Kort forklart: Når det oppstår mistanke om dobbeltroller, tidligere klientforhold eller brudd på lojalitet, mister fornærmede tilliten til bistandsadvokaten. Advokatrollen forutsetter uavhengighet og habilitet, og svikt her er en av de vanligste årsakene til at fornærmede bytter advokat.
Bistandsadvokaten står i et særegent spenningsfelt. Han representerer en part som ofte er sårbar, og samtidig skal han forholde seg til politi, påtalemyndighet og domstol med faglig uavhengighet. Fornærmede forventer lojalitet og et tydelig skille mellom sin egen sak og andre interesser. Når dette skille oppleves uklart, eller det oppstår spørsmål om advokatens bindinger, settes tilliten umiddelbart på prøve.
Habilitet er et grunnleggende krav i advokatrollen. Den som skal ivareta en fornærmet må stå fritt fra enhver interesse som kan påvirke vurderingen av saken. Dette innebærer mer enn å unngå faktiske konflikter. Det handler også om å unngå situasjoner som kan skape tvil. Fornærmede vurderer ikke habilitet etter juridiske kriterier, men etter følelse av trygghet. Når en klient oppdager at advokaten tidligere har representert motparten, vært tilknyttet samme miljø, eller har uavklarte relasjoner til sentrale personer i saken, kan mistanken alene være nok til å ødelegge samarbeidet.
Advokatforeningens regler for god advokatskikk fastslår at lojaliteten til klienten går foran andre hensyn, men den er ikke absolutt. Advokaten skal samtidig opptre uavhengig og ikke la seg styre av klientens ønske dersom det strider mot lov eller etikk. Dette dobbelte ansvaret krever presisjon. Fornærmede opplever noen ganger advokatens forsiktighet som illojalitet, særlig der advokaten vegrer seg for å fremme krav eller anførsler som klienten ønsker. Det kan oppfattes som om advokaten beskytter systemet, ikke klienten. I realiteten er det et uttrykk for advokatens faglige integritet, men kommunikasjonen rundt dette er avgjørende. Når forklaringen uteblir, tolkes uavhengighet som avstand.
En klassisk årsak til brudd i tillit oppstår når advokaten har hatt kontakt med motparten, enten som tidligere representant eller gjennom felles profesjonelle nettverk. Selv om det ikke foreligger formell inhabilitet, kan fornærmede reagere på at advokaten viser for mye tilbakeholdenhet i møte med motpartens advokat. Denne opplevelsen får ofte større vekt enn faktiske omstendigheter. I rettssaker som omhandler vold og seksuallovbrudd, der relasjoner og lojalitet spiller en sentral rolle, oppleves enhver antydning til dobbeltrolle som et svik.
I praksis ser man at slike situasjoner utvikler seg gradvis. Først oppstår en usikkerhet hos klienten, deretter en opplevelse av manglende åpenhet, før tilliten forvitrer. Advokaten forsøker kanskje å forklare at ingen interessekonflikt foreligger, men forklaringen kommer ofte for sent. Fornærmede har da allerede konkludert. Det er i denne fasen mange ber retten om ny bistandsadvokat.
Advokatforeningen og Tilsynsrådet for advokatvirksomhet understreker at advokaten må foreta habilitetsvurderingen før oppdraget aksepteres. I saker med flere parter, tette miljøer eller små lokalsamfunn er risikoen særlig høy. Et tilbakevendende tema i disiplinærpraksis er advokater som undervurderer hvordan forbindelser oppfattes utenfra. Selv om ingen reell interessekonflikt foreligger, svekker manglende åpenhet tilliten til hele ordningen.
Lojalitetsbrudd kan også være av mer subtil karakter. Det kan oppstå når advokaten formidler opplysninger videre uten samtykke, når han lar hensynet til politiets fremdrift veie tyngre enn klientens behov for informasjon, eller når han opptrer på en måte som oppfattes som distansert. Fornærmede som føler seg overkjørt, mister ikke bare tillit til advokaten, men ofte til hele prosessen.
I en tid der offentligheten i økende grad stiller spørsmål ved advokatens rolle, blir habilitet et spørsmål om troverdighet. Fornærmede i alvorlige saker er særlig opptatt av at advokaten står på deres side uten forbehold. Det er derfor viktig at bistandsadvokaten forklarer hvordan uavhengigheten faktisk fungerer – at den er en garanti for kvalitet, ikke et uttrykk for lojalitetsbrudd. Denne nyanseringen er krevende, men nødvendig.
Mistanke om dobbeltroller har dessuten en symbolsk kraft. Den rammer ikke bare enkeltadvokaten, men hele profesjonen. Fornærmede som mister tillit til sin advokat, mister ofte tillit til systemet som helhet. Det er derfor et kollektivt ansvar å forebygge slike situasjoner gjennom tydeligere etiske retningslinjer og større åpenhet om mulige bindinger.
Et konkret eksempel er der advokaten har representert en tidligere ektefelle, arbeidsgiver eller bekjent av motparten. Selv om advokaten selv vurderer at forholdet ikke skaper interessekonflikt, bør oppdraget som hovedregel avstås dersom det kan oppfattes som problematisk. Advokatens profesjonelle dømmekraft må her ta hensyn til klientens perspektiv, ikke bare til formelle regler.
Lojalitet i bistandsrollen handler ikke om å følge klienten ukritisk, men om å stå fast i oppdraget uten skjulte bindinger. Den som representerer fornærmede i alvorlige saker, må kunne vise at alle vurderinger tas uavhengig av andre interesser. Når den tryggheten svekkes, mister advokaten sin funksjon som tillitsperson.
Det er derfor ikke uvanlig at fornærmede bytter bistandsadvokat ved den minste antydning til lojalitetsbrudd. For dem handler det ikke om prosessuelle detaljer, men om trygghet. Den oppleves brutt idet advokatens uavhengighet trekkes i tvil.
Habilitet og lojalitet er derfor ikke bare juridiske begreper, men selve grunnmuren i bistandsadvokatens rolle. Den som forstår det, vet også at tillit ikke kan repareres når den først er tapt.
Kilder:
- Advokatforeningen: Regler for god advokatskikk (2023)
- Advokatforeningen: Kommentarutgave til Regler for god advokatskikk
- Tilsynsrådet for advokatvirksomhet: Veileder om habilitet og interessekonflikter (2021)
- Riksadvokaten: Kvalitetsrundskrivet – Behandling av fornærmede i straffesaker (2019, oppdatert 2021)
- NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen – nytt perspektiv og nye rettigheter
- Disiplinærnemnda for advokater: Sammendrag av praksis om interessekonflikter og dobbeltroller (2018–2023)
- Justis- og beredskapsdepartementet: Rundskriv G-04/2017 – Oppnevning og oppfølging av bistandsadvokat