hjelp til voldsutsatte – Bistandsadvokaten

Begrepet vold kan være mer omfattende enn hva mange tror. Mens noen tenker på fysisk vold, som slag og voldtekt, kan den også skje i former som ikke etterlater synlige spor. Vold kan forekomme i økonomisk kontroll, manipulasjon, isolasjon, gjentakende nedsettende kommentarer, og et overdrevent behov for å kontrollere andres handlinger.

I tillegg kan vold skje i helt trivielle ting som de færreste av oss ville ha oppfattet som vold. Det er systematikken i en plagsom og trakasserende atferd som gjør det til vold. For mange kvinner er denne typen vold en realitet etter bruddet med en partner.

En av kvinnene som NRK har snakket med beskriver det like belastende at eksmannen sender henne bursdagsgaver via barna, som at han har holdt henne fast og truet henne. Dette viser hvordan selv små handlinger kan ha store konsekvenser for ofrene.

Vold kan også være svært manipulerende og kontrollerende. Noen partnere bruker systematisk psykologisk vold for å kontrollere sine partnere og sørge for at de ikke forlater forholdet. Dette kan inkludere økonomisk kontroll, isolasjon og trusler om vold eller å ta barna.

Noen kvinner som har blitt utsatt for vold etter bruddet har opplevd stalking, hacking av e-post og kontoer på sosiale medier, overdrevent mange meldinger, økonomisk belastning, innestenging i bil eller bolig, nekting av samvær med barna, drapstrusler og -forsøk, falske bekymringsmeldinger til barnevernet, søksmål, kidnappingstrusler og -forsøk, fysisk vold mot mor og barn, sosial svartmaling, personangrep, manipulering av både mor og barn, og uønsket oppmerksomhet.

Det kan være vanskelig for ofrene å forklare hva de går gjennom, og for mange kan det være vanskelig for omverdenen å forstå hva som skjer. Men det er viktig å huske at denne typen vold kan ha alvorlige konsekvenser for ofrene, både fysisk og psykisk.

Det er derfor viktig å øke kunnskapen om denne typen vold og hvordan man kan hjelpe ofrene. Dette inkluderer å tilby støtte og hjelp til ofrene, samt å oppfordre politiske myndigheter til å ta grep for å bekjempe vold i alle dens former. Vi må også arbeide for å endre holdninger og adferd som bidrar til at vold oppstår og fortsetter.

Vold i nære relasjoner er et alvorlig og komplekst problem som berører mange mennesker. Når det kommer til æresrelatert vold, er det viktig at vi som samfunn tar ansvar for å kartlegge og forstå omfanget av dette fenomenet. Dette kan være en utfordrende oppgave, men det er avgjørende for å kunne tilby riktig hjelp og beskyttelse til de som er utsatt.

Innledende kartlegging:
Ved første kontakt med krisesenteret er det essensielt å etablere tillit og skape en trygg atmosfære for den som søker hjelp. Gjennom å stille åpne spørsmål, kan vi få innsikt i situasjonen og identifisere eventuelle akutte behov. Det er viktig å spørre om hva som har ført til kontakten med krisesenteret, om det har skjedd noe spesielt nylig, og om personen er redd for noen. Vi må også avdekke hvem som utøver press, trusler, kontroll, og vold, og om volden støttes av flere familiemedlemmer.

Systematisk kartlegging:
For å få en grundig forståelse av situasjonen, må vi gå inn i detaljene og spørre om de ulike typer vold personen utsettes for, både fysisk, psykisk, seksuell, og økonomisk. Vi må finne ut hvilke situasjoner volden skjer i, hvor ofte det skjer, og om det er sterk kontroll hjemme. Videre er det viktig å undersøke hvilken grad av frihet personen har til å bestemme over sitt eget liv, for eksempel når det gjelder valg av venner, utdanning, eller økonomi.

Vi må også utforske eventuelle planer om utenlandsreiser og frykten for hva som kan skje hvis personen drar hjem. Har det blitt truet med å bli utstøtt av familien, tatt med til utlandet mot sin vilje, eller tvangsgiftet? Det er også viktig å avdekke om personen tidligere har vært utsatt for vold i oppveksten og hvilke familiemedlemmer som støtter eller motarbeider volden.

Familie og slekt:
Vi må undersøke personens familiebakgrunn, botid i Norge, og hvem som utgjør familiens nettverk. Har personen søsken som bor hjemme, og hvordan er situasjonen for dem? Er familien opptatt av ære, og blir jentene og guttene behandlet forskjellig? Vi må også finne ut om det er noen i familien som ikke støtter volden, og om personen har kontakt med noen i familien eller ønsker kontakt på sikt.

Oppholdsstatus og utenlandsreiser:
For å kunne tilby riktig hjelp, må vi kartlegge personens oppholdsstatus i Norge, om de har oppholdstillatelse eller statsborgerskap. Videre må vi få innsikt i eventuelle planer om utenlandsreiser, spesielt hvis det er frykt for å bli tatt med til utlandet mot sin vilje.

Kontakt med hjelpeapparatet:
Det er viktig å undersøke om personen har hatt kontakt med politiet, barneverntjenesten, helsetjenester, eller andre hjelpeinstanser tidligere. Dette vil gi oss et bilde av tidligere involvering og hva som eventuelt er gjort for å beskytte personen.

Å kartlegge æresrelatert vold er en kompleks og følsom oppgave, men det er avgjørende for å kunne tilby riktig hjelp og beskyttelse til de som er utsatt. Ved å være grundige og åpne i vår tilnærming, kan vi bidra til å bryte voldssyklusen og hjelpe de som trenger det mest.

Vold i hverdagen: Mer enn slag og blåmerker

Kartlegging av æresrelatert vold