Overgrepsmottak: En tverrfaglig helsestøtte ved seksuelle overgrep

Overgrepsmottak, tverrfaglig hjelp, seksuelle overgrep, rettsmedisinske prosedyrer, helhetlig tilnærming, lavterskel helse, medisinsk oppfølging, psykososial støtte, henvisning til hjelpeapparat, regionale helseforetak, kommunale overgrepsmottak, vaktberedskap, helsehjelp, gratis tilbud, koordinert oppfølging, fagpersonell, rettsapparat, helsetjeneste, nødvendig dokumentasjon, bistandsadvokat, tverrfaglig bistand, standardiserte oppfølgingsrutiner, akutt kriserådgivning, behandling, erfaringsdeling, rettsmedisinsk kompetanse, spesialisthelsetjenesten, voldtektsofre, beredskapsvakt, helsetjeneste, støtte og hjelp.

Overgrepsmottakene står som en lavterskel helseinstans med et omfattende ansvar. Dette inkluderer ikke bare fysisk og psykisk helsehjelp, men også rettsmedisinske prosedyrer og nødvendig dokumentasjon i tilfelle anmeldeelse. Med fokus på tverrfaglig bistand gir disse mottakene en helhetlig tilnærming til utsatte, før en eventuell henvisning til annet hjelpeapparat.

Fra 1. januar 2016 ble ansvaret for voksne og barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep overlatt til de regionale helseforetakene. Dette har ført til etableringen av kommunale overgrepsmottak som gir kontinuerlig bistand. Med tilgjengelig vaktberedskap hele døgnet, sikrer disse mottakene nødvendig hjelp til alle som søker, uten behov for henvisning og uten kostnad.

Overgrepsmottakene er utstyrt for å tilby en rekke tjenester, inkludert samtaler, medisinsk undersøkelse, og assistanse ved kontakt med politi og bistandsadvokat. Deres rolle strekker seg også til å koordinere oppfølgingsarbeidet i kommunene og spesialisthelsetjenesten på en helhetlig måte.

Ved å tilby oppfølging på ett sted over en kortere periode, hjelper overgrepsmottakene med å stabilisere og klargjøre situasjonen. Dette bidrar til å avgjøre behovet for eventuell langvarig oppfølging. De nødvendige fagpersonell med kompetanse innen medisinsk og psykososial oppfølging er tilgjengelige ved mottakene.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin anbefaler en grundig medisinsk og psykososial oppfølging som tilfredsstiller mange pasienters behov. For å sikre en mer omfattende oppfølging av voldtektsofre, er standardiserte oppfølgingsrutiner viktige fra medisinsk undersøkelse og akutt kriserådgivning til rettshjelp, behandling, og faglig oppfølging.

Ved å arbeide innenfor spesialisthelsetjenesten siden 2016, har de regionale helseforetakene arbeidet for å styrke den rettsmedisinske kompetansen gjennom kurs og erfaringsdeling. Meldinger fra disse foretakene viser at beredskapsvakt er tilgjengelig ved alle overgrepsmottak, med ulik organisering og tilgang til fagpersonell døgnet rundt.

Indikasjoner på mulige seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner når overgrepsmottak gjennomfører undersøkelser

seksuelle overgrep, vold i nære relasjoner, overgrepsmottak, indikasjoner på overgrep, mistanke om vold, voldsskader, seksuelle skader, helsepersonells rolle, identifisere overgrep, helsetjenesten, pasientundersøkelser, mistenkelige skader, barns sikkerhet, voldsutsatte, voldsofre, pårørendes bekymring, helsetjeneste, symptomer på overgrep, helhetlig tilnærming, profesjonell vurdering, retningslinjer, helsehjelp, pasientsikkerhet, oppfølging, behandling, nasjonale retningslinjer, voldshistorie, seksuelle voldsofre, overgrepssignaler, mistanke om overgrep

I møtet med personer som har vært utsatt for overgrep, er det ikke alltid åpenbart fra starten av hva de har gjennomgått. Mange tar kontakt med helsetjenesten alene eller med pårørende, uten å avsløre at de har vært utsatt for seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner. Identifisering av mulige indikasjoner på overgrep krever derfor en nøye og profesjonell tilnærming.

Ved undersøkelser på overgrepsmottak kan en rekke faktorer gi mistanke om at pasienten har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Dette kan inkludere uoverensstemmelser mellom skademekanismen som angis og omfanget eller typen av skade. Spesielt bør oppmerksomheten rettes mot skader på ansikt, nakke, hals, bryst, mage og anus/genitalia, samt hodeskader hos mindre barn som kan indikere samtidige retinablødninger.

Videre kan symmetriske bilaterale skader, skader med ulik alder eller tilhelingsgrad, samt atypisk lokalisasjon av skader, gi grunn til bekymring. En pasienthistorie som innebærer hyppig bruk av legevakt eller gjentatte legebesøk for enkle skader, spesielt hos barn, kan også utløse mistanke. Dette gjelder også for alvorlige forgiftninger som kommer sent til behandling, eller uventede laboratoriefunn som kan tyde på påført skade.

Det er også viktig å være oppmerksom på kroniske smerter uten påvist årsak, gjentatte psykosomatiske og emosjonelle plager, samt suicidalforsøk eller suicidaltanker. Spesielt når det gjelder barn, kan generelle tegn på utilpasshet, avvikende vekst og forsinket psykomotorisk utvikling være tegn på overgrep.

Til tross for forskjellige indikasjoner, er det en fellesnevner: oppmerksomhet og en grundig, helhetlig tilnærming er avgjørende for å identifisere og handle på mistanke om seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner. Gjennom å følge nasjonale retningslinjer og ha kunnskap om aktuelle retningslinjer kan helsepersonell bidra til å sikre at pasienter som har vært utsatt for overgrep, får den hjelpen og støtten de trenger.

Kilde: Layout 1 (helsedirektoratet.no)