Formkrav og notoritet
- Skriftlighet, datering og signatur er minstekrav
- Kravet gjelder også ved beslutning om ikke å iverksette etterforskning
- Klart skille mellom sak- og personnivå må fremgå
Henleggelsesbeslutningen er et prosessuelt vedtak med selvstendige rettsvirkninger. Den skal foreligge skriftlig, være datert og underskrevet av kompetent påtalemyndighet. Formkravet sikrer notoritet, presisjon og etterprøvbarhet. Når etterforskning har vært iverksatt, er dette uomstridt. Likevel må det samme kravet gjelde når myndigheten beslutter å ikke iverksette etterforskning i en sak som er registrert, enten saken er opprettet etter anmeldelse eller av eget tiltak som etterforsknings- eller undersøkelsessak. Hensynet er det samme: Det må kunne konstateres hva som er avgjort, av hvem, og på hvilket rettslig grunnlag, og at beslutningen er egnet til å utløse underretning og klage.
Elektronisk signatur er tilstrekkelig der loven krever underskrift. Dette forenkler saksbehandlingen uten å redusere kravet til notoritet. Det kan likevel ikke erstatte innholdskravene: beslutningen må være entydig i hva den gjelder, og den må ha en presis angivelse av hvilket forhold – eller hvilke forhold – som er avgjort.
Et særtrekk ved henleggelsesvedtak er at de må angi om de treffes på saksnivå eller overfor en bestemt person. Denne distinksjonen styrer rekkevidden av rettsvirkningene. En personrettet henleggelse kan åpne for videre forfølgning mot andre eller for undersøkelser på saksnivå, mens en saksrettet henleggelse bringer saken i sin helhet til opphør. Uklare formuleringer kan føre til feilslutninger – i ytterste konsekvens at noe anses henlagt uten at det var tilsiktet. Det er derfor et kjernekrav at adressat, forhold og nivå fremgår uttrykkelig.
I samme spor ligger underretningsplikten. Når beslutningen gjelder en registrert sak, skal anmelder som hovedregel underrettes om at etterforskning ikke iverksettes. Dette bygger både på hensynet til forutberegnelighet og på lovgivers uttrykkelige forutsetning om klagerett. Underretningen er ikke en formalitet; den knytter frister og muliggjør kontroll med om form- og innholdskrav er fulgt.
- Skriftlighet, datering og signatur er ufravikelige krav.
- Omfang og nivå (sak/person) må identifiseres i selve vedtaket.
- Underretning og klageinformasjon må følge avgjørelsen.
Når beslutningen utformes, må den knyttes til korrekt henleggelsesgrunn. Bruken av standardiserte koder er praktisk, men de erstatter ikke begrunnelse. Koden angir rettslig ankerfeste; begrunnelsen gir saken innhold. Dette har to funksjoner: for det første sikrer det partenes mulighet til å forstå og eventuelt påklage; for det andre gir det et pålitelig statistikkgrunnlag for styring og likebehandling. Presis koding og presis språkbruk er derfor del av formkravet i vid forstand.
Begrunnelsens innhold og rekkevidde
- Henleggelsesgrunn må kobles til faktum og bevisbildet
- Offentlig interesse-vurderinger krever konkretisering
- Underretning må gjøre klageretten reell
Begrunnelsesplikten skal binde sammen faktum, rettslig grunnlag og konklusjon. Ved bevismessige begrunnelser må det fremgå hvilke hovedmomenter som er vurdert og hvorfor ytterligere etterforskning ikke antas å endre bildet. Ved rettslige begrunnelser må det klargjøres om hindringen gjelder straffbarhet, foreldelse, utilregnelighet, død eller andre forhold. Ved henleggelse fordi forfølgning ikke er i det offentliges interesse, skal det fremgå hvilke hensyn som er vektet. Slike avveininger kan ikke presenteres som rene ressurshensyn; de må knyttes til lovens formål og sakens karakter.
Begrunnelsen må også synliggjøre forholdet mellom det som henlegges, og det som eventuelt forfølges videre. Der sakskomplekser inneholder flere forhold eller flere mulige gjerningspersoner, er det ikke tilstrekkelig å konstatere at tiltale tas ut for noe. At enkelte forhold forfølges, betyr ikke at øvrige forhold er henlagt, med mindre dette er uttrykkelig besluttet eller fremgår klart av kontekst og ordlyd. Også her er struktureringen av vedtaket avgjørende: overskrifter, identifikasjon av forhold og eksplisitt konklusjon for hvert forhold reduserer risikoen for misforståelser.
Begrunnelsens presisjonsnivå må tilpasses sakstypen. I enkelte kategorier – særlig integritetskrenkelser – skjerpes kravet til å redegjøre for etterforskningens omfang og bevisvurderingen. Dette følger ikke av et krav om lang utredning, men av at vedtaket skal være etterprøvbart for partene og for kontrollinstanser. Et kortfattet vedtak kan oppfylle lovens krav dersom det er substansielt og presist. Formuleringer som i realiteten uttrykker skyldvurderinger uten domstolskontroll må unngås; uskyldspresumsjonen gjelder også ved henleggelse.
Underretningens funksjon er å knytte rettigheter til innholdet i vedtaket. Den skal angi henleggelsesgrunn, klagefrist og hvor klagen skal sendes. Fornærmede og anmelder må få nok informasjon til å vurdere om vedtaket bør angripes. Uten en slik sammenheng mellom begrunnelse og underretning blir klageretten illusorisk. Tilsvarende skal beslutninger om ikke å iverksette etterforskning gjøres kjent for anmelderen med klageanvisning, nettopp fordi lovgiver har forutsatt at disse beslutningene kan påklages.
Et særpunkt er elektronisk signatur. Der loven krever underskrift, er elektronisk signatur likestilt forutsatt at løsningen oppfyller tekniske krav. Dette er relevant i hele beslutningsløpet – fra vedtaksteksten til underretningen – og medvirker til at beslutninger kan dokumenteres og kontrolleres uten formtap. Det fritar imidlertid ikke for øvrige minstekrav.
Til slutt skal begrunnelsen ta høyde for at vedtaket kan skape presedens i egen organisasjon. Bruken av koder og uttrykksmåter påvirker praksis over tid. Ved å synliggjøre rettslig grunnlag og faktiske premisser gir vedtaket et korrekt utgangspunkt for senere likeartede saker. Dette styrker både intern kvalitetssikring og offentlig innsyn i påtalemyndighetens valg.
Kilder:
– Riksadvokaten, Rundskriv nr. 2/2025 Henleggelse av straffesaker (se særlig punkt 1.5 om formalisering og begrunnelse, samt fotn. 21–22).
– Lovdata: Straffeprosessloven § 4 b (elektronisk signatur).
– Riksadvokaten, omtale av nytt rundskriv om henleggelse (ikrafttredelse og bakgrunn).
– Riksadvokaten, Rundskriv 3/2018 (Kvalitetsrundskrivet) – krav til kvalitet, underretning og offentlig kommunikasjon.
– Stortinget: Ot.prp. nr. 53 (1995–96) – klagerett over påtalevedtak m.v. (saksinformasjon og forarbeidsbakgrunn).
