Når en person får oppnevnt bistandsadvokat, skjer det fordi loven gir rett til gratis juridisk bistand i en straffesak. Ordningen gjelder blant annet for fornærmede i saker om vold, seksuelle overgrep og mishandling i nære relasjoner, samt for etterlatte i alvorlige straffesaker. Hovedformålet er å sikre at de som har vært utsatt for alvorlige lovbrudd ikke skal stå alene i møte med politi, påtalemyndighet og domstol.
Selv om retten til bistandsadvokat i utgangspunktet gir en trygghet, kan det oppstå situasjoner der man ønsker å bytte. Mange stiller seg da spørsmålet om det i det hele tatt er mulig. Svaret er ja. Retten til fritt advokatvalg er utgangspunktet, og den gjelder også for bistandsadvokater.
Det er flere forhold som kan gjøre at man ønsker et bytte. Noen opplever at advokaten ikke svarer innen rimelig tid, eller at kommunikasjonen blir fragmentert og uklar. Andre kan føle at advokaten ikke har tilstrekkelig erfaring på det rettsområdet saken gjelder, eller at samarbeidet ikke fungerer på et personlig plan. Når saken handler om alvorlige hendelser som setter dype spor, kan det være avgjørende at tilliten til advokaten er solid.
Rent praktisk er prosessen enkel. Dersom man ønsker å bytte, trenger man ikke selv å ta opp dette med den advokaten man allerede har. Det holder å kontakte en ny advokat, som så tar kontakt med retten og ordner det formelle. Den gamle advokaten vil bli løst fra oppdraget, og den nye oppnevnes. Fornærmede eller etterlatte slipper dermed å stå i en konfrontasjon, noe som kan være belastende.
Det kreves ingen begrunnelse for å bytte bistandsadvokat. Retten legger vekt på at tillitsforholdet mellom klient og advokat er så viktig at det ikke skal stilles vilkår for bytte. Det er med andre ord tilstrekkelig at man selv opplever at man ønsker en annen advokat. Dette skiller seg fra situasjonen der retten oppnevner en offentlig forsvarer for en tiltalt, hvor det kan være strengere rammer for bytte.
Det er likevel noen unntak å merke seg. Dersom byttet vil medføre en uakseptabel forsinkelse i saken, kan retten være restriktiv. Eksempelvis dersom hovedforhandling allerede er berammet, og et bytte like før rettsdato vil innebære at saken må utsettes. I slike tilfeller må retten vurdere om hensynet til fornærmede veier tyngre enn hensynet til sakens fremdrift. I de fleste situasjoner lar bytte seg likevel gjøre uten problemer.
For den som står i en vanskelig sak, er det viktig å vite at valgfriheten består gjennom hele prosessen. Man kan bytte både før etterforskning er avsluttet, og senere under rettssaken. Noen velger å skifte advokat etter at tiltale er tatt ut, fordi de ønsker en advokat som har erfaring med prosedyre i større straffesaker. Andre skifter tidligere, for å få en trygg og tilgjengelig samtalepartner under etterforskningen.
En praktisk side ved bytte er at all dokumentasjon og saksinformasjon følger med. Den nye bistandsadvokaten vil be om innsyn i saken, og det gamle oppdraget avsluttes uten at klienten må organisere dette selv. Dette bidrar til å gjøre prosessen mer skånsom.
I tillegg til den rent juridiske bistanden, fungerer bistandsadvokaten også som en formidler av informasjon og støtte. Dersom man som klient ikke opplever å få tilstrekkelig innsikt i hvordan prosessen utvikler seg, eller ikke føler seg tatt på alvor, er det ofte et tegn på at man bør vurdere et bytte. Straffeprosessen kan være både langvarig og krevende, og da er det avgjørende at advokaten man har ved sin side er en man har tillit til.
Mange opplever usikkerhet rundt hvor formelt det er å skifte advokat, men det er altså en ubyråkratisk ordning. Staten dekker kostnadene til bistandsadvokaten uavhengig av hvem man velger, og dekningen gjelder også ved et bytte. Fornærmede eller etterlatte skal derfor ikke bekymre seg for økonomiske konsekvenser av å velge en annen advokat.
Til syvende og sist er bytteretten et utslag av en grunnleggende tanke i norsk rett: Den som har vært utsatt for en alvorlig straffbar handling, skal ikke bare ha en advokat, men ha muligheten til å ha den riktige advokaten. Det gir fleksibilitet og trygghet, og sikrer at ordningen med bistandsadvokat faktisk oppfyller sin funksjon.
