Når en person blir utsatt for straffbar adferd som vold eller seksuelle overgrep, er det fullt mulig å la være å anmelde. Det finnes verken plikt fra fornærmedes side eller noe automatisk ansvar når anmeldelse uteblir. Likevel er det mange praktiske, juridiske og samfunnsmessige argumenter for å velge å anmelde. Anmeldelse er aldri en tvungen … Les mer
Noen blir oppnevnt bistandsadvokat uten å ha bedt om en bestemt person. Det skjer fordi retten oppnevner raskt, og fordi etterforskningen ikke skal stanse mens formaliteter avklares. Ordningen er praktisk. Men den er ikke ment å binde deg til en relasjon som ikke fungerer. Bistandsadvokaten skal ivareta interessene dine etter loven, være tilgjengelig, forklare gangen … Les mer
Barn og unge som kommer til Statens barnehus i Bodø, møter straffesakens rammer på en annen måte enn voksne. Prosessen er tilrettelagt for at forklaringen skal sikres tidlig og korrekt, og at belastningen for den som forklarer seg, blir så liten som mulig. I dette løpet har bistandsadvokaten et tydelig mandat: å sørge for at … Les mer
Kort forklart: Når bistandsadvokaten ikke tydeliggjør fornærmedes rettigheter til informasjon, innsyn, erstatning og påtalebeslutninger, oppstår misnøye og mistillit. Informasjonsplikten er et kjerneelement i bistandsrollen, og svikt her er en av de vanligste årsakene til at fornærmede bytter advokat. For mange fornærmede starter møtet med rettssystemet i en tilstand av usikkerhet. Etter en anmeldelse følger et … Les mer
Straffeprosessloven § 93 a kaster lys over en viktig del av det norske rettssystemet: rollen og betydningen av bistandsadvokater. Bistandsadvokaten spiller en sentral rolle i å støtte fornærmede og etterlatte i straffesaker, spesielt i saker hvor det har oppstått alvorlige konsekvenser, som dødsfall. Fornærmede med bistandsadvokat Fornærmede i en straffesak, hvor det er oppnevnt en … Les mer
I det norske rettssystemet, hvor fokus ofte ligger på den tiltaltes rettigheter, kan fornærmedes behov for innsyn i sakens dokumenter bli oversett. Dette er en arena hvor flere lover, regler og retningslinjer krysser hverandres veier. Fornærmedes rett til dokumentinnsyn er ikke bare et spørsmål om åpenhet, men også et spørsmål om beskyttelse. Straffeprosessloven gir fornærmede … Les mer
Etter begjæring fra påtalemyndigheten og med siktedes samtykke kan tingretten pådømme en sak uten tiltalebeslutning og hovedforhandling (tilståelsesdom), når visse vilkår er oppfylt. Dette gjelder situasjoner der den straffbare handlingen ikke kan medføre fengsel i mer enn 10 år, og siktede har gitt en uforbeholden tilståelse som styrkes av øvrige opplysninger. Tilsvarende gjelder for overtredelser … Les mer
Straffeprosessloven § 203 regulerer beslaglegging av ting som anses som bevis i en straffesak, samt ting som kan inndras eller kreves utlevert av fornærmede. Formålet med bestemmelsen er å sikre rettssikkerheten og bevare bevisene under behandlingen av straffesaken. I henhold til loven kan ting som anses å ha betydning som bevis beslaglegges inntil dommen er … Les mer
Når det foreligger en skjellig grunn til mistanke om seksuallovbrudd som omfatter visse alvorlige straffbare handlinger, kan det være nødvendig å klarlegge om mistenkte er smittet med en seksuelt overførbar infeksjon. I henhold til straffeprosessloven § 157 a reguleres adgangen til kroppslig undersøkelse av mistenkte for å avdekke deres smittestatus. Dette blogginnlegget vil se nærmere … Les mer
Innledning: Vitner spiller en viktig rolle i straffesaker for å bringe frem sannheten. I henhold til straffeprosessloven § 129 reguleres adgangen til forhandling for vitner og muligheten til å stille vitner mot hverandre. Dette blogginnlegget vil se nærmere på bestemmelsene i § 129, med fokus på fornærmedes rettigheter og unntakene fra reglene om adgang til … Les mer
Straffesaker involverer ikke bare den siktede og påtalemyndigheten, men også fornærmede eller andre skadelidte. Straffeprosessloven § 3 gir disse partene visse rettigheter når det gjelder å fremme rettskrav. I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på bestemmelsene i § 3 og hvilke krav som kan fremmes av fornærmede og skadelidte i straffesaker. § 3 – … Les mer
I rettssaker spiller vitneprov til stor betydning for å oppnå rettferdighet. Imidlertid er det visse unntak fra vitneplikten for visse nære relasjoner til siktede. I henhold til straffeprosessloven § 122 reguleres unntakene for vitneplikt. Dette blogginnlegget vil se nærmere på bestemmelsene i § 122, med fokus på fornærmedes rolle og unntakene fra vitneplikt for nære … Les mer
Straffeprosessloven § 236 er en bestemmelse som gjelder rettighetene til fornærmede i straffesaker. Hensikten med denne bestemmelsen er å sikre at fornærmede blir hørt og tatt hensyn til under etterforskningen og eventuell påtale av en straffbar handling. Første gang fornærmede blir avhørt, skal han eller hun spørres om sitt syn på om lovbruddet bør påtales. … Les mer
Det korte svaret er at det skal fornærmede og etterlatte få beskjed om første gangen de har kontakt. Dette er altså en av de viktigste rettighetene en fornærmet har. Bestemmelsen finner du i straffeprosessloven § 107 B. § 107 b.Politiet skal informere om muligheten for å få oppnevnt bistandsadvokat ved første kontakt med fornærmede og … Les mer