Utforsk kunnskapsbiblioteket

Stikkord: <span>henleggelse</span>

ARTIKKEL

Hva betyr det at straffesaken er henlagt?

En henleggelse kan ha flere forskjellige begrunnelser. Før du bestemmer deg for om du vil klage, bør du få avklart hva som er henlagt, hvilket grunnlag som er brukt og …

ARTIKKEL

Påtaleunnlatelse: hva betyr avgjørelsen for fornærmede?

Påtaleunnlatelse er et av de mest misforståtte utfallene i en straffesak. Det er ikke en frifinnelse. Etter straffeprosessloven § 69 kan påtalemyndigheten unnlate å påtale en handling selv om straffeskylden …

ARTIKKEL

Når den mistenkte dør: straffesaken og erstatningskravet

En straffesak kan stoppe av en grunn som ikke gir noen følelse av avslutning: Den mistenkte eller tiltalte dør. Da kan vedkommende ikke lenger straffeforfølges som levende person. Det betyr …

ARTIKKEL

Hva gjør bistandsadvokaten under etterforskningen?

# Bistandsadvokat: rettigheter for fornærmede i straffesaker Å være fornærmet i en straffesak kan oppleves belastende og uoversiktlig. Mange er usikre på hva som skjer etter en anmeldelse, hvilke rettigheter …

ARTIKKEL

Anvendelsesområdet for henleggelsesbeslutninger

Rettens rammer og begrepsbruk Henleggelse er et prosessuelt vedtak om å ikke gå videre med forfølgning Omfatter både beslutning om å ikke starte og å avslutte påbegynt etterforskning Nært knyttet …

ARTIKKEL

Formalisering og begrunnelse av henleggelsesbeslutninger

Formkrav og notoritet Skriftlighet, datering og signatur er minstekrav Kravet gjelder også ved beslutning om ikke å iverksette etterforskning Klart skille mellom sak- og personnivå må fremgå Henleggelsesbeslutningen er et …

ARTIKKEL

Overføring og oversendelse av straffesaker til utlandet

Rettslig utgangspunkt og avgrensning Overføring og oversendelse er to ulike former for internasjonalt samarbeid Slike prosessuelle beslutninger innebærer ikke nødvendigvis henleggelse i Norge Adgangen til å forfølge saken i Norge …

ARTIKKEL

Preventiv virkning av anmeldelse og etterforskning

Når en person utsettes for et seksuelt overgrep, oppstår ofte spørsmålet om anmeldelse. For mange er det en vanskelig beslutning, preget av usikkerhet om hva man selv vil orker å …

ARTIKKEL

Påtaleplikt og adgangen til å unnlate forfølgning

Bestemmelsen i straffeprosessloven § 62 a regulerer påtalemyndighetens handlingsrom i møte med mindre alvorlige lovbrudd. Siden innføringen i 2015 har den etablert et prinsipp om at straffbare handlinger som utgangspunkt …

ARTIKKEL

Riksadvokatens begrunnelse – krav og håndtering

Riksadvokatens praksis ved begrunnelse for henleggelsesavgjørelser handler ikke om manglende intensjon, men om å veie ulike rettssikkerhetsprinsipper mot krav til innsyn og forståelse. Det foreligger ingen lovfestet plikt til å …

ARTIKKEL

Kapasitetsbegrunnelse ved henleggelse – struktur og hensikt

Rundskriv 3/2016 fra Riksadvokaten omhandler henleggelse med begrunnelse i manglende saksbehandlingskapasitet. Dokumentet er utformet som en rettesnor for hvordan påtalemyndigheten skal håndtere situasjoner der ressurser ikke strekker til, og hvor …

ARTIKKEL

Betydningen av korrekt registrering og koding av straffesaker

Rammer for registrering og kodingssystemet Registreringen skal gi presisjon om hvilke forhold som behandles Kodingen styrer senere avgjørelser og statistikkgrunnlag Reglene i påtaleinstruksen setter rammene for korrekt praksis Registrering av …

ARTIKKEL

Tilskjæring av forfølgningen i straffeprosessen

Rettslig grunnlag og begrepsbruk Tilskjæring innebærer en avgrensning av forfølgningen Kan skje gjennom påtaleunnlatelse eller henleggelse Bygger på hjemler i straffeprosessloven og påtalemyndighetens praksis Tilskjæring av forfølgningen er et sentralt …