fornærmedes rettigheter

Bistandsadvokatens rolle i straffesaker: En støtte for fornærmede og etterlatte

av
Bistandsadvokat, straffeprosessloven § 93 a, fornærmedes rettigheter, etterlattes støtte, strafferett, norsk rettssystem, rettshjelp i straffesaker, pårørendes rettigheter, juridisk representasjon, rettssikkerhet, alvorlige kriminelle handlinger, juridisk støtte, rettsprosess for fornærmede, etterlatte i straffesaker, strafferettslig beskyttelse.

Straffeprosessloven § 93 a kaster lys over en viktig del av det norske rettssystemet: rollen og betydningen av bistandsadvokater. Bistandsadvokaten spiller en sentral rolle i å støtte fornærmede og etterlatte i straffesaker, spesielt i saker hvor det har oppstått alvorlige konsekvenser, som dødsfall.

Fornærmede med bistandsadvokat

Fornærmede i en straffesak, hvor det er oppnevnt en bistandsadvokat etter § 107 a, får en unik støtte og representasjon i rettsprosessen. Bistandsadvokaten sørger for at fornærmedes interesser og rettigheter blir ivaretatt gjennom hele rettsprosessen. Dette er spesielt viktig i saker hvor fornærmede kan oppleve prosessen som vanskelig eller traumatisk.

Etterlattes rettigheter og støtte

Straffeprosessloven § 93 a definerer også hvem som regnes som etterlatte i tilfeller hvor noen har dødd som følge av en straffbar handling. Dette inkluderer den avdødes ektefelle eller samboer, barn, og foreldre. Lovens regler om rekkefølge av rettigheter til etterlatte sikrer at de nærmeste pårørende får nødvendig støtte og representasjon.

Interessant er det at når avdøde var under 18 år, vil rettighetene alltid først tilkomme den som hadde foreldreansvar. Dette underbygger lovens intensjon om å gi ekstra beskyttelse til mindreårige og deres nærmeste pårørende i svært vanskelige tider.

Bistandsadvokaten i praksis

I praksis betyr bistandsadvokatens rolle at de etterlatte, i tillegg til fornærmede, får en stemme i rettsprosessen. Bistandsadvokaten hjelper med å navigere i rettssystemet, tilby rådgivning, og sikre at deres klienters rettigheter og behov blir hørt og respektert. Dette er særlig viktig i saker som involverer alvorlige kriminelle handlinger, hvor de etterlatte kan stå overfor en rekke utfordringer, fra emosjonell belastning til kompleksiteten i rettsprosessen.

Fornærmedes Rett til Dokumentinnsyn

av
Fornærmedes rettigheter, Dokumentinnsyn i rettssaker, Straffeprosessloven, Riksadvokatens veileder, Sivilombudets rolle, Åpenhet i rettssystemet, Personvern i rettssaker, Norsk rettssystem, Påtalemyndighetens rolle, Europeisk menneskerettskonvensjon, Ytringsfrihet, Informasjonsfrihet, Rettsprosess, Etterforskningens integritet, Innsynsbegjæringer, Avsluttede rettssaker, Pågående rettssaker, Sensitive rettssaker, Fornærmedes beskyttelse, Juridiske retningslinjer, Borgernes rettigheter, Rettssikkerhet, Juridisk veiledning, Rettsdokumenter, Rett til informasjon, Rettslig transparens, Fornærmedes behov, Rettslig dokumentasjon, Rettslig åpenhet, Rettslige begrensninger

I det norske rettssystemet, hvor fokus ofte ligger på den tiltaltes rettigheter, kan fornærmedes behov for innsyn i sakens dokumenter bli oversett. Dette er en arena hvor flere lover, regler og retningslinjer krysser hverandres veier.

Fornærmedes rett til dokumentinnsyn er ikke bare et spørsmål om åpenhet, men også et spørsmål om beskyttelse. Straffeprosessloven gir fornærmede rett til innsyn i relevante dokumenter, men denne retten er ikke absolutt. Det kan være begrensninger knyttet til etterforskningens integritet eller hensynet til personvern. Dette er en balansegang hvor påtalemyndigheten må vurdere flere faktorer.

