Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold i nære relasjoner

Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen: Beskyttelse av kvinner mot vold i nære relasjoner - bistandsadvokat i mosjøen

Artikkel 4 i Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, også kjent som Istanbul-konvensjonen, er en av de mest kritiske bestemmelsene i konvensjonen. Artikkel 4 krever at statene tar alle nødvendige tiltak for å beskytte kvinner mot all form for vold i nære relasjoner, inkludert fysisk, seksuell, psykologisk og økonomisk vold.

Fysisk vold i nære relasjoner kan være alt fra slag, spark og kvelning til trusler om å bruke vold og tvang. Seksuell vold inkluderer handlinger som voldtekt, seksuell tvang og tvungen prostitusjon. Psykologisk vold kan manifestere seg som trakassering, trusler, kontroll og isolasjon, mens økonomisk vold kan være alt fra begrensning av økonomisk frihet til økonomisk utpressing og tvang.

Artikkel 4 i Istanbul-konvensjonen krever at statene utvikler en helhetlig tilnærming til forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Dette betyr at det må tas hensyn til alle aspekter av volden og at det må utvikles tiltak som tar hensyn til de spesielle utfordringene kvinner møter.

Konvensjonen krever også at statene gir kvinner tilgang til hjelp og støtte når de har blitt utsatt for vold i nære relasjoner. Dette inkluderer tilgang til krisesentre og hjelpelinjer, samt psykologisk og økonomisk støtte. Det er viktig at kvinner som har blitt utsatt for vold i nære relasjoner får tilstrekkelig hjelp og støtte, slik at de kan gjenoppta livene sine og bygge seg opp igjen etter traumatiske opplevelser.

En annen viktig bestemmelse i artikkel 4 er kravet om at stater må sikre at politi og rettsvesen håndterer saker om vold i nære relasjoner på en riktig og profesjonell måte. Dette innebærer at politiet må ha tilstrekkelig opplæring og ressurser for å håndtere disse sakene, og at rettsvesenet må gi ofrene rettferdighet og beskyttelse.

Istanbul-konvensjonen er en viktig avtale som gir et felles rammeverk for å beskytte kvinner mot vold i nære relasjoner. Artikkel 4 i konvensjonen er avgjørende for å sikre at kvinner får den beskyttelsen og støtten de trenger når de har blitt utsatt for vold. Det er viktig at alle stater som har signert og ratifisert konvensjonen, tar ansvar for å implementere den på en effektiv måte og sikre at kvinner og jenter beskyttes mot vold og overgrep.

Samlivsbrudd og vold: Hvor stor andel av samlivsbrudd skyldes vold i Norden?

Samlivsbrudd og vold: Hvor stor andel av samlivsbrudd skyldes vold i Norden? - bistandsadvokater i Mosjøen, Christian Wulff Hansen - advokatfirmaet wulff

Ifølge en studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er det en sammenheng mellom vold i nære relasjoner og samlivsbrudd. Studien viste at i omtrent halvparten av alle samlivsbrudd hvor det var barn involvert, hadde vold vært et problem i forholdet (NKVTS, 2020).

I Norden ser det ut til at tallene er relativt like. En rapport fra Nordisk Ministerråd viser at i omtrent halvparten av alle samlivsbrudd i Norden var det konflikter eller vold i forholdet (Nordisk Ministerråd, 2020).

Det er viktig å understreke at vold kan være en av flere faktorer som spiller inn ved samlivsbrudd, og at det kan være flere årsaker til at et forhold tar slutt. Men tallene viser likevel at vold kan ha en betydelig innvirkning på samlivsbrudd i Norden.

Referanser:

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (2020). Vold i nære relasjoner og samlivsbrudd. Hentet fra https://www.nkvts.no/content/uploads/2020/05/Samlivsbrudd_og_vold_n%C3%A6re_relasjoner_01_2020.pdf

Nordisk Ministerråd. (2020). Relations that end: The Nordic countries’ shared challenges and strategies. Hentet fra https://www.norden.org/en/publication/relations-end-nordic-countries-shared-challenges-and-strategies

Årsakene bak voldsproblemer – forståelse og bevissthet om voldens opprinnelse

voldsproblemer, årsaker bak vold, personlige følelser og vold, kjønnsroller og vold, normalisering av vold, vold i oppveksten, traumatiske barndomserfaringer, utrygghet og vold, redsel og vold, vold i nære relasjoner, familievold, voldsutøvere, voldsofre, bevissthet om vold, voldens opprinnelse, psykologisk vold, fysisk vold, materiell vold, seksualisert vold, latent vold, voldshandlinger, voldsforebygging, behandling av voldsutøvere, konflikthåndtering, terapi, kommunikasjon, emosjonell intelligens, selvregulering, følelsesmessig stabilitet, oppvekstmiljø, barndomstraumer, terapeutisk støtte, traumebehandling, forståelse av voldsatferd, vold og mental helse

