Samtykke fra fornærmede i tilfeller av vold og drap

Samtykke fra fornærmede i tilfeller av vold og drap - bistandsadvokat

Straffeloven §276 er en bestemmelse som omhandler samtykke fra fornærmede i tilfeller av vold og drap. I slike tilfeller vil gjerningspersonen ikke bli straffet dersom det foreligger samtykke fra den som blir angrepet. Imidlertid gjelder dette bare for visse typer overtredelser, spesifikt §§ 271-274 første ledd, som omhandler kroppskrenkelser og kroppsskade.

Det er viktig å påpeke at samtykket må foreligge i gjerningsøyeblikket, og det kan fritt tilbakekalles. Det er heller ingen formkrav til samtykket, men den som samtykker må forstå rekkevidden av handlingen og kunne vurdere konsekvensene. Dette innebærer at handlingens art og omfang vil stå sentralt i vurderingen av samtykkets gyldighet.

Når det gjelder drap med samtykke eller betydelig skade på kropp eller helse med samtykke, kan gjerningspersonen fortsatt straffes, men straffen kan settes under minstestraffen eller til en mildere straffart enn den som følger av §§ 275 eller 274 annet ledd. Dette betyr at det fortsatt vil være straffbart å utføre slike handlinger med samtykke, men straffen vil bli mildere enn den vanlige straffen for slike overtredelser.

Det er viktig å merke seg at bestemmelsen ikke gjelder for medlidenhetsdrap, som vil bli regulert av § 278. Bestemmelsen gir også en uttømmende regulering av aktiv dødshjelp, noe som betyr at det ikke er rom for anvendelsen av nødrettsbestemmelsen i § 17 i slike tilfeller.

I sum, er straffeloven §276 en bestemmelse som tar hensyn til samtykke fra fornærmede i visse tilfeller av vold og drap. Det er viktig å forstå omfanget av samtykket og at det kan tilbakekalles. Samtidig vil det fortsatt være straffbart å utføre visse handlinger med samtykke, men straffen vil bli mildere enn den vanlige straffen for slike overtredelser.

kommunene skal sørge for at tilbudet på krisesentre blir tilpasset den enkelte brukeren

kommunene skal sørge for at tilbudet på krisesentre blir tilpasset den enkelte brukeren - bistandsadvokater på helgeland

Krisesenterloven § 3 fastslår at kommunene skal sørge for at tilbudet på krisesentre blir tilpasset den enkelte brukeren. Dette innebærer at tilbudet skal legges til rette på en måte som tar hensyn til brukerens individuelle behov og situasjon.

For barn som oppholder seg på krisesentre, skal kommunene også sørge for å tilrettelegge på en måte som tar hensyn til barnas spesielle behov. Barn skal få oppfylt rettighetene de har etter annet regelverk, og kommunene skal samarbeide med barnets omsorgsperson for å sikre at tiltakene som settes i verk er tilpasset barnets alder og personlighet.

Kommunene skal også sørge for at brukere av krisesentrene får tilgang til kvalifisert tolk hvis det er nødvendig for at de skal kunne dra nytte av tilbudet. Dette gjelder ikke bare språklige forskjeller, men også andre utfordringer som for eksempel hørselshemming.

Det er viktig å merke seg at kommunene har en plikt til å tilpasse tilbudet så langt det er praktisk mulig. Det betyr at kommunene har en viss skjønnsfrihet når det gjelder å vurdere kravene til individuell tilpasning i hvert enkelt tilfelle.

Krisesenterloven § 3 gir dermed viktige rettigheter og beskyttelse til sårbare grupper som benytter seg av krisesentrene. Det er viktig at kommunene tar denne loven på alvor og sørger for at krisesentrene tilbyr en trygg og tilpasset tjeneste for alle som trenger det.

Eksterne ressurser:

  1. Krisesentersekretariatet: https://www.krisesenter.com/ Krisesentersekretariatet er en landsdekkende organisasjon som jobber for å styrke arbeidet mot vold i nære relasjoner. På deres nettside kan du finne mer informasjon om krisesentre og Krisesenterloven.
  2. Lovdata: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-44 Lovdata er en nettportal som gir tilgang til norske lover og forskrifter. På deres nettside kan du lese Krisesenterloven og dens forskrifter i sin helhet.