Riksadvokatens veileder gir en dypere forståelse av hvordan innsynsrett skal håndteres, spesielt i lys av den europeiske menneskerettskonvensjonen. Veilederen gir også retningslinjer for hvordan innsyn kan håndteres i avsluttede og pågående saker, noe som gir en ekstra dimensjon til fornærmedes rettigheter.

Sivilombudet, som ofte fungerer som en vaktbikkje for borgernes rettigheter, har også en rolle å spille her. Ombudet kan gripe inn dersom det er grunn til å tro at fornærmedes rett til dokumentinnsyn ikke er blitt tilstrekkelig ivaretatt. Dette gir en ekstra sikkerhetsnett for fornærmede og sikrer at deres rettigheter ikke blir oversett.

Men hva skjer når rettssaken er over? Fornærmede har fortsatt rett til dokumentinnsyn, både for å kunne forberede seg til eventuelle senere rettsprosesser og for å ha dokumentasjon. Dette er spesielt viktig i saker som involverer sensitive temaer, hvor fornærmede kan ha behov for å forstå hele bildet av hva som har skjedd.

Kilder:

Tilståelsesdom og fornærmedes interesser: En balansegang i straffesaker

av
fornærmedes rettigheter, straffeprosessloven § 248, tilståelsesdom, fornærmedes interesser, rettferdighet i straffesaker, vern om fornærmede, rett til å bli hørt, fornærmedes bistandsadvokat, rettigheter i rettssalen, straffesak uten hovedforhandling, særreaksjon og forvaring, beskyttelse av fornærmede, strafferettslig prosess, rettferdig rettssystem, siktedes samtykke, rettighetsbeskyttelse, rettssikkerhet i straffesaker, rettsmøte som fjernmøte, særbehandling i straffesaker, fornærmedes informasjonsrett, tilståelsens betydning, fornærmedes advokat, rett til uttalelse i rettsmøtet, bevisføring i straffesaker, domsavsigelse uten tiltale, styrket vern for fornærmede, rettssystemets omstendigheter, forsvaret av fornærmedes rettigheter, informert om rettsmøtet, rett til begrunnelse, begjæring om tilståelsesdom

Etter begjæring fra påtalemyndigheten og med siktedes samtykke kan tingretten pådømme en sak uten tiltalebeslutning og hovedforhandling (tilståelsesdom), når visse vilkår er oppfylt. Dette gjelder situasjoner der den straffbare handlingen ikke kan medføre fengsel i mer enn 10 år, og siktede har gitt en uforbeholden tilståelse som styrkes av øvrige opplysninger. Tilsvarende gjelder for overtredelser av vegtrafikkloven og mindre alvorlige lovbrudd som normalt kun ville medført bot.

Begjæringen fra påtalemyndigheten skal inneholde spesifikke opplysninger og begrunnelse for hvorfor vilkårene for tilståelsesdom er oppfylt. Siktedes forsvarer og bistandsadvokat for fornærmede har rett til å uttale seg før saken blir tatt opp til doms. Det er viktig å merke seg at saker som involverer særreaksjon eller forvaring ikke kan pådømmes ved tilståelsesdom.

Retten har også muligheten til å beslutte at rettsmøtet skal holdes som fjernmøte med bildeoverføring, dersom siktede samtykker og retten anser det som hensiktsmessig og forsvarlig under de gitte omstendighetene.

Det er også en plikt for retten å underrette bistandsadvokaten for fornærmede om påtalemyndighetens begjæring om tilståelsesdom og varsle om det kommende rettsmøtet. Dette sikrer at fornærmedes interesser blir ivaretatt på en adekvat måte.