Voldens årsaker er komplekse og sammensatte. Det er viktig å forstå årsakene for å kunne bekjempe vold på en effektiv måte. En av årsakene kan være at vold er en personlig måte å takle vanskelige følelser på. Vold kan være en måte å skjule følelsen av litenhet, skam eller utilstrekkelighet på, ved å fremstå som stor og sterk. Dette er en måte å kontrollere situasjonen på, men det fører til skade og smerte for de som blir utsatt for volden.

Vold kan også være knyttet til kjønnsroller og et undertrykkende kvinnesyn. Dersom utøveren av vold tenker at det er hans rett og plikt som mann og familieoverhode å kontrollere og bestemme over sin partner, vil det kunne bidra til at vold forekommer og vedvarer. Dette fører til undertrykkelse av kvinner og ødelegger for likestilling og frihet for alle mennesker uansett kjønn.

Traumatiske barndomserfaringer knyttet til vold er også en faktor som kan føre til voldsutøvelse i voksen alder. Barn som opplever vold i oppveksten kan utvikle traumer og posttraumatisk stresslidelse som påvirker dem resten av livet. Dette kan føre til at de selv blir voldsutøvere senere i livet. Det er derfor viktig å gi barn som opplever vold i oppveksten, den hjelpen de trenger for å bearbeide traumene og unngå å bli voldsutøvere i voksen alder.

Vold kan også oppleves som en «normaltilstand» i enkelte kulturer eller familier. Dersom vold alltid har vært en del av livet og livserfaringene, vil det kunne føre til at volden oppleves som en akseptabel måte å løse konflikter på. Det er derfor viktig å arbeide for å endre holdninger og normer som aksepterer vold som en akseptabel løsning på problemer.

For å bekjempe vold er det viktig å forstå årsakene til vold og arbeide for å endre holdninger og normer som aksepterer vold. Det er også viktig å gi hjelp og støtte til de som har opplevd vold, både for å bearbeide traumene og for å forebygge at de selv blir voldsutøvere senere i livet. Vold skal ikke aksepteres som en løsning på problemer, og vi må jobbe sammen for å skape en tryggere og mer rettferdig verden for alle.

Voldsformer

vold, voldsformer, fysisk vold, psykisk vold, emosjonell vold, materiell vold, seksualisert vold, voldtekt, forsoningssex, latent vold, maktmisbruk, trusler, spark, bitt, kvelertak, følelsesmessig smerte, kontroll, manipulasjon, isolasjon, verdier, personlig integritet, selvbilde, posttraumatisk stresslidelse, angst, depresjon, kompleks problemstilling, bekjempelse av vold, hjelp, voldsutsatte

Vold er en kompleks problemstilling som kan uttrykke seg på mange forskjellige måter. Mange tenker umiddelbart på fysisk og psykisk vold når de hører begrepet, men det finnes mange flere voldsformer som det er viktig å være klar over.

Fysisk vold kan beskrives som all form for fysisk maktmisbruk, ikke bare som å slå noen. Det kan også omfatte trusler, spark, bitt, kvelertak, eller andre handlinger som forårsaker fysisk smerte eller skade. Fysisk vold er en av de mest synlige formene for vold, og det kan ofte være lettere å identifisere enn andre former.

Psykisk vold, også kjent som emosjonell vold, handler om å kontrollere eller manipulere en annen person gjennom å påføre dem følelsesmessig smerte. Dette kan være ved å true, skremme, fornærme eller kritisere den andre personen på en måte som får dem til å føle seg mindreverdige eller underdanige. Psykisk vold kan også innebære isolasjon, der den voldsutsatte blir holdt borte fra familie og venner.

Materiell vold er en mindre kjent form for vold, men like fullt viktig å nevne. Det handler om å ødelegge, kaste eller gå løs på materielle ting. Dette kan være gjenstander som har stor verdi for den voldsutsatte, eller ting som er knyttet til deres personlige integritet eller selvbilde.

Seksualisert vold er en annen form for vold som kan inneholde mange forskjellige handlinger. Det kan være alt fra å mase seg til sex, til voldtekt. Voldtekt kan være både en straff for den voldsutsatte, eller skje som en form for «forsoningssex» der den voldsutsatte blir tvunget til å delta av frykt for ny vold dersom de sier nei.

Latent vold er en mindre kjent form for vold, men like fullt like viktig å være klar over. Dette handler om hvordan en voldsepisode kan påvirke den utsatte lenge etter at volden har funnet sted, selv om det ikke er ny konkret vold i tiden etterpå. Denne voldsformen kan føre til at den voldsutsatte sliter med angst, depresjon og posttraumatisk stresslidelse lenge etter at voldsepisoden har hendt.

I arbeidet med å bekjempe vold, er det viktig å være klar over de forskjellige voldsformene og hvordan de kan manifestere seg. Det er også viktig å forstå at vold kan være en kompleks problemstilling som kan påvirke den utsatte på mange forskjellige måter. Ved å være bevisst på dette, kan vi bedre hjelpe de som er berørt av vold og arbeide for å skape en verden der vold ikke er akseptabelt.

Barn utsatt for vold i familien – En skjult og ødeleggende virkelighet

Barn utsatt for vold i familien - Bistandsadvokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland

Barn er de mest sårbare medlemmene i samfunnet vårt og når de opplever vold i familien kan det føre til store psykiske og fysiske skader. Dessverre er dette en virkelighet for mange barn i Norge i dag. Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har 21 prosent av ungdommer opplevd fysisk vold fra en eller begge foreldre i løpet av oppveksten. Dette er en alarmerende statistikk som krever økt bevissthet og handling fra samfunnet.

Det er viktig å påpeke at vold i familien ikke bare handler om fysisk mishandling. Også psykisk vold og vold mellom foreldre kan ha store konsekvenser for barna. Å være vitne til vold mellom foreldrene kan skape store traumer hos barna og føre til langvarige psykiske problemer. Det er derfor viktig å ta problemet med vold i familien på alvor og gi barna den støtten de trenger for å komme seg gjennom traumene.

Selv om det har vært en nedgang i mindre alvorlig vold fra foresatte siden 1960-årene, er det fortsatt en urovekkende høy andel barn som opplever grov vold fra sine foreldre. Det er derfor nødvendig å fortsette arbeidet med å øke kunnskapen om konsekvensene av vold og endre holdningene til fysisk avstraffelse som ledd i barneoppdragelsen.

For å bekjempe vold i familien er det viktig med økt oppmerksomhet og åpenhet rundt problemet. Det må også settes inn tiltak for å hjelpe familier som er rammet av vold og gi barna den støtten de trenger. Dette kan være gjennom terapi, krisesentre og andre støttetiltak som kan hjelpe barna til å bearbeide traumene og komme seg videre i livet.

Aldri helt ferdig: Kvinnenes kamp for hjelp og rettferdighet etter vold og overgrep

Kvinnenes kamp for hjelp og rettferdighet etter vold og overgrep

Temaet om vold i nære relasjoner og manglende hjelp til de voldsutsatte er dessverre altfor vanlig og aktuelt. For de som opplever vold i hjemmet, er det en stor utfordring å finne hjelp og støtte fra ulike instanser som politi, helsevesen, rettsvesen og barnevern. Dessverre er det ikke alltid lett å vite hvor man skal få hjelp, og det kan være vanskelig å bli trodd og få den hjelpen man trenger.

Mange kvinner som har opplevd vold forteller at møtet med hjelpeapparatet bare har blitt en ekstra belastning, og at de føler seg som kasteballer mellom ulike instanser. Det kan være utmattende å måtte springe mellom ulike instanser og fortelle hva som har blitt sagt her og der.

Det er også vanlig for voldsutsatte å føle seg misforstått og mistrodd når de ber om hjelp. Dette er en situasjon som er vanskelig å forestille seg for de som ikke har opplevd vold, men det er dessverre en realitet for mange.

Regjeringen har lovet å styrke innsatsen mot vold i nære relasjoner og har satt i gang arbeidet med en opptrappingsplan. Målet er å styrke samarbeidet mellom alle relevante instanser og sørge for at vold og overgrep får nødvendig prioritet i hele straffesakskjeden. Planen skal også behandle spørsmål om samvær og ordninger knyttet til dette.

Dette er en viktig og nødvendig innsats, men for de som opplever vold, er tiden en avgjørende faktor. Mange kvinner blir syke etter å ha opplevd både fysisk og psykisk vold over flere år. De trenger hjelp og støtte umiddelbart, og det er viktig at hjelpeapparatet er tilgjengelig når de trenger det.