Health Indicators in the United States: Results from the 2020 National Survey on Drug Use and Health. https://www.samhsa.gov/data/sites/default/files/reports/rpt47425/2020NSDUHFFRPDFWHTML/2020NSDUHFFR1PDFW090820.pdf
  3. Mayo Clinic. (2021). Cocaine Use Disorder. https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/cocaine-use-disorder/symptoms-causes/syc-20371024

Barn utsatt for vold i familien – En skjult og ødeleggende virkelighet

Barn utsatt for vold i familien - Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland

Barn er de mest sårbare medlemmene i samfunnet vårt og når de opplever vold i familien kan det føre til store psykiske og fysiske skader. Dessverre er dette en virkelighet for mange barn i Norge i dag. Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har 21 prosent av ungdommer opplevd fysisk vold fra en eller begge foreldre i løpet av oppveksten. Dette er en alarmerende statistikk som krever økt bevissthet og handling fra samfunnet.

Det er viktig å påpeke at vold i familien ikke bare handler om fysisk mishandling. Også psykisk vold og vold mellom foreldre kan ha store konsekvenser for barna. Å være vitne til vold mellom foreldrene kan skape store traumer hos barna og føre til langvarige psykiske problemer. Det er derfor viktig å ta problemet med vold i familien på alvor og gi barna den støtten de trenger for å komme seg gjennom traumene.

Selv om det har vært en nedgang i mindre alvorlig vold fra foresatte siden 1960-årene, er det fortsatt en urovekkende høy andel barn som opplever grov vold fra sine foreldre. Det er derfor nødvendig å fortsette arbeidet med å øke kunnskapen om konsekvensene av vold og endre holdningene til fysisk avstraffelse som ledd i barneoppdragelsen.

For å bekjempe vold i familien er det viktig med økt oppmerksomhet og åpenhet rundt problemet. Det må også settes inn tiltak for å hjelpe familier som er rammet av vold og gi barna den støtten de trenger. Dette kan være gjennom terapi, krisesentre og andre støttetiltak som kan hjelpe barna til å bearbeide traumene og komme seg videre i livet.

Barnahus på Island: Et helhetlig og trygt senter for barn i sedelighetssaker

Barnahus, Island, sedelighetssaker, barn, medisinske funksjoner, rettslige funksjoner, helhetlig støtte, samling av tjenester, styrke barnets opplevelse, tillitvekkende omgivelser, vanlig boligområde, dommeravhør, videofilming av avhør, aktører i avhøret, barnevern, påtalemyndighet, politi, mistenkte, bistandsadvokat, foreldre, medisinsk undersøkelse, terapi, vitne i retten, hurtig oppfølging, grundig oppfølging, sedelighetssaker med barn.

:
Barnahus er et bemerkelsesverdig initiativ som ble opprettet på Island i 1998. Dette senteret har som mål å samle alle medisinske og rettslige funksjoner i sedelighetssaker som involverer barn, på ett sted. Hensikten er å lette byrden for barnet ved å unngå kontakt med mange forskjellige instanser. I dette blogginnlegget vil vi utforske Barnahus på Island, et sted hvor barn får helhetlig støtte, og hvor ansatte følger barnet gjennom hele prosessen frem til det foreligger en dom i saken.

Trygge og barnevennlige omgivelser:
Barnahus har skapt et miljø som er gjennomført barnevennlig og tillitvekkende. Selve huset er lokalisert i et vanlig boligområde, og tanken bak dette er å gi barnet en følelse av trygghet og normalitet. Ved å skape en slik atmosfære bidrar Barnahus til å redusere barnets opplevelse av stress og ubehag i en allerede utfordrende situasjon.

Dommeravhør i sedelighetssaker:
Barnahus har ansatte som er ansvarlige for gjennomføringen av dommeravhør i sedelighetssaker. En av de ansatte foretar avhøret, som videofilmes og overføres til et annet rom der de andre aktørene kan følge forklaringen. Dette ligner på norske dommeravhør, hvor vanligvis dommeren, forsvareren, barnets bistandsadvokat, barnevernet, påtalemyndigheten og politiet er til stede. Disse aktørene kan kommunisere med intervjueren og stille spørsmål under avhøret. I noen tilfeller kan også mistenkte være til stede, men barnets foreldre hører ikke barnets forklaring.

Hurtig og grundig oppfølging:
I akutte saker kan avhør gjennomføres innen få dager, mens det generelt tar i gjennomsnitt 17 dager fra mistanke til avhøret finner sted. På Barnahus er det også mulighet for medisinsk undersøkelse av barnet. I tillegg tilbyr senteret terapi utført av en annen person enn den som intervjuet barnet i dommeravhøret. Denne personen blir alltid innkalt som vitne i retten, og dette bidrar til å sikre barnets velvære og oppfølging gjennom hele prosessen.

Barnahus på Island representerer et bemerkelsesverdig og beundringsverdig konsept for å håndtere sedelighetssaker som involverer barn. Ved å samle alle nødvendige tjenester og funksjoner på ett sted, gir Barnahus barnet en trygg og helhetlig opplevelse gjennom hele rettsprosessen. Gjennom dommeravhør, medisinske undersøkelser og terapeutisk støtte, sikrer Barnahus at barnets rettigheter blir ivaretatt og at deres velvære blir prioritert. Dette innovative initiativet fortjener anerkjennelse og kan tjene som et verdifullt eksempel for andre land i håndteringen av sedelighetssaker med barn som berørte parter.