Beslaglegging av bevis: Sikring av rettssikkerhet og bevisintegritet i et fornærmedeperspektiv

av
beslaglegging av bevis, bevare bevis, straffeprosessloven § 203, inndragning av ting, utlevering av ting, rettssikkerhet, rettskraftig dom, sikre bevis, bevisførsel, elektroniske lagringsmedier, rettssamarbeid, internasjonal kriminalitet, rettslig hjelp, fremmed stat, rettferdig behandling, straffesak, rettsprosess, bevisbeskyttelse, bevisintegritet, rettssikkerhetsgaranti, juridisk hjelp, straffbar handling, fornærmedes rettigheter, bevismateriale, rettstvist, rettslig samarbeid, rettferdig rettergang, bevishåndtering, bevisvern, etterforskning

Straffeprosessloven § 203 regulerer beslaglegging av ting som anses som bevis i en straffesak, samt ting som kan inndras eller kreves utlevert av fornærmede. Formålet med bestemmelsen er å sikre rettssikkerheten og bevare bevisene under behandlingen av straffesaken.

I henhold til loven kan ting som anses å ha betydning som bevis beslaglegges inntil dommen er rettskraftig. Dette inkluderer fysiske gjenstander, dokumenter og elektroniske lagringsmedier som kan bidra til å belyse sakens faktum og støtte opp under bevisførselen. Beslagleggingen har som formål å forhindre tap eller manipulering av bevisene før saken er endelig avgjort.

På samme måte gjelder bestemmelsen for ting som antas å kunne inndras eller utleveres av fornærmede. Dette kan være gjenstander eller eiendeler som har en tilknytning til den påståtte forbrytelsen eller som kan være relevante for oppklaringen av saken. Ved å beslaglegge eller inndra slike ting, kan man sikre at de ikke går tapt eller blir ødelagt, og at de kan benyttes som bevis i den pågående straffesaken.

I tillegg omfatter § 216 a fjerde til sjette ledd situasjoner der det foreligger en anmodning fra en fremmed stat om rettslig hjelp til utlevering av elektronisk lagrede data. Dette innebærer at de samme prinsippene og prosedyrene gjelder for beslaglegging og utlevering av slike data som bevis i saken. Rettslig samarbeid mellom stater er viktig for å bekjempe internasjonal kriminalitet og sikre at bevisene håndteres på en rettferdig og lovlig måte.

Straffeprosessloven § 203 bidrar dermed til å sikre rettssikkerheten, bevare bevisene og sikre en rettferdig behandling av straffesaker. Gjennom bestemmelsen kan man sikre at bevisene er tilgjengelige og pålitelige gjennom hele rettsprosessen.

Undersøkelse av mistenktes smittestatus: Fornærmedes rettigheter og betydning

av
fornærmedes rettigheter, mistenktes smittestatus, kroppslig undersøkelse, seksuallovbrudd, straffeprosessloven § 157 a, rettssikkerhet, undersøkelse av mistenkte, smittefare, behandling, bistandsadvokat, informasjon, veiledning, etterfølgende oppfølging, prøveresultater, smittevernloven § 6-1, rettferdig prosess, rettigheter, påtalemyndigheten, konkrete smittefarer, ubetenkelig inngrep, blodprøve, smittevern, helsepersonell, overgrepsmottak, posteksposisjonsprofylakse, fornærmedes behov, rask avklaring, privat forsvarer, påtalemessig oppgave, siktedes samtykke, offentlig forsvarer fornærmedes rettigheter, mistenktes smittestatus, kroppslig undersøkelse, seksuallovbrudd, straffeprosessloven § 157 a, rettssikkerhet, undersøkelse av mistenkte, smittefare, behandling, bistandsadvokat, informasjon, veiledning, etterfølgende oppfølging, prøveresultater, smittevernloven § 6-1, rettferdig prosess, rettigheter, påtalemyndigheten, konkrete smittefarer, ubetenkelig inngrep, blodprøve, smittevern, helsepersonell, overgrepsmottak, posteksposisjonsprofylakse, fornærmedes behov, rask avklaring, privat forsvarer, påtalemessig oppgave, siktedes samtykke, offentlig forsvarer

Når det foreligger en skjellig grunn til mistanke om seksuallovbrudd som omfatter visse alvorlige straffbare handlinger, kan det være nødvendig å klarlegge om mistenkte er smittet med en seksuelt overførbar infeksjon. I henhold til straffeprosessloven § 157 a reguleres adgangen til kroppslig undersøkelse av mistenkte for å avdekke deres smittestatus. Dette blogginnlegget vil se nærmere på bestemmelsene i § 157 a, med fokus på fornærmedes rettigheter og betydningen av slik undersøkelse.

