frihet

Besøksforbudets utvidede anvendelse: høyesteretts kjennelse

av
besøksforbud, straffeprosessloven, fotballsupportere, vakter, rettspraksis, beskyttelse, Høyesterett, presedens, forholdsmessighet, straffesak, kjennelse, lovfortolkning, sportsarrangementer, sikkerhet, rettigheter, frihet, rettsvesen, beslutning, lovgivning, lovlig, rettslig, serveringssteder, alkoholbevilling, supportermiljø, vold, orden

Høyesteretts ankeutvalg kom med en viktig kjennelse den 20. juni 2014, som setter en betydningsfull presedens når det gjelder anvendelsen av besøksforbud i henhold til straffeprosessloven § 222a. Denne kjennelsen utvider bruken av besøksforbud til å inkludere beskyttelse av fotballsupportere og vakter på fotballkamper, både på selve arenaene og i de tilknyttede spise- og skjenkestedene.

Besøksforbudets varighet og omfang

I denne saken hadde politiet pålagt en fotballsupporter et besøksforbud med virkning fra kl. 08.00 på kampdagen til kl. 08.00 dagen etter, og det skulle vare frem til 29. oktober 2014. Besøksforbudet forbød denne personen å oppholde seg på sportsklubben Åråsen stadion og dens umiddelbare nærhet på kampdager, samt på andre lag sin arena og dens umiddelbare nærhet på deres kampdager. I tillegg ble han forbudt å oppholde seg på en rekke serveringssteder i Skedsmo kommune med alkoholbevilling og deres umiddelbare nærhet.

Beskyttelse av supportere og vakter

Bakgrunnen for besøksforbudet var å beskytte fotballsupportere fra andre lag og vakter som var til stede på Lillestrøm Sportsklubbs kamper, både på arenaene og på spise- og skjenkestedene i tilknytning til kampene. Besøksforbudet ble begrunnet med den reelle faren for at denne personen ville begå straffbare handlinger overfor andre supportere i forbindelse med kampene. Dette inkluderte alvorlige hendelser som angrep på motstanderlagets supportere ved bruk av våpen som hammer, balltre og steinkasting. Denne personen hadde også tidligere vært involvert i vold og ordensforstyrrelser knyttet til supportermiljøet.

Presedens og forholdsmessighet

Høyesteretts ankeutvalg kom til at besøksforbudet i denne saken var rettet mot en tilstrekkelig avgrenset krets av personer og ikke var for omfattende i sitt omfang. De vurderte at besøksforbudet, som gjaldt for et begrenset tidsrom, hadde som formål å hindre handlinger med alvorlige konsekvenser for de berørte partene. Selv om det innebar at denne personen ikke kunne følge kampene eller delta i det sosiale livet rundt dem på de angitte stedene, ble besøksforbudet ansett som rimelig og forholdsmessig.

Fornærmede i straffesaker: Veien mot helbredelse og rettferdighet

av
fornærmede, straffesaker, helbredelse, rettferdighet, skyldfølelse, frihet, individualitet, selvrespekt, mindreverdighet, identitet, negative leveregler, støtte, hjelp, terapi, selvutforskning, bearbeide, profesjonell hjelp, indre tyranni, helingsprosess, respekt, psykiske belastninger, rettssak, rettferdig behandling, bistandsadvokat Mosjøen, advokat Mosjøen, helgeland advokat, nordland advokat, bistandsadvokat helgeland, advokat nordland, advokatbistand Mosjøen, juridisk hjelp Mosjøen, rettshjelp Mosjøen, juridisk bistand helgeland, advokattjenester Mosjøen, rettsrådgivning Mosjøen, advokatkontor Mosjøen, juridiske tjenester helgeland, advokatfirma Mosjøen, juridisk rådgivning helgeland, advokathjelp Mosjøen, rettssaker Mosjøen, rettslig bistand helgeland, advokatpraksis Mosjøen

Når man står som fornærmet i en straffesak, kan det være en utfordrende reise mot helbredelse og rettferdighet. Fornærmede kan oppleve både fysiske og psykiske belastninger som følge av den kriminelle handlingen de har blitt utsatt for. Det er viktig å erkjenne at skyldfølelse kan binde og undertrykke fornærmede på en overveldende måte, og hindre dem i å komme videre.

Skyldfølelse kan bli en tyngende byrde som begrenser ens frihet og selvstendighet. Å legge merke til andres handlinger og ikke reagere med sinne, men heller la vedkommende få vite at de er sett, kan ifølge Foucault være den verste formen for straff. Det er som å bli sin egen indre tyrann og straffe seg selv under byrden av en smertefull skyldfølelse. Den som har makten til å pålegge skyld, er den egentlige lederen, selv om noen andre kan virke som den formelle lederen.

I forhold som begrenser frihet, individualitet og vekst, risikerer man at den destruktive dynamikken gradvis påvirker fornærmedes selvrespekt og selvfølelse. Det kan utvikles et psykologisk mønster der man begynner å identifisere seg med en følelse av mindreverdighet. Dette mønsteret kan bli så dypt forankret i ens identitet at det styrer ens tanker, følelser og handlinger. Disse negative levereglene utvikles over tid når man lever i forhold hvor man ikke blir respektert eller får den plassen man fortjener.

Det er avgjørende å forstå at fornærmede i straffesaker trenger støtte og hjelp for å bryte fri fra den indre tyrannien og gjenopprette sin selvrespekt og selvfølelse. Det er viktig å søke profesjonell hjelp for å få den støtten man trenger i helbredelsesprosessen. Gjennom terapi og selvutforskning kan man begynne å omforme de negative levereglene og erstatte dem med sunnere og mer realistiske oppfatninger av seg selv. Terapi kan hjelpe fornærmede med å bearbeide skyldfølelse og finne veien til helbredelse og rettferdighet.