funksjonsnedsettelse – Bistandsadvokaten

Ettermøtet, en avgjørende fase etter hvert tilrettelagt avhør, spiller en nøkkelrolle i å sikre at vitnet blir ivaretatt på best mulig måte. I dette innlegget vil vi utforske betydningen av ettermøter, hvilke deltakere som er involvert, og hva som drøftes under disse møtene.

Etter hvert tilrettelagt avhør er avhørslederen ansvarlig for å sikre at det gjennomføres et ettermøte. Dette møtet er avgjørende for å vurdere vitnets tilstand og eventuelle behov for oppfølging. En ansatt fra barnehuset er en fast deltaker på ettermøtet, da deres ekspertise er avgjørende for å vurdere vitnets velvære.

I tillegg gis vitnets verge, vitnets bistandsadvokat og representanter fra barneverntjenesten eller omsorgstjenesten anledning til å delta på ettermøtet, med mindre det finnes sterke grunner som taler mot det. Dette sikrer at alle relevante parter er involvert i vurderingen av vitnets behov.

Formålet med ettermøtet er å drøfte om vitnet trenger ytterligere oppfølging og omsorg, og hvem som skal være ansvarlig for å tilby denne støtten. Det er også et forum for å planlegge når og hvordan barneverntjenesten eller omsorgstjenesten skal samhandle med vitnet angående saken.

I tilfeller der vitnet har en funksjonsnedsettelse, og det er usikkert om det kreves tilrettelegging for avhøret, blir vitnets funksjonsnivå diskutert. Dette er en viktig vurdering for å fastslå om vitnet må avgi forklaring under en hovedforhandling i fremtiden.

Avhørslederen har også ansvar for å klargjøre rekkevidden av taushetsplikten, som er pålagt etter straffeprosessloven § 239d femte ledd, i møtet.

Ettermøtet skal normalt gjennomføres på stedet der det tilrettelagte avhøret ble avholdt. Hvis en eller flere deltakere fulgte avhøret via videooverføring fra et annet sted, kan ettermøtet også gjennomføres som en telefon- eller videokonferanse for å sikre effektiv kommunikasjon.

Det er viktig å merke seg at ettermøtet kan unntas dersom avhørslederen, etter å ha konsultert med barnehuset, anser det som ubetenkelig. Dette kan være tilfelle når alle relevante forhold allerede er avklart og ikke krever ytterligere diskusjon.

I de stadig komplekse kriminalitetsscenarioene vi møter i dagens samfunn, kan barn og andre særlig sårbare personer bli innblandet som vitner eller fornærmede. For å sikre deres velvære og effektiv samhandling med rettssystemet, har norsk lov etablert retningslinjer for tilrettelagte avhør. En spesiell del av denne prosessen er den kritiske rollen til barnehuset, noe som er presist formulert i § 5 i forskriften om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner.

Barnehusets rolle i tilrettelagte avhør

Når et tilrettelagt avhør tas på et barnehus, som definert i straffeprosessloven § 239f, er barnehusets ansatte ansvarlige for å møte og ivareta vitnet når det kommer til barnehuset. Deres rolle strekker seg imidlertid utover dette første møtet.

De ansatte ved barnehuset deltar også i samrådsmøter, formøter og ettermøter, noe som innebærer en viktig rolle både før og etter selve avhøret. Videre får de muligheten til å følge avhøret via videooverføring sammen med andre relevante personer. Denne direkte tilstedeværelsen tillater dem å ha en omfattende forståelse av vitnets situasjon og respons.

I tilfeller der avhøret tas et annet sted, er det avhørslederen som avgjør om ansatte fra barnehuset skal gis anledning til å være til stede. Det er verdt å merke seg at dette er et bevisst valg, noe som betyr at barnehusets engasjement er en ressurs som kan utnyttes ved behov.

Kompetansekrav og oppfølgingsansvar

Ansatte ved barnehuset er pålagt å ha både barnefaglig kompetanse og kompetanse om psykisk utviklingshemmede og andre med funksjonsnedsettelse. Denne doble kompetansen forbereder dem til å håndtere et bredt spekter av vitnesituasjoner, noe som igjen sikrer en passende tilnærming til hvert individuelt tilfelle.

Avslutningsvis, er det viktig å understreke at barnehusets ansatte har en aktiv rolle i å gi god oppfølging og behandling til vitner som avhøres på barnehuset. Deres arbeid bidrar også til å gi avhørsleder et godt grunnlag for sine beslutninger, noe som sikrer en effektiv og empatisk håndtering av disse følsomme sakene.