§ 157 a – Undersøkelse av mistenktes smittestatus: Når det ikke anses som et uforholdsmessig inngrep, kan mistenkte for visse alvorlige seksuallovbrudd underkastes kroppslig undersøkelse for å avklare om de er smittet med en seksuelt overførbar infeksjon. Regelverket i § 157 første ledd annet punktum og annet ledd gjelder tilsvarende for denne undersøkelsen.

Ordre fra påtalemyndigheten: Uten mistenktes samtykke kan undersøkelsen bare utføres etter påtalemyndighetens ordre. Regelverket i § 157 fjerde ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende for slik ordre.

Resultatet av undersøkelsen og fornærmedes rettigheter: Resultatet av de innhentede prøvene skal meddeles fornærmede. Prøvene skal kun brukes i strafferettspleien. Det er viktig å merke seg at fornærmede har spesifikke rettigheter i forbindelse med undersøkelsen og resultatene.

Betydningen av rask undersøkelse og informasjon: Undersøkelsen bør gjennomføres så snart som mulig for å få rask avklaring av om fornærmede har vært utsatt for en konkret smittefare og hvilke sykdommer det eventuelt dreier seg om. Tidlig undersøkelse og rask formidling av resultatet kan være avgjørende for å vurdere behovet for etterfølgende behandling eller profylakse.

Informasjon og veiledning for fornærmede: Resultatet av undersøkelsen bør som hovedregel formidles til fornærmede gjennom bistandsadvokat eller helsepersonell, for eksempel et overgrepsmottak hvor fornærmede har mottatt hjelp. Ved positive prøveresultater bør bistandsadvokaten også sikre at spørsmålet om behandling blir vurdert av helsepersonell, i tillegg til å gi informasjon og veiledning om smittefaren i samsvar med smittevernloven § 6-1.

Vitner i straffesaker: Adgang til forhandling og vitnemotsetninger

av
Vitner i straffesaker, Adgang til forhandling, Vitnemotsetninger, Straffeprosessloven § 129, Fornærmedes rettigheter, Regler for vitner, Avhør av vitner, Vitners tilstedeværelse, Hovedforhandling i straffesaker, Unntak for fornærmede, Vitneavhør under rettssaker, Fornærmedes deltakelse, Etterlattes rettigheter, Adgang til forhandling for vitner, Regelverk for vitner, Rettsprosessen og vitner, Rettsikkerhet for fornærmede, Vitners rettigheter i straffesaker, Vitners adgang til forhandling, Vitner i rettssystemet, Vitner og deres rolle, Rettferdighet og vitnemotsetninger, Rettsbeskyttelse for fornærmede, Juridisk veiledning om vitner, Deltakelse av fornærmede i rettssaker, Adgang til forhandling før avhør, Rettslig behandling av vitner, Regelverk for vitneavhør, Informasjon om vitneavhør, Vitners tilstedeværelse under forhandling, Rettsikkerhet og vitner.

Innledning: Vitner spiller en viktig rolle i straffesaker for å bringe frem sannheten. I henhold til straffeprosessloven § 129 reguleres adgangen til forhandling for vitner og muligheten til å stille vitner mot hverandre. Dette blogginnlegget vil se nærmere på bestemmelsene i § 129, med fokus på fornærmedes rettigheter og unntakene fra reglene om adgang til forhandling.

§ 129 – Vitner og adgang til forhandling: Vitnene blir avhørt individuelt under hovedforhandlingen. Som regel bør vitnene, med unntak av fornærmede og etterlatte, ikke være til stede under forhandlingene i saken før de selv har blitt avhørt under hovedforhandlingen.

