Besøksforbudets utvidede anvendelse: høyesteretts kjennelse

besøksforbud, straffeprosessloven, fotballsupportere, vakter, rettspraksis, beskyttelse, Høyesterett, presedens, forholdsmessighet, straffesak, kjennelse, lovfortolkning, sportsarrangementer, sikkerhet, rettigheter, frihet, rettsvesen, beslutning, lovgivning, lovlig, rettslig, serveringssteder, alkoholbevilling, supportermiljø, vold, orden

Høyesteretts ankeutvalg kom med en viktig kjennelse den 20. juni 2014, som setter en betydningsfull presedens når det gjelder anvendelsen av besøksforbud i henhold til straffeprosessloven § 222a. Denne kjennelsen utvider bruken av besøksforbud til å inkludere beskyttelse av fotballsupportere og vakter på fotballkamper, både på selve arenaene og i de tilknyttede spise- og skjenkestedene.

Besøksforbudets varighet og omfang

I denne saken hadde politiet pålagt en fotballsupporter et besøksforbud med virkning fra kl. 08.00 på kampdagen til kl. 08.00 dagen etter, og det skulle vare frem til 29. oktober 2014. Besøksforbudet forbød denne personen å oppholde seg på sportsklubben Åråsen stadion og dens umiddelbare nærhet på kampdager, samt på andre lag sin arena og dens umiddelbare nærhet på deres kampdager. I tillegg ble han forbudt å oppholde seg på en rekke serveringssteder i Skedsmo kommune med alkoholbevilling og deres umiddelbare nærhet.

Beskyttelse av supportere og vakter

Bakgrunnen for besøksforbudet var å beskytte fotballsupportere fra andre lag og vakter som var til stede på Lillestrøm Sportsklubbs kamper, både på arenaene og på spise- og skjenkestedene i tilknytning til kampene. Besøksforbudet ble begrunnet med den reelle faren for at denne personen ville begå straffbare handlinger overfor andre supportere i forbindelse med kampene. Dette inkluderte alvorlige hendelser som angrep på motstanderlagets supportere ved bruk av våpen som hammer, balltre og steinkasting. Denne personen hadde også tidligere vært involvert i vold og ordensforstyrrelser knyttet til supportermiljøet.

Presedens og forholdsmessighet

Høyesteretts ankeutvalg kom til at besøksforbudet i denne saken var rettet mot en tilstrekkelig avgrenset krets av personer og ikke var for omfattende i sitt omfang. De vurderte at besøksforbudet, som gjaldt for et begrenset tidsrom, hadde som formål å hindre handlinger med alvorlige konsekvenser for de berørte partene. Selv om det innebar at denne personen ikke kunne følge kampene eller delta i det sosiale livet rundt dem på de angitte stedene, ble besøksforbudet ansett som rimelig og forholdsmessig.

Besøksforbud: En beskyttelse mot potensiell fare

besøksforbud, rettsvern, juridiske tiltak, strafferett, beskyttelse, forebyggende tiltak, påtalemyndighet, forholdsmessighet, nærliggende fare, straffbare handlinger, utilregnelighet, sanksjoner, lovens bredde, potensiell fare, fredskrenkelser, straffeprosessloven, juridiske aspekter, historisk kontekst, tvangsmiddel, individuelle rettigheter, rettssystemet, lovverket, krenkelse, rettssaker, juridisk praksis, rettslige rammer, rettssikkerhet, beskyttelsesordre, rettslig beskyttelse, lovlig inngripen.

Besøksforbud, et juridisk virkemiddel som har fått økende oppmerksomhet i vår moderne tid, utgjør en kraftfull beskyttelse mot ulike former for trusler og uønsket atferd. Dette spørsmålet har til hensikt å belyse betydningen av besøksforbud som et forebyggende tiltak, samt de juridiske aspektene som omgir det.

Lovens bredde

Straffeprosessloven § 222 a gir påtalemyndigheten myndighet til å nedlegge besøksforbud i ulike situasjoner. Det kan være når det er rimelig grunn til å tro at en person planlegger å begå en straffbar handling mot en annen person, forfølge noen, krenke en annens fred eller forstyrre orden på en måte som er spesielt belastende for en annen person. Loven definerer dermed et bredt spekter av situasjoner hvor besøksforbud kan anvendes som et forebyggende virkemiddel.

Forholdsmessighetsprinsippet

Selv om loven gir myndighetene rom til å nedlegge besøksforbud i ulike situasjoner, er ikke dette ubegrenset. Forholdsmessighetsprinsippet, som er fastsatt i første ledd fjerde punktum av § 222 a, er en viktig begrensning. Dette prinsippet krever at beslutningen om besøksforbud må være forholdsmessig til den påståtte trusselen eller forstyrrelsen. Dette sikrer at tiltaket ikke brukes vilkårlig og beskytter individuelle rettigheter.

Historisk betraktning

Besøksforbudet har sin opprinnelse som et “forebyggende tiltak,” og ikke som et tvangsmiddel. Denne historiske konteksten kaster lys over hensikten bak besøksforbudet, som primært er å forebygge straffbare handlinger og beskytte potensielle ofre. Dets plassering i straffeprosessloven, skilt fra etterforskning og forfølgning av straffbare handlinger, underbygger denne forebyggende tilnærmingen.

Nærliggende fare

Kravet om “nærliggende fare” for å nedlegge besøksforbud, som innebærer en sannsynlighetsovervekt, understreker alvoret i situasjonene hvor dette tiltaket kan brukes. Det er ikke tilstrekkelig at det bare er en fjern mulighet for trussel eller fare; det må være en reell og påviselig fare for at en straffbar handling kan begås.

Begrensninger og sanksjoner

Besøksforbud kan pålegges med visse begrensninger i henhold til § 222 a tredje ledd, som gir myndighetene muligheten til å tilpasse tiltaket til de spesifikke omstendighetene i hver sak. Det er også viktig å merke seg at besøksforbud kan nedlegges selv overfor personer som ikke er strafferettslig ansvarlige på grunn av utilregnelighet.

Krenkelse av besøksforbud er ikke uten konsekvenser, og straffeloven § 168 bokstav b fastsetter bot eller fengsel inntil ett år som sanksjon for brudd på besøksforbudet.