Lov- og regelverk for kommunens krisesentertilbud

Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i mosjøen, bistandsadvokater i mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i vefsn kommune, advokat christian wulff hansen er bistandsadvokat i mosjøen, helgeland, vefsn, nordland, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Bistandsadvokat i Mosjøen, bistandsadvokater i Mosjøen sentrum, oversikt over bistandsadvokater i Vefsn kommune, advokat Christian Wulff Hansen er bistandsadvokat i Mosjøen, Helgeland, Vefsn, Nordland, Finn advokater i Mosjøen, Advokater i Vefsn kommune, Beste advokatfirma på Helgeland, Bistandsadvokat i Nordland, Lokale advokater i Mosjøen sentrum, Advokatkontor i Vefsn, Juridisk rådgivning i Mosjøen, Oversikt over advokattjenester i Vefsn, Bistandsadvokater på Helgeland, Juridisk hjelp i Nordland, Finn bistandsadvokat i Mosjøen, Advokater på Helgeland, Rettshjelp i Mosjøen, Juridisk bistand i Vefsn, Advokatfirmaer i Mosjøen sentrum, Bistandsadvokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Bistandsadvokat i Vefsn, Advokatfirmaet Helgeland Mosjøen, Finn advokathuset Wulff i Mosjøen, Juridisk rådgivning på Helgeland, Oversikt over juridiske tjenester i Nordland, krisesenterloven, krisesentertilbud, vold i nære relasjoner, helhetlig krisesentertilbud, voldsutsatte, beskyttelse mot vold, fysisk sikkerhet, forskrift om krisesentertilbudet, individuell tilrettelegging, samordning av tjenester, taushetsplikt, opplysningsplikt til barneverntjenesten, politiattest krisesenter, internkontroll krisesenter, statlig tilsyn krisesentertilbud, trygghet og støtte, hjelp for voldsutsatte, helhetlig hjelpetilbud, kompetent personale, fleksibelt tilbud, koordinert hjelp, samarbeid med politi, samarbeid med barnevern, samarbeid med helsevesen, samarbeid med sosialtjenester, taushetserklæring, taushetspliktsbestemmelser, voldsforebygging, beskyttelse av barn, beskyttelse av kvinner, beskyttelse av menn, beskyttelse av familier.

Krisesenterloven er en sentral lov som regulerer kommunens ansvar for å tilby et helhetlig krisesentertilbud for personer utsatt for vold i nære relasjoner. Formålet med loven er å gi voldsutsatte beskyttelse og bistand i en sårbar situasjon. Loven gjelder for både kvinner, menn og barn, og pålegger alle kommuner å etablere og opprettholde et forsvarlig krisesenter (§1).

Hva inneholder krisesentertilbudet?
Krisesenterloven (§2) stiller krav til hva krisesentertilbudet skal inneholde. Det skal være en trygg og skjermet plass, hvor voldsutsatte kan få nødvendig beskyttelse, hjelp og støtte. Tilbudet skal tilpasses den enkeltes behov, og det skal være bemannet av kompetent personale som kan gi faglig forsvarlig hjelp.

Individuell tilrettelegging av tilbudet
Krisesentertilbudet skal tilrettelegges individuelt for den enkelte bruker (§3). Det innebærer at det må tas hensyn til den voldsutsattes unike situasjon, behov og ønsker. Tilbudet skal være fleksibelt og tilpasset den enkeltes livssituasjon, slik at det blir en reell hjelp i en vanskelig tid.

Samordning av tjenester
Krisesenterloven pålegger kommunene å samordne krisesentertilbudet med andre relevante tjenester (§4). Det betyr at det skal være et godt samarbeid mellom krisesentrene og andre aktører som politi, barnevern, helsevesen og sosialtjenester. Dette for å sikre en helhetlig og koordinert hjelp til voldsutsatte.

Taushetsplikt
Krisesenterloven inneholder også bestemmelser om taushetsplikt (§5). Personer som jobber på krisesentrene har taushetsplikt om opplysninger de får kjennskap til i sitt arbeid. Dette er for å ivareta den voldsutsattes integritet og sikkerhet.

Opplysningsplikt til barneverntjenesten
Krisesenterloven pålegger krisesentrene en opplysningsplikt til barneverntjenesten (§6). Dette gjelder når barn oppholder seg på krisesenteret. Formålet er å sikre barnets rettigheter og gi barnevernet nødvendig informasjon for å vurdere situasjonen.

Krav om politiattest
Personer som skal arbeide ved krisesenteret må fremlegge politiattest (§7). Dette er et ledd i å sikre at ansatte og frivillige som jobber med sårbare mennesker, er egnet for oppgaven og ikke utgjør en risiko.

Kommunens internkontroll
Kommunen har ansvaret for å etablere internkontroll for krisesentertilbudet (§8). Dette innebærer at kommunen skal ha rutiner og systemer for å sikre at krisesenteret drives forsvarlig og i samsvar med gjeldende regelverk.

Statlig tilsyn
Fylkesmannen fører tilsyn med kommunens oppfyllelse av krisesenterloven (§9). Tilsynet omfatter blant annet innholdet i tilbudet, individuell tilrettelegging, samordning av tjenester og kommunens internkontroll. Ved eventuelle lovbrudd skal reaksjoner rettes mot kommunen, som har ansvaret for å følge opp pålegg fra tilsynsmyndigheten.

Krisesenterloven er dermed en viktig rettesnor for kommunene i deres arbeid med å gi voldsutsatte den hjelpen og beskyttelsen de trenger. Gjennom lovens bestemmelser skal krisesentrene tilby trygghet, støtte og en vei mot et nytt og voldfritt liv for de som er rammet av vold i nære relasjoner.

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner

vold i nære relasjoner, opplysningsplikt, avvergingsplikt, helhetlig hjelpetilbud, samarbeid mellom offentlige tjenester, krisesenterloven, partnervold, æresrelatert vold, politi, beskyttelsestiltak, kriminalitetsutsatte, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, samordning, barnehageansatte, fastleger, risikostyringsverktøy, saksbehandlingstid

Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner, og konklusjonene er nedslående. Viktige aktører som lærere, barnehageansatte og fastleger har for lite kunnskap om opplysningsplikten og avvergingsplikten når det gjelder vold i nære relasjoner. Dette kan føre til at vold ikke blir avdekket og rapportert til riktig instans. Svakheter i det helhetlige hjelpetilbudet kan også bety at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger.

Samhandlingen mellom politi og barnevern har blitt bedre, men det er fortsatt utfordringer i samarbeidet. Uklarheter rundt forståelse av taushetsplikt og opplysningsplikt gir utfordringer for samarbeidet mellom involverte offentlige tjenester. Det er også varierende oppfølging av krisesenterloven i kommunene.

Politiet prioriterer saker om vold i nære relasjoner, men det er utfordringer med etterforskning og bruk av beskyttelsestiltak. Risikostyringsverktøy i saker som gjelder partnervold og æresrelatert vold brukes, men det er mangler ved kompetanse og kapasitet i distriktene for bruk av verktøyene. Andelen oppklarte saker har gått ned, og lang saksbehandlingstid fører ofte til strafferabatt.

Voldsutsatte har stort behov for beskyttelse, men det er svakheter ved politiets oversikt, bruk og oppfølging av beskyttelsestiltak. Intensjonen ved opprettelsen av støttesentrene for kriminalitetsutsatte i politidistriktene er ikke fulgt opp i tilstrekkelig grad. Det er også mangelfull kunnskap om æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, som kan føre til at saker ikke avdekkes og at voldsutsatte ikke får tilstrekkelig og egnet hjelp.

Til slutt konkluderer undersøkelsen med at det er vedvarende svakheter i myndighetenes samordning av innsatsen mot vold i nære relasjoner. Dette er en alvorlig situasjon som krever handling fra myndighetenes side. Vold i nære relasjoner er en alvorlig krenkelse av menneskerettighetene og kan ha alvorlige konsekvenser for offerets liv og helse. Det er derfor viktig at myndighetene tar dette på alvor og tar nødvendige tiltak for å beskytte de som er utsatt for vold i nære relasjoner.

Riksrevisjonens undersøkelse finner du her:

Dokument 3:8 (2021−2022) (riksrevisjonen.no)