Mulighet for å stille vitner mot hverandre: Det er mulig å stille vitner mot hverandre når deres forklaringer gir grunnlag for det. Imidlertid bør dette som regel ikke gjøres før selve hovedforhandlingen. Ifølge forarbeidene er intensjonen bak bestemmelsen å regulere vitners adgang til å være til stede under forhandlingene før de selv har blitt avhørt under hovedforhandlingen. Det foreslås at hovedregelen om at vitner ikke bør være til stede under forhandlingene før de har blitt avhørt, ikke gjelder for fornærmede og etterlatte.

Fornærmedes og etterlattes rettigheter: Det er viktig å merke seg at fornærmede og etterlatte har spesielle rettigheter og kan være til stede under forhandlingene, selv før de har blitt avhørt. Dette sikrer deres deltakelse og muligheten til å følge med i saken.

Konklusjon: Straffeprosessloven § 129 gir regler om adgangen til forhandling for vitner i straffesaker. Vitnene blir vanligvis avhørt individuelt under hovedforhandlingen, og det er begrensninger på deres tilstedeværelse under forhandlingene før de selv har blitt avhørt. Fornærmede og etterlatte har imidlertid rett til å være til stede under forhandlingene, selv før deres eget avhør finner sted. Dette sikrer deres rettigheter og deltakelse i rettssaken.

Rettskrav i straffesaker: Fornærmedes og skadelidtes rettigheter i henhold til straffeprosessloven § 3

av
Rettskrav i straffesaker, Fornærmedes rettigheter, Skadelidtes krav, Straffeprosessloven § 3, Rettigheter for fornærmede, Skadelidtes erstatningskrav, Sivile krav i straffesaker, Rettskrav og straffeprosessloven, Krav mot siktede i straffesak, Erstatningskrav i straffeprosessloven, Skadeserstatning og siktedes foreldre, Krav mot kringkastingsselskaper, Ansvarsforsikring og erstatningskrav, Regresskrav og forsikringsselskap, Tap av arverett og skadesaker, Klage ved omplassering av hund, Forbud mot å ha med hund å gjøre, Skilsmissekrav og straffesaker, Ekteskapets ugyldighet i straffesaker, Offentlig avskjedskrav og embetsmenn, Rettigheter for fornærmede i straffesak, Rettskrav etter straffeprosessloven, Sivilrettslige prinsipper i straffesaker, Juridisk rådgivning for fornærmede, Sikre interesser i straffesaker, Rettslige rettigheter for skadelidte, Erstatning og rettssaker, Sivilprosedyrer i straffesaker, Skadesaker og rettslige krav, Fornærmedes rettigheter i strafferettslige saker.

Straffesaker involverer ikke bare den siktede og påtalemyndigheten, men også fornærmede eller andre skadelidte. Straffeprosessloven § 3 gir disse partene visse rettigheter når det gjelder å fremme rettskrav. I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på bestemmelsene i § 3 og hvilke krav som kan fremmes av fornærmede og skadelidte i straffesaker.

§ 3 – Rettskrav i forbindelse med straffesaker: I henhold til straffeprosessloven § 3 kan rettskrav som fornærmede eller andre skadelidte har mot siktede, fremmes i forbindelse med en sak som omfattes av § 1 eller § 2 i loven, forutsatt at rettskravet springer ut av samme handling som saken gjelder. Videre er det mulig å fremme følgende krav:

  1. Krav mot siktedes foreldre etter § 1-2 i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning.
  2. Krav mot Norsk rikskringkasting eller annen institusjon som driver kringkasting, eller mot eier eller utgiver av trykt skrift etter § 3-6 i nevnte lov.
  3. Krav mot forsikringsselskap etter kapittel II i bilansvarsloven av 3. februar 1961, samt krav mot forsikringsselskap i andre tilfeller når siktede har tegnet ansvarsforsikring, og skadelidte kan gjøre gjeldende krav direkte mot selskapet.
  4. Regresskrav som forsikringsselskap eller andre som har betalt erstatning, trygd eller pensjon i forbindelse med skaden, har mot siktede.
  5. Krav om tap av arverett etter § 72 i lov 14. juni 2019 nr. 21 om arv og dødsboskifte, samt krav om tap av retten til deling av felleseie etter § 78 a i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap.
  6. Klage over vedtak om omplassering, salg eller avliving av hund, eller forbud mot å ha med hund å gjøre etter hundeloven §§ 22 første ledd og 24, jf. § 25 tredje ledd.
  7. Krav fra den ene ektefellen mot den andre ektefellen om at ekteskapet er ugyldig eller om skilsmisse uten forutgående separasjon, jf. lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap § 16 tredje og fjerde ledd og § 23 i sak etter straffeloven § 253.

Videre gjelder det at i forbindelse med straffesaker mot en embetsmann, kan det offentlige gjøre gjeldende krav om avskjed etter statsansatteloven § 28.

Behandling av kravene: De kravene som er nevnt i § 3, anses som sivile krav og behandles i henhold til reglene i kapittel 29 i straffeprosessloven. Dette innebærer at de vanlige sivilrettslige prinsippene og prosedyrene vil gjelde for disse rettskravene.

Straffeprosessloven § 3 gir fornærmede og andre skadelidte visse rettigheter til å fremme rettskrav i forbindelse med straffesaker. Disse rettskravene kan omfatte alt fra erstatning til tap av arverett og krav om skilsmisse. Det er viktig for fornærmede og skadelidte å være klar over disse rettighetene og søke juridisk rådgivning for å sikre at deres interesser ivaretas på en riktig måte i straffesaker.

Vitneplikten og unntakene for nære relasjoner: En gjennomgang av straffeprosessloven § 122

av
Vitneplikt, Unntak fra vitneplikt, Straffeprosessloven § 122, Nære relasjoner og vitneplikt, Fritak for vitneplikt, Ektefellers vitneplikt, Slektninger og vitneplikt, Besvogrede og vitneplikt, Vitneplikt og barn, Vitner under 12 år, Ektefeller og vitneplikt, Fraskilte og vitneplikt, Ekteskapslignende forhold og vitneplikt, Rettigheter til vitneplikt, Unntak for fornærmede, Nære relasjoner i rettssaker, Rettferdighet og vitneplikt, Unntak for nære relasjoner, Juridisk veiledning om vitneplikt, Nære relasjoner og rettssikkerhet, Vitners rolle i rettssystemet, Beskyttelse av nære relasjoner, Rettsikkerhet for fornærmede, Vitner og familiære bånd, Fritak for vitneplikt og ektefeller, Fornærmedes rettigheter, Forsvar av nære relasjoner, Rettsbeskyttelse for nære relasjoner, Juridisk støtte i vitnesaker, Fritak for vitneplikt for barn, Betydningen av vitneplikt i rettssaker.

I rettssaker spiller vitneprov til stor betydning for å oppnå rettferdighet. Imidlertid er det visse unntak fra vitneplikten for visse nære relasjoner til siktede. I henhold til straffeprosessloven § 122 reguleres unntakene for vitneplikt. Dette blogginnlegget vil se nærmere på bestemmelsene i § 122, med fokus på fornærmedes rolle og unntakene fra vitneplikt for nære relasjoner.

§ 122 – Unntak fra vitneplikt for nære relasjoner: Siktedes ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og like nær besvogrede er fritatt fra vitneplikt. Dette inkluderer også ektefellen til den besvogrede. Det er viktig å merke seg at unntaket fra vitneplikt ikke gjelder for fornærmede eller vitner under 12 år.

Utvidet definisjon av nære relasjoner: Det som er bestemt om ektefeller gjelder også for fraskilte personer samt de som lever eller har levd sammen i et ekteskapslignende forhold. Dette sikrer at unntakene fra vitneplikt også gjelder for disse nære relasjonene.

Rettens mulighet til å frita vitneplikten: Retten har også myndighet til å frita vitneplikten for siktedes forlovede, fosterforeldre, fosterbarn eller fostersøsken. Dette innebærer at disse personene kan bli fritatt fra å vitne i rettssaken.

Konklusjon: Straffeprosessloven § 122 gir visse unntak fra vitneplikten for nære relasjoner til siktede. Dette inkluderer ektefeller, slektninger i rett linje, søsken og besvogrede. Fornærmede er ikke omfattet av disse unntakene. Det er viktig å forstå disse unntakene for å sikre en rettferdig rettssak og beskytte nære relasjoner fra vitneplikten.

Første gang fornærmede bli avhørt

av
Første gang fornærmede bli avhørt - advokat bistandsoppdrag Helgeland

Straffeprosessloven § 236 er en bestemmelse som gjelder rettighetene til fornærmede i straffesaker. Hensikten med denne bestemmelsen er å sikre at fornærmede blir hørt og tatt hensyn til under etterforskningen og eventuell påtale av en straffbar handling.

Første gang fornærmede blir avhørt, skal han eller hun spørres om sitt syn på om lovbruddet bør påtales. Dette betyr at fornærmede har rett til å uttrykke sin mening om hvorvidt det bør tas ut tiltale eller ikke. Påtalemyndigheten skal vurdere denne meningen i forbindelse med videre etterforskning og påtale.

I tillegg til å uttrykke sin mening om påtalespørsmålet, har fornærmede også rett til å gi uttrykk for eventuelle krav som han eller hun ønsker at påtalemyndigheten skal ta med i saken etter straffeprosessloven § 3. Dette kan for eksempel være krav om erstatning eller oppreisning.

Formålet med § 236 er å sikre at fornærmede blir hørt og tatt på alvor i straffesaker. Dette er viktig for å opprettholde tilliten til rettssystemet og for å sikre at fornærmede får den oppreisningen og erstatningen han eller hun har krav på etter en straffbar handling. Det er derfor viktig at påtalemyndigheten følger bestemmelsen og tar fornærmedes synspunkter og eventuelle krav på alvor.

Når skal politiet informere fornærmede om mulighet til å få bistandsadvokat?

av
politiet oppnevner bistandsadvokat

Det korte svaret er at det skal fornærmede og etterlatte få beskjed om første gangen de har kontakt. Dette er altså en av de viktigste rettighetene en fornærmet har. Bestemmelsen finner du i straffeprosessloven § 107 B.

§ 107 b.Politiet skal informere om muligheten for å få oppnevnt bistandsadvokat ved første kontakt med fornærmede og etterlatte.

Bistandsadvokat oppnevnes av retten. Ønsker fornærmede eller etterlatte en bestemt advokat, skal denne oppnevnes. Retten kan likevel oppnevne en annen advokat dersom oppnevnelsen av den ønskede advokaten vil føre til forsinkelse av betydning for saken, herunder til overskridelse av fristen for å avholde hovedforhandling i § 275 annet ledd annet punktum. Det samme gjelder dersom forholdene ellers gjør det utilrådelig å oppnevne advokaten. Hvis fornærmede eller etterlatte ikke har ønske om en bestemt advokat, oppnevnes en av de faste bistandsadvokatene. Fornærmede og etterlatte skal gjøres kjent med reglene om godtgjørelse til advokaten.

Dersom det vil kunne skade etterforskingen å vente på rettens oppnevning eller det skal tas tilrettelagt avhør etter § 239, kan politiet tilkalle advokat for fornærmede eller etterlatte. Den tilkalte advokat får samme stilling som en advokat oppnevnt av retten. Spørsmålet om oppnevning forelegges retten snarest mulig.

Er advokat oppnevnt og fornærmede dør før saken er avgjort, avgjør retten om oppnevningen skal stå ved lag.

For øvrig får reglene om oppnevning og tilbakekall av oppnevning av forsvarer for siktede tilsvarende anvendelse så langt de passer.