Vold blant barn og unge er en alvorlig problemstilling

rettens adgang, utvisning, vitneforklaring, straffesak, rettssal, tiltalt, vitneavhør, uforbeholden forklaring, anonym vitneførsel, fornærmede, etterlatte, vitne, rettssikkerhet, rettssystemet, prosessordning, domstolloven, rettslig prosess, bevisførsel, rettens beslutning, rettigheter, vitnesbyrd, rettsmøte, juridisk adgang, rettslig vurdering, rettferdighet, rettssalen, lovmessige bestemmelser, domstolspraksis, straffeprosessloven, bistandsadvokat Mosjøen, advokat Mosjøen, helgeland advokat, nordland advokat, bistandsadvokat helgeland, advokat nordland, advokatbistand Mosjøen, juridisk hjelp Mosjøen, rettshjelp Mosjøen, juridisk bistand helgeland, advokattjenester Mosjøen, rettsrådgivning Mosjøen, advokatkontor Mosjøen, juridiske tjenester helgeland, advokatfirma Mosjøen, juridisk rådgivning helgeland, advokathjelp Mosjøen, rettssaker Mosjøen, rettslig bistand helgeland, advokatpraksis Mosjøen,

Vold blant barn og unge er en alvorlig problemstilling som ikke kan ignoreres. Det er viktig å forstå risikofaktorer som kan øke sannsynligheten for at barn og unge blir utsatt for vold og seksuelle overgrep. Dette vil gjøre det lettere å identifisere og forebygge slike situasjoner.

Ifølge Mossige og Dyb (2009) er rusproblemer og psykiske problemer hos foreldre en av de største risikofaktorene for vold mot barn og unge. Når foreldre har slike problemer, kan det føre til at de mister kontrollen og begår voldshandlinger mot sine egne barn. Dette kan føre til alvorlige fysiske og psykiske konsekvenser for barnet.

En annen risikofaktor er familiens levekår. Ifølge Mossige og Stefansen (2016) har ungdom fra familier med dårlig råd og rusproblemer hos foreldre høyere risiko for å bli utsatt for fysisk vold fra sine egne foreldre sammenlignet med andre ungdommer. Dette understreker viktigheten av å øke bevisstheten rundt hvordan økonomisk vanskeligheter kan føre til vold i hjemmet.

I tillegg viser forskning at personer med samisk bakgrunn har en høyere risiko for å bli utsatt for vold, både fysisk, psykisk og seksuelt i barndommen (Eriksen, 2015). Dette kan skyldes en kombinasjon av faktorer, inkludert kulturelle og sosioøkonomiske forskjeller. Det er viktig at det settes inn tiltak for å redusere denne risikoen og sikre at samiske barn og unge er beskyttet mot vold og overgrep.

Det er også verdt å merke seg at vold og seksuelle overgrep forekommer hyppigere i familier med dårlig økonomi (Mossige & Stefansen, 2007; 2016; Myhre, 2015). Dette understreker viktigheten av å øke bevisstheten rundt økonomisk vanskeligheter og hvordan det kan påvirke familien og barnas liv.

Samlet sett er det tydelig at det er flere risikofaktorer som kan føre til at barn og unge blir utsatt for vold og seksuelle overgrep. For å beskytte våre barn og unge, må vi ta tak i disse risikofaktorene og sette inn tiltak for å forebygge vold og overgrep i hjemmet. Vi må også sikre at de som blir utsatt for vold og overgrep får nødvendig hjelp og støtte for å kunne komme seg videre i livet.

Hvem følger barna til avhør på barnehuset?

følge verge barnehuset

Det er som regel mor eller far som følger barna, men noen ganger er mor, far eller begge mistenkt eller har en slik rolle at det oppnevnes setteverge. Det er likevel ikke settevergen som følger barna til avhør. Det e som regel en person de kjenner og har tillit til som f.eks en lærer. Barn har også bistandsadvokat ved slike avhør, men bistandsadvokaten har ikke en rolle i tilknytning til det praktiske med å besørge barnets oppmøte på barnehuset.

Trenger du bistandsadvokat? Ring 751 75 800

Det er viktig å påpeke at valg av person som følger barnet til avhør på barnehuset er en svært viktig avgjørelse. Det er avgjørende at barnet føler seg trygg og ivaretatt under hele prosessen, og at personen som følger barnet til avhør har god kjennskap til barnets behov og følelser.

Ofte vil barnets foreldre eller foresatte være de mest naturlige personene til å følge barnet til avhør, men i tilfeller der foreldrene er mistenkt eller har en rolle i saken, vil det bli oppnevnt en setteverge. Settevergen vil da ha ansvar for å ivareta barnets interesser og følge barnet til avhør på barnehuset.

Selv om settevergen har ansvar for å ivareta barnets interesser, er det ikke alltid at det er settevergen som følger barnet til avhør. Dette vil ofte være en person som barnet kjenner og har tillit til, som for eksempel en lærer eller en annen voksenperson i barnets liv.

Det er også viktig å understreke at barnet har rett til å ha med seg en bistandsadvokat under avhøret på barnehuset. Bistandsadvokaten vil kunne gi råd og veiledning til barnet, og sørge for at barnets rettigheter blir ivaretatt i saken. Det er likevel ikke bistandsadvokatens oppgave å besørge barnets oppmøte på barnehuset eller å følge barnet til avhøret.

Dersom du eller noen du kjenner har vært utsatt for en straffbar handling og ønsker å få bistand fra en bistandsadvokat, kan du ringe Bistandsadvokatens kontor på telefonnummer 751 75 800 for mer informasjon og veiledning.