forskriften om avhør – Bistandsadvokaten

Ved å navigere i rettssystemet, er det av ytterste viktighet at særlig sårbare vitner, som barn, får nødvendig omsorg og støtte. For å sikre dette, har forskriften om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner flere spesifikke bestemmelser som håndterer hvordan vitner skal behandles under avhør. Denne artikkelen vil diskutere § 10 og § 11 i denne forskriften.

§ 10: Formaning og forsikring

Formaningen av vitnet er et nøkkelpunkt i straffeprosessloven § 128. Denne formaningen skal tilpasses vitnets alder og utviklingsnivå for å sikre forståelse og komfort. Den samme tilpasningen skal anvendes dersom vitnet skal avgi en forsikring, i henhold til straffeprosessloven § 131, og som referert i straffeprosessloven § 234 og § 132. Dette sikrer at vitnet fullt ut forstår sin rolle og forpliktelser i rettsprosessen.

§ 11: Informasjon til vitnet

Et annet kritisk element i behandlingen av vitnet er leveringen av nødvendig informasjon om avhørssituasjonen. Dette er avgjørende for å sikre vitnets komfort og forståelse. Avhøreren er pålagt å gi vitnet informasjon om hvem som følger avhøret og hvor de befinner seg, at det tas videoopptak av avhøret, hvem som kan få se opptaket i ettertid, og hva opptaket skal benyttes til.

Hvor mye informasjon som skal gis og hvordan den skal formidles skal tilpasses vitnets alder, utviklings- og funksjonsnivå og omstendighetene for øvrig. Dette sikrer at informasjonen er tilpasset vitnet og dets evne til å forstå, slik at vitnet kan føle seg trygg og informert gjennom hele prosessen.

Å navigere i rettssystemet kan være skremmende, spesielt for et barn eller en særlig sårbar person. Forskriften om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner er utformet for å sikre at disse individene får den støtte og omsorg de trenger for å delta effektivt i rettssystemet.

I de stadig komplekse kriminalitetsscenarioene vi møter i dagens samfunn, kan barn og andre særlig sårbare personer bli innblandet som vitner eller fornærmede. For å sikre deres velvære og effektiv samhandling med rettssystemet, har norsk lov etablert retningslinjer for tilrettelagte avhør. En spesiell del av denne prosessen er den kritiske rollen til barnehuset, noe som er presist formulert i § 5 i forskriften om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner.

Barnehusets rolle i tilrettelagte avhør

Når et tilrettelagt avhør tas på et barnehus, som definert i straffeprosessloven § 239f, er barnehusets ansatte ansvarlige for å møte og ivareta vitnet når det kommer til barnehuset. Deres rolle strekker seg imidlertid utover dette første møtet.

De ansatte ved barnehuset deltar også i samrådsmøter, formøter og ettermøter, noe som innebærer en viktig rolle både før og etter selve avhøret. Videre får de muligheten til å følge avhøret via videooverføring sammen med andre relevante personer. Denne direkte tilstedeværelsen tillater dem å ha en omfattende forståelse av vitnets situasjon og respons.

I tilfeller der avhøret tas et annet sted, er det avhørslederen som avgjør om ansatte fra barnehuset skal gis anledning til å være til stede. Det er verdt å merke seg at dette er et bevisst valg, noe som betyr at barnehusets engasjement er en ressurs som kan utnyttes ved behov.

Kompetansekrav og oppfølgingsansvar

Ansatte ved barnehuset er pålagt å ha både barnefaglig kompetanse og kompetanse om psykisk utviklingshemmede og andre med funksjonsnedsettelse. Denne doble kompetansen forbereder dem til å håndtere et bredt spekter av vitnesituasjoner, noe som igjen sikrer en passende tilnærming til hvert individuelt tilfelle.

Avslutningsvis, er det viktig å understreke at barnehusets ansatte har en aktiv rolle i å gi god oppfølging og behandling til vitner som avhøres på barnehuset. Deres arbeid bidrar også til å gi avhørsleder et godt grunnlag for sine beslutninger, noe som sikrer en effektiv og empatisk håndtering av disse følsomme sakene.