Hvordan påvirker økonomisk vold ofrene?

økonomisk vold, ofre for økonomisk vold, personlig utvikling, profesjonell utvikling, økonomisk avhengighet, gjeld, arbeidsledighet, hjemløshet, økonomisk usikkerhet, fysisk helse, psykologisk velvære, depresjon, angst, stress, PTSD, selvmord, tverrfaglig støtte, helingsprosess, støttetjenester, samfunnets rolle

Økonomisk vold har dype og flerdimensjonale konsekvenser for ofrene, både på kort og lang sikt. Denne formen for vold påvirker ikke bare ofrenes økonomiske situasjon, men også deres fysiske helse, psykologiske velvære, samt personlige og profesjonelle utvikling.

  1. Personlig og profesjonell utvikling og uavhengighet: Ofre for økonomisk vold blir ofte økonomisk avhengige av sine nåværende eller tidligere misbrukere. De hindres i å forfølge profesjonelle og utdanningsmessige karrierer og har begrenset mulighet til å delta i økonomiske beslutningsprosesser. Dette fører til en svekket evne til å oppnå økonomisk selvstendighet og personlig vekst.
  2. Økonomisk (u)sikkerhet: Økonomisk vold kan utsette ofre for gjeld, arbeidsledighet, hjemløshet og mangel på nødvendige økonomiske ressurser for daglig overlevelse. Denne situasjonen kan tvinge ofre til å ty til kriminelle handlinger som kan påvirke deres fremtid negativt.
  3. Fysisk helse: Fattigdom knyttet til økonomisk vold fører til negative helsekonsekvenser. Økonomisk deprivasjon kan hindre ofrenes evne til å søke og ha råd til helsetjenester. Kvinner kan også ty til alkohol og narkotika for å takle volden, eller bli oppmuntret til det av sine overgripere.
  4. Emosjonell og psykologisk velvære: Økonomisk vold er assosiert med negative følelser knyttet til finansiell usikkerhet. Ofre kan oppleve depresjon, angst, stress, posttraumatisk stresslidelse, dårlig livskvalitet og selvmordstanker.

Disse effektene er ofte forsterket for ofre som opplever flere former for vold samtidig. Det kan være vanskelig å skille konsekvensene av økonomisk vold fra andre former for misbruk, noe som understreker kompleksiteten og alvoret i situasjonen for ofrene.

Kilde: Understanding Economic Violence against Women (europa.eu)

Effekter av barnemishandling og forsømmelse for barn og ungdom

schizofreni, vold, psykisk lidelse, virkelighetsoppfatning, vrangforestillinger, hallusinasjoner, psykotiske symptomer, utilregnelighet, rettspsykiatri, voldsofre, mental helse, psykiatrisk behandling, psykisk helsevern, strafferettslig ansvar, kronisk sykdom, psykotisk atferd, medikamentell behandling, tvangsinnleggelse, psykisk sykdom, kriminalitet, psykose, realitetstesting, psykiatriske sykehus, mental lidelse, psykisk helsestigma, schizofreni behandling, psykotisk lidelse, schizofreni symptomer, mental tilregnelighet, schizofreni forskning.

Barnemishandling og forsømmelse refererer til enhver atferd av foreldre, omsorgspersoner, andre voksne eller eldre ungdommer som går utover normene for oppførsel og innebærer en betydelig risiko for å forårsake fysisk eller følelsesmessig skade på et barn eller en ung person. De fem hovedtypene av barnemishandling og forsømmelse er fysisk mishandling, emosjonell mishandling, forsømmelse, seksuell mishandling og vitne til familiens vold.

Faktorer som påvirker konsekvensene av barnemishandling og forsømmelse

Ikke alle barn som utsettes for lignende opplevelser av mishandling og forsømmelse, blir påvirket på samme måte. En rekke andre livserfaringer og familiens omstendigheter – både positive og negative – påvirker et barns sårbarhet eller motstandskraft i møte med mishandling.

Konsekvenser av barnemishandling og forsømmelse

Barnemishandling og forsømmelse kan påvirke alle utviklingsområder – fysisk, psykologisk, emosjonelt, atferdsmessig og sosialt. Forskning har identifisert en sterk sammenheng mellom barnemishandling og en rekke psykiske helseproblemer, med posttraumatisk stresslidelse (PTSD) ofte rapportert. Andre konsekvenser inkluderer lærevansker, atferdsproblemer, aggresjon, vold, fysiske helseproblemer, tenåringsgraviditet og hjemløshet.

Kilde: Effects of child abuse and neglect for children and adolescents | Australian Institute of Family Studies (aifs.gov.au)