Dette innlegget bygger utelukkende på en fagfellevurdert artikkel i Nordic Journal of Criminology, publisert i 2023 av Anja Emilie Kruse, Hannah Helseth og Sibel Korkmaz. Studien analyserer 27 dybdeintervjuer med unge i alderen 17–24 år fra Norge og Sverige om erfaringer med seksuelle krenkelser i nære relasjoner. Forfatterne utvikler to idealtyper – «Callous Lover» og «Frightening Victim» – for å belyse hvordan emosjonelle motsetninger binder den utsatte til relasjonen og svekker grensesetting. Artikkelen er tilgjengelig via tidsskriftets DOI og i institusjonelt vitenarkiv.
Idealtyper som avdekker mønstre
- To relasjonelle figurer rammer inn motstridende følelser i krenkende forhold.
- Datagrunnlaget er kvalitative intervjuer med unge i Norge og Sverige.
- Emosjonelt arbeid hos den utsatte opprettholder relasjonen til tross for krenkelser.
Artikkelen presenterer «Callous Lover» som en partner som framstår følelsesmessig distansert, men som forventer seksuell tilgjengelighet uten reell dialog om grenser. Den andre figuren, «Frightening Victim», kombinerer krenkende atferd med egen sårbarhetsfortelling – psykisk uhelse, krise, selvbebreidelse – som utløser omsorg og ansvar hos den utsatte. Begge figurer gjør grensesetting kostbar: Den utsatte nedtoner egne behov for å holde fred, og skyver tolkningen av hendelsene mot misforståelser eller normalitet.
Datasettet består av fortellinger hvor seksuelle handlinger skjer i hverdagslige situasjoner, ofte uten eksplisitt vold. En gjentakende beskrivelse er initiert sex mens den utsatte sover, eller stile forventninger om tilgjengelighet ledsaget av kulde ved avslag. Slike erfaringer opptrer særlig i førstegangsrelasjoner, der referanser for «vanlig» og «uakseptabelt» ennå er utydelige. Resultatet blir ambivalens: Ubehag og lojalitet lever side om side, og det emosjonelle arbeidet med å få helheten til å henge sammen binder den utsatte til situasjonen.
I «Callous Lover»-fortellinger flyttes grenser gjennom stilltiende praksis fremfor eksplisitte krav. I «Frightening Victim»-fortellinger blir den utsattes omsorgsrolle aktivert for å nøytralisere «nei». Begge figurer gjør språk for krenkelse vanskeligere å bruke, fordi den relasjonelle rammen prioriterer lojalitet, forståelse og tilpasning.
Metodiske og begrepslige nøkler
- Idealtyper som verktøy: Typene er analytiske konstruksjoner, ikke etiketter på personer, og brukes for å systematisere mønstre i erfaringene.
- Emosjonelt arbeid: Den utsatte gjør kontinuerlig arbeid for å forene kjærlighetsideal med krenkelseserfaring; dette arbeidet stabiliserer forholdet.
- Kjønns- og aldersnormer: Forventninger til romantisk tilgjengelighet og støtte påvirker hvordan situasjoner forstås og tåles.
- Hverdagsliggjøring: Krenkelser integreres i rutiner; repetisjon og normalisering svekker terskelen for motstand.
Ambivalens og rettighetsforståelse
- Ambivalens er strukturert av relasjonens følelsesregler, ikke et individuelt avvik.
- Språk for omsorg erstatter språk for krenkelse, og samtykke blir utydelig.
- Hjelpeapparat og rettspleie må tolke lojalitet uten å ta den som samtykke.
Ambivalensens kjerne er en kollisjon mellom to gyldige blikk: idealet om den «gode» parten som stiller opp, og erfaringene av at egen kropp ikke møtes med respekt for grenser. Når den utsatte forsøker å bevare relasjonen, blir forklaringer som «slik er han» eller «vi misforstod hverandre» en strategi for å opprettholde orden i hverdagen. Strategien fungerer kortsiktig, men forskyver grensen for hva som aksepteres. Over tid svekkes rettighetsbevisstheten: Kroppsautonomi underordnes relasjonell fred.
For praksisfeltet har dette konsekvenser. Tjenesteytere møter ofte unge som framstår lojale og nølende. Det må ikke leses som samtykke. Spørsmål bør rette seg mot konkrete situasjoner – søvn, alkoholpåvirkning, rutiner – der «nei» er vanskelig å uttale. I etterforskning og rettslig vurdering bør bevisbildet søke mønstre i hverdagspraksis og emosjonelle forpliktelser, ikke bare enkeltstående hendelser.
Artikkelen viser også at brudd ofte skjer gradvis. Det er når det emosjonelle arbeidet ikke lenger «bærer» relasjonen, at språk for krenkelse får plass. Den innsikten har praktisk verdi: Tiltak som styrker den utsattes språk for grenser og normaliserer ambivalens som fenomen, kan bidra til endring uten å forutsette entydig selvforståelse fra start.
Idealtypene har derfor to funksjoner. For det første gir de et grep om hvordan motstridende følelser holdes i gang av relasjonens organisering. For det andre gir de hjelpere og jurister et språk for å stille presise spørsmål og analysere bevis for mønstre. Poenget er ikke å plassere individer i bokser, men å gjenkjenne dynamikker som ofte gjentar seg der seksualitet og omsorg kobles tett, og hvor grenser glir.
Kilder:
– Kruse, A. E., Helseth, H., & Korkmaz, S. (2023). Callous Lovers and Frightening Victims: How emotional contradictions affect young people’s navigation of sexually abusive relationships, Nordic Journal of Criminology, 24(1), 1–20. DOI: 10.18261/njc.24.1.6.
– Kruse, A. E., Helseth, H., & Korkmaz, S. (2023). Åpen tilgang via DUO, Universitetet i Oslo: fulltekst-PDF.
– NKVTS, omtale av artikkelen og forfatterne.
– Nordic Journal of Criminology, innholdsfortegnelse for volum 24(1).