Rettslig utgangspunkt og avgrensning
- Nedsubsumering innebærer å anvende en mildere straffebestemmelse på samme faktiske forhold
- Det skal ikke treffes henleggelsesvedtak når nedsubsumering skjer
- Forutsetningen er at det fortsatt dreier seg om samme forhold i prosessuell forstand
I straffesaksbehandlingen oppstår ofte situasjoner der det opprinnelig etterforskes for et grovere lovbrudd enn det påtalemyndigheten senere finner grunnlag for å ta ut tiltale for. Dette skjer når bevisene ikke underbygger de mest alvorlige straffebestemmelsene, men likevel gir grunnlag for å anvende en mildere bestemmelse som rammer samme faktiske handling. Denne prosessen omtales som nedsubsumering.
Nedsubsumering er et prosessuelt virkemiddel og må holdes atskilt fra henleggelse. Henleggelse innebærer at saken bringes til opphør helt eller delvis uten tiltale, mens nedsubsumering markerer at påtalemyndigheten opprettholder forfølgningen, men etter en mindre alvorlig straffebestemmelse. Dette skillet er grunnleggende for å sikre presisjon i begrepsbruken og for å unngå feilregistreringer som kan skape misforståelser for både parter og offentlighet.
Et illustrerende eksempel er når et forhold etterforskes som drapsforsøk, men bevisene ikke underbygger forsett til drap. Dersom bevisene derimot gir grunnlag for tiltale for grov kroppsskade, er dette nedsubsumering. Det er fortsatt samme faktiske forhold, men vurdert etter en mildere straffebestemmelse. Påtalemyndigheten skal da ikke treffe henleggelsesbeslutning, ettersom saken fortsatt føres for retten.
Det samme gjelder i saker om vold i nære relasjoner etter straffeloven § 282. Dersom bevisene ikke når opp til mishandling som krever et sammenhengende mønster av krenkelser, men det foreligger tilstrekkelig bevis for enkeltstående handlinger, skal tiltale tas ut for disse handlingene. Det er en nedsubsumering, ikke en henleggelse. Forutsetningen er at det dreier seg om samme prosessuelle forhold, og ikke en ny sak.
Praktiske og prosessuelle konsekvenser
- Nedsubsumering påvirker tiltalespørsmålet, men ikke spørsmålet om forfølgning skal skje
- Klageretten mot nedsubsumering er avgrenset, men kan ha betydning i fornærmede saker
- Presis begrepsbruk skaper klarhet i statistikk og rettslig etterprøvbarhet
Nedsubsumering har flere praktiske konsekvenser. For det første opprettholdes strafforfølgningen, men innenfor en annen straffebestemmelse enn den som opprinnelig ble undersøkt. Det innebærer at etterforskningens resultat leder til en tiltale, men ikke nødvendigvis for det mest alvorlige alternativet. Dermed er det ikke riktig å anse saken som henlagt i noen del.
For det andre innebærer nedsubsumering at den statistiske behandlingen av saken blir annerledes enn ved henleggelse. Henleggelse kodes som en avslutning av forfølgning, mens nedsubsumering bare innebærer en justering av rettslig subsumsjon. Dette har betydning for kriminalstatistikken, for påtalemyndighetens interne styring og for offentlighetens innsyn i hvordan saker faktisk følges opp.
For det tredje reiser nedsubsumering spørsmål om klagerett. Riksadvokatens rundskriv RA-2023-2 om vold i nære relasjoner peker på at fornærmede kan ha en legitim interesse i å klage dersom de mener at nedsubsumeringen innebærer en undervurdering av alvorligheten i saken. Samtidig er klageretten avgrenset til å gjelde de rettslige avgjørelsene som faktisk setter en stopper for forfølgning. Når saken føres videre, men etter en mildere bestemmelse, er klagemuligheten snevrere.
Tre sentrale punkter tydeliggjør dette skillet:
- Henleggelse markerer at saken avsluttes helt eller delvis, mens nedsubsumering innebærer at saken føres videre.
- Henleggelse kodes og registreres som avslutning, mens nedsubsumering er en intern juridisk justering.
- Klageretten er videre ved henleggelse enn ved nedsubsumering, da sistnevnte ikke opphever forfølgningen.
Den prosessuelle forutsetningen er at det er tale om samme forhold i rettslig forstand. Dersom det derimot er tale om forskjellige handlinger, kan ikke nedsubsumering anvendes. Da må en eventuell henleggelse vurderes for det forhold som ikke gir grunnlag for tiltale. Skillet går altså mellom faktiske forhold og rettslig subsumsjon.
Nedsubsumering er dermed et uttrykk for den løpende rettslige vurdering påtalemyndigheten foretar. Det innebærer at lovanvendelsen justeres i lys av bevisbildet, uten at dette reduserer forpliktelsen til å føre saken for retten.
Kilder:
– Straffeprosessloven §§ 62 a og 70 (Lovdata)
– Straffeloven §§ 274 (grov kroppsskade) og 282 (mishandling i nære relasjoner) (Lovdata)
– Riksadvokaten, Rundskriv nr. 2/2023 (RA-2023-2) om vold i nære relasjoner
– Riksadvokaten, Rundskriv nr. 2/2025 om henleggelse av straffesaker
– NOU 2016:24 Ny straffeprosesslov
– Prop. 135 L (2010–2011) Endringer i straffeprosessloven