Verbal vold og hatprat: En usynlig men skadelig form for overgrep

verbal vold, hatprat, følsomme punkter, seksuell vold, kjønnsbasert verbal vold, kjønnsroller, mobbing, seksuell orientering, kjønnsidentitet, Europeisk Kommisjon mot Rasisme og Intoleranse, kjønnsbasert hatprat, Internett, hatkriminalitet, fordommer, fysisk vold, ødeleggelse av eiendom, brannstiftelse, drap.

I mange kulturer eksisterer det uttrykk eller ordtak som tilsier at ord er harmløse, og det er en lang tradisjon som lærer oss å ignorere verbale angrep. Men når disse angrepene blir regelmessige og systematiske, og målrettet mot noens følsomme punkter, har offeret rett til å anse seg selv som et offer for verbal misbruk. Verbal vold kan omfatte problemer som er spesifikke for en person, som nedsettende kommentarer (privat eller foran andre), latterliggjøring, bruk av banneord som er spesielt ubehagelig for den andre, å si stygge ting om den andres kjære, trusler om andre former for vold, enten mot offeret eller noen som er kjær for dem. Noen ganger kan det verbale misbruket være relevant for offerets bakgrunn, som deres religion, kultur, språk, (oppfattet) seksuell orientering eller tradisjoner. Avhengig av offerets mest følelsesmessig områder, målretter overgripere ofte disse problemene på en måte som er smertefull, ydmykende og truende for offeret.

Det meste av den verbale volden som kvinner opplever på grunn av å være kvinner er seksualisert og regnes som seksuell vold. Kjønnsbasert verbal vold i offentligheten er også i stor grad relatert til kjønnsroller: det kan inkludere kommentarer og vitser om kvinner eller kan fremstille kvinner som sexobjekter (f.eks. vitser om seksuell tilgjengelighet, prostitusjon, voldtekt). Mye mobbing er relatert til den (oppfattede) seksualiteten til unge mennesker (spesielt gutter). Den regelmessige negative bruken av ord som ‘homo’ eller ‘fag’ er ofte traumatisk for dem som oppfattes som homofile og lesbiske. Dette er veldig sannsynligvis en av grunnene til at mange homofile og lesbiske bare ‘kommer ut’ etter videregående skole.

Verbal vold kan klassifiseres som hatprat. Det kan ta mange former: ord, videoer, memer eller bilder som er postet på sosiale nettverk, eller det kan bære et voldelig budskap som truer en person eller en gruppe mennesker på grunn av visse kjennetegn. Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse definerer hatprat som:

(…) fremming, promotering eller oppfordring, i enhver form, til denigrering, hat eller ærekrenkelse av en person eller gruppe personer, samt enhver trakassering, fornærmelse, negativ stereotypisering, stigmatisering eller trussel mot en slik person eller gruppe personer og rettferdiggjøring av alle de foregående typer uttrykk, på grunnlag av ‘rase’, farge, opphav, nasjonal eller etnisk opprinnelse, alder, funksjonshemming, språk, religion eller tro, kjønn, kjønnsidentitet, seksuell orientering og andre personlige kjennetegn eller status.

Kjønnsbasert hatprat retter seg hovedsakelig mot kvinner (i dette tilfellet kalles det ofte sexistisk hatprat) og LGBT+-personer, basert på kjønn, seksuell orientering eller kjønnsidentitet både i private og offentlige sfærer. Dette inkluderer Internett, som anses som en offentlig sfære. Men folk kan også bli påvirket av denne typen kjønnsbasert vold i private e-poster eller meldinger sendt ved bruk av online meldingsprogramvare.

Kjønnsbasert hatprat kan ta mange forskjellige former – vitser, spredning av rykter, trusler, ærekrenkelse, oppfordring til vold eller hat. Målet er å ydmyke, avhumanisere og skremme en person eller en gruppe mennesker. Som med enhver form for vold, er kjønnsbasert hatprat vanligvis veldig ødeleggende for personen som er målrettet: personer som opplever hatprat føler seg ofte hjelpeløse og vet ikke hva de skal gjøre. De føler seg urolige, redde, og de mister selvtillit og forsøker noen ganger til og med å begå selvmord.

Hatprat kan noen ganger føre til hatkriminalitet – forbrytelser som er motivert av fordommer som retter seg mot en person hvis identitet er forskjellig fra gjerningspersonens. Hatkriminalitet kan ta forskjellige former: fysisk vold, ødeleggelse av eiendom, brannstiftelse eller drap. Ofrene blir bevisst valgt på grunn av visse kjennetegn de oppfattes å besitte.

Kilde: Verbal violence and hate speech – Gender Matters (coe.int)

Rettigheter for ofre for hatkriminalitet: Hvordan bistandsadvokater kan støtte ofre

hatkriminalitet, bistandsadvokat støtte, rettigheter for ofre, beskyttelse mot hat, juridisk rådgivning, hatkriminalitet rettssak, psykologisk støtte, bevisinnsamling, diskrimineringsofre, rettferdighet for ofre, hatmotivert vold, rettslig beskyttelse, hatforbrytelse, rettslig representasjon, ofres rettigheter, hatkriminalitet forebygging, støttegrupper, hatkriminalitet statistikk, juridisk veiledning, hatkriminalitet lovgivning, ofre for trakassering, rettsprosess, vitnebeskyttelse, hatkriminalitet rapportering, juridisk hjelp, hatkriminalitet konsekvenser, samfunnsstøtte, rettferdig rettssak, hatkriminalitet bevissthet.

Hat er en kraftig følelse som, når den blir kanalisert på feil måte, kan føre til alvorlige konsekvenser for individer og samfunn. Hatkriminalitet er en slik manifestasjon av hat, hvor ofre blir målrettet på grunn av deres rase, religion, kjønn, seksuell orientering, funksjonshemming eller annen beskyttet status. Dette blogginnlegget vil utforske rettighetene til ofre for hatkriminalitet og hvordan bistandsadvokater kan støtte dem i deres kamp for rettferdighet.

Hva er hatkriminalitet? Hatkriminalitet er kriminelle handlinger som er motivert av fordommer mot en bestemt gruppe mennesker. Disse handlingene kan variere fra verbal trakassering til fysisk vold, og de etterlater ofte ofrene med dype psykologiske sår.

Rettigheter for ofre for hatkriminalitet Alle ofre for kriminalitet har grunnleggende rettigheter, men ofre for hatkriminalitet står overfor unike utfordringer som krever spesiell oppmerksomhet. Noen av disse rettighetene inkluderer:

  1. Rett til beskyttelse: Ofre har rett til å bli beskyttet mot trusler, trakassering og represalier fra gjerningspersonen.
  2. Rett til støtte: Ofre har rett til å få tilgang til medisinsk, psykologisk og juridisk støtte.
  3. Rett til informasjon: Ofre har rett til å bli informert om statusen til deres sak, rettsprosedyrer og mulige utfall.
  4. Rett til deltakelse: Ofre har rett til å delta aktivt i rettsprosessen, inkludert å gi vitnesbyrd og uttrykke deres synspunkter og bekymringer.

Bistandsadvokatens rolle Bistandsadvokater spiller en avgjørende rolle i å støtte ofre for hatkriminalitet:

  1. Juridisk rådgivning: Bistandsadvokater kan informere ofre om deres rettigheter, mulige juridiske skritt og hvordan de kan forberede seg til rettssaken.
  2. Støtte i retten: Bistandsadvokater kan representere ofre i retten, sikre at deres stemme blir hørt og at deres rettigheter blir respektert.
  3. Psykologisk støtte: Bistandsadvokater kan samarbeide med psykologer og terapeuter for å hjelpe ofre med å håndtere traumer forårsaket av hatkriminalitet.
  4. Bevisinnsamling: Bistandsadvokater kan veilede ofre om hvordan de skal samle og bevare bevis som kan være avgjørende i en rettssak.

Vern mot Hatkriminalitet: Hvordan Loven og Juridisk Bistand Hjelper Skeive

vern, hatkriminalitet, like rettigheter, trygghet, lover, beskyttelse, rettferdighet, utsatt, kriminell handling, søke hjelp, støtte, juridisk bistand, alene, møte, hate crime, hate crimes, hate crime laws, rights, safety, protection, justice, victim, seek assistance, legal support, alone, facing hate crime.

I kjølvannet av skyteepisoden i Oslo den 25. juni 2022 har hatkriminalitet mot skeive blitt et stadig viktigere tema. Hatkriminalitet, som inkluderer hatefulle ytringer, vold og skade mot personer på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, har sett en tredobling i antall anmeldelser.

Hatefulle Ytringer og Lovens Vern

I Norge har vi solide lover for å beskytte skeive mot hatefulle ytringer. Straffeloven § 185 andre ledd bokstav c og d er spesifikt ment å verne de som har en annen type seksuell orientering enn heterofil orientering. Vær oppmerksom på at dette ikke er ment å verne særlige seksuelle preferanser.

Videre ble det i 2020 innført lovendringer som inkluderer hatefulle ytringer på grunn av kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet som kriminelle handlinger. Dette betyr at transpersoner og andre som bryter med samfunnets forventninger om kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk nå har juridisk vern.

Beskyttelse mot Vold

Straffeloven § 272 bokstav e og § 274 bokstav e gir skeive et sterkt vern mot vold og skade. Hensikten med dette vern er å sikre likebehandling og rettferdighet. Lovgivningen gir uttrykk for en norm som kan påvirke holdningene i befolkningen.

Loven fastslår at vold og skade motivert av fornærmedes kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet eller seksuelle orientering anses som grovere enn annen vold og skade. Dette betyr at det gjelder en høyere strafferamme for slik kriminalitet.

Juridisk Bistand ved Hatkriminalitet

Det kan være utfordrende å navigere i rettssystemet etter en traumatisk hendelse. Derfor kan det være lurt å søke juridisk hjelp. En bistandsadvokat kan hjelpe deg gjennom prosessen, fra anmeldelse til eventuell rettssak.

En bistandsadvokat kan bistå med å klargjøre dine rettigheter, forklare juridiske prosesser og hjelpe med kommunikasjon med politi og rettsvesen. Advokaten vil være din støttespiller og talerør gjennom hele prosessen. Det kan være en stor trygghet å ha noen på din side som har erfaring med systemet og kan gi deg råd og støtte.

Avsluttende Tanker

Vern mot hatkriminalitet er en viktig del av arbeidet for å sikre like rettigheter og trygghet for alle. Lovene vi har på plass er ment å gi beskyttelse og rettferdighet. Husk at dersom du har vært utsatt for en slik kriminell handling, har du rett til å søke hjelp og støtte, inkludert juridisk bistand. Ingen skal måtte stå alene i møte med hatkriminalitet.