helhetlig krisesentertilbud – Bistandsadvokaten

Krisesenterloven er en sentral lov som regulerer kommunens ansvar for å tilby et helhetlig krisesentertilbud for personer utsatt for vold i nære relasjoner. Formålet med loven er å gi voldsutsatte beskyttelse og bistand i en sårbar situasjon. Loven gjelder for både kvinner, menn og barn, og pålegger alle kommuner å etablere og opprettholde et forsvarlig krisesenter (§1).

Hva inneholder krisesentertilbudet?
Krisesenterloven (§2) stiller krav til hva krisesentertilbudet skal inneholde. Det skal være en trygg og skjermet plass, hvor voldsutsatte kan få nødvendig beskyttelse, hjelp og støtte. Tilbudet skal tilpasses den enkeltes behov, og det skal være bemannet av kompetent personale som kan gi faglig forsvarlig hjelp.

Individuell tilrettelegging av tilbudet
Krisesentertilbudet skal tilrettelegges individuelt for den enkelte bruker (§3). Det innebærer at det må tas hensyn til den voldsutsattes unike situasjon, behov og ønsker. Tilbudet skal være fleksibelt og tilpasset den enkeltes livssituasjon, slik at det blir en reell hjelp i en vanskelig tid.

Samordning av tjenester
Krisesenterloven pålegger kommunene å samordne krisesentertilbudet med andre relevante tjenester (§4). Det betyr at det skal være et godt samarbeid mellom krisesentrene og andre aktører som politi, barnevern, helsevesen og sosialtjenester. Dette for å sikre en helhetlig og koordinert hjelp til voldsutsatte.

Taushetsplikt
Krisesenterloven inneholder også bestemmelser om taushetsplikt (§5). Personer som jobber på krisesentrene har taushetsplikt om opplysninger de får kjennskap til i sitt arbeid. Dette er for å ivareta den voldsutsattes integritet og sikkerhet.

Opplysningsplikt til barneverntjenesten
Krisesenterloven pålegger krisesentrene en opplysningsplikt til barneverntjenesten (§6). Dette gjelder når barn oppholder seg på krisesenteret. Formålet er å sikre barnets rettigheter og gi barnevernet nødvendig informasjon for å vurdere situasjonen.

Krav om politiattest
Personer som skal arbeide ved krisesenteret må fremlegge politiattest (§7). Dette er et ledd i å sikre at ansatte og frivillige som jobber med sårbare mennesker, er egnet for oppgaven og ikke utgjør en risiko.

Kommunens internkontroll
Kommunen har ansvaret for å etablere internkontroll for krisesentertilbudet (§8). Dette innebærer at kommunen skal ha rutiner og systemer for å sikre at krisesenteret drives forsvarlig og i samsvar med gjeldende regelverk.

Statlig tilsyn
Fylkesmannen fører tilsyn med kommunens oppfyllelse av krisesenterloven (§9). Tilsynet omfatter blant annet innholdet i tilbudet, individuell tilrettelegging, samordning av tjenester og kommunens internkontroll. Ved eventuelle lovbrudd skal reaksjoner rettes mot kommunen, som har ansvaret for å følge opp pålegg fra tilsynsmyndigheten.

Krisesenterloven er dermed en viktig rettesnor for kommunene i deres arbeid med å gi voldsutsatte den hjelpen og beskyttelsen de trenger. Gjennom lovens bestemmelser skal krisesentrene tilby trygghet, støtte og en vei mot et nytt og voldfritt liv for de som er rammet av vold i nære relasjoner.

Krisesenterlovens forpliktelser gjelder for alle kommuner. De fleste kommuner samarbeider med hverandre om driften av et krisesenter, uavhengig av om det er lokalisert i egen kommune eller ikke. Et velfungerende og konkret samarbeid er av avgjørende betydning for å kunne tilby voldsutsatte et helhetlig og trygt tilbud.

En viktig brikke i dette samarbeidet er en gjensidig samarbeidsavtale, som legger grunnlaget for samarbeidets organisering og mål. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hva en slik samarbeidsavtale bør inneholde og hvordan den kan bidra til å sikre at voldsutsatte får den hjelpen de trenger.

Formål for samarbeidet:
Krisesenterloven har som hovedmål å sikre voldsutsatte en helhetlig oppfølging gjennom samordning av tjenester fra krisesenteret og andre relevante instanser i kommunen. Det er derfor hensiktsmessig å ha dette helhetsperspektivet som et eksplisitt formål i samarbeidsavtalen.

Lovhjemmel for samarbeidet:
Samarbeidet mellom kommuner kan ha forskjellige lovhjemler, avhengig av hvordan det er organisert. Det er viktig at avtalen klargjør det konkrete lovgrunnlaget og hvordan samarbeidet skal styres og driftes i tråd med dette.

Kommunens økonomiske bidrag:
Finansiering er ofte et viktig spørsmål i samarbeidet om krisesentertilbudet. En avtale bør klargjøre hvordan kommunens økonomiske bidrag fastsettes og hvordan midlene fordeles mellom kommunene.

Informasjonsplikt:
For å sikre et godt samarbeid er det avgjørende at alle involverte kommuner har god kjennskap til driften av krisesenteret og eventuelle spesielle utfordringer. Avtalen bør tydeliggjøre krisesenterets plikt til å informere kommunene, og hvordan informasjonen skal formidles.

Kommunens plikt til å informere:
Kommunene har en lovpålagt plikt til å informere om sine hjelpetilbud, inkludert krisesentertilbudet. Samarbeidsavtalen bør klargjøre kommunens ansvar for å aktivt informere både innbyggere og ansatte i relevante tjenester om tilbudet.

Forpliktelser til samarbeid:
Krisesenterets forpliktelser strekker seg utover selve driften av senteret. Voldsutsatte vil ofte ha behov for hjelp fra ulike tjenester, som barnevern, helsevesen, NAV og boligkontor. Samarbeidsavtalen bør inkludere hvordan kommunens tjenester skal bidra i oppfølgingen av voldsutsatte og hvordan samarbeidet skal organiseres.

Samarbeid på tjenestenivå:
Det kan være hensiktsmessig å inkludere overordnede forpliktelser for kommunenes tjenester til å delta i samarbeid med krisesenteret. For eksempel kan det være faste møter mellom tjenesteledere for å drøfte saker og utfordringer.

Rutiner for samarbeid i enkeltsaker:
For å sikre en samordnet oppfølging av den enkelte bruker, bør det utvikles rutiner for samarbeid mellom krisesenteret og kommunens tjenester i enkeltsaker. Rutinene bør konkretisere hvilke instanser som skal delta, hva de er forpliktet til å bidra med, og tidsfrister for oppfølging.

Bolig for voldsutsatte:
Bolig er ofte en sentral utfordring for voldsutsatte som ønsker å komme seg ut av en voldelig situasjon. Samarbeidsavtalen bør inneholde rutiner for hvordan krisesenteret varsler kommunen om behov for ny bolig og hvordan kommunen skal bidra for å fremskaffe bolig.

Tilbud til voldsutsatte med særlig behov:
Noen voldsutsatte har behov for spesiell tilrettelegging. Samarbeidsavtalen bør avklare hvordan krisesenteret og kommunen sammen skal sikre at også disse får et tilpasset og trygt tilbud.

Gjensidig kompetanseheving:
Samarbeidsavtalen kan også inkludere forpliktelser til gjensidig kompetanseheving. Krisesenteret besitter viktig kunnskap om vold i nære relasjoner, som kan være nyttig for kommunens tjenester. På samme måte kan kommunens tjenester bidra med kunnskap og kompetanse inn i krisesenterets arbeid.

En godt utarbeidet samarbeidsavtale er et verdifullt verktøy for å sikre et helhetlig og trygt tilbud til voldsutsatte i kommunene. Avtalen klargjør ansvar og forpliktelser for alle involverte parter og bidrar til en effektiv og samordnet oppfølging. Ved å ha et godt samarbeid mellom kommuner, kan vi styrke tilbudet til voldsutsatte og bidra til at flere får den hjelpen de trenger for å bryte voldsspiralen og få en tryggere tilværelse.

Lov- og regelverk for kommunens krisesentertilbud

Samarbeid mellom kommuner om krisesentertilbud