Fornærmet mellom 15 og 18 år: hvilke rettigheter kan du utøve selv?
Hvis du er 15, 16 eller 17 år og er fornærmet i en straffesak, har du en rett mange ikke kjenner til: Du kan selv bestemme at du vil utøve …
Utforsk kunnskapsbiblioteket
Hvis du er 15, 16 eller 17 år og er fornærmet i en straffesak, har du en rett mange ikke kjenner til: Du kan selv bestemme at du vil utøve …
En henleggelse kan ha flere forskjellige begrunnelser. Før du bestemmer deg for om du vil klage, bør du få avklart hva som er henlagt, hvilket grunnlag som er brukt og …
Påtaleunnlatelse er et av de mest misforståtte utfallene i en straffesak. Det er ikke en frifinnelse. Etter straffeprosessloven § 69 kan påtalemyndigheten unnlate å påtale en handling selv om straffeskylden …
Du klaget på henleggelsen. Statsadvokaten var enig med politiet. Da kan svaret kjennes som en ny avslutning – og ofte er det nettopp det i klagesporet. Men «klagen førte ikke …
En straffesak kan stoppe av en grunn som ikke gir noen følelse av avslutning: Den mistenkte eller tiltalte dør. Da kan vedkommende ikke lenger straffeforfølges som levende person. Det betyr …
Hvis vold, seksuell trakassering eller et overgrep skjer på jobb, i praksis, på studiet, julebordet eller en digital arena knyttet til arbeidsplassen eller lærestedet, kan to systemer starte samtidig. Politiet …
Det finnes sjelden en fast frist for hvor lenge en etterforskning kan vare. Her får du konkrete svar på hvorfor saken kan ta tid, hva politiet skal gjøre underveis, og …
Når etterforskningen trekker ut, er det lett å føle at saken har stoppet opp. Her får du en konkret steg-for-steg-veiledning til hvordan du følger opp politiet, hva du kan be …
# Bistandsadvokat: rettigheter for fornærmede i straffesaker Å være fornærmet i en straffesak kan oppleves belastende og uoversiktlig. Mange er usikre på hva som skjer etter en anmeldelse, hvilke rettigheter …
Lyd- og bildeopptak av politiavhør kan få betydning langt utover selve samtalen med politiet. Her forklarer vi hva som skjer før, under og etter avhøret, hvilke rettsvirkninger opptaket kan få …
Kort forklart: Fornærmede skifter bistandsadvokat når kommunikasjonen svikter. Manglende tilgjengelighet, sen respons og uforutsigbar oppfølging svekker tilliten og gjør det rasjonelt å bytte for å sikre kontinuitet, forutsigbarhet og reell …
Rettens rammer og begrepsbruk Henleggelse er et prosessuelt vedtak om å ikke gå videre med forfølgning Omfatter både beslutning om å ikke starte og å avslutte påbegynt etterforskning Nært knyttet …
Formkrav og notoritet Skriftlighet, datering og signatur er minstekrav Kravet gjelder også ved beslutning om ikke å iverksette etterforskning Klart skille mellom sak- og personnivå må fremgå Henleggelsesbeslutningen er et …
Rettslig utgangspunkt og avgrensning Overføring og oversendelse er to ulike former for internasjonalt samarbeid Slike prosessuelle beslutninger innebærer ikke nødvendigvis henleggelse i Norge Adgangen til å forfølge saken i Norge …
Rettslige rammer og grunnprinsipper Å stille en sak i bero er ikke det samme som henleggelse Passivitet eller liggetid gir ikke automatisk rettsvirkning som henleggelse Avgrensede påtalevedtak må tolkes nøye …
Utgangspunkt og rammer for plikten Hovedregelen er en rettslig plikt, ikke et skjønn etter behov «Forfølge» omfatter etterforskning og påtale som sammenhengende forløp Unntak må tolkes i lys av hovedregelen …
Når en person utsettes for et seksuelt overgrep, oppstår ofte spørsmålet om anmeldelse. For mange er det en vanskelig beslutning, preget av usikkerhet om hva man selv vil orker å …
Bestemmelsen i straffeprosessloven § 62 a regulerer påtalemyndighetens handlingsrom i møte med mindre alvorlige lovbrudd. Siden innføringen i 2015 har den etablert et prinsipp om at straffbare handlinger som utgangspunkt …
Riksadvokatens praksis ved begrunnelse for henleggelsesavgjørelser handler ikke om manglende intensjon, men om å veie ulike rettssikkerhetsprinsipper mot krav til innsyn og forståelse. Det foreligger ingen lovfestet plikt til å …
Rundskriv 3/2016 fra Riksadvokaten omhandler henleggelse med begrunnelse i manglende saksbehandlingskapasitet. Dokumentet er utformet som en rettesnor for hvordan påtalemyndigheten skal håndtere situasjoner der ressurser ikke strekker til, og hvor …
Rammer for registrering og kodingssystemet Registreringen skal gi presisjon om hvilke forhold som behandles Kodingen styrer senere avgjørelser og statistikkgrunnlag Reglene i påtaleinstruksen setter rammene for korrekt praksis Registrering av …
Rettslig grunnlag og begrepsbruk Tilskjæring innebærer en avgrensning av forfølgningen Kan skje gjennom påtaleunnlatelse eller henleggelse Bygger på hjemler i straffeprosessloven og påtalemyndighetens praksis Tilskjæring av forfølgningen er et sentralt …
Rettslig utgangspunkt og avgrensning Nedsubsumering innebærer å anvende en mildere straffebestemmelse på samme faktiske forhold Det skal ikke treffes henleggelsesvedtak når nedsubsumering skjer Forutsetningen er at det fortsatt dreier seg …
Arkivrevisjon 6. oktober 2026Denne siden er strukturert og kildeplassert i kunnskapsbiblioteket under «Henleggelse».Gå til den definitive hovedguiden for temaet → Når en straffesak blir henlagt, finnes det ulike måter å …
Kort forklart: Når bistandsadvokaten ikke tydeliggjør fornærmedes rettigheter til informasjon, innsyn, erstatning og påtalebeslutninger, oppstår misnøye og mistillit. Informasjonsplikten er et kjerneelement i bistandsrollen, og svikt her